Historisk eksponering (UiB) - Norsk olje og gass

Eksponering for hydrogensulfid (H2S)
H2S har vært et tema siden slutten på 70-tallet i forbindelse med biologisk nedbrytning av
organisk materiale i lagertanker for råolje og produsert vann. Direktevisende målere for H2S
har vært benyttet siden 70-tallet, og har vært brukt for varsling ved overskridelser av
alarmnivåene (opprinnelig 20 ppm senere senket til 10 ppm midt på 80-tallet og videre til 6
ppm). I OHS (2009) gis det en oversikt over antall H2S alarmer som har gått i perioden 1989-
1996 på en installasjon og det er gitt resultater fra noen områdemålinger. Det er imidlertid
ikke gjort personlige målinger eller noen estimater av dette.
På en annen installasjon ble det utført noen personlige og stasjonære målinger av H2S i
forbindelse med skifte av celleventil i utstyrsskaft. Det går ikke fram hvilket måleutstyr som
ble benyttet, men det er trolig direktevisende utstyr siden toppverdier er angitt i rapporten.
Målingene viste at det i umiddelbar nærhet av der arbeidet pågikk var det svært høye
konsentrasjoner av H2S. Toppverdier som ble notert for mekanikeren som arbeidet på
celleventilen var 66, 75, 196 og 200 ppm (oppgitt som personlige prøver). Prosessoperatører i
nærheten hadde toppverdier på 20-50 ppm. På dekk i nivåene under og over celleventilen var
konsentrasjonene lave. Det oppgis i rapporten at arbeidet med klargjøring, selve jobben og
ferdigstilling tar 2-3 døgn.
Eksponering ved biocidbehandling
Før produsert vann injiseres i grunnen blir det tilsatt biocid. Det rapporteres at det også var
vanlig å helle biocid i sluker en gang i uken for å hindre lukt.
Vanninjeksjon har foregått siden 80-tallet. Formaldehyd, glutaraldehyd og kvartære aminer
har blitt brukt. Flere selskaper rapporterer at glutaraldehyd har vært mye i bruk. Fra ca. år
2002 er formaldehyd trolig erstattet av andre typer biocider. På noen installasjoner ble
glutaraldehyd benyttet frem til 1999, da man startet med nitrat.
Biocid pumpes først over til lagertank via slanger. Biocidtanken har gjerne vært plassert i
kjemikaliepakken / kjemikalierom / lagersted. Det har vært problemer med søl fra disse
slangene, og det har forekommet uhell ved overfylling og feilfylling. På 90-tallet var ikke
biocidtankene utstyrt med mengdemåler, slik at operatørene måtte sjekke innholdet ved å
åpne tankene. Slangene fikk tilbakeslag og det kunne føre til søl. Det rapporteres også at
slangen av plast sprakk fra tid til annen slik at biocid sprutet ut. Påfylling av biocidtanken
skjer ca. hver fjortende dag. Operatørene kan bli eksponert for biocid ved
påkobling/frakobling av slange.
Biocid går i lukket system fra tank ned til biocidskid, hvor biocidet injiseres i systemene.
Eventuelle lekkasjer fra biocidskidden samles opp i beholder og fortynnes med vann. Vann
tilføres kontinuerlig i tilfelle lekkasjer oppstår. Formaldehyd brukes sammen med
glutaraldehyd som biocid ved spesielle operasjoner som for eksempel ved sending av
batch/pille gjennom lange rørledninger for å hindre vekst.
Biocider blir også brukt for å hindre ”dieseldyr” i tanker og utstyr. Glutaraldehyd pumpes fra
kanne med flyttbar pumpe til diesel- og oljetanker. Det er sannsynlig at operatørene kan helle
biocid i uten å gå via pumpe
Operatører som har utført vedlikehold i kjemikaliepakken eller tilsvarende kan ha blitt
eksponert for søl av biocid ved bytting av slanger, filter etc. tilknyttet biocidtanken. Åpning
av pumper, kalibrering av injeksjonspumper, påfyll fra transporttank til biocidtank eller
injisering av biocid til vanninjeksjonssystemet kan føre til eksponering for biocidsøl. Flere
selskaper har oppgitt at operatører har blitt akutt syke etter eksponering for biocid i
prosessanlegg (Steinsvåg et al., 2005).
44