Sidevogna nr. 1 - 2013 - Norsk Veteran Motorsykkel Club
Sidevogna nr. 1 - 2013 - Norsk Veteran Motorsykkel Club
Sidevogna nr. 1 - 2013 - Norsk Veteran Motorsykkel Club
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Motorvognloven<br />
av 1912.<br />
Av Jan Bue David-Andersen<br />
14. mai 1912: Nå ble det åpnet for å<br />
få lov til å kjøre fritt i Norge, og det<br />
ble et bedre registreringssystem. Men<br />
det gjaldt ikke før 1913 – dvs vi har<br />
100 års jubileum i år!<br />
1912 var den nye motorvognloven klar,<br />
og den skulle avløse den Kgl. resolusjon<br />
av 24. juli 1899 som igjen bygget<br />
på veiloven av 1851- dvs en lov vedtatt<br />
over 30 år før det første virkelige motorkjøretøy<br />
kan sies å ha vært oppfunnet.<br />
Nå ble det friere ferdsel, og folket ble<br />
mer ”motorvant”.<br />
Men hvorfor kom det en ny veilov?<br />
Bilens rolle: Før 1912 var det slik at<br />
skulle man bruke bil måtte man levere<br />
inn en skriftlig søknad til amtmann<br />
med en god begrunnelse. Svar med avslag<br />
kunne man forvente når det<br />
passet amtmann å svare. Skulle man<br />
kjøre mellom 2 amt måtte 2 søknader<br />
sendes inn. Det var rett ikke sikkert at<br />
disse amt hadde valgt samme dag i<br />
uken til å benytte bil, så da måtte man<br />
overnatte. Eller man kunne velge å<br />
trekkes gjennom amtet med hest. Ofte<br />
fikk man avslag da det var en annen<br />
automobil som hadde søkt samme uke<br />
og disse kunne finne på å treffe hverandre,<br />
noe som automatisk medførte<br />
at søknaden ble avslått. Noen amtmenn<br />
ble lei av disse bilistene som la<br />
inn søknad fortløpende, og rundt 1908<br />
utstedte enkelte amt sesongkort som<br />
en rasjonalisering.<br />
Skiltene fikk ofte denne utformingen for ikke å bli for<br />
dominerende. Sykkel fabrikant Augustin Olsen fra<br />
Eidsvold.<br />
32<br />
SideVogna <strong>nr</strong>. 1, februar <strong>2013</strong><br />
Hva så med Motorsykler?<br />
Den første kjøresøknad jeg finner er fra<br />
1902 i Kristians Amt. Her er det ikke<br />
oppgitt noen tekniske informasjoner<br />
om merke volum eller skilt for Regi -<br />
strering. Ser ikke ut til å være obliga -<br />
torisk slik som på automobiler. Dette<br />
skyltes nok at velocipeden (trå -<br />
sykkelen) hadde vært på banen i noen<br />
år. Dette Fandens instrument ønsket<br />
folk vekk fra veiene, da hester og<br />
færdafolk ble vettskremt og ihjelkjørt<br />
av dette instrument, og det ble derfor<br />
faktisk innført registreringsplikt på<br />
tråsykler! Det skulle sitte på sete -<br />
stammen og peke bakover. I 1902 var<br />
det mer enn 16000 sykler og kun noen<br />
hadde tatt seg bryet med skilt. Folk<br />
”red” nu så hurtig at det var en umulighet<br />
i farten og avlese skiltet. Politiet<br />
ville da som nu helst slippe jobben og<br />
fikk skiltpåbudet fjernet, da slikt også<br />
var gjort i København. Det kan nevnes<br />
at i 1902 bøtela politimester Hesselberg<br />
i Kristiania 1616 velocipedister for<br />
brudd på veiloven!<br />
Med denne mengden tohjulinger med<br />
skilt på veien, ble det antakelig for mye<br />
forlangt at man også skulle ha skilt på<br />
motorsykler. Men motorsyklene var<br />
kommet for å bli- og det var ikke til å<br />
unngå at man både så og hørte dem,<br />
så en viss interesse for å få kontroll<br />
over dem kan spores etter hvert.<br />
Den første motorsykkel jeg finner med<br />
skilt er fra 1908, og det ser ut som om<br />
dette ble mer og mer vanlig fra da av,<br />
men det var fortsatt helt opp til amtmann<br />
å pålegge registrering. (Har noen<br />
et bilde av en motorsykkel<br />
med sort skilt og hvite tall?)<br />
Grunnen til denne lett -<br />
sindighet med motorsykler<br />
var nok at de var så lette og<br />
gjorde liten målbar skade<br />
på veiene. Dessverre viste<br />
det seg at automobilen<br />
også gjorde mindre skade<br />
på veiene enn hva hesten<br />
gjorde, noe amtsingeniøren<br />
vanskelig kunne bortfor-<br />
klare. Totalt sett måtte man altså in<strong>nr</strong>ømme<br />
at motorisert ferdsel var mindre<br />
belastenede for veinettet enn man<br />
fryktet- eller kanskje også håpet?<br />
Dermed lå det åpent for en ny ve ilov<br />
tilpasset tidens krav: D.v.s motorisering<br />
måtte formelt tillates.<br />
Denne innebar at alle kunne benytte<br />
veiene fritt, og ikke bare hestefolk. For<br />
kontrollens skyld måtte alle motor -<br />
kjøretøy registreres i en dertil egnet<br />
Fra 1921 ønsket NMK at Mc også skulle ha skilt bak,<br />
og slik ble det. Slik kunne da et skilt se ut foran.<br />
protokoll. Selvfølgelig var det opp til<br />
politiet hvilken type protokoll de ville<br />
benytte, så enkelte politidistrikt brukte<br />
kun en linjert skolekladdebok og skrev<br />
sirlig inn alle opplysninger som var påbudt.<br />
Nu var det altså ikke lenger bare<br />
eierens navn og kjøretøyets vekt som<br />
var interesse. Merke: vekt: antall<br />
sylindre boring x slag: sidevogn, og forsikringsselskap<br />
osv skulle også inn -<br />
føres i protokollen. En polise pålydende<br />
kr. 1000 måtte også fremlegges. Det<br />
ble også innført motorskatt, dog ikke<br />
på motorsykkel med plass til kun 1<br />
person. Førerkort var nu obligatorisk og<br />
kostet kr. 10 for automobil og kr. 5 for<br />
motorsykkel. Aldersgrensen var 18 år<br />
for bil og 15 for mc uansett volum!<br />
Kjøretøyet skulle fremstilles for en sakkyndig<br />
person (ingeniør med bil -<br />
erfaring) dette kostet henholdsvis kr.<br />
10 for bil og 5 for mc. <strong>Motorsykkel</strong><br />
skulle utstyres med et hvitt skilt foran<br />
med høyde 150mm og bokstav/tall<br />
med høyde 60mm. Dermed fikk man et<br />
meget stort skilt som de fleste