Historisk eksponering (UiB) - Norsk olje og gass

punktsveises på stålkonstruksjoner som skal brannisoleres, disse pinnene blir brukt som feste
for en metallnetting som igjen utgjør feste for selve brannisoleringsmateriale. Selve det
brannhemmende materiale (chartec 3 – et lavmolekylært epoksyprodukt) sprøytes på i en
tykkelse fra noen millimeter til flere centimeter. Når brannisoleringsmateriale er sprøytet på,
rulles metylenklorid på overflaten. Metylenkloridens funksjon er å unngå at rullen klebrer seg
til overflaten av brannisolasjonen. Metylenklorid kom i 200 liters fat og ble tappet over på
bøtter. Rullen stikkes ned i det åpne spannet for å mettes med metylenklorid, og aktuell
overflate rulles.
Påføring av maling
I Nordsjøen arbeider man med vedlikeholdsmaling av moduler. Arbeidet foregår både
innendørs i tanker/trange rom og i mer åpne rom samt utendørs. Under intervju blir det sagt at
de først gikk over med kost og rull for å male krinkelkroker der de ikke kom til med sprøyte,
og deretter sprøytemalte de. Man brukte en åpen friskluftmaske. Den fungerte egentlig bra,
men dersom man stod og malte veldig lenge, ble man likevel susen i hodet og kunne få
søtsmak i munnen.
Man brukte flere ulike typer maling som epoksy, og polyuretanmaling. De har også malt en
del med sinkmaling (intersink). Denne bestod av et pulver fra sekk som man blandet med
herder og tynner. Det ble en del støv av dette før man fikk blandet det skikkelig. Dette var en
grunning som ble lagt på før den andre malingen. Sinkmalingen ble sprøytet på. Når den var
blitt tørr, var overflaten helt ru og støvete, og man brukte en kost til å børste av støvet. De har
også påført en del bunnstoff med sprøyte.
Arbeidstakerne mener at forholdene var forbedret mot slutten av 1990-tallet i Nordsjøen.
Noen få ganger var det veldig trangt der det skulle males, slik at han ikke fikk til å bruke
maske, men inntrykket er at dette ikke har vært ofte. Det ble etter hvert strengere med hensyn
til bruk av verneutstyr.
Metallisering
Metallisering av oljeinstallasjoner i stor målestokk ble første gang tatt i bruk ved Aker Verdal
i forbindelse med bygging av Sleipner plattformen vinteren 1992. Metallisering ble også gjort
innvendig i tanker. Man brukte såkalt varmmetallisering og la på et lag sink. En tråd med
sink gikk gjennom en pistol. Tråden var enten 2,5 eller 7 mm tykk. Man brukte samme
åndedrettsvern som ved sandblåsing (vedlegg 7.2). Forekomst av sinkfeber var ikke uvanlig
ved metallisering. I forbindelse med metallisering med sink og aluminium har man i korte
perioder blitt høyt eksponert for disse metallene.
Sandblåsing
Maling ble på 70 og 80 tallet fjernet ved hjelp av sandblåsing. Sanden kunne inneholde
krystallinsk silika. Fra 1970-79 var innholdet av krystallinsk silika i blåsesanden 2-5 %. Fra
1979 ble det innført grense på 1%. Under sandblåsing av gamle installasjoner kan
arbeidstakerne blant annet også ha blitt eksponert for bly fra blyholdig maling
Eldre installasjoner ble sandblåst for å fjerne gammel maling og rust. Man brukte en ordinær
blåsemaske som bestod av en tøyhette og en gummihette utenpå. Det ble benyttet
frisklufttilførsel. Når man sandblåste i tankene, sier noen arbeidstakere at de hostet svart
etterpå, selv om man brukte maske. Man antar at maska ikke var helt tett, og at det ble så
konsentrert med sand og støv i tanken at det kom på innsiden uansett. Maska lå i tanken, og
de sier at man av og til tok av seg maska før støvet hadde lagt seg i tanken, men som regel
prøvde de å ha den på seg lengst mulig siden det var svært støvete der.
85