Historisk eksponering (UiB) - Norsk olje og gass

Sveiserøyk inneholder i grove trekk metalloksider (jern, mangan, silisium, nikkel, krom,
aluminium, kobber, kadmium) og gasser (ozon, nitrøse gasser, karbondioksid,
karbonmonoksid). Hvilke forbindelser som dannes og mengden av disse er avhengig av hva
det sveises på og elektrodene som brukes. Bruk av basiske elektroder medfører i tillegg
eksponering for blant annet fluorider. Ved brenning og sveising på malt stål dannes det
oksider av pigmenter i malingen (bly, krom, jern, sink, kobber, titan), samt mange ulike
organiske forbindelser der mange har en svært irriterende effekt på luftveiene, eks.
ftalsyreanhydrid, aminer, isocyanater (avhengig av hvilken maling som har vært brukt).
Sveising på rustfritt stål kan gi høye eksponeringer for Cr(VI). Det antas at det har blitt mer
og mer sveising på rustfritt stål utover perioden, men mer restriksjoner i forhold til sveising i
prosessområdene på 1990-tallet.
Innånding av store mengder sveiserøyk er først og fremst forbundet med lungeskader som for
eksempel fibrose, astma og KOLS. Noen av metallene kan imidlertid påvirke sentralnervesystemet.
Dette gjelder mangan, aluminium og bly. Sveising på manganstål kan gi høye
mangankonsentrasjoner. Bly kan også forekomme i sveiserøyk.
En sveiser driver også med annet mekanisk arbeid som sliping og dreiing på rustfritt stål.
Dette kan gi eksponeringer for seksverdig krom og nikkel, men i lave konsentrasjoner.
Metalldeler blir punktsveiset til hovedrør. Før punktsveisingen blir området vasket
med ”teknisk sprit” (96 % etanol med 2 % metyl-isobutylketon). Rørdelene blir så
ferdigsveiset ved ”sveisestasjonene/verkstedene”.
Under skjærebrenning på malte stålflater dannes det mange hundre forskjellige forbindelser,
avhengig av grunnmaterialet (stålet), type maling og hvilke temperaturer det brennes ved.
Mange av forbindelsene oppstår i bare små konsentrasjoner, mens andre igjen forefinnes i
større konsentrasjoner. Fenol er en av mange forbindelsene som dannes under
sveising/skjærebrenning på malt ståloverflate.
Overflatebehandling
En overflatebehandler vil veksle mellom å fjerne maling og legge på ny, fordelingen vil
variere mye. De kan for eksempel arbeide 50 % av tiden som sprøytemaler, 25% av tiden som
sandblåser og 25% av tiden med metallisering.
Fjerning og påføring av maling inne i tank kan kreve at man 75% av tiden er sysselsatt med
maling. De kan sandblåse 80 m 2 per 12-timers skift. Da tar det gjerne 2 dager å male en tank
etterpå (inkludert flikkmaling og sprøytemaling).
I intervju har de sagt at de brukte friskluftsutstyr med åpent vesir under sprøytemaling.
Dersom tanken var trang brukte de også friskluftutstyr ved flikkmaling, men kun halvmaske
dersom de flikkmalte større rom.
Malingstyper
Korrosjonsbeskyttende maling benyttes i stor grad på stålstrukturer i offshoreindustrien. Det
benyttes malingssystemer som ofte består av flere malingslag fra grunning(primer) til
toppstrøk (topcoat) (Tabell 7.1).
83