Historisk eksponering (UiB) - Norsk olje og gass

Konklusjoner
- Rapporten er basert på yrkeshygieniske målerapporter som bransjen har gjort
tilgjengelig for oss. Rapporten gir derfor en oversikt over hva bransjen har fokusert på
med hensyn til skaffe fram kvantitativ dokumentasjon av kjemisk eksponering fram til
år 2007. Vi har i liten grad gjort ytterligere vurderinger av eksponeringen. Vi ber
leserne være oppmerksomme på at rapporten ikke gir noe fullstendig bilde av historisk
eksponering i bransjen, og at de målte verdiene som gjengis i svært varierende grad
kan tolkes som representative for eksponeringsnivået i bransjen.
- Hovedtyngden av kvantitativ eksponeringsdokumentasjon er på benzen, toluen,
etylbenzen, xylen i produksjon/prosess, oljedamp og oljetåke ved boring og sveiserøyk,
støv, fiber og xylen ved vedlikeholdsarbeid. For hovedresultater fra
eksponeringsmålingene av disse komponentene vises det til oppsummeringen av disse
under det enkelte hovedområde i sammendraget.
- Det har i bransjen generelt vært mer fokus på å få et mål for langtidseksponering over
et skift enn på eksponering i løpet av en arbeidsoppgave/scenario.
- Personlige målinger i innen produksjon/prosess og vedlikehold har blitt fordelt på
arbeidsoppgaver/scenarioer. Personlige målinger av oljedamp og oljetåke innen boring
er fordelt på arbeidsområder og ikke på spesifikke arbeidsprosesser siden opplysninger
om dette ikke var tilstrekkelig gitt i rapportene.
- Antallet personlige målinger er høyest for oljedamp/oljetåke i shakerområdet og
benzen ved prøvetaking av olje og produsert vann i prosess. Ellers er antallet målinger
per arbeidsoppgaver/område for det meste lavt. Når det er få rigger/ målinger inkludert
per scenario kan det generelt stilles spørsmål om kvaliteten på dataene mht
representativitet, både historisk, for arbeidsoppgaver/ scenarioer og for rigger.
- Innen vedlikeholdsarbeid er omfanget av eksponeringsmålinger lite og mangelfullt
- Personlig eksponering for oljedamp og oljetåke i shakerområdet viser en nedadgående
tidstrend i eksponeringsnivå. Dette sammenfaller med tekniske og prosessmessige
endringer i slambehandlingsområdene. For andre agens var det for lite historisk
datagrunnlag til å gjøre en kvantitativ analyse av eventuelle tidstrender i eksponering.
- Innen produksjon og prosess henvises det i flere rapporter at det har blitt gjort tekniske
modifikasjoner av diverse prosessutstyr, og det er grunn til å anta at slike
modifikasjoner har redusert eksponering for benzen over tid. Datagrunnlaget slik det
foreligger i dag er ikke tilstrekkelig til å analysere kvantitativt hvilken betydning slike
endringer har hatt for personlig eksponering for benzen.
- Et betydelig antall målepunkter mangler essensiell kontekstuell informasjon som
prøvetakingstid, type måling, yrke, arbeidsprosess og tidsbruk per arbeidsprosess.
Spesielt innen boring har det vært en forbedring for en del av denne typen informasjon
over tid, hovedsakelig etter 1998.
- De personlige eksponeringsmålingene av BTEX innen produksjon og prosess er fra
etter 1990. Tidligere målinger har ikke angitt om de var personlige eller stasjonære, og
er derfor ikke tillagt noe vekt i denne rapporten.
- Vi har ikke mottatt noen rapporter som omhandler kvantitativ hudeksponering innen
produksjon/prosess og boring. En rapport fra 2005 beskriver kvantifisering av
hudeksponering for turbinoljer for turbinmekaniker.
- I en oppfølging av denne rapporten foreslås det at kvantitative eksponeringsestimat for
for benzen i prosess og oljedamp/oljetåke innen boring kan utvikles i forbindelse med
fremtidige analyser av kreftkohorten i Kreftregisteret og eventuelt andre
epidemiologiske studier. Kvantitative eksponeringsestimat for sveiserøyk og asbest
kan også vurderes siden analoge eksponeringer i landindustri er bra dokumentert.
13