GLEDENS - trenerforeningen.net

More documents

Recommendations

Info

BEGGE DELER: Stabæks seriemestere i 2008 var både g jennombruddshissige og gode pasningsspillere, ikke minst på grunn av ballsikre spillere som Alanzinho. Foto: DIGITALSPORT Angrepsspill kan deles i tre ulike typer: • Dødball • Overgangsspill • Angrep mot etablert forsvar I denne artikkelen skriver Dag Riisnæs, ansvarlig for trenerutdanningen i Fotballforbundet spesielt om de to siste punktene. Av Dag Riisnæs Ansvarlig trenerutdanning, NFF Jeg tar her utgangspunkt i de to sistnevnte, og behovet for muligens å utvide med en ekstra angrepstype. Om angrepsspill Gjennombruddshissig v Possession Ofte hører jeg at det lønner seg å være g jennombruddshissig. Andre snakker om å holde ballen mer i laget (possession), for så å slå til når sjansen byr seg. Den diskusjonen blir g jerne polariserende. De aller fleste gode lag er absolutt g jennombruddshissige, når det er hensiktsmessig. Samtidig har de et godt pasningsspill og en god bevegelse i laget som g jør at de kan variere spillet ut fra hva som lønner seg der og da. Stabæk 2008 er et norsk eksempel på et lag som behersket dette meget godt. Hvis det var mye bakrom, ble det utnyttet til fulle. Var det større sjanse for å lykkes ved å tre inn i mellomrom, ble det valgt. Slik Stabæk spiller, kan det g jøres mot en ”hengende spiss”, men også på innoverkanter, der backen så blir breddeholder høyt i banen i neste fase. Stabæk spilte både langpasninger og via midten. De var også flinke til å vende spillet og på å utnytte ledig rom motsatt. Poenget er at gode lag bruker de rommene som oppstår der og da. Og mye avhenger av hvordan motstanderen opptrer, av hvor de avgir rom. Det må en trener vurdere når det g jelder valg av kampstrategi og underveis i kampen. Drillo og hans Tankesmie snakker om g jenn ombruddshissighet/”framoverfotball”. Jeg er helt enig i at vi alltid må ha som mål å komme oss framover. Det er ingen vits i å spille på tvers eller bakover hvis det finnes rom og muligheter lenger fram. Mye kommer an på hva motstander tillater. Det kan imidlertid være nyanser i forhold til hvilke virkemidler en skal bruke for å komme seg framover, og hvor fort den ballen nødvendigvis må framover. 14 FOTBALLtreneren - nr. 3 - 2009
Jeg er tilhenger av å spille korte pasninger og ha god bevegelse i laget, hvis det er hensiktsmessig og risikoen er lav. Samtidig oppstår mange situasjoner der det er mest hensiktsmessig med lengre pasninger. Da er det liten tvil om hva vi bør g jøre. I Norge må vi utvikle spillere som har flere strenger å spille på, og som behersker flere spillfaser. Som velger de rette løsningene og som klarer å utføre dem. Angrep mot ”delvis etablert forsvar” I løpet av en fotballkamp har et lag g jennomsnittlig 180 angrep. Av disse 180 er som regel et mindretall gylne overgangsmuligheter. De gylne mulighetene som oppstår, må laget ta for enhver pris. Det er alltid lettest å score mål hvis motstanderen er i ubalanse. En del angrep starter også helt bakfra, og motstanderlaget har alle spillerne på rett side av ball. Det er definitivt angrep mot etablert forsvar. I Norge er det mange som øver mye på frispilling i bakre ledd når det trenes angrepsspill. Effekten av det kan diskuteres, i hvert fall mot relativt høyt press. I tillegg jobber alle med å utvikle overgangsspillet, og de fleste også med hva vi g jør på siste tredjedel av banen. Mange angrep starter imidlertid etter ballerobring pluss - minus midten av banen. Mange av disse er ikke klare overgangsmuligheter, og det er heller ikke angrep som begynner bakfra. Jeg kaller dem ”angrep mot delvis etablert forsvar”. Motstander er for så vidt i numerisk og posisjonell balanse, men ikke med 11 mann. Det kan absolutt diskuteres om det er rett å kalle dette en overgang, noe som g jerne g jøres. En studie jeg g jorde fra Champions League for noen år siden, viste at det scores og skapes forbausende mye g jennom denne type angrep. Og det var tydelig at mange lag hadde en klar strategi. Her var bruk av mellomrom, innoverkanter og vending av spill på høye backer sentralt. Tendensen synes sterkere for hvert år som går. Jeg synes riktignok jeg ser framgang på dette i Tippeligaen i 2009, men kanskje bør vi øve mer på denne angrepstypen? På ballførers valg, på de andres bevegelser. Oppsummert Håper artikkelen bringer litt klarhet i den polariserende debatten om g jennombruddshissighet v possession-orientert. Det er sjelden enten eller, men avhenger mer av romforhold og type angrep. I tillegg har jeg introdusert en fjerde angrepstype, som kanskje ikke prioriteres nok. Angrepsspill dreier seg til syvende og sist om å ha nok ferdighet hos ballfører og god nok bevegelse hos de øvrige, slik at laget behersker den situasjonen som dukker opp der og da. Ut fra visse retningslinjer. Det må en trener utvikle over tid, og det må jobbes med kontinuerlig. Til slutt nevner jeg hva som g jerne kjennetegner et godt fotballag: • Spillerne har god fotballferdighet (valg/utførelse) • Det er gode relasjoner mellom spillere i nærheten av hverandre • Laget har god struktur (retningslinjer for hvordan laget skal opptre) Trener II I juni tar NFF sentralt ut deltakere til årets sju Trener II-kurs. Det er plass til 24 deltakere på hvert kurs. Fem kurs g jennomføres i høst, mens Larvik og Stavanger tjuvstarter i august. Kursene er av en ukes varighet + skriftlig oppgave som leveres senere. Trener III Til årets Trener III-kurs var det hele 102 søkere. 32 stykker ble tatt ut av NFFs Topptrenerkomite, og er dermed klare for samlinger i juni, september/oktober og februar. I tillegg skal alle levere en omfattende skriftlig oppgave innen 1.februar, samt at de får oppfølging av en veileder i forbindelse med kampforberedende trening og g jennomføring av kamp med eget lag. 22.-27. juni g jennomføres første del i Porsgrunn. Nytt i år er at kurset ikke er en del av NFFs talentleir, men at det benyttes objekter fra juniorlagene til Odd og Pors, samt kretslagsspillere på nivå rett under spillerne på talentleiren. Den første kursuka er spillerutviklingsrelatert, med mye praksis på treningsfeltet. Her må trenerne planlegge og g jennomføre økter hvor det skal coaches på både valg og utførelse, ut fra et tema, og fra momenter knyttet til tema. Det er sentralt at du får fram ”de rette bildene” i treningssituasjon, og at du behersker å veilede der og da, både faglig og pedagogisk. Andre temaer i Porsgrunn er blant annet læring og formidling, treneren som leder, fysisk trening og spilleranalyse. Trener IV 13 nye trenere vil ha Europas høyeste trenerutdanning når de er ferdige i september. Før den tid skal de g jennom en samling 15.-20. juni i Halmstad og en samling i september knyttet til Norge NFF informerer Trenerkurs i sommer Her er en oversikt over sommerens trenerkurs fra NFF. Av Dag Riisnæs • Laget evner å utnytte kampdimensjonen (forholde seg til motstander, utnytte muligheter/rom, valg av kampstrategi, justeringer underveis) • God fysikk (hurtighet, utholdenhet, styrke, bevegelighet), g jerne ut fra roller • God psyke – Makedonia. I Halmstad blir det blant annet observasjon av EM-sluttspill U21, med diskusjoner knyttet til kampene. I september blir hovedtemaer kampanalyse, spillerutvikling og fysisk trening. Ca 50 trenere vil da inneha Trener IV (UEFA PRO-lisens) i Norge. NFF har for øvrig gitt 12 nye trenere tilbud om dette kurset, med oppstart november 2009. Fra neste år må en ha dette kurset for å praktisere som hovedtrener i Tippeligaen. Deltakerliste Trener III 2009/2010: • Martin Andresen • Vidar Gundersen • Raymond Mikkelsen • Tor Trondsen • Joakim Klæboe • Nils Lexerød • Tore Andre Dahlum • Tor Martin Hegrenes • Arve Seland • Svein Fjælberg • Jostein Grindhaug • Cato Andre Hansen • Trond Schjølberg • Erik Fuglestad • Stein Arve Lone • Tom Mangersnes • Petter Rudi • Svein Slinning • Morten Pedersen • Ståle Stensaas • Kjetil Fosse • Geir Håvard Hjelde • Tommy Hansen • Svein Inge Haagenrud • Øyvind Eide • Geir Frigård • Harald Fjelberg • Kai Holt • Brede Halvorsen • Lasse Jørn Fredriksen • Kenneth Karlsen • Håkon Grøttland FOTBALLtreneren - nr. 3 - 2009 15
Page 1: FOTBALL treneren FOTO: DIGITALSPORT
Page 5: SIDEN sist Impulser for fotballtren
Page 8 and 9: EduSport - mer enn JET-TURNERINGEN:
Page 11 and 12: Arbeidet omhandler et styrketrening
Page 13: TEMA cupfinaleseminaret ter til Ull
Page 17 and 18: TEMA forbundstrenersamlingen ball e
Page 19 and 20: Påståelige påstander og poeng V
Page 21 and 22: TEMA trener III fra slakk hofte Eni
Page 23 and 24: TEMA fotballkultur - spiller det no
Page 25 and 26: TEMA keepertrening Vellykket fagsam
Page 27 and 28: (( X Øving 2: Banestørrelse ca 25
Page 30: Tankesmia - status og veien videre

GLEDENS - trenerforeningen.net

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?