Historisk eksponering (UiB) - Norsk olje og gass
Historisk eksponering (UiB) - Norsk olje og gass
Historisk eksponering (UiB) - Norsk olje og gass
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Nærmere karakteriseringen av <strong>olje</strong>damp <strong>og</strong> <strong>olje</strong>tåke i slambehandlingsområdene er ikke<br />
rapportert i særlig grad. Dette gjelder partikkelstørrelser i <strong>olje</strong>tåken <strong>og</strong> kjemisk<br />
sammensetning av <strong>olje</strong>tåke <strong>og</strong> <strong>olje</strong>damp. Det er ukjent i hvilken grad innslag fra formasjonen<br />
det bores i bidrar med komponenter i slammet som resirkuleres. Dette gjelder spesielt dersom<br />
det bores i hydrokarbonførende formasjoner. Det er heller ikke kjent om eller hvordan trykk<br />
<strong>og</strong> temperatur eventuelt påvirker komponentene i slammet.<br />
Blanding av tørrstoff <strong>og</strong> sementering: Det er utført totalstøvmålinger av et begrenset omfang.<br />
Det finnes ingen målinger av asbest fra den tiden det ble benyttet som tilsetting til borevæske.<br />
Det er ellers svært begrenset med målinger av kvarts ved miksing av tørrstoff.<br />
Vi har ikke mottatt rapporter som omhandler hud<strong>eksponering</strong> blant borepersonell.<br />
2) Kontekstuell informasjon<br />
Målerapportene beskriver i liten grad tekniske forhold i slambehandlingsområdene som for<br />
eksempel utforming av shakerrom, shakerbu, mudrenner <strong>og</strong> ventilasjonsløsninger som<br />
avtrekkshetter, tilluftsystem, luftrister i vegg, luftgardin osv. På bakgrunn av målerapportene<br />
er det ikke mulig å lage en systematisk oversikt over tekniske endringer som er gjort i<br />
slambehandlingsområdene de siste tiårene, <strong>og</strong> knytte disse til <strong>eksponering</strong>snivå.<br />
En liten andel av målerapportene gir opplysninger om hvilke spesifikke arbeidsoppgaver<br />
operatørene har utført i løpet av måleperioden. Tidsbruk for arbeidsoppgavene er ikke oppgitt,<br />
heller ikke hvor lang til operatøren har oppholdt seg i shakerbu eller i andre områder. Det er<br />
derfor ikke målig å vurdere hvor mye den enkelte arbeidsprosess bidrar til målt <strong>eksponering</strong>.<br />
Prosesstekniske faktorer som type base<strong>olje</strong>, mudtemperatur, seksjon det bores i har i større<br />
grad blitt oppgitt, spesielt etter 1998 (Tabell 6.2). Det har vært en generell forbedring over tid<br />
mht kontekstuell informasjon i målerapportene (Tabell 6.2).<br />
Tabell 6.2 Personlige <strong>eksponering</strong>smålinger av <strong>olje</strong>damp i slambehandlingsområdene.<br />
Oversikt over andel av målingene som mangler angitt informasjon i tre tidsperioder.<br />
Andel av målepunktene som mangler<br />
opplysning (%)<br />
Før 1985 1985-97 Fra 1998-<br />
Skisse/bilde av lokasjon 100 71 50<br />
Måletid 88 56 3<br />
Shakere i drift 100 86 47<br />
Seksjon 100 63 6<br />
Mudflow 91 76 17<br />
Mudtemperatur 88 22 1<br />
Base<strong>olje</strong>navn 0 20 16<br />
Jobbtittel 24 53 27<br />
Lufttemperatur ute 100 92 46<br />
Vindstyrke 100 92 43<br />
3. Prøvetakings- <strong>og</strong> analysemetoder<br />
Oljedamp <strong>og</strong> <strong>olje</strong>tåke<br />
Prøvetakingsmetoden som har vært mest benyttet i løpet av det siste årene ble utviklet i<br />
1989, <strong>og</strong> består av en seriekopling av et glassfiberfilter for oppsamling av tåke <strong>og</strong> et<br />
80