Sidevogna nr. 1 - 2013 - Norsk Veteran Motorsykkel Club

Recommendations

Info

HALVLEDERE HALVLEDERE. Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet; en halvleder er et stoff som leder strøm, men som med noen endringer kan produseres slik at den for eksempel bare leder strøm i en retning. DIODEN Dioden er den eldste og enkleste av halv - lederkomponentene i elektronikken. Funksjonen er enkel. En diode slipper strøm gjennom bare en vei, omtrent som en dør som bare kan åpnes fra én side. TRANSISTOREN Transistorens viktigste egenskap er at den kan styre et stort strømsignal ved hjelp av et mye mindre et. Teorien bak denne virkemåten hopper vi over. For deg som er interessert, fant jeg et flott lære- kompendium på nettet: 34 SideVogna nr. 1, februar 2013 http://bestilling.inspiria.no/Files/Kompendium%20201132%20Halvledere.pdf Legg merke til at en her snakker om strømstyrte komponenter. Transistoren finnes naturligvis også som spenningsstyrt kom - ponent, dvs at det er spenning og ikke strøm som får transistoren til å lede. TILBAKE TIL DIODEN Dioden har to tilkoblingspunkter; anode og katode. Disse navnene er hentet fra rør - teknikkens historie. Allerede i 1906 ble dioden oppfunnet basert på rørteknikk. Det skulle gå 60-70 år før dioden så dagens lys basert på halvledermateriale. Transistoren og dioden har sammen revolusjonert menneskets hverdag. Dioden fant veien til motor - sykkelen forholdsvis raskt. Den danner grunnsteinen i motorsykkelens ladesystem. Selv har jeg litt erfaring fra Harley Davidsons likestrømsanlegg fra 70-tallet. Japanerne kom med vekselstrømsanlegg forholdsvis tidlig. Harley holdt på sitt gamle likestrømsanlegg fram til tidlig 80-tall. «Engelskmannen» kjenner jeg ikke noe særlig til, men jeg har hørt om «Lucas», var det han som fant opp mørket:-) Elektronikk og elektriske skjemaer blir fort kompliserte for den som ikke er familiær med elektronikkens grunnsteiner, men jeg tenkte jeg kunne vise til noen eksempler på diodens bruksområde. Likeretteren Den mest utbredte bruken av dioden er i likeretter koblinger. Her konverteres vekselspenning fra motorens dynamo til likespenning som benyttes av ulike elektriske moduler på sykkelen. Motorsykkelens regulator, det vil si den enheten som kontrollerer sykkelens batterispenning, er som regel en integrert del av likeretterkretsen. To dioder koblet som en «eller» krets Hvordan få en blinklys indikator lampe til å blinke uavhengig av hvilken retning som blir aktivisert? Dette kan løses veldig enkelt ved å koble sammen katodene på to dioder til indikatorlampens pluss tilkobling. Den andre siden av indikatorlampen tilsluttes jord, eller 0 volt. Den ene anoden kobles til signal ledningen for høyre blinklys, og den andre kobles til venstre blinklys. Diodene finnes i et utall varianter. Jeg valgte en diode som tåler noen 100 mA i lederretning. Dersom en indikatorlampe er 1.2W/12V vil den forbruke 100mA når den påtrykkes 12V. P=U*I, Effekt=Spenning * strømforbruk. 1.2W=12V*0.1mA. En diode som leder har et spenningsfall over seg på omtrent 0.65 volt. I dette tilfellet vil da spenningen over indikatorlampen bli 11.35 volt og strømmen litt lavere enn 100mA. Dioden kan også brukes i såkalt «clipper curcits»; en kobling som beskytter elektro - nikken for enten overspenning eller uønskede strømpulser. Zenerdioden Denne kobles stikk motsatt av dioden. Den enkleste formen for spenningsregulering er å koble en zenerdiode i sperreretning og i parallell med motorsykkelbatteriet. Når spennningen overskrider 12.5-13V begynner zenerdioden å lede strøm, og den vil forsøke å hindre spenningen i å øke ytterligere. Batterispenningen vil da begrenses, men det vil flyte strøm gjennom zenerdioden. For deg som har sett denne finurlige løsningen, har konstatert at det er en relativt stor sak som er skrudd fast i rammen. Rammen fungerer dermed som en kjøleribbe. Ikke spesielt energi - økonomisk, men det virker-:) Transistoren Den er sjelden brukt som en diskre komponent på motorsykkelen, og er derfor ikke så ofte å se i konvensjonelle skjema - tegninger. I dagens motorsykler derimot er det hundrevis av transistorer, for ikke å si tusenvis. Transistorer og dioder er integrert i ulike elektroniske moduler, på folkemunne kalt «black box». Oddbjørn Mikkelborg
Når ungdommen havner på museum... Av Rolf Barry-Berg Jeg så på baksiden av Sidevogna at Forsvarsmuseet hadde ut - stilling av militærmotorsykler, og at det der også var utstilt en Zündapp KS 600 med sidevogn. I de ”unge” dager da sykkelen var i mitt eie. Jeg luktet lunta- som gammel militær! Det har seg nemlig slik at min første veteran-mc var en KS 600 innkjøpt da jeg bodde i Harstad 1976. Den kom fra Bogen i Ofoten, hadde sidevogn, var kostemalt rød- og gikk ikke. Pris: Kr 2000,- eller noe der omkring. Etter å ha meldt meg inn i NVMC og brukt hundre brev (ja nettoppemail og internett fantes ikke) fant jeg ut hvordan den skulle se ut, og etter hvert ble hele og halve KS- Nærbilde av forgasser. Her mangler forgaserdekslene. Disse er så godt som umulig å finne i dag. 600 innkjøpt for å få denne komplett. For å gjøre en lang historie kort – så ble den faktisk komplett, med masse originalt ekstrautstyr og alle tenkelige "goodies". Sykkelen ble brukt på skogsløpet på Tangen i 1978 (måtte slepes fra Elverum til Tangen i stokkmørke og regn…), og på Trondheimsrittet i 1979, foruten diverse Sørumsand Rundt og et par andre løp jeg ikke husker navnet på. Nok om det. Det ble etter hvert 1936 Harley 1200 m/s og Zündappen ble solgt til en noe spesiell veterinær på Hønefoss hvor jeg da bodde, ca 1981. Siden den gang gikk hele sykkelen i glemmeboka inntil jeg fikk tak i ungdomsdrømmen i 2011, nemlig en KS 601 som jo alle Zündappkjørere drømte om den gang. Hukommelsen våknet, bildebøkene ble hentet frem fra glemselen, og dermed begynte jakten på den opprinnelige KS600. Rart med det når man bliver noget eldre- intet er som ungdommen… Jo, sykkelen var etterhvrt solgt til en kar på Hønefoss som visstnok hadde solgt/byttet den til Forsvarsmuseet etter en del år. Og da var det bare en ting å gjøre, nemlig komme seg dit og se om dette stemte. Og, jo- det var min sykkel. Jeg gjenkjente den på en brukket kjøleribbe på venstre fremre ventildeksel, samt noen detaljer på lykta og sidevogna- spesielt låsen på verktøykasselokket. Men for en skuffelse: Alle goodies var borte: Sideveska i lær på vogna, begge sideveskene i lær med holdere bakpå sykkelen, baksetet, kolonnelyset på sidevogna- og dekslene over forgasseren. Dessuten er det brukt vannslange og slangeklemmer på innsugsrørene. Begge de originale lyktene bak og på sidevogna er borte, og så har den e-merkede kattøyer!! Til alt overmål er "min stygg i lakken… Katastrofe. Jfr bildet fra 1979 tatt av meg og sykkelen på Økern torg i Oslo ved starten på det aller første Trondheimsrittet. Men min sykkel var det, og med velvillig hjelp fra gamle kamerater som nå er på museet fikk jeg lov til Min gamle KS 600 er stillet opp i delikat belysning. Hyggelig møte med en gammel gjenning! å bli fotografert med den, og å ta på den. For orden skyld: den er proppet full av alarmer, så ikke prøv!! En liten historie jeg kommer på hører vel med: I 1978 da jeg flyttet fra Harstad, var motorsykkelen med sidevogna det siste som skulle inn på flyttebilen til Hønefoss. Akkurat idet vi skal til å laste den inn, ser jeg en eldre herre i grå frakk stå ved sykkelen og titte nøye på den. Jeg tok kontakt med ham, og det viste seg at han var tysk og hadde "vært her før"- og den gang kommet fra Østfronten. Han hadde også tjenestegjort i General Paulus´arme som gikk helt tapt ved Stalingrad i 1943, men fortalte at han ved et under hadde sluppet unna og var svært takknemlig for livet. Det mest interessante var imidlertid at han den gang var mcordonnans på nettopp KS 600 m/s, og jeg tilbød ham derfor en kjøretur rundt i byen- med meg i vogna.Jo, herren løftet opp frakken, steg opp på sykkelen, åpnet krana, justerte tenning og choke- og tråkket den i gang på første tråkk. Eksakt etter Håndboken!. Turen ble uforglemmelig. Nærmere originalen kommer en vel ikke?? SideVogna nr. 1, februar 2013 35
Page 1 and 2: NORSK VETERAN MOTORSYKKEL CLUB N R
Page 3 and 4: REDAKTØREN HAR ORDET Så var det n
Page 5 and 6: Mopedtur sommeren 1958 Innsendt av
Page 7 and 8: Det vanligste innholdet i disse bre
Page 9 and 10: mig og adskillige mekanikere gennem
Page 11 and 12: RTM 125. Fra øya Taquile i Titicac
Page 13 and 14: ”Man tager hva man haver”- mang
Page 15 and 16: godskrevet kontingenten for det på
Page 17 and 18: Med NVMC inn i fremtiden Organisasj
Page 19 and 20: Ove Lambert-Meuller og sykkelen på
Page 21 and 22: oljepumpe. Alle deler laget av Husq
Page 23 and 24: KUPP FRA ARKIVET NVMC v/Rolf Barry-
Page 25 and 26: Nytt fra sekretæren Jo, det sies a
Page 27 and 28: SideVogna nr. 1, februar 2013 27
Page 33: ”friserte” kunstferdigst ned ti
Page 37 and 38: Dette stuntet er faktisk ikke så v
Page 39 and 40: Hvor komplisert går det an å gjø
Page 41 and 42: Alle omtalte motorer er tegnet slik
Page 43 and 44: Terminliste for NVMC 2013 Dato: Lø
Page 45 and 46: syn på Sidevogna, Skogsløpet, syn
Page 47 and 48: SAK 6 NYE VEDTEKTER FOR NORSK VETER
Page 49 and 50: § 6 LOKALAVDELINGER, SPESIALAVDELI
Page 51 and 52: Husqvarna JAP Racer 1929 En racer m
Page 53 and 54: Oversikt over lokalavdelinger. Over
Page 55 and 56: Bestill fra Norsk Veteran Motorsykk
Page 57 and 58: Finnmarkstreffet 2013 Finnmarktreff
Page 59 and 60: Rabattavtaler NVMC HAR AVTALER OG T

Sidevogna nr. 1 - 2013 - Norsk Veteran Motorsykkel Club

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?