Om psykodynamisk diagnostikk. - Helse Nord

Om psykodynamisk diagnostikk. 

Rune Johansen 

Psykiater / Barne- og 

ungdomspsykiater 

Privatpraksis Oslo


• Mål for seminaret: 

– Generelt om diagnostikk. 

– Hva er psykodynamisk teori. 

– Grunnleggende om diagnostikk 

– Hvorfor diagnostisere? 

– Hvorfor psykodynamisk diagnostikk? 

– Diagnosens historie i BUP 

– Modeller for diagnostikk 

– Psykodynamisk diagnostikk. 

– Om diagnostikk - behandling 

– Prosedyrer for å ivareta den diagnostiske prosess 

15. - 16.09.2008 Psykodynamisk diagnostikk - RJ 2


Hva er psykodynamisk teori? 

15. - 16.09.2008 Psykodynamisk diagnostikk - RJ 

3

Psykodynamisk diagnostikk 

• Hva er psykodynamisk teori: 

– Teori(er) basert på kunnskap om dynamiske 

sammenhenger mellom bevisst og ubevisst 

tanke- og følelsesliv. 

– Har sin rot i psykoanalytiske teorier om: 

– Bevissthet (bevisst / ubevisst). 

– Utvikling. 

– Interpersonlig fungering. 

– Sosial og kulturell kontekst. 


4


• Sentralt i psykodynamisk teori: 

• Motivasjon. 

• Det ubevisste. 

• Relasjon. 

• Indre verden. 

• Overføring / motoverføring. 


5

Psykodynamiske teorier – 

bygger på hverandre og henger sammen: 

Utviklingsteori 

Tilknytningsteori 

Relasjonell 

Selvpsykologi 

Objektrelasjon 

Egopsykologi 

Driftsteoretisk (trad.) 


6

Generelt: 

Diagnose definisjon 

• Diagnose: (fra gresk) 

– 'gransking, avgjørelse', 

• av gnosis 'kunnskap' 

bestemmelse av en sykdoms art og navn (på 

grunnlag av gransking); undersøkelse og 

vurdering av tilstand 


Generelt: 

Diagnostikk i BUP 

• Hele tiden en spenning mellom: 

– Faglig ståsted (indre - ytre) 

– Vitenskap (evidens – erfaring) 

– Administrative krav (planlegging – produksjon) 


Generelt: 

Diagnosens funksjon 

Den ideelle organisasjon: 

Kommunikasjon 

Beskrivelse 

Dokumentasjon 

• Men diagnosen kan være: 

Beskyttelse (skaper distanse) 

Kontroll (makt) 

Kontroll (avmakt) 

Interaksjon! 


Generelt: 

Diagnostikk: 

• Administrative / økonomiske krav har drevet 

helsevesenet i retning av kategoriske 

diagnoser. 


Utfordring: 

Økende krav fra myndighetene 

15. - 16.09.2008 

Psykodynamisk diagnostikk - RJ 11

Diagnostikkens historie: 

(Vitenskapsteori ”light”) 

• Fra religion til vitenskap 

– Fra det mytiske til det moderne 

• Naturvitenskap 

– Positivisme 

• Humanistisk vitenskap 

– Hermeneutikk 

• Postmodernismen 

• Nyere strømninger 

– Erkjennelsesteori 

– Makt / Kjønn (feminisme) 


Diagnostikk: 


• Det betyr at diagnostikk har noe med 

forståelsesformer (i BUP) å gjøre. 


Diagnostikk: 


• Nøyaktighet / reliabilitet i BUP: 

Undersøkelse av samme pasient hos flere 

klinikere har vist en samstemthet 

på 0,22 – 0,31 (der 1 er full enighet) 

Utfordring! 


15. - 16.09.2008 

Diagnostikkens Historie 


• Akademi: 

– Klassifiseringens far 

• Carl von Linné (1707 

– 1778) 

• ”Systema naturæ” 




• Akademi: 

– Klassifisering generelt 

• Linné 

– Psykiatrien spesielt 

• Kräpelin (1856-1926) 

• Tartu 

• Akademisk psykiatri 

• Klinisk praksis 

– Forskjellige 

behandlingsformer 


Om evidensbaserte kriterier 

Fonagy 

• Det er sjelden bedre å ikke vite enn å vite; 

men det kan være forskjellige mål for : 

–Forskeren 

–Klinikeren 

–Den som bevilger 


Evidens 

• Evidensbasert medisin er en medisinsk 

bevegelse basert på å applisere en 

vitenskapelig metode på medisinsk praksis, 

også på lenge etablerte medisinske tradisjoner 

som ikke har blitt undersøkt nøye 

vitenskapelig sett ennå. 

18 

15. - 16.09.2008 

Psykodynamisk 

diagnostikk - RJ

Hva skulle evidensbasert medisin være? 

(Etter Sackett et al, 1997) 

• …”integrere individuell klinisk kunnskap med den 

best tilgjengelige kliniske evidens fra systematisk 

forskning”. 

• ”Med best tilgjengelig ….. menes klinisk relevant 

forskning, særlig den pasientsentrerte…” 

• Evidens basert praksis skulle ikke være en kokebok 

praksis…. å risikere… å bli tatt over av interesser 

som har som siktemål å kutte kostnader i 

helsevesenet. 

• Den er ikke redusert til RTC eller meta-analyser, 

men involverer en søken etter best mulig evidens 

som svar på våre kliniske spørsmål. 

19 

15. - 16.09.2008 

Psykodynamisk 


Hva har evidensbasert praksis blitt? 

• En metode for å kutte behandlingskostnader, der 

korttidsmål blir prioritert foran langtidsmål. 

• ”Evidens” brukes konserverende likestilt med 

utbytte av RDB eller meta-analyser. Noe som setter 

komplekse pasientproblemer og 

behandlingsmetoder som er vanskelig å kople til 

RDB i miskreditt. 

• Betydningen av klinisk kunnskap og behandlererfaring 

blir redusert og håpet om ”det eneste 

rette” opprettholdes. 

• Bygger opp under en myte om at god behandling 

skjer etter en steg-for-steg manual. 

• Konsekvensen for de fleste etablerte behandlings- 

20 

metoder i psykiatrien er at de ikke er støttet av 

15. - 16.09.2008 

evidens. 

Psykodynamisk 


Om evidensbaserte kriterier 

Fonagy 

• The absence of evidence is not 

evidence for the absence of 

effectiveness. 




• Klinisk praksis: 

– Forskjellige teoretiske referanserammer 

• Diagnosesystemer 

– ICD-systemet (Europa) 

– DSM-systemet (USA) 


Mer spenning: 

Ytre Indre 

Psykiatrien i medisinen 

Medisinen i psykiatrien 

Psykologien i psykiatrien 

Psykiatrien i psykologien 


Postulat: 

Barne- og ungdomspsykiatrien er et 

behandlingsfag! 

◦Psykiatriske diagnoser er kliniske 

Det er en sammenheng mellom 

diagnostisk prosess og 

behandlingsprosess. 


• Jon, snart 7 år. 

Klinisk vignett 


Vitenskapsteori Applisert På Den 

Kliniske Hverdag: 

Stress – Sårbarhetsmodell 

(eller ”det vi forsøker å favne”) 


Diagnostikk - Forståelse 

• Grunnleggende spørsmål: 

– Hva er nyttig? 

– Hvem er det nyttig for? 

• Kommunikasjon 

– Med kolleger 

– Med pasienter 


”Winnicot: There is no such thing as an infant” 

Barnet 


Ytre 

Indre 

Genetisk 

Beskrivelse er avhengig av ståsted – det indre: 

Utløsende 

“stressorer” 

Moderatorer Sårbarhet 

Biologisk 

f.eks. virus 

Psykologisk 

Personlighet 

Symptomer 

/Lidelse 

Mestring 

(resilience) 

Forsvinne 

Vedlikeholdes 

Forsterkes 


Etablerte Diagnostiske system: 

• Europa: ICD – 10 

– (International Classification of Diseases) 

• USA: DSM IV 

– (Diagnostic Statistic Manual) 


Psykiatrisk klassifikasjon – 

i dag – ICD-10 

• ICD-10 kom i 1992 (WHO), med egne versjoner for klinikk og forskning 

(ICD-1 i 1893) 

• DSM-IV kom i 1994 (AmericanPsychiatricAssociation). DSM-IV-TR i 2000 

(DSM-I i 1952) 

• ICD-10 offisielt system i Norge fra 1. jan 1997 (psykiatrisk 

spesialisthelsetjeneste) og 1. jan 1999 (somatisk spesialisthelsetjeneste). 

• BUP i Norge bruker et system basert på ICD-10 med 6 akser –det 

multiaksiale systemet for BUP (WHO, 1996). 

• En arbeidsgruppe (SHDirog KITH) har revidert det multiaksiale systemet 

for BUP, innført fra 1.januar 2008 

• ICD-11 er planlagt ferdig i 2011 og implementering fra 2013. 


31

ICD-10: 

Etablerte Diagnostiske system: 

Forts. 

Multiaksialt system med 6 akser 

• Enhver diagnose hører hjemme på én og bare én akse . 

• Akse 1: Klinisk psykiatrisk syndrom 

• Akse 2: Spesifikke utviklingsforstyrrelser 

• Akse 3: Psykisk utviklingshemming 

• Akse 4: Somatiske tilstander 

• Akse 5: Avvikende psykososiale forhold 

• Akse 6: Global vurdering av funksjonsnivå(CGAS) 


• Jon, snart 7 år. 

Klinisk vignett 


BUP er et behandlingsfag! 

Per Vaglum: 

”Alle som jobber i psykiatrien bør 

beherske et langtids- og et korttidsbehandlingsopplegg.” 

Konsekvens for diagnostisk prosess?? 


Diagnostiske instrument generelt: 

• Klinikeren må kunne: 

– Fenomenologien 

– Systematisere og syntetisere informasjon 

– Observere i forhold til informasjon 

– Tolke spesifikke tester 

– Vite om eget bidrag 


Diagnostiske instrument: 

• Anamnestisk intervju: 

– Direkte 

– Familie 

• Spesifikke Intervjuer: 

– Semistrukturerte 

– Strukturerte 

• Undersøkelser: 

– Generelle 

– Spesifikke 


• Anamnese: 


Forts. 

– En strukturert samtale som gir informasjon om: 

• Det aktuelle 

– Utløsende / uttrykk / opprettholdende 

• Livssituasjonen 

– Nåværende / tidligere 

• Utvikling 

– Motorisk / kognitiv / psykologisk 

• Somatikk 

• Psykologi 

– Dynamikk 



Forts. 

• Spesifikke Intervjuer: 

– (Strukturerte.) 

– Semistrukturerte 

• Kiddie – SADS / DISC / CAS 

• Spørreskjemaer 

– CBCL / Conner +++ 



Forts. 

• Oppsummert: 

– Har barnet noen psykiatrisk lidelse? 

• Klinisk syndrom? 

• Bakenforliggende faktorer? 

– intrapsykiske, 

– familiære, 

– sosiokulturelle og 

– biologiske faktorer 

– Hvilke krefter opprettholder problemet? 

– Hvilke krefter fremmer barnets normale utvikling? 

– Styrke og kompetanse. 

– Behandling? 



• Behandling som bare er symptomfokusert er 

ikke effektiv i å opprettholde endring. Den 

tar sjelden hensyn til komorbiditet og 

sammenhengen mellom symptom og 

personlighet. Samtidig er det gjentatt 

erfaring at behandling i praksis alltid er 

lengre enn manualbaserte behandlinger. 

(Westen, Novotny, Thopson-Brenner; Psychological Bulletin 2004, vol.130 

No 4(631 – 663)). 


40

Psykodynamisk diagnostikk: 

• Prosessforskning understreker at sentrale 

karakteristika for den psykoterapeutiske 

relasjonen, som er konseptualisert i 

psykodynamisk teori, predikerer utbytte mer 

enn strukturerte behandlingsmodeller: 

– Arbeidsallianse. 

– Overføringsfenomener. 

– Karakteristika ved både pasient og behandler. 


41

Et (foreløpig) postulat om psykodynamisk 

diagnostikk: 

15. - 16.09.2008 

Et redskap for å forstå(diagnostisk): 

• pasienters reaksjoner 

• egne reaksjoner på pasienter 

• psykopatologi 

Et instrument for (prosess): 

• behandlingsopplegg 

• prosessforståelse 

• å forstå kurerende psykologiske prosesser. 


Klinisk vignett forts. 

• Jon, snart 7 år – bakgrunn: 


Hvilke diagnostiske referanserammer kan 

vi gjøre bruk av? 


45 

Noen Diagnostiske Referanserammer 

Somatisk Psykodynamisk 

Symptomatisk 

Syndrom 

ICD-10 / DSM IV 




Relasjonell 

Selvpsykologi 

15. - 16.09.2008 


Sosialpsykiatrisk 

Kognitiv - behavioristisk 

Samfunnspsykologisk 

Psykodynamisk 

Familieteoretisk 

Strukturell 

Psykodynamisk 

diagnostikk - RJ 

Konstruktivistisk

Klinisk bruk av diagnosen: 

• Arbeidshypotese 

– Konsekvens i det daglige arbeid 

Kommunikasjon 

Beskrivelse 

Dokumentasjon 

Strukturere tenkning 



• Jon, snart 7 år – bakgrunn: 



• Jon, snart 7 år – Utredning: 



• Jon, snart 7 år 

• Diagnostikk: 

• Akse 1: 

• Akse 2: 

• Akse 3: 

• Akse 4: 

• Akse 5: 

• Akse 6: 

Konsekvenser for behandling 

ICD-10: 

6 akser: 

Akse 1: Symptom 

Akse 2: Utv.forstyrrelser 

Akse 3: Psykisk utviklingshemming 

Akse 4: Somatisk 

Akse 5: Kontekst 

Akse 6: Funksjon 


Psykodynamisk Diagnose skal være 

grunnlag for å vurdere: 

• Valg av behandlingsstrategi 

• Prosess 

• Forventede reaksjoner 

• Hos behandler 

• Hos pasient 

• Kjerneområder 

• Tidsrom 

• Prognose 



• Diagnostisk verktøy: 

– Anamnese 

– Utviklingshistorie 

– Psykodynamisk formulering. 

– Lekeobservasjon. 

– Projektive tester. 


51


Psykodynamisk formulering. 

1. Oppsummering av kasus som beskriver aktuelle problemer og 

plasserer dem i kontekst av pasientens livssituasjon og 

utviklingshistorie. 

2. En beskrivelse av de ikke-dynamiske faktorene som har bidratt til 

lidelsen. 

3. En psykodynamisk beskrivelse av de sentrale konflikter, med vekt 

på betydningen i aktuell situasjon og sammenheng med 


4. Vurdering med prognose for utvikling og behandlingsopplegg. 


52

Psykodynamisk formulering 1: 

Oppsummering av kasus som beskriver 

aktuelle problemer og plasserer dem i 

kontekst av pasientens livssituasjon og 


• Oppsummering. 

• Hvem er pasienten. 

• Hvorfor nå? 

• Diagnose 


53


En beskrivelse av de ikke-dynamiske faktorene som 

har bidratt til lidelsen. 

• For eksempel: 

–Somatikk / Arv. 

–Kontekst. 

–Temperamentsfaktorer: 

»Affekttoleranse. 

»Empati. 


54


En psykodynamisk beskrivelse av de 

sentrale konflikter, med vekt på 

betydningen i aktuell situasjon og 

sammenheng med utviklingshistorie. 

• Teoretiske referanserammer. 


55

Psykodynamiske teorier – 

bygger på hverandre og henger sammen: 



Relasjonell 

Selvpsykologi 


Egopsykologi 



56


Vurdering med prognose for utvikling 

og behandlingsopplegg. 

• Forventet behandlingsutvikling. 

• Utfordringer 

• Varighet / Tidsrom 

• Prognose 


57

Psykodynamisk formulering: 

• Oppsummert: 

–Avklarer og klargjør sentrale tema og 

konflikter. 

–Klargjør hva som er essensielt og hva 

som er sekundært. 

–Vurdering og opplegg for behandling. 


58


Lekeobservasjon: 

• 3 strukturerte timer. 

• Forarbeid. 

• Lekemateriale. 

• Holdning. 

• Rapport. 

• Tilbakemelding. 


59


Lekeobservasjon: 

• Individuelle ytre karakteristika ved utseende og væremåte. 

• Tilknytningsatferd. 

• Barnets psykiske virkelighet- hvor barnet kan antyde, evt. 

verbalisere indre traumer og konflikter med tilhørende 

følelser og fantasier. 

• Basert på: 

– Samhandlingen mellom barnet og observatøren, 

– Oppfatninger, fantasier og følelser som aktiveres både i 

barnet og i observatøren. 

– Lekemateriale. 

– Symbolisering / overgangsfelt. 


60


Lekeobservasjonsrapport: 

1. Beskrivelse av pasienten 

utseende, blikk, væremåte, bevegelse/motorikk, 

holdning/tonus, pust, kroppsspråk. 

2. Beskrivelse fra timene: 

a) Før og etter, start og avslutning på timen, "timekurven", 

og "kurven" fra time til time. 

b)Kontaktevne og kontaktfunksjon vis a vis observatøren. 

c) Lekens form og bruk av lekemateriale. 

d)Lekeevne og valg av lekemateriale. 


61


Lekeobservasjonsrapport forts: 

e) Konflikter uttrykt i lek. 

f) Språk, intelligens. 

g) Affekter (Aggresjon, angst, glede, ømhet, skam, 

blyg/hemmet, skyld, lyst, sorg, etc.). 

h) Kontroll/avverge (impulskontroll, utagering), jegstyrke 

(forsvarsstrategier). 


62


i) Utviklingsfase/utviklingsnivå, f.eks. pre-ødipalt/ødipalt , 

stadium i separasjon-individuasjon , evne til 

objektrelatering. 

j) Kjønnsidentitet, seksualitet. 

k) Selvbilde, selvoppfatning. Identitet. 

l) Ressurser. 

I det ovennevnte ligger en dokumentasjon på hva vi bygger 

våre konklusjoner på. En kan ofte ikke uttale seg om alt dette, 

men listen kan gi observatøren momenter som en evt. Kan 

besvare, eller la være å besvare om en ikke har grunnlag for å 

gi noe svar. 


63



3. Konklusjon. 

Sammendrag av lekeobservasjonen, med 

beskrivelse av karakteristika: 

• Utseende og væremåte (blikk, mimikk, 

bevegelse/kroppsholdning, pust, temperament), 

• Kontaktevne, 

• Sentrale tema i leken, 

• Konflikter og traumer i relasjoner og på det indre 

plan, 


64



3. Konklusjon forts. 

• Relasjonsmønster til observatøren med behov for kontroll og 

avverger (hvor rigide er avvergene?) 

• Angstnivå, 

• Dominerende affekter/stemningsleie, evt. fravær av følelser, 

• Jeg-styrkeforhold (grad av dissosiative mekanismer, 

benekting og projeksjon, fare for psykotisk gjennombrudd?). 

• Utviklingsfase/ utviklingsnivå. 


65



3. Konklusjon forts.. 

• Selvfølelse, selvoppfatning. 

• Identitet. 

• Spesielle ressurser. 

• Er der en innbyrdes sammenheng mellom de 

forskjellige punkter/underpunkter ? 

• Evt. paradoksale funn ? 


66



4. Hoveddiagnose, 

– ICD - 10. Diagnostisk beskrivelse. 

– Psykodynamisk formulering. 

5. Tiltaksforslag. 


67


• Jon; Psykodynamisk utredning: 

•Lekeobservasjon: 



• Jon; Psykodynamisk formulert diagnostikk: 

Konsekvenser for behandling 


Komorbiditet 


Om dimensjonelle diagnoser 

• Lidelsen beskrives i sammenheng med 

funksjons-, opplevelses- og / eller 

behandlingsmål. 

• Eksempler: 


Depressive tilstander: 

(etter Lars Thorgaard – Århus) 

- Selvverdsstap. 

- Selvfølelelsestap. 

- Selvtillitstap. 

- Selvhat. 

- Selvforakt. 

- Tilbakefall og anfall. 

- Adskillelse og tilknytning. 

eller/og: 

- Selvovervurdering på flere områder. 


- Tillitstap. 

- Kontroll og Kontrolltap. 

- Angst for kontrolltap. 

- Anfall. 


Angst tilstander: 



OCD tilstander: 


- Kontroll og Kontrolltapsangst. 

- Tillidstap. 



Spiseforstyrrelser: 


- Kontroll og Kontrolltapsangst. 

- Selvforakt 

- Selvhat. 

- Selvomsorgssvikt. 

- Tilknytning og adskillelse. 


Dimensjonelle diagnoser 

Behandlingen følger klarere av de beskrevne 

dimensjoner. 

Diagnose og behandlingsmål henger 

tydeligere sammen. 



PDM: 

• Et samarbeidsprosjekt mellom flere 

amerikanske psykoanalytiske organisasjoner 

for å lage et diagnostisk supplement til DSM- 

IV. Dvs. at det ikke er en erstatning, men et 

tillegg som utvider den diagnostiske rammen. 


78

PDM: 

• Basert på: 

–Oppdatert nevrovitenskap, 

–Behandlingsforskning 

–Empirisk forskning. 

–Nyere forståelse av den plastiske 

hjernen. 


79

PDM - generelt: 

• Beskriver: 

–Personlighetsfungering, 

–Individuelle profiler for mental 

fungering (evne til å relatere, 

affektregulering, avverger, evne til 

refleksjon) 

–Subjektiv opplevelse av symptomene. 


80

PDM: 

• 3 akser; med vekt på personlighetsmønster, mental 

kapasitet og til slutt subjektiv opplevelse: 

– P-akse: Personlighetsmønster og personlighetslidelse. 

– M-akse: Mental funksjon; Informasjonsprosessering / 

selv-regulering / relasjonsmønstre/ affektregulering / 

differensiering og integrering / avverger / indre moral. 

– S-akse: Manifeste symptomer og opplevelser. 

Dimensjonelle beskrivelser av symptomopplevelser. 


81

PDM – for barn og ungdom: 

• MCA-akse: 

– Spesifikt om mental funksjon ut i fra alder og 

utvikling. 

• PCA-akse: 

– Hvordan barnet engasjerer seg i verden og andre; 

dvs begynnende personlighetsmønstre. 

• SCA-akse: 

– Barnets symptomer i sammenheng. 


82

PDM – for barn og ungdom; 

bio-psyko-sosial forståelse: 

• Detaljert utviklingshistorie. 

• Bekymringer og symptomer. 

• Biomedisinske faktorer. 

• Nettverk (familie, skole og samfunn). 


83


bio-psyko-sosial forståelse forts: 

• Forskjellige observasjoner. 

–Gir informasjon om: 

• Informasjonsprosessering. 

• Selv-regulering. 

• Evne til relasjoner. 


84


bio-psyko-sosial forståelse forts: 

• Forskjellige observasjoner forts. 

– Gir informasjon om: 

• Aldersadekvat affektregulering. 

• Kommunikasjon for å gi uttrykk for 

ønsker, affekter, konflikter og erfaringer. 

• Organisering av indre liv. 

• Internaliseringer. 

• Begynnende verdigrunnlag. 


85

PDM - MCA-akse: 

• Spesifikt om mental funksjon ut i fra alder og 

utvikling. 

– Kapasitet for regulering, oppmerksomhet og 

læring. 

• Evnen til å være tilstede og å lære av sine 

erfaringer. 

– Kapasitet for relasjoner og intimitet. 

• Objektrelasjoner. 

– Kvalitet av indre trygghet og selvtillit. 

• Med og uten press og stress. 


86

PDM - MCA-akse: 


utvikling. 

– Affektregulering. 

• Evne til å erfare, forstå og gi uttrykk for 

følelsesmessige opplevelser. 

– Avvergemønster. 

• Ut i fra alder. 

– Kapasitet til å danne indre representasjoner. 

• Objektrelasjoner. 

• Mentaliseringskapasitet. 


87

PDM - MCA-akse forts: 


utvikling. 

– Kapasitet for integrering og differensiering. 

• Skille mellom indre og ytre verden, seg selv og 

andre +++. 

– Kapasitet til selvobservasjon. 

• Evne til selvrefleksjon. 

– Kapasitet til å lage og bruke indre verdistandard; 

moral. 

• Overjeg funksjon eller moral. 


88

PDM – PCA-akse: 

• Hvordan barnet engasjerer seg i verden og 

andre; begynnende personlighetsmønstre. 

– Begynnende personlighetstrekk. 

– Baseres på profilen i MCA-aksen, tar 

hensyn til alder og utviklingstrinn. 


89

PDM – PCA-akse forts: 

• Hvordan barnet engasjerer seg i verden og 

andre; begynnende personlighetsmønstre. 

– Fra Normale personlighetstrekk, 

via 4 trinn til 

– Alvorlig dysfunksjonelle personlighetstrekk. 

– Vurderer: Utviklingspsykologi; 

• Evne til å relatere, håndtere indre og ytre 

press, avverger, affektregulering +++. 


90

PDM – PCA-akse inndeling: 

• PCA101. 

– Fearful of Closeness/Intimacy (Schizoid) Personality Disorders 

• PCA102. 

– Suspicious/Distrustful Personality Disorders 

• PCA103. 

– Sociopathic (Antisocial) Personality Disorders 

• PCA104. 

– Narcissistic Personality Disorders 

• PCA105. 

– Impulsive/Explosive Personality Disorders 

• PCA106. 

– Self-Defeating Personality Disorders 

• PCA107. 

– Depressive Personality Disorders 


91

PDM – PCA-akse: 

• PCA108. 

– Somatizing Personality Disorders 

• PCA109. 

– Dependent Personality Disorders 

• PCA110. 

– Avoidant/Constricted Personality Disorders 

(PCA110.1 Counterphobic Personality Disorders ) 

• PCA111. 

– Anxious Personality Disorders 

• PCA112. 

– Obsessive-Compulsive Personality Disorders 

• PCA113. 

– Histrionic Personality Disorders 

• PCA114. 

– Dysregulated Personality Disorders 

• PCA115. 

– Mixed/Other 


92

PDM – S-akse: 

• Manifeste symptomer og opplevelser. 

• Dimensjonelle beskrivelser av 

symptomopplevelser. 


93


• PDM: 

Psykodynamisk Diagnostikk: 

– Psychodynamic Diagnostic Manual: 

• The PDM is a diagnostic framework that describes 

both the deeper and surface levels of an individual's 

personality, emotional and social functioning, and 

symptom patterns. 

• The PDM opens the door to improvements in 

diagnosis and treatment of mental health disorders. 


Den diagnostiske prosess 


Hvem er tilstede i den diagnostiske 

prosessen: 

Pasienten / familien 

Inntaker / Behandler 

Institusjon 

Administrasjon 


Den viktigste enkeltfaktor for 

utbytte av behandling: 

Allianse 

Terapeutisk holdning 


Fra AO Horvath februar 2000 


Alliansen ser ut til å stå for 

mellom 35 - 55 % av betydningen 

for utbytte. 

(Hubble et al. 1999) 


Uavhengig av 

behandlingstilnærming! 


Prosedyrer for å ivareta den diagnostiske 

prosessen: 


Behandlingsprosess (faglig og administrativ): 

Inntakskomité 

Henvisning 

Inntak / Fordeling 

Vurdering / ”Diagnosediskusjon” / Fordeling 

Team 

Team 

Behandling 

Vurdering/ 

”diagnosediskusjon” 

Behandling 

Avslutning 

Behandlermøte 

Tverrfaglig 

Tverrfaglig 

Tverrfaglig 


Diagnose og kvalitetssikring: 

• Opprettholde og utvikle faglig standard 

– Forutsigbarhet 

• Vite hva vi gjør 

• Gjøre endringer ved behov 

– Kommunisere 

• Med pasienten 

• Med hverandre 

• (Med bevilger) 


Diagnose og kvalitetssikring: 

• Kvalitet - Kvantitet 

• For at vi skal følge opp konsekvensene av den 

kunnskapen vi har om betydningen av både indre 

og ytre prosesser når vi står oppe i et følelsesmessig 

arbeid. 



Diagnostikk: 

Om psykodynamisk diagnostikk 

Rune Johansen 

Psykiater / Barne- og ungdomspsykiater 

Privatpraksis Oslo

Om psykodynamisk diagnostikk. - Helse Nord

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?