Mortepumpen nr. 1 2010 - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre I stavanger 

NR. 1/2010 

33. ÅRGANG

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

Utgitt av: 

stavanger kommune 

oppvekst og levekår 

Redaktør: 

stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonskomité: 

Inger lied 

inger.lied@nav.no 

Helga laake 

hlaake@online.no 

Halvor Ingebrethsen 

halvor.ingebrethsen@lyse.net 

gerd borgenvik 

gebo80@msn.com 

mette bagge 

mette.bagge@yahoo.no 

stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonens adresse: 

«mortepumpen» 

eiganes og tasta 

helse- og sosialdistrikt 

sverdrupsgt. 27 

Postboks 55, 4001 stavanger 

tlf. 52 04 82 77 

bladet kommer ut 4 ganger pr. år 

og sendes fritt til alle over 67 år i 

stavanger kommune 

neste nummer kommer ut 

4. juni 2010 

stoff må være i redaksjonen 

22. april 2010 

Forsidebilde: 

stavanger turistforening har turtilbud til 

folk i alle aldre. Her er en gruppe på vei 

til viglesdalen. 

Foto: odd Inge Worsøe. 

Opplag: 12.000 eksemplarer 

Layout: 

bryne stavanger offset as 

4017 stavanger 

Internett: 

www.stavanger.kommune.no/ 

mortepumpen 

På redaktørkrakken: 

En «ny» 

Mortepumpe 

inn i et nytt tiår 

det er med spenning og stor forventning vi 

denne gang publiserer mortepumpen. for det 

første er vi spente på om du har oppdaget at 

mortepumpen har fornyet seg. etter 32 år, 

omtrent etter samme lest, har vi nå i 2010 

gjort noen kosmetiske endringer. formatet er 

blitt litt større. det gir luftigere sider og sammen 

med forbedret lay-out gir det bedre oversikt og er 

lettere å lese. 

Innholdsmessig er det små forandringer. 

vi følger stort sett den gode tradisjonen med å 

formidle informasjon om ulike tilbud til byens 

pensjonister. samtidig krydrer vi dette med 

byprofiler, historier fra gamle dager og annet 

hyggelig stoff. gledelig er det at flere av leserne 

engasjerer seg både med tips til redaksjonen og 

egne innlegg. 

det andre vi er spente på er hvordan du som 

leser liker den “nye” mortepumpen. vi vil gjerne 

høre dine synspunkter. det meste i denne verden 

kan forbedres. Kanskje har du ideer som kan 

gjøre mortepumpen enda bedre? 

byprofilen denne gang er vår kjære og kjente 

skuespiller sally nilsson. Hennes karriere startet 

i ung alder og vi har fått følge henne i utallige 

roller på rogaland teater. vi kjenner henne som 

skuespiller sally. Privatpersonen sally der i mot, 

får du vite mer om i dette nummer av 

mortepumpen. 

ellers vil vi fremheve i disse “sunnhetstider” 

det tilbudet som turistforeningen har for 

“ungdom” i alle aldre. vi er så privilegerte å bo 

i et fylke som har en unik topografi, fra flotte 

strender over lavheier til høgfjell. etter en lang og 

kald vinter vet vi at våren er i emning og naturen 

kaller. bruk den, og god tur!

BYPROFILEN 

Æres den som æres bør 

Det er Sally Nilsson denne gang 

Av Helga Laake 

Jeg sitter ved spisebordet og føler meg ganske mismodig. 

Rundt meg flyter det med håndskrevne notater, et påbegynt 

manus, en haug med teaterprogrammer og sist, men ikke 

minst avisutklipp – hele sider med intervju og store bilder 

av fjorårets jubilant Sally Nilsson. 

“Sally Nilsson fyller 60 år i 

dag – Ikke tid til å feire”, står 

det med fete typer i rogalands 

avis. “Gratulerer med dagen 

Sally” står det med like store 

bokstaver i stavanger aftenblad. 

og i begge avisene store 

bilder av en smilende sally 

nilsson. og jeg leser og leser 

og smiler iblant av en replikk 

eller god historie, men føler 

også en smule vemod, for det 

har nok ikke bare vært lått og 

løye på livsvegen til den nå 

så grandiost feirede skuespilleren. 

men gøy er det å både 

se henne og lese intervjuene. 

Hvorfor da mismodig? fordi 

jeg skal skrive denne artikkelen, 

og i den bør det helst 

stå noe nytt å lese om henne, 

noe som helst ikke har vært 

skrevet før. men hvordan få 

det til? alt om henne er jo 

skrevet før! 

for eksempel at hun er en 

ektefødt siddis. men det er nå 

ikke helt sant da. Hun er faktisk 

kvart svenske! farfaren, 

beslags-smeden Carl august 

nilsson (f. 1867), kom nem- 

lig i 1897 til stavanger som 

arbeidsinnvandrer! men han 

kom ikke alene, for på flyttelasset 

hadde han også med 

seg sin kone mathilde og 

deres 4 barn. I 1904 døde 

imidlertid mathilde, og da satt 

Carl august tilbake med en 

ungeflokk som nå talte 6. I sin 

fortvilelse oppsøkte han frelsesarmeen, 

og spurte om de 

kunne hjelpe han med å finne 

en snill dame som kunne ta 

seg av barna og huset hans. og 

det klarte de. til stavanger var 

det ganske nylig kommet en 

voksen, men enda ung dame 

Bertine Benjaminsdatter fra Sparbu 

i Nord Trøndelag. 

Sally Nilsson – rollebilde fra 

«Maktå på Straen» 

som var fra sparbu i nord 

trøndelag. Hun var 33 år, 

og navnet hennes var bertine 

benjaminsdatter. Hun hadde 

både den rette alder og styrke 

til å klare en slik jobb. en 

ungeflokk på 6 er ikke noe 

man kan overlate til hvem 

som helst. det vet vi jo, og 

denne damen hadde for lengst 

vist hva hun dugde til. for 

i sin iver etter å komme til 

frelsesarmeen i oslo – hun 

ville inn i armeen! – hadde 

hun like så godt lagt i veg på 

sine egne to bein. Hun hadde 

mao gått til oslo fra sparbu! 

men etter å ha arbeidet i oslo 

en tid, hadde hun bedt om å få 

flytte til stavanger. 

og dette måtte nærmest 

kalles en styrelse – for det 

3

4 

gikk ikke lang tid før hun og 

Carl august fant ut at de var 

glad i hverandre og derfor 

burde gifte seg. og bryllup 

ble det. vielsen ble foretatt 

i domkirken, og gleden var 

stor – også i barneflokken. 

bertine hadde forlengst bevist 

at hun både var en snill og 

kjærlig dame. og at dette var 

både sant og visst, avspeilte 

seg også i barneflokken, som 

økte jevnt og trutt til elleve 

(11). men da skal visst bertine 

ha sagt at nå får det være 

nok. og slik ble det. bertine 

og Carl august kunne mao 

fra nå av samle to døtre og 9 

sønner rundt bordet – vel og 

merke når alle var hjemme! 

en av disse sønnene – Per 

selmer nilsson – ble sallys 

far. På midten av 30-tallet 

traff han nemlig hun som ble 

sallys mor, anna alis larsen. 

Hun bodde på Kalhammeren. 

og det passet i grunnen 

godt, for det var ikke så langt 

fra der Per selmer bodde, i 

solandsbakken 25. og det 

å ha samme vei hjem 

i kveldsmørket, vet vi 

fra før kan ha mye for 

seg! I hvert fall er det 

sikkert at anna alis 

svarte ja, da Per selmer 

en kveld spurte 

om hun ville – ? 

Per selmer var sjømann 

– stuert – så 

hans lodd i livet var 

å dra til sjøs når sjansen 

bød seg. følgelig tok det ikke 

lange tiden etter at de hadde 

fått ringene på seg og sallys 

storebror var kommet til verden, 

før Per selmer fikk hyre 

og dro til sjøs. Men dette var 

i 1939. Krigen kom, og som 

så mange norske sjømenn 

i den tiden kom heller ikke 

han hjem igjen til Stavanger 

og familien før krigen var 

over. 

de mange krigsårene på sjøen 

hadde imidlertid satt sine spor. 

Han klarte å få seg arbeid 

på land, men etter noen tid 

begynte han å skrante. sommeren 

1949 var det tydelig 

at noe var galt. men da var 

moren allerede på veg med 

sally. Høsten kom, og 

en kald novemberdag 

i 1949 kom 

den vesle jenta 

til verden. Hun 

skulle imidlertid 

aldri bli kjent 

med faren sin, 

for 7 uker senere, 

1 . n y t t å r s d a g 

1950 døde Per 

selmer nilsson. 

moren satt nå tilbake 

som enke med 2 barn å forsørge. 

Året var 1949, og det hun 

hadde å leve av var ikke mer 

enn en liten pensjon etter mannen. 

men den var så liten, at 

den var verken til å leve eller 

Familien Nilsson. 

dø av. sallys mor hadde imidlertid 

bein i nesen. Hun ville 

og skulle klare seg selv. og det 

gjorde hun. I blant hadde hun 

tre jobber på en gang. det var 

i brislingsesongen. da tredde 

hun både brisling på Central 

Canning og vasket gulv både 

på tinghuset og på sjømannsskolen 

om ettermiddagen og 

kvelden. men hun klarte alltid 

å komme hjem en times tid på 

ettermiddagen for å lage mat 

til sally og broren – før hun 

måtte av gårde igjen. “Hårda 

bud”, tenker man gjerne når 

en hører historier som dette. 

det fortelles at sally debuterte 

på Barneteateret ved 

Rogaland Teater bare 11 år 

gammel. men da hadde hun 

faktisk boltret seg på scenen 

i 2 år allerede. det var Knut 

joner – kjent og kjær journalist 

i rogalands avis på 

60-, 70- og 80 tallet, som 

fikk henne med i en barnekabaret 

han arrangerte på 

filmteateret.“Alle sko få ver 

med ein gang kver, men eg 

blei med 10 ganger!”, forteller 

hun stvgr. aftenblad i 

jubileumsintervjuet.

men det er fra og med 

debuten på det den gang 

navngjetne barneteateret hun 

regner sin karriere. det var 

nemlig da hun ble fanget inn 

av teatersjef bjørn endreson, 

og det var da den berømmelige 

scenelukta begynte å kile 

henne i nesen, og som hun 

i likhet med andre ekte teaterfolk 

“tenner på” igjen og 

igjen. selv om de blir aldri så 

gammel av år. 

I nærmere 10 år holdt hun det 

gående. med roller av alle 

slag. men allerede som 14 

åring fikk hun en slags kombinert 

jobb som bud og elevaspirant 

på “voksenteateret”, 

og i 1969 kunne hun endelig 

smykke seg med tittelen skuespiller. 

teaterets sjef bjørn 

endreson ville at hun skulle 

hospitere på teaterskolen i 

oslo 1 år, men det ville hun 

ikke.“Eg e altfor hjemmakjære, 

og takte derfor nei,” forteller 

hun senere i intervjuet. 

men dette har vel leserne fått 

med seg fra andre media for 

lengst. antagelig også det at 

hun så – plutselig en dag – 

hun er så vidt 20 år – møter 

kjærligheten, gifter seg, får 

barn, kjøper gård på strandalandet, 

og tar farvel med 

stavanger og teateret med! I 

hvertfall for noen år. det vi 

har hørt lite om er imidlertid 

hvordan hun egentlig hadde 

det i den tiden hun var borte 

fra teateret? trivdes hun? så 

jeg spurte henne om det. Hun 

ser nesten forbauset på meg, 

og sier uten nølen: “ja, men 

det va fint det! Det va jo først 

og fremst ungane då, vett du 

(hun fikk tre. to jenter og en 

gutt) – Men eg hadde forskjelligt 

eg gjorde då og så det va 

ei fine tid det. Ja, det va det.” 

vel, så vet vi det. men det 

gikk faktisk 7 år og vel så det 

(1969 – 1977) før hun var tilbake 

på scenen og rogaland 

teater. 

det var ingen ringere enn 

alf nordvang som ringte til 

henne en dag i 1977 og tilbød 

henne hovedrollen i “maktå 

på straen”. det var i Kjetil 

bang- Hansens sjefstid på 

teateret, men det var alf 

nordvang som skulle sette 

opp stykket, og det var han 

som på død og liv ville ha 

sally i rollen som maktå. da 

han ringte var det ikke nei i 

sallys munn. 

tilbudet om å få komme tilbake 

til teateret var som manna 

fra himmelen. og det å bli 

tilbudt rollen som maktå var 

bare ganske enkelt fantastisk. 

Hvor mange ganger det har 

vært satt opp siden premieren 

i 1927 vet kanskje ingen, men 

det vi vet er at da det ble 

satt opp første gang i 1927, 

var det samtidig med forfatteren 

leif Isaksens bortgang. I 

minneordene i aftenbladet 

dagen etter, skrev en av hans 

venner følgende: 

Mens hans stykke gikk sin 

seiersgang over breddene, 

oppført av hans kamerater og 

venner, stred han selv ut sin 

siste strid – i sannhet et eiendommelig 

spill av skjebnen. 

Det hører til historien at læreren 

og forfatteren Leif Isaksen 

ble bare 30 år gammel. 

Vel, i 1977 var altså Sally 

tilbake på scenen, og Maktå 

på Straen kunne nok en gang 

samle fulle hus, måned etter 

måned. Det hører med til historien 

at da Maktå ble satt 

opp igjen i 2007 – teateret 

feiret det året sitt 60 års jubileum 

– spilte Sally rollen som 

Maktå for 4de gang! 

det som nå står tilbake å 

nevne er at siden året 1977 

og frem til i dag har dette 

frodige menneske og strålende 

skuespiller, gledet det 

stavangerske publikum med 

fremragende tolkninger i et 

utall av roller; humoristiske 

og seriøse, store og små. men 

uansett rollens størrelse og/ 

eller betydning: sally leverer 

alltid! jeg vil likevel, nå når 

jeg nærmer meg slutten av 

denne historien, nevne hennes 

fremragende tolkning av 

“shirley valentine”. 

Shirley Valentine hadde premiere 

den 5. september 1990, 

men selv om det er lenge 

siden er det kanskje den rollen 

– mer enn noen annen – som 

folk husker. 

forfatteren av dette stykket er 

Willy russel, født og oppvokst 

i Whiston utenfor 

liverpool i 1947. Willy russel 

forteller gjerne om usikre 

og kuede kvinner som ofte 

drømmer seg bort fra et grått 

og trist miljø, der de er blitt 

plassert av konvensjoner og 

en urokkelig mannsverden. 

dette er også temaet i shirley 

valentine. 

5

6 

Sally Nilsson er eneste skuespiller 

på scenen. Hun fremstiller 

en shirley som etter 

hvert oppdager hvor låst livet 

hennes er blitt. en dag får 

hun sjansen til å bryte ut av 

den grå rutinen, på ferietur 

sammen med en venninne. 

opplevelsen setter i gang en 

prosess som gjør at shirley 

begynner å overta kommandoen 

over sitt eget liv, i stedet 

for å bli styrt av alle omkring 

henne, eller av rutiner og 

gamle mønstre. 

Kritikken var overstrømmende: 

Strålende, Sally! sto 

det med fete typer i avisene 

dagen etter premieren. I 

stavanger aftenblad skrev 

tarald aano bl.a.: 

“Rogaland Teater må være 

takknemlig for Sally Nilsson. 

Vi må være det samme. For 

hun er en deilig skuespiller, 

levende og frodig, full 

av den uhøytidlige sjarmen 

som kan knytte publikum 

til en hverdagslig figur på 

scenen. Med rollen som Shirley 

Valentine har hun sikret 

det kriserammede teaterhuset 

nederst i Kannik en sårt 

tiltrengt suksess. Jungeltelegrafen 

vil spre rykter om latterbølger 

og tåretokter – og fylle 

benkeradene foran byens mest 

populære skuespiller. Det er 

i så fall hennes fortjeneste og 

hennes usynlige medarbeideres. 

For det er Sally som bærer 

denne to og en halv time 

lange monologen; en samling 

sketsjer, som bindes sammen 

av en tilfeldig men logisk 

assosiasjonsrekke som tegner 

streker langs et gråtrist liv. 

(…) det er bare Sally Nilsson 

som kan holde oss fanget 

i et slikt stykke. Jeg kan 

ikke forestille meg andre som 

helt selvfølgelig tar tak i en 

helt banal kjøkkenkomedie og 

flytter oss fra tårer til smil, 

fra myk melankoli til befriende 

latter – og seg selv fra 

familiær tomhet til øyeblikk 

av velvære. 

Fra kjøkkenbenken sin gjør 

hun nettopp det. Hun får oss 

til å le av søtladen mimring, 

rører oss med spørsmålene 

om hvor og når alt gikk galt, 

tar oss med til triumfen og 

skuffelsen i barndommen og 

sender oss videre til møtet 

med sladrekjerringa i undertøysbutikken. 

Med henne er 

dette den naturligste ting 

av verden. Hun tusler på 

kjøkkenet, vasker poteter og 

forbereder middag til mannen. 

Hun snakker til veggen 

om sex og ber bønner hun 

håper når lenger opp enn 

taket. Hun henter fram dumme 

drømmer, som hun sier selv, 

og narrer oss til å følge henne 

inn i lyserød fantasi – og river 

både seg selv og oss tilbake 

til eggerøra med en selvironisk 

bemerkning som er timet 

perfekt. 

Men det skjer ikke i stykkets 

siste scene, der blir hun 

værende i drømmen mens alt 

er like grått som det alltid 

var – og Shirley Valentine blir 

bare en romantisk versjon av 

å realisere seg selv. Men det 

gjør ikke noe. For Sally Nilsson 

gir oss en komedie å trives 

med, en lettbeint rekke våkne 

observasjoner og morsomme 

episoder. Og hun klarer å 

tegne nyanser som gjør at vi 

har forferdelig lyst til å tro 

på figuren hennes. Ikke fordi 

forfatteren Willy Russel har 

gjort en enestående jobb, men 

fordi Sally gjør det.”(Tarald 

Aano, Stavanger Aftenblad 6. 

september 1990”) 

stort bedre enn dette kan det 

ikke sies. men det er faktisk 

20 år siden det ble skrevet. og 

hun har som tidligere nevnt 

tolket mange roller siden den 

gang. og hun har alltid levert 

– gjort sitt beste. vært et ja- 

menneske. for mye kanskje. 

for det var nok derfor det 

smalt en dag. Hun hadde ikke 

mer å gi. Kilden var gått tørr. 

men hun kom tilbake – nå 

i høst – og leverte nok en 

gang en fremragende tolkning 

i “sladder”. 

nå skriver vi januar 2010. og 

jeg spør henne ”Hva nå sally? 

Hvilke planer har du nå for 

årene som kommer? vil du ta 

det mer med ro?” da ler hun 

godt. “Ja, den som visste det 

du…… ja, hadde me kont sitt 

framover du….. det hadde vel 

vært kjekt! Eller hadde det 

det?” 890 

Sally som Shirley Valentine.

Kommentarer: 

Halvor Ingebrethsen 

I denne historien har andreas jacobsen omskrevet en kjent betegnelse, 

nemlig uttrykket “børs og Katedral”. dette begrepet nytter 

vi gjerne i saker som har med økonomi og personlige forhold i 

dagliglivet å gjøre. Han tar også for seg uttrykk fra bibelhistorien 

og nevner spesielt den “berømte” skjærsilden som hefter ved hva 

man må gjennnom for å nå himmelen til slutt. dette uttrykket har 

han på en finurlig måte gjort bruk av i forbindelse med rivingen av 

den gamle brannstasjonen i stavanger. det stilles også spørsmål om 

det er riktig å plassere en bank som nabo til domkirken. andreas 

jacobsen gir oss et tankevekkede svar på dette, idet han minner om 

at det er kort vei fra jorden til himmelen. – for mange e det kje mær 

enn å snu banken ryggen, så e de der, får vi vite. les heller selv! 

Banken og kjerkå 

brannvaktå e vekke. så håle 

itte ei ortrokken jeksel ligge 

tomtå der og gabe med ein 

sårkant så ennå e rofflitte og 

ømme itte inngrebe… det tar ti 

å venna seg te et tomrom i tanngaren. 

når nordvesten i vinter 

komme hivanes opp frå vågen, 

komàn te stikka tongå fram og 

la na gå uroligt søganes fram og 

tebagers mydlå domkjerkå og 

norges bank og kjenna at der e 

någe så mangle. 

Ingen ting e så savneligt så 

ei tånn så e vekke, og sjøl om 

brandvaktå ikje nettop va ei 

av di tennene så byen smilte 

med, så sto u nå der, men 

rydder langt ner i kjevå. 

der e komt någe fremmanes 

øve strøge rondt domkjerkå. 

når du ronne posthushjørna 

og møde syne av 

norges bank, så ligge og kveile 

seg så ein skabbitte katt atteme 

ein høge kvidkalka vegg, føle 

du det så du sko vera kommen 

te ein aen by. Ialfall føltù 

johanna det sån, og an broremann, 

ein dag di kom ruslanes 

oppøve langs Kongsgårdsjere. 

– trur du di i himmelen lige at 

Ukjente, lite leste AJAX-historier 

brandvaktå e reven? spørtàn 

broremann. 

spørsmåle va vanskeligt å 

ha någå meining om, meintù 

johanna, men hu antog det. – 

domkjerkjå komme jo mær te 

sin rett, sa u. – men på den 

andre siå har u jo fått norges 

bank te nærmaste nabo. – ska 

kje kjerker ha bankar te nærmaste 

nabo, sa an broreman. 

– Helst ikje, kom det bestemt 

fra na johanna. – eg trur di i 

himmelen bare e så passeligt 

begeistra for at brandvaktå e 

reven. Hu låg jo der meste så 

ei skjersild. – skjersild? Han 

broremannen måpte. 

– skjersilden e ei katolsk greia, 

forklarù johanna. – det e någe 

folk på jorå må ijøna for å 

sleppa inn i himmelen. viss di 

ikje har passert skjersilden, e 

di for tonge i sessen og dronse 

ner mydlå skyene meste før di 

e komne opp. – ja men domkjerkå 

e kje himmelen, sa an 

broremann, – og du sturtlyge 

hvis du seie at norges bank e 

akkorat så jorå. der e langt fra 

jorå te himmelen, møje lenger 

enn fra norges bank te dom- 

kjerkå. så kaffor brandvaktå 

ska ligga der så ein skjersild 

forstår`kje eg. 

– broremann, sa u johanna. 

– der e forskrekkeligt liden vei 

mydlå jorå og himmelen. for 

mange e det kje mær enn å 

snu banken ryggen til, så e di 

der. – meine du norges bank? 

spøràn broremann. 

– eg meine adle slags bankar, sa 

u johanna. – det e derfor det e 

så synd at brandvåkta e reven. 

– Kanskje ein bussholdeplass 

vil jørr sama nyttå, sa an broremann. 

der e ialfall trengsel der. 

– Heller blomster, sa u johanna. 

– når folk komme ud fra norges 

bank og ser blomstene, vil 

di sikkert ha lettare for å glømma 

det di har bag seg. – me har 

ein flinke bygartner, 

sa an broremann. – dualigt, sa 

u johanna. – Han plante og sår, 

plante og sår.. 

Denne historien finner 

du i boken “Hestalort og 

mannskor”, side 199 og 

i den siste boken, AJAX 

DEN STORE på side 166. 

7

m 

r 

8 

m 

m 

m 

Fred 

Ordet som utstråler varme 

Jager bort bitterhet og harme 

Ett av de største ord vi har 

Det går mennesker bort og tar 

Verden i full målestokk 

Opprør – demonstrasjoner, mennesker i flokk 

Terror – brutalitet – vold og elendighet 

Finnes ingen kjærlighet? 

Atter en gang – verden i sjokk 

Nå er det nok?…. 

Terror i USA – mange tusen mennesker drept 

Afghanistan og Taliban fører Hellig Krig… 

Som igjen kan føre til mer og mer strid. 

I år gikk fredsprisen 

Til Verdens mektigste mann 

Den Amerikanske president, Barack Obama, 

Som styrker ethvert initiativ til fredspris fram. 

Alfred Nobel blir her fremhevet som fortjent 

Det forsvarer hans livssyn slik det var ment. 

President Barack Obama 

Er invitert til Norge 

For å motta denne prisen. 

Et historisk møte som her finner sted 

Det blir undertegnet budskap 

om menneskerettigheter og fred 

Fred er ordet som tvinger seg fram…. 

Ta i mot – det er ingen skam. 

Nobelkomiteen vil få påskjønne 

En fredspris som er verd å belønne. 

m 

m 

m 

r r 

Agnes E. Helgø

I det trykte 17. mai programmet 

som stavanger kommune 

utgir, var bysangen uteglemt 

for noen år siden, et forhold 

som førte til engasjerte debatter 

i en av byens aviser. 

tidligere rektor ved Kongsgård 

skole, nå avdøde ole K. 

Ihle, hevdet at denne sangen 

var utgått på dato. en annen 

innsender, bernt Helgeland, 

mente at dette muligens kom 

av at den ikke lenger ble brukt 

som lokalens kjenningsmelodi. 

Han fortsatte: “det lite 

melodiøse tullet som nå i noen 

år har blitt brukt, vil jeg tro 

at mange kunne ønsket vekk, 

og at vi igjen fikk tilbake 

melodien spilt på domkirkens 

klokkespill.” 

Halvor Ingebrethsen grep 

også indignert fatt i Ihles 

påstand. Hva med nasjonalsangen 

og fedrelandssalmen, 

spurte Ingebrethsen. er disse 

også utgått på dato? vi får 

takke og bukke for at de ennå 

finnes verdige til å bli trykket 

i stavangers 17. mai program. 

Han nevnte videre: “den 

første betingelsen for at en 

sang skal synges, er at den 

blir sunget. Hvordan kan dette 

skje når man utelater den i 

programmet. Hvor mange 

ganger har man benyttet 

Adjunkt Haugland og 

Stavangersangens historie 

Av: Reidar Frafjord 

bysangen ved kommunens 

arrangementer på nasjonaldagen, 

eller for all del, i andre 

sentrale sammenhenger for 

vår fremgangsrike by?” 

Ingebrethsen kom med en oppfordring 

til både kommune- 

administrasjon og den enkelte 

byborger: “ta vår særdeles 

aktuelle bysang, med sin 

spesielt vakre melodi, i bruk!” 

Han avsluttet så sitt innlegg 

slik: “mon tanken på at en 

bysang er utgått på dato noen 

gang har streifet bergenserne 

med sin “jeg tok min nystemte 

Cithar i hænde”? den står 

endatil betegnet som ”bergens 

nationalsang” i heftet “norges 

vakreste folkemelodier”. 

en slik plassering burde også 

vi kjempe for når det gjelder 

vår egen bysang, som så langt 

fra er utgått på dato.” 

for egen del kunne jeg i 

den forbindelsen legge til: 

bergensangen ble skrevet så 

tidlig som i 1791. jeg tør 

ikke tenke på hvilke tumulter 

det ville ha forårsaket i byen 

mellom de syv fjell dersom 

noen byhistorisk bevisstløse 

individer der hadde neglisjert 

“nystemten” som er blitt så 

kjær for bergen bys borgere 

at den med største selvfølgelighet 

og patos også avsynges 

hver gang brann har hjemmekamp 

på sitt stadion. 

dersom man spør tilfeldige 

stavangerfolk om hva de 

forbinder med navnet Salve 

Haugland, vil man temmelig 

sikkert bli svar skyldig. 

omformer man spørsmålet 

og heller presiserer adjunkt 

Haugland, vil trolig flere 

kunne melde seg på. folk på 

lassa vil velvillig opplyse at 

dette er navnet på en gate i 

området; på sørsiden av stokka 

sykehjem. en del som studerer 

17. mai programmene, 

og som gjerne også har fulgt 

med i ovennevnte debatt, vil 

vite at dette er stavanger- 

sangens forfatter. noen kan til 

og med resitere verselinjene i 

den første av de fire strofene! 

salve aslaksen Haugland 

var bondesønn fra Vegusdal, 

en typisk innlandsbygd 

i aust-agder fylke. Her, på 

garden Hougland i evje 

prestegjeld, ble s.a. Haugland 

født den 18. november 

1838. I disse traktene mottok 

han sin første undervisning 

i omgangs-skolen, men da 

gutten var 13 år, flyttet han 

med foreldrene og to yngre 

søsken til landvik i nærheten 

av grimstad. I guttedagene 

ble han angrepet av astma, 

9

og han ble derfor ikke ansett 

skikket til kroppsarbeid. 

etter at han var blitt 

konfirmert, henvendte han seg 

til den kjente stortingsmannen, 

smith-Pedersen, i grimstad 

for om mulig å få ansettelse på 

hans kontor. salve foreviste 

ham en del saker han tidligere 

hadde forfattet, og smith- 

Pedersen så straks av ned- 

tegnelsene at denne ungdommen 

måtte ha fremragende 

åndsevner som burde betinge 

at han kom i gang med 

mer videregående utdanning. 

resultatet ble at han kom inn 

på dahls skole i byen; senere 

begynte han på Heltbergs 

bekjente “studentfabrikk” i 

Kristiania hvor en rekke av 

landets kjente personer har 

oppholdt seg. 

I 1864 ble Haugland real 

kandidat og var derpå en meget 

søkt manuduktør i hoved- 

staden og også lærer ved teknisk 

skole. den 2. september 

1867 ble han imidlertid utnevnt 

til adjunkt ved stavanger 

skole (Kongsgård), for øvrig 

samme året som den senere så 

velkjente rektor steen gjorde 

sin offisielle entrè. Her virket 

Haugland som en avholdt og 

dyktig lærer i over 20 år. 

det var ellers i året 1867 at 

skolens kanskje mest kjente 

elev i ettertid, alexander l. 

Kielland, var blant avgangs- 

elevene. en annen omtalt 

stavanger-personlighet, 

sigbjørn obstfelder, kom til å 

sitte under Hauglands kateter 

i matematikktimene på middelskolen. 

obstfelder var ofte 

i sterk opposisjon til lærerne 

10 

sine og kunne være plagsom 

mot dem. Han disputerte også 

med Haugland i timene, men 

da foregikk det alltid i en 

saklig og rolig tone. 

Haugland hadde mange interessefelt. 

som realist var han 

vel bevandret i geologi og var 

ofte på turer i ryfylke-heiene 

for å lete etter stein-sorter. 

meningen var bl.a. å skape en 

gravstøtte-industri. rett som 

det var, sendte han småpartier 

av mange slags stein til Kristiania 

for å få disse polert; for 

på den måten å få en tilbake- 

melding på om de kunne passe 

til gravstein. I en av feriene 

sine ble han faktisk sendt 

av Universitetet i geologisk 

øyemed. Han kjente etter 

hvert alle fjellene i ryfylke 

og kom igjen år etter år, som 

den naturelskeren han var. 

Haugland følte seg lykkelig i 

naturens ensomhet, hvor 

drømmene tok makt og fantasien 

fikk liv. 

Haugland var glad i musikk, 

men selv kunne han hverken 

synge eller spille. Han maktet 

aldri å holde en tone helt ut, 

unntatt når det gjaldt salmen 

O, Helligånd kom til oss ned 

som han ofte nynnet på mens 

han vandret mellom klasserommene 

i sin undervisningsgjerning 

på Kongsgård skole. 

I 1877 flyttet salve Haugland 

fra Thorsemarken til 

Thomsehagen; til Møllegt. 

105, et hjørnehus til Stokkaveien 

ved gamle Egenæs kirkegård 

på Rudlå. etter at han 

hadde giftet seg i domkirken 

den 11. mai 1881 med den 

15 år yngre stavanger-damen, 

Josefine (Sina) Larsen, fikk 

han skjøte på denne eiendommen, 

og her ble også hans 

tre barn i ekteskapet født: 

sønnen Osvald i 1883, og 

døtrene Signy (1885) og Gunvor 

(1890). 

I de hjemlige gemakker kunne 

han i stille aftenstunder sitte 

ved skrivebordet og fabulere 

og fundere med pennen i 

hånd. somme tider måtte han 

kle sine stemninger og følelser 

med ord, for liksom å bære 

frem i dagen de indre stemmer 

som levde i hans sinn. 

det var nok i slike opphøyete 

øyeblikk at hans hyllest til 

stavanger ble til ord og verselinjer 

med diktet Ryggjafylkets 

Fjeld og dybe Fjord, 

sannsynligvis i 1877/78, da 

han hadde levd her i byen i ca. 

10 år og blitt glad i den. 

en muntlig tradisjon hos senere 

eiere av møllegt. 105 går ut 

på at han skrev denne sangen 

mens han satt på rommet sitt i 

husets 2. etasje og skuet mot 

øst, mot sjøen, fjordene og 

fjellene i synsranden. en tid 

etterpå skal han ha tatt utkastet 

med seg til skolen hvor den ble 

avsunget av gymnaselevene 

på Kongsgård til en gammel, 

kjent tone. men så “døde” 

sangen på et vis vekk, og var 

nærmest glømt og “nedstøvet” 

i en rekke år, som jeg 

skal komme tilbake til… 

adjunkt Haugland var imidlertid 

ikke bare en drømmer og 

poet; han stelte med en rekke 

prosaiske sysler. I 1868 utgav 

han Arithmetiske regler til 

skolebrug, og i 1875 Udvalgte 

regneopgaver for middel-

skolens 3 øverste klasser. 

På denne tiden var han også 

medutgiver av ukeskriftet 

Den norske folkeskole. Han 

hadde ellers utarbeidet en 

lærebok i geometri, men den 

ble aldri publisert. I stavanger 

amts-tidende fra nyttårsaften 

i 1874 kom jeg også over en 

interessant sak: der stod det 

at herrene adjunkt Haugland 

og overlærer eckhoff hadde 

oppfunnet og konstruert et 

instrument som de kalte Kronoskop: 

“…som skal tjene til i et 

givet Øieblik at kunne 

bestemme Klokkeslettet paa 

de mest fremtrædende steder 

rundt hele jorden, som t.ex.: 

Kl. er 12 middag i stavanger, 

hva er da Klokken i Kalkutta, 

i rio janeiro? saadanne 

spørgsmaal besvarer Kronoskopet 

i et Øieblik…osv.” 

en relativ grundig gjennomgang 

av stavangeravisene 

i 1870 – og 1880- 

årene avdekte at Haugland på 

mange måter var en sentral 

skikkelse i byens kulturelle 

og også politiske liv, både som 

skribent, leilighetsdikter og 

17. mai-taler. Han var formann 

i den tekniske forening 

og byens venstre. sistnevnte 

parti representerte han i kommunepolitikken 

i formannskap 

og representantskap. 

adjunkt Haugland ble i alle 

sammenhenger skildret som 

en nobel personlighet med en 

utpreget rettferdighetssans. 

med sitt klarsyn og sin innsikt 

maktet han å tilrettelegge 

konstruktive løsninger i en 

rekke saksforhold. og når 

temperamentets bølger gikk 

høyt i de politiske fora, var 

det Haugland som med sin 

ro og besindighet bidro til å 

dempe de opphetete gemytter. 

mot slutten av livet sitt fikk 

salve Haugland et mektig syn 

hvor han skuet avgrunnen som 

skilte sjelene som var nådd dit 

hvor døden var overvunnet, 

Adj. Hauglands hus i Thomsehagen, på hjørnet av Stokkaveien og Møllegt. 

(Fra boken ”Bilder fra en svunnen tid”.) 

og de sjeler som ikke vant inn 

til det evige, lyse livet. denne 

åpenbaringen virket så veldig 

på ham at han tok det som et 

varsel. Han vendte derfor sitt 

sinn mot den evige makten; 

mot ham som lyste vei i 

dødskampen. etter lengre tids 

sykelighet, som mot slutten 

antok en smertefull vending 

som følge av en nyresykdom, 

sovnet han inn den 4. november 

1892, bare 54 år gammel, 

og ble gravlagt på lagård 

gravlund. 

sina larsen døde 80 år gam- 

mel den 23.oktober 1933. 

Yngstedatteren, gunvor, forble 

ugift. Hun var musikklærer 

(inne). osvald, som trolig ble 

ingeniør, var gift med selma 

Knutsen. signy ble gift med 

olaf reiersen. det var sannsynligvis 

ikke barn i disse to 

ekteskapene, og det ser ut som 

parene bodde utenbys. 

I siste delen av denne artikkelen 

vil jeg så avdekke 

et ukjent kapittel av lokal- 

historien; hvorledes “ryggjafylkets 

fjeld” som altså lå 

“nedstøvet” i en årrekke, tilfeldigvis 

ble funnet fram, fikk 

en nykomponert melodi og til 

sist ble bysangen “par excellence” 

ved en avstemning på 

en pressefest. 

som nevnt er det mye 

som tyder på at diktet om 

stavanger ble til på slutten av 

1870-tallet. mange år etter at 

Haugland alt for tidlig var gått 

bort, kom diktet i hendene 

på en god venn av familien. 

en dag senhøstes i 1906 kom 

agent Claudius olsen inn på 

11

kontoret til avisen Vestlandet 

med en sang han hadde funnet 

i forbindelse med en opprydning. 

“en sang for stavanger, 

forfattet av adjunkt Haugland”, 

kunne olsen fortelle, “skrevet 

12 

Fra “Vestlandet”, 15. des. 1906 

til en 17. mai-fest for mange 

år siden.” 

Claudius olsen kjente også til 

at den opprinnelig hadde vært 

sunget til en bestemt melodi, 

men denne hadde ikke slått 

an, og dermed var sangen gått 

i glemmeboken. etter olsens 

mening var imidlertid sangen 

så vakker og stemningsfull at 

den utvilsomt ville bli byens 

sang hvis den bare fikk en 

populær melodi. sangen som 

var undertegnet H., ble nå for 

aller første gang offentliggjort 

i Vestlandet den 15. desember 

i 1906. 

avisen henvendte seg til 

domorganist olaf Paulus 

som tidligere hadde kompo- 

nert melodien til jonas dahls 

stavangersang, Med rødder i 

Ryfylkes brattlendte jord, og 

Paulus lovte å gjøre et forsøk. 

det er vel muligens slik at det 

er enda vanskeligere å sette 

en god melodi til en sang enn 

å skape selve sangen; i hvert 

fall gikk det lang tid før komponisten 

gav livstegn fra seg. 

men plutselig en dag kom 

han stormende inn i avisens 

redaksjon og la triumferende 

fra seg et noteblad på bordet 

idet han utbrøt: “Her er den 

nye stavangersangen!” 

for å få en grundigere vurdering 

ble komposisjonen forevist 

frisør Wilhelm Werner 

som var en meget habil sanger. 

Werner leste nå først gjennom 

olaf Paulus’ noter, og deretter 

begynte han å synge fra 

bladet; først en gang, og så 

atter en gang. dommen hans 

var at Paulus hadde vært 

meget heldig med denne 

melodien. en annen musikalsk 

skjønner, konsul fredrik 

Hansen, ble deretter konsultert, 

og han var også svært 

begeistret. Hansen framhevde 

spesielt den gode rytmen, 

og hvor utmerket melodien 

sluttet seg til teksten. 

avisen konkluderte nå med 

at sangen var “beaandet af 

en national, vestlandsk farve 

– et lykkelig grep af Komponisten, 

sluttende sig udtryks- 

fuldt til forfatterens vakre og 

stemningsfulde ord.” etter 

flere anbefalinger kjøpte 

avisen forlagsretten til den 

nye komposisjonen og reproduserte 

manuskriptet den 13. 

juni 1908. samtidig ble det 

opplyst at Paulus’ melodi var 

blitt spilt for første gang noen 

dager tidligere: 

“sistleden onsdag aften indfant 

Paulus sig ved Kommunekorpsets 

koncert i Parken 

og overleverte dirigenten 

de forskjellige stemmer til 

stavangersangen, netop færdig 

udskrevet for korpset. de 

flinke musikere greide stykket 

fra bladet, i begyndelsen 

noget søkende, senere og sidste 

gang ganske fortræffelig. 

efter anden gangs foredrag 

av Paulus’ nye sang bruste en 

sterk applaus gjennem Parken 

fra dette publikum, hvorav 

ikke en eneste hadde hørt en 

tone av denne sang før. selv 

orkesteret vidste intet om dens 

navn og indhold, før stemmene 

laa paa nodepulten.” 

etter denne “generalprøven” 

var det klart for premièren i 

bjergsted-parken den påfølgende 

søndagen, den 14. juni 

1908. sangen ble fremført 

under et sangerstevne hvor 

flere tusen mennesker var til 

stede, med førnevnte Wilhelm 

Werner som solist. den ble 

mottatt med ovasjoner, og 

olaf Paulus kunne rørt ta imot 

en begeistret hyllest der han 

stod foran koret. med dette 

var det første kapittelet av en 

ny bysang avsluttet. 

det skulle imidlertid forløpe 

nesten et snes år før de siste 

ordene var sagt når det gjaldt 

spørsmålet om en “ekte” 

stavangersang. foranledningen 

var et meget kritisk innlegg i 

avisen Stavangeren, etter at 

man hadde referert fra byens 

17. mai feiring i året 1927.

ettersom journalisten hadde 

antydet at skoleinspektør 

tveteraas’ sang, stavanger! 

stavanger!, “synes å ha trængt 

helt igjennem”, kom høyesterettsadvokat 

trygve Wyller 

med et polemisk tilsvar: 

når tveteraas’ sang hadde 

fått en så fremtredende posisjon, 

skyldtes dette ifølge 

Wyller to spesielle forhold. 

det var den eneste stavangersangen 

som var tatt inn i det 

offisielle 17. mai programmet, 

og for det andre; alle byens 

skoler hadde ikke gjort annet 

enn å pugge denne teksten inn 

i barna! 

“Hvis jeg fik anledning til 

at operere paa samme maate, 

skulde jeg paata mig at gjøre 

Rødgrøt med fløte paa til 

den dominerende sang aaret 

rundt, uten at nogen deri 

skulde kunne se noget bevis 

paa dette digterverks levedygtighed 

eller eksistensberettigelse.” 

Wyller nevnte videre 

at byen i en årrekke hadde hatt 

en utmerket bysang: Hauglands 

sang til Paulus’ melodi. 

denne hadde fått fotfeste og 

var på god vei til å bli byens 

Ja, vi elsker. Hvorfor skulle 

man nå plutselig kaste denne 

sangen vekk? Wyller avsluttet 

med å bemerke: “17de maikomitèen 

bør næste aar ofre 

spørsmålet om programmets 

sanger en større omtanke.” 

byens aviser tok utfordringen. 

I forbindelse med den 

årlige 7. juni festen foreslo 

stavanger Presseforening at 

spørsmålet om stavanger- 

sangen som var reist av den 

alltid slagferdige advokat 

Wyller, skulle avgjøres på 

tilstelningen i bjergsted. Her 

ville tre utvalgte sanger bli 

framført, og bestemmelsen 

skulle legges i folkets hender 

ved at man på en stemmeseddel 

kunne krysse av den 

sangen man likte best. 

den første solisten framførte 

jonas dahls Med rødder i 

Ryfylkes brattlendte jord. 

neste sang var tveteraas’ 

Stavanger! Stavanger! “og 

saa traadte manna (magnus 

samuelsen?) frem – smilende 

og sikker, ungdommens representant 

rendyrket. lyst og 

lyrisk sang han Ryggjafylkets 

fjeld og dype fjord. og bifaldet 

fastslog straks hvilken av 

de tre bør være bysang.” 

likevel var det neppe noen 

som hadde forutsett det overveldende 

tillitsvotum som 

Ryggjafylkets fjeld fikk, hele 

960 stemmer. for Stavanger! 

Stavanger! ble det avgitt 

181 stemmer, mens bare 35 

personer stemte på Med rødder. 

et fruktbart samspill mellom 

en sterk og engasjert bypersonlighet 

og byens aviser 

førte til at stavanger hadde 

fått en ubestridelig bysang! 

det var da gått 35 år siden 

salve a. Haugland var blitt 

stedt til hvile på lagård gravlund. 

for noen år siden gjorde 

en engasjert bypatriot, odd 

Øgreid, meg oppmerksom 

på at Hauglands grav fortsatt 

eksisterte på denne kirkegården, 

og her fant jeg et glemt, vanskjøttet 

og tilgrodd gravsted. 

I samme graven ligger også 

hans kone og to døtre. en henvendelse 

til kommunen førte 

til at man omsider foretok en 

opprenskning, så forhåpentlig 

vil stavanger by i fremtiden 

ære bysangens forfatter ved 

å etterse hans siste hvilested.. 

Adjunkt Hauglands gravsted. Foto: Reidar Frafjord 

13

Han møter deg med et bredt 

smil og en buldrende stentorstemme. 

Den kan minne om 

dønningene i Mosambiquekanalen 

når de ruller innover 

de hvite sandstrendene på 

Vest-Madagaskar, der han 

tilbrakte ti år av sitt voksne 

liv. Kan han dertil hilse deg 

med noen ord på gassisk, er 

han såre fornøyd: “Salama 

tompoko. Manao ahoana 

hianao?” Goddag, hvordan 

har du det? 

nils Kristian, som alle kaller 

ham, kom til verden på 

hospitalet i antsirabe den 

6. mars 1938, som sønn av 

misjonsprest arne Høimyr og 

frue Hjørdis, født bøe. sine 

første barneår tilbrakte han i 

baraland, på misjonsstasjonen 

i Ivohibe. dagligspråket var 

gassisk, men nils Kristians 

mor var lærer, og hun sørget 

for at han samtidig fikk opplæring 

i norsk. da han noen 

år senere begynte på barneskolen 

i innlandet, kom dette 

vel med. Han forteller om en 

annen elev som kom til skolen 

uten å kunne et ord norsk, og 

som av den grunn ble mobbet 

av de andre. 

en medelev forteller om ham 

at biler var hans store liden- 

14 

p 

p 

Arkivaren 

Nils Kristian Høimyr 

Tekst: Gerd Borgenvik Foto: MHS arkiv 

skap. sammen med en kamerat 

laget han kunstferdige bilbaner 

i den røde jorda utenfor 

internatet, og der arrangerte 

de billøp. På rommet til nils 

Kristian stod småbilene oppstilt 

på linje, så allerede da 

gjorde hans ordenssans og 

grundighet seg gjeldende. 

Interessen for biler har han 

beholdt til denne dag, og 

han har skaffet oversikt over 

og bilder av misjonens biler 

gjennom årene som har gått. 

nils Kristian tilbrakte 15 av 

sine første 17 leveår på madagaskar, 

før han endelig kunne 

ta fatt på skolegang og videre 

utdannelse i norge. etter 

studier ved misjonsskolen 

og teologisk embetseksamen 

gikk veien tilbake til mada- 

p 

p 

gaskar, der han, sammen 

med sin kone Paula, virket 

som misjonærer fra 1967 

til 1977. deretter fikk han i 

oppdrag å samle og å organisere 

arkivet for det norske 

misjonsselskap (nms) og 

den gassisk lutherske kirken 

(flm) i hovedstaden tananarive, 

og med sin utpregede 

ordenssans var han vel egnet 

for en slik oppgave. 

ledelsen i nms visste derfor 

godt hva de gjorde da 

de i 1982 ansatte ham som 

arkivar. etter kort tid ble arkivet 

lagt inn under misjons- 

høgskolens administrasjon, 

med lokaler i underetasjen i 

hovedbygget. 

Her har nils Kristian gjen- 

President Ravalomanana og følge på besøk i avkivet på MHS.

nom årene lagt ned et imponerende 

arbeid som har satt spor 

etter seg ikke bare i norge, 

men også i andre land. Hans 

spesielle interesse for bildestoff 

har kommet vel med, og 

han har sørget for at mye av 

dette har funnet veien tilbake 

til opphavslandene, som for 

eksempel madagaskar, sørafrika, 

Kamerun og Kina. da 

fhv. president ravalomanana 

og følge var i norge for noen 

år siden, hørte et besøk i arkivet 

hos nils Kristian med i 

programmet, og de ble mektig 

imponert over hva de så og 

hørte, ikke minst fordi arkivet 

inneholder et unikt materiell 

fra pionertiden. 

I følge regelverket skal arkivet 

ta vare på all dokumentasjon 

som angår nms sitt arbeid 

hjemme og ute, og gjøre 

dette materialet tilgjengelig for 

brukere av arkivet. de eldste 

dokumentene går tilbake til 

1820-tallet og har en direkte 

sammenheng med den voksende 

misjonsinteressen på 

den tiden. arkivet inneholder 

mange personlige dagbøker, 

brevsamlinger og fotoalbum 

som kan være av interesse for 

bl.a. slektsgranskere. 

gjennom årene har arkivaren 

vært behjelpelig med å 

lete fram stoff til hovedfags- 

mastergrads- og doktorfagsstudenter, 

og han har virket 

som tolk og som guide på 

reiser til madagaskar – alltid 

utstyrt med den samme gutteaktige 

begeistringen. 

Kjærligheten og tilknytningen 

til madagaskar har ikke 

minket med årene, og i 

september 2009 ble han tildelt 

den gassiske stats ridderorden 

– Chevalier de lòrdre national 

malgache, og få har vel fortjent 

den bedre enn han. 

samme år, den 6. mars, fylte 

hedersmannen nils kristian 70 

år og skulle dermed gå over 

i pensjonistenes rekker, eller 

misotro ronono (drikke melk) 

som gasserne sier. dette ble 

markert med en tilstelning for 

Høimyr i arkivet til NMS/FLM i Tananarive. 

ansatte ved mHs. I talen sin 

sa bibliotekar arne samuelsen 

bl.a. følgende: “nms-arkiv 

og Høimyr har de siste 25 

årene nærmest vært synonyme. 

Høimyr var arkivet.” så mye 

melkedrikking blir det nok 

ikke for nils Kristians sin del. 

Han har fortsatt sitt kontor 

i arkivet på mHs og står til 

disposisjon med sin erfaring 

og sine kunnskaper. 

et spørsmål til slutt: “Hvordan 

er det? Kan hvem som helst 

avlegge et besøk i arkivet?” 

“det er bare å melde fra,” 

svarer nils Kristian med et 

stort smil. “vi tar i mot både 

enkeltpersoner og grupper 

som er interessert i arkivet 

vårt.” at de vil bli tatt vel i 

mot, er det ingen tvil om! 

p 

Fra arkivet på Misjonshøgskolen. 

15

a a 

Idun ligger litt tilbaketrukket 

fra Gamleveien på Hinna. 

De fleste som bor i bydelen 

vet godt om stedet som i dag 

eies av Hinna Sanitetsforening. 

Foruten at foreningen 

selv bruker bygget, leies det 

i tillegg ut til ulike aktiviteter 

og arrangementer. Den mest 

fremtredende leietakeren er 

Frivilligsentralen som driver 

en omfattende virksomhet her 

fra. 

det var jåttå ungdomslag som 

i 1893 bygget huset og som 

drev sine frilynte arrangement 

til lenge etter krigen. seinere 

dabbet lagets aktiviteter av og 

de gav huset til sanitetsforeningen 

som siden har hatt sitt 

tilholdssted her. 

16 

Idun på Hinna 

Aktivitet i flere generasjoner 

Leder for Frivilligsentralen og 

“primus motor” for alle aktivitetene, 

Øystein Dahle. 

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby 

også sanitetsforeningen har 

merket nedgang i aktivitetene, 

men med hjelp av frivilligsentralen 

og mange nye 

frivillige medhjelpere har de 

gjort stedet til en arena for 

mange ulike tiltak og tilbud til 

bydelens innbyggere. 

mortepumpen var på besøk 

en torsdag og ble mottatt i frivilligsentralens 

lokaler av en 

gruppe innvandrere fra Polen. 

de skulle på norskundervisning. 

På frivillig basis og uten 

kostnad for deltakerne, får de 

språktrening under ledelse av 

sissel egeland. selv om det 

denne dagen kun var elever 

fra Polen, er det, og har det 

vært, elever fra nærmest alle 

a 

Fra v. Quang Duy Pham, Magne Nilsen og Karl Andreassen. 

jordens kanter. det flotte med 

dette opplegget er at innvandrerne 

har meldt seg som frivillige 

og får derved praktisere 

norsk. gjennom småjobber 

har flere av dem jobbet seg 

opp til fast arbeid blant annet 

som vaktmester. 

ved siden av undervisningsrommet 

finner vi redaksjonen 

for “nuten” lokalavisen for 

Hinna. snart skifter den navn 

til HInnavis. med utgangspunkt 

i frivilligsentralen 

distribueres avisen ved hjelp 

av speiderne, skolekorps og 

idrettslaget. 

I hovedhuset er seniordata i 

full gang. Interessen er upå-

Damene er godt representert på datakurset. Fra v. 

Sigrid Jåthun, Helga Hansen og Haldis Ween. 

klagelig og hver torsdag samles 

ti til tolv pensjonister for 

å lære mer om data. Instruktør 

er rolf Willy brurok. 

med seg som assistent har 

han Quang dun Pham som 

er flink med data. Han går på 

solborg folkehøgskole og er 

her som praktikant for å lære 

norsk. denne dagen var det 

billedbehandling som sto på 

planen. mange av deltakerne 

er historieinteressert og gamle 

bilder fra bydelen er populært. 

bildene blir digitalisert og 

Marit Aniksdal og Cecilie Aarrestad fra 

Hinna Sanitetsforening klipper bjørkeris 

som skal pyntes til det kjente fastelavensriset. 

som en av dem sa, før 

byttet vi frimerker, nå 

bytter vi gamle bilder! 

På kjøkkenet møtes 

Iduns venner, en 

gjeng frivillige damer 

og herrer som foruten 

å drive “kafeen” 

holder huset vedlike 

og arrangerer sosiale 

tilstelninger. Inge aarrestad 

er den dyktige 

pådriveren som har 

fått Idun til å bli en 

flott møteplass 

for bydelen. 

Språkguppen. Lærer Sissel Egeland til venstre med to av 

elevene. 

den som liker 

å lese kan gå på 

bokloftet og låne bøker. 

når folk rydder i bokhyllene 

hjemme eller 

flytter, kommer de til 

bokloftet med det de 

ikke lenger har plass til. 

bokloftet er selvbetjent 

og utlånsboken viser at 

det er mange som benytter 

seg av tilbudet. 

På vei ut ser vi ryggene 

til turgjengen som går 

tur hver torsdag. Ute på 

tunet, godt kledd i vinterkulden, 

står imidlertid 

to representanter for 

Astrid Wannberg serverer kaffe til ildsjel 

Inge Aarrestad. 

Hinna sanitetsforening, marit 

aniksdal og Cecilie aarrestad. 

de er i full gang med 

å klippe bjørkeris som skal 

pyntes og bli til de kjente 

fastelavensrisene som i årevis 

har vært sanitetsforeningenes 

gode inntektskilde. 

vi kan trygt si at det er “bånn 

gass” på Idun. Har denne lille 

reportasjen pirret din nyskjerrighet 

kan Øystein dahle og 

Inge aarrestad fortelle at de 

har plass til flere, så hjertelig 

velkommen! 

p 

17

Ingen av oss hadde vært der 

før. Ingen av oss visste hvor 

bleskestadmoen lå. etter hvert 

fikk vi da rede på hvor i geografien 

dette for oss inntil da 

ukjente stedet lå. reiseruten 

ble beskrevet omtrent slik: 

båt lørdag morgen fra stavanger 

til sand. transport i buss 

eller på lasteplan med benker, 

til solheimsvik. derfra 

18 

«Ingen melde seg ud 

av Turistforeningen» 

Tekst: Halvor Ingebrethsen 

I 1954 reiste en vennegjeng fra Ynglingen i Stavanger på 

sin første felles påskeferie til Suldal. Dette ble vi enige om 

torsdag før Palmesøndag. Vi tok omgående kontakt med 

Stavanger Turistforening og spurte, uten noen forhåpning 

få dager før Palmesøndag, om de hadde noen ledige hytter? 

“BLESKESTADMOEN” er ledig, var det overraskende og 

gledelige svaret vi fikk. 

med ferge til roaldkvam ved 

suldalsvatnet. 

alternativt overnatting på 

hospits der, eller på låven i 

en gård lenger oppe, nærmere 

bestemt bleskestad. det ble i 

låven. om morgenen begynte 

oppstigningen, uten proviant. 

bare en matpakke og litt drikke. 

ankom bleskestadmoen 

turisthytte langt ut på kvelden. 

Nye planer diskuteres. Fra venstre turleder/dagsturleder Gunnar Langvik, 

kommunikasjonsrådgiver Torgunn Skrudland og driftssjef Leif Solheim. 

Foto: Halvor Ingebrethsen. 

til sengs umiddelbart. neste 

dag tidlig våkne. tømte sekkene 

og drog tilbake til bleskestad 

for å fylle opp proviant 

for en uke. ankom hytta 

igjen, sent på kveld. tirsdag, 

– endelig: Klar for vår første 

skitur i et fantastisk terreng, 

med strålende sol og hvite 

vidder. anstrengelsene var 

bryet verdt. 

Poseløpere 

etter noen dager i hytta fikk vi 

plutselig besøk av tre ”poseløpere”. 

vi hadde ikke hørt om 

at vi kunne få besøk av gjester 

som gikk fra hytte til hytte den 

gang. de fikk husly, selvsagt. 

og fortsatt ”kjenner vi hverandre”, 

når vi møtes. de flotte 

idrettsfolka var leif Kalvik, 

Halvor (Hassiv) sivertsen og 

thorvald Hammer. et humørfylt 

trekløver. Pussige påfunn, 

gode historier og ”ordspill” 

gjør at vi aldri glemmer dem. 

eksempelvis dette som kom 

fra leif Kalvik, vel tilbake 

etter en lang og anstrengende 

skitur: - Eg e så trøtte!! - E 

du trøtte? spør vi. - Ja, svarer 

han: - Eg har stått i turistforeningen 

heila mitt liv! - Så nå 

ska du altså melda deg ud? 

fortsetter vi.. - Ingen melde 

seg ud av Turistforeningen, 

svarte han og sovnet på langbenken.

Påsken 1954 på Bleskestadmoen: Poseløperne fra venstre: Halvor «Hassiv» Sivertsen, Leif Kalvik og Thorvald 

Hammer. Arkivbilde. 

mortepumpen har tatt kontakt 

med tre av turistforeningens 

ledere, hver på sine felt, 

nemlig driftssjef leif solheim, 

torgunn skrudland, 

som er kommunikasjonsrådgiver, 

og turleder og dagsturleder, 

gunnar langvik. og 

vi spør om Kalviks utsagn 

fortsatt gjelder?: er det ingen 

som melder seg ut av turistforeningen? 

- Folk melder seg nok fra 

tid til annen ut, for eksempel 

på grunn av flytting og 

av andre årsaker. Men netto- 

tilgangen på nye medlemmer 

er rundt regnet 1.000 personer 

i året. Fordelingen på de ulike 

gruppene varierer selvsagt. 

Vi opererer med 7 forskjellige 

grupper; hovedmedlemmer, 

husstandsmedlemmer, 

seniorer, det vi kaller Barnas 

turlag, ungdom under 26 

år, livsvarige medlemmer og 

skoleungdom. 

den største gruppen av disse 

er hovedmedlemmene som 

teller 10.534 personer, får vi 

vite. 25% av medlemmene er 

under 26 år, og er den høyeste 

andelen ungdom sammenlignet 

med andre foreninger. 

de tre tror derfor at dette 

faktum borger for en fortsatt 

god utvikling av foreningen. 

Foreningen er 123 år gammel 

stavanger turistforening ble 

dannet i 1887 og er i dag 

fylkets største friluftsorganisasjon 

med tilbud til alle 

de grupperingene vi nå har 

nevnt. en kort oversikt over 

tilgangen på medlemmer får 

vi ved at det i 1953 var 5.439 

medlemmer, i 1991 hadde 

dette steget til 10.000 og 2009 

kunne skilte med 22.136 medlemmer, 

som derved er den 

3. største i landet etter oslo 

og bergen. - Men det er nå 

bare ca. 700 medlemmer som 

skiller oss fra Bergen, sier 

trekløveret med et smil. 

Rekruttering av 

nye medlemmer 

vi er interessert i å få høre litt 

19

om hva foreningen har å friste 

med for rekruttering av nye 

medlemmer? det er flere ting, 

ikke minst adgangen til foreningens 

38 hytter som sammen 

representerer 129 bygninger 

og som i kapasitet omfatter 

1169 senger. fire av hyttene 

er betjente hvorav Haukeliseter 

og Preikestolen fjellstue er 

helårsbetjente. Haukeliseter er 

dessuten landets best besøkte 

fjellstue. I 2008 hadde foreningen 

58.000 overnattinger 

og når tallene for fjoråret er 

klare, regner trekløveret med 

at over 60.000 personer har 

tatt i mot foreningens gjestetilbud, 

bl.a. grunnet åpningen 

av Preikestolen fjellstue. 

Sikkerhet og nye hytter 

foreningen tar også på seg 

ansvar for sikkerhet i fjellet. 

20 

om sommeren løypemerkes 

1230 km og 370 km kvistes 

om vinteren. Kart og rutebeskrivelser 

av disse løypene 

regnes som en selvfølge å 

stille til disposisjon. det finnes 

tilbud til alle aldersgrupper 

nesten hver dag hele året, 

for både unge og eldre, så 

som rusleturer, dagsturer med 

ulik lengde og vanskelighetsgrad, 

fjellturer, ungdomsturer, 

seniorturer, dugnadsturer osv. 

osv. 

- Det mangler altså ikke på 

tilbud. Og inn i mellom disse 

arrangerer vi også fellesturer 

til nye og spennende turmål 

med erfarne ledere, understreker 

de tre. 

- Hva er filosofien når dere 

bygger nye hytter, og hvorfor 

nettopp der? 

Fra Viglesdalen. Foto: Odd Inge Worsøe. 

til dette får vi til svar, at 

da “mennene dominerte”, ble 

hyttene bygget på høyfjellet. 

men da kvinner og barn kom 

med måtte rutenettet gjøres 

felles, med kortere avstand 

mellom hyttene. det ble for 

eksempel bygget nye hytter i 

frafjord og Hunnedalsheiene. 

bilismen må også tas hensyn 

til og hytter plasseres nå 

gjerne slik at disse kan nyttes 

fra vei. - Noen hytter bygger 

vi som såkalte “trekant hytter” 

som kan nås ved turer 

på 3-4 dager. Vi må også 

ta hensyn til kraftutbygging 

og reinsdyrtrekk. Og det må 

gis tillatelse fra myndighetene 

ved plassering av nye hytter. 

Juridisk enhet 

stavanger turistforening er 

organisert som en juridisk enhet

med årsmøte som øverste 

organ. et styre som leder foreningen 

mellom to årsmøter. 

det er en daglig leder, nåværende 

Kjell Helle olsen. det er 

14 ansatte i administrasjonen. 

så kommer en rekke komiteer 

også de ansatte på de betjente 

hyttene. en hel bedrift, får vi 

inntrykk av. siden 1993 har 

foreningen vært tilsluttet den 

norske turistforening som 

er en paraplyorganisasjon for 

de 56 turistorganisasjonene i 

landet og man har dermed 

adgang til 460 hytter og rutenett 

over hele landet. 

Dugnader 

det er ingen ting å si på dugnadsånden 

blant medlemmene. 

den har vært stigende og 

utgjør nå ca. 45 årsverk som 

gjelder vedlikehold, løypenett, 

styrearbeid, turledere---- 

- Hva med unge, kontra eldre? 

- Ungdommen utgjør som nevnt 

Fra Melands grøne hei. Foto: Odd Inge Worsøe. 

25% av medlemmene. Og vi 

har greid å snu oss mot ungdommen 

og satset på kiting, 

(skiløpere som trekkes av et 

spesiallaget seil). Videre surfing, 

klatring, rafting, brevandring 

etc. barnas turlag 

forstår vi også har vært og er, 

en suksess siden den ble startet 

i 1999. stavanger turistforening 

tar gjerne i mot hele 

bedrifter med ansatte som 

medlemmer. mange bedrifter 

støtter dermed seg selv gjennom 

den såkalte turpartnerordningen. 

dvs. et samarbeid 

om turforslag, månedsturer 

osv. store bedrifter støtter 

også foreningen med pengegaver 

til bygging av nye hytter. 

Naturopplevelsen viktigst 

- I korte ordelag: Hvilken 

betydning har foreningen for 

sine medlemmer? 

- Naturopplevelsen, finne fred 

og ro i naturen, fysisk og 

psykisk “påfyll”. Og ikke 

minst ved fellesturer, sosial 

omgang og få dele opplevelser 

med likesinnede, svarer 

trekløveret, torgunn skrudland, 

leif solheim og gunnar 

langvik. sistnevnte, som er 

dagsturleder, avslutter med å 

fortelle en liten episode fra 

nyttårsaften i år hvor han 

sammen med venner var innbudt 

til nyttårsmiddag. ved 

hver kuvert lå det et visdomsord, 

som gjestene leste høyt 

før maten ble servert. ved en 

ren “tilfeldighet” fikk naturentusiasten 

følgende utsagn 

som han med en gang gjorde 

til sitt motto. der sto det nemlig: 

- Personlig mosjonerer jeg 

ikke for å bli yngre. Men for 

å bli gammel”. 

21

Hermon forlag har utgitt en flippover- 

kalender med gode visdomsord for hver 

dag. Par i hjerter, har de kalt den. 

det samme forlaget har gitt ut også en annen 

av samme type, kalt dagens Karsten, med 

visdomsord fra Karsten Isachsen, tilpasset vår 

hverdag og skiftende sinnstemninger. 

vi regner ikke med at vi kommer i konflikt 

med forlagets copyright når vi har valgt å 

servere noen av disse som kan være både 

alvorlige, ironiske, muntre og lærerike. en slik 

presentasjon må vel heller kunne oppfattes som 

en presentasjon med positivt fortegn. vi håper 

en del eksempler på disse kan gi oss hjelp i 

visse situasjoner og gjennom dager med skiftende 

følelser. noen kan muligens oppfattes 

som litt vågale. men det tåler vi hvis vi bare 

oppdager dybden i dem. 

La oss starte med noen fra Dagens Karsten, 

så som disse: 

• Å være et levende menneske er å våge å sette 

ordet “jeg” foran alle våre verb. 

• Ikke bare sitt der og se på at livet går sin gang. 

bli med på turen. 

• nå er jeg ferdig med ungdommens alderdom 

og på vei inn i alderdommens ungdom. 

• gud blir ikke klok av skade. 

• takknemelighet er hjertets hukommelse. 

• det finnes ikke noe sted som er langt borte 

fra gud. 

• latskap tærer sjela mer enn arbeid sliter. 

22 

• mange har samme forhold til kirken som den 

lokale brannstasjonen: de er glad for at den 

finnes, men at de aldri får bruk for den. 

• Å bli eldre har vært som å bestige et fjell. 

jeg er blitt andpusten, men har fått et videre 

utsyn. 

• jeg ville bekymret meg mindre om hva mennesker 

synes om meg hvis jeg hadde visst 

hvor sjelden de gjør det. 

• nå kommer vinteren og vi har ingen sommer 

hatt. men hva skal vi med sommerhatt nå når 

vinteren kommer? 

• til slutt fra Isachsen en kanskje litt “våvet”, 

som imidlertid er litt av hans stil: 

• siste linje i en dødsannonse: - avdøde ønsket 

ikke blomster. Heller en pengegave til soppkontrollen 

på Hønefoss. 

Så noen fra kalenderen “Par i hjerter”: 

• Å søke kjærlighet er godt, men å gi kjærlighet 

er enda bedre. (shakespeare) 

• den største lykken i livet er vissheten om å 

være elsket for den du er, eller rettere sagt, 

å være elsket på tross av den du er. (victor 

Hugo) 

• Kjærlighet er den eneste lidenskap som i sine 

drømmer inkluderer en annen persons lykke. 

(Karr) 

• ekteskapet er en union der gleder blir fordoblet 

og problemer halvvert. 

• Hjertet som elsker er alltid ungt. 

• respekt er det vi skylder. Kjærlighet er det vi 

gir. (P.j. baily) - alle trenger vi mer kjærlighet 

enn vi fortjener. 

• den som tilgir først, vinner. (William Penn) 

• suksess i ekteskapet er mer enn å finne den 

rette; det er snakk om å være den rette. (rabbi 

brickner) 

• et lykkelig ekteskap krever skilsmisse: 

skilsmisse fra egenkjærlighet. (P. frost) 

• et lykkelig ekteskap er også en forening 

mellom to som er flinke til å tilgi. 

• si bare ord som er gode til nødvendig 

oppbyggelse, for at ordene kan gi nåde til 

dem som hører på. (efeserbrevet 4:29) 

• Kjærligheten er den eneste kraften som er i 

stand til å gjøre en fiende til en venn. (martin 

luther King jr.)

Ønske fra en splittet Verden: 

(Dikt til Nobellprisvinner Obama 2009) 

Til deg som er gitt håp for skaperverket, 

med stor makt lagt i din hånd. 

Har vi et ønske som vil det alt forandre, 

om det kan utløse en “livets sunami”. 

La menneskene se at miljø og fred 

må høre sammen, når vårt livsgrunnlag 

skal skape vekst på ny. 

Gi verden et rettferdig “budskap”, 

som vil vise oss den rette vei å gå. 

Ragnvald Honganvik 

adcb 

Julekonsert i Domkirken 

onsdag 16. desember ble det også dette år holdt 

julekonsert i domkirken. Konserten er et samarbeid 

mellom domkirken og eldrerådet i stavanger. 

domkirken var fullsatt og 209 beboere hvorav 46 

rullestolbrukere fra byens sykehjem, aldershjem og 

omsorgsboliger var tilstede. 

Kirkeklokkene ringte og domorganist Ivan sarajishvili 

åpnet med et orgelpreludium. varaordfører 

bjørg tysdal moe ønsket alle velkommen. Hun 

uttrykte glede over den store oppsluttningen om 

konserten og håpet at konserten ville bidra til god 

julestemning. 

sangbrødrene under ledelse av dirigent rannveig 

Westvik skiri framførte mange vakre julesanger. 

som solist sang rannveig Westvik skiri: Jul, jul, 

strålande jul og Panis Angelicus. tor gilje sang som 

solist til orgelmusikk O helga natt. 

linda matson framførte vakker julemusikk på 

trompet. forsamlingen sang til orgelmusikk flere 

julesanger som fellessang. domprost berit andersen 

talte om julen og julebudskapet. 

eldrerådets leder Hilmar egeli takket alle medvirkende 

for en fin julekonsert, og varaordføreren delte 

ut blomster. egeli takket videre for det store frammøte 

og ønsket alle en god jul og et fredfylt godt nytt år 

som avslutning sang forsamlingen Deilig er jorden. 

ÅRETS 

PENSJONIST 

2009 

eldrerådet har som formål 

å arbeide for at alle i 

stavanger skal ha en verdig 

alderdom. siden 1996 

har det blitt delt ut pris til 

personer som i særlig 

grad har medvirket til at 

dette formål blir oppfylt. 

eldrerådet inviterer med 

dette personer, lag og 

organisasjoner til å 

komme med forslag til 

«Årets pensjonist 2009» 

Forslag sendes: 

stavanger kommune, 

politisk sekretariat, 

eldrerådet, 

Postboks 8001, 

4068 stavanger. 

frist for å komme med 

forslag er 30.04.10. 

23

Tjuvholmen ved innseilingen til Stavanger. Her burde skipene ønskes velkommen til byen og ved utreise, et 

velkommen tilbake, mener Kristian Grønn. 

ja, – hva med det? la vi se 

for oss tjuvholmen, som ligger 

så sentralt midt i innseilingen 

til stavanger, litt nord 

for bjergsted. en holme med 

lange ”tradisjoner” for byen 

vår. delvis kledd med furubusker, 

litt bratt. fyrlykt, som 

i sin tid erstattet den såkalte 

”ytre tønne”. en tønne som 

ble brukt til å forankre større 

skip som ikke fikk plass inne 

i havnen,-- -eller ventet på 

en slik. etter hvert måtte kaianleggene 

i byen utvides på 

grunn av stadig økende trafikk 

både fra inn- og utland. 

og denne “tønnen” ved tjuvholmen 

gikk ut på dato da kai- 

24 

Hva med en «frihetsstatue» på Tjuvholmen? 

spør Kristian Grønn 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

ene ble store nok til å ta imot 

skipene som etter hvert økte i 

omfang ettersom byen vokste. 

selv om tønnen forsvant, ble 

bestanden av terner og måker 

igjen i den grad at stavanger 

kommune “vernet” holmen i 

2006. dette finner vi beskrevet 

i stavanger byleksikon 

omtrent slik som de viktigste 

opplysningen der er gjengitt. 

da det ikke lenger var aktuelt 

med forankring av ventende 

fartøyer, hadde vel i grunnen 

holmen ingen praktisk betydning 

lenger. men det har vært, 

og er fortsatt for galt at den 

ligger så praktfullt til uten 

Kristian Grønn ønsker aller mest 

en «velkommen og velkommen 

igjen-monolitt» som er utformet 

spesielt dette formål. Han håper 

Stavanger kommune tar i mot forslaget 

på en seriøs måte.

å ha noen spesiell funksjon 

annet enn fyrlykten, som selvsagt 

er viktig nok. 

disse tankene har stavangermannen, 

Kristian grønn gått 

med i mange år. - Hvordan 

kan Tjuvholmen utnyttes? 

Hvordan kan holmen bli et 

”varemerke” for en by som 

stadig er i vekst? 

Kristian grønn er en borger 

av byen som ikke får gode 

ideer uten å gjøre noe med 

dem. og han hadde, og har 

fortsatt visjoner for utnyttelse 

av tjuvholmen til beste for 

byen: -Hvorfor ikke et landemerke 

for innseilingen? spør 

han. -Hvorfor ikke en form 

for ”frihetsstatue”, slik som 

new York har sin frihetsgudinne? 

Uten sammenligning 

for øvrig. Han fortsetter å forfølge 

ideen sin og kommer 

med mange forslag til en “velkomststatue” 

ved innseilingen 

til byen. vi minner ham imidlertid 

om at stavanger har 

sin “frihetsgudinne” ved et 

utested på skagenkaien, selv 

om den for noen år siden var 

omstridt, men som i skrivende 

stund i allefall fremdeles løfter 

sin fakkel over “lysløypa”. 

– Ja, jeg vet jo det, men jeg 

tenker meg ikke en statue av 

frihetsgudinnen. Men av et 

eller annet som symboliserer 

Stavangers historie og som 

fortsatt byen er preget av. Det 

Selv Karmøy har sin frihetsgudinne, idet kobberet i New York-gudinnen nettopp kommer fra kobberfeltene der. 

25

skulle etter min mening være 

en “velkomst til byen hilsen”. 

Og ved utreise et “velkommen 

igjen”. Tenk om vi kunne 

fått Christian Bjelland på sokkel 

der? En annen mulighet 

kunne jo også vært ”Mannen 

med fisken”, som i lange tider 

var et slags varemerke for det 

som kom fra Stavanger. Han 

bedyrer at dette ikke har noe 

å gjøre med at han har samme 

fornavn som hermetikkongen. 

og for å rydde all tvil om 

dette til side, fortsetter han-- 

--eller aleksander Kielland, 

for eksempel. grønn er heller 

ikke fremmed for vårt forslag 

om at Hauglands ”regå” 

ved fisketorget og vågen, 

kanskje kunne bli flyttet til 

tjuvholmen som en velkomst 

til en by som også er kjent 

og nærmest også grunnlagt 

for sin posisjon som fiskerby, 

både når det gjelder torsk og 

sei, hyse eller krabbe og---reker. 

dessuten skal jo denne 

en annen og ny opplevelse på juleaften. man 

går stille men sitter igjen med sterke inntrykk. 

det var virkelig et lyspunkt i mørket, nærmest 

som et friskt pust på en solskinnsdag. 

fra første stund på juleaften var det en stille 

og trygg stemning som også preget hele kvelden. 

Kirkens bymisjon hadde lykkes veldig 

godt med å skape julestemning, omsorg, ro og 

trygghet for det enkelte menneske denne kvelden. 

Her var alle mennesketyper samlet under 

et tak, unge og gamle. alle mennesker som var 

her ble behandlet likt og med respekt. selve 

samlingstunden ble en hyggestund fra første 

26 

”monolitten” egentlig være 

tilegnet byens omfattende 

skipsfartshistorie og det som 

folk flest oppfatter som reke, 

er jo egentlig en båtbaug som 

bryter en bølge. også det en 

flott idè til en velkomst fra 

tjuvholmen. (en “mortepumpe” 

kunne kanskje også vært 

aktuell------?? (redaksjonens 

bemerkning) 

men vi fatter i alle fall grønns 

poeng og intensjoner. vi foreslo 

at han fremmet saken for 

byens myndigheter, som et 

seriøst forslag til å skaffe byen 

enda en ny attraksjon. - Det 

har jeg allerede gjort, repliserer 

han. - Jeg har lansert 

tanken både for kommunen og 

for Stavanger Næringsforening. 

De syntes faktisk det var 

et godt forslag. Men intet har 

skjedd siden den gang. 

vi oppfordrer ham likevel til å 

fremme saken på ny. og setter 

faktisk lit til at mortepumpen 

KL 

også blir lest av ordføreren og 

kommunens øvrige administrasjon 

og av næringsforeningens 

ledelse. 

til slutt et spørsmål som ikke 

er blitt besvart, men som sikkert 

mange av våre lesere 

ønsker å stille, nemlig: Hvorfor 

navnet Tjuvholmen??? vi 

forsøker oss på en forklaring 

idet vi samtidig også viser til 

at utenfor godalen badeplass 

og friluftsområde, lå det et 

skjær som har navnet ”tjuaskjeret”. 

dette skjæret er nå 

knyttet til fastlandet med en 

trebro og en liten molo. navnet 

kommer med all rimelighet 

fra at dette skjæret var 

et tilholdssted for tyver og 

“fanter”. I tillegg lå skjæret 

nær opp til et gårdsbruk med 

navnet “tyveskjervigen”. at 

tjuvholmen har vært et oppholdssted 

for samme type løsgjengere, 

synes derfor svært 

sannsynlig. 

Juleaften hos Kirkens Bymisjon i Josefine kafé 

Skrevet av: Helge Carlsen, Seniorforbundet 

stund, alle snakket i sammen. de frivillige fant 

sine oppgaver. gaveutdeling og oppvask ble 

utført med glede. maten var utrolig god. På 

vegne av Kirkens bymisjon takker vi firmaet 

onkel Klaus som leverte maten. 

ellers overbringes takk til alle givere for 

gaver og blomster. Helgøs matsenter fortjener 

en spesiell takk for alle sine gaver og mat. 

På vegne av de som deltok rettes en spesiell 

takk til initiativ-takerne, prest Per Inge 

tengesdal og koordinator tove guri andersen, 

begge fra Kirkens bymisjon.

Livet er slutt når du dør – men ikke før 

Dette var et av Egil Willium-sen 

sine ordspråk. Nå 

er han død. 

egil var levende opptatt av 

å få gamle stavanger sykehus 

tilbake som et geriatrisk- 

og rehabiliteringssykehus. 

med parken og de 

tilliggende herligheter. Her 

ville han samle et fullverdi 

geriatrisk tilbud og ikke ha 

rehabilitering ut i de forskjellige 

sykehjemmene. Han ville 

at avlønningen burde økes 

for å få flere til og ta arbeid 

her, også menn. der ville 

han bygge eget oppvarmet 

badebasseng for de eldre. 

Han var veldig opptatt av 

eldreomsorgen som han 

mente at samfunnet sviktet 

særlig. som tidligere fylkeslege 

hadde han også sett 

dette gjennom sitt virke der. 

egil har også arbeidet i 

helsedepartementet. Han 

ville også at det skulle etableres 

et utdannings- og 

forskningsfond for eldres 

helseproblemer. Han mente 

også at det ville bli økende 

individuelt fokus på forbruk 

og individets mulighet til å 

velge mellom flere alternativer. 

Han mente at det ikke 

var forenlig med en standard 

oppbevaring i sykehjem som 

lett førte til passivitet som til 

slutt fører til depresjon. 

egil arbeidet for å føre 

seniorene inn i data- og internettverdenen.seniorforbundets 

dataskole er et levende 

bevis på dette og mange 

er de som har gjennomgått 

kursene her og skolen 

lever fortsatt i beste velgående. 

I gjennom seniorforbundet 

som han var styre- 

leder i skrev han mange 

artikler i mortepumpen i forbindelse 

med levevilkårene 

for de eldre. Kjernesaken 

hans var; verdig behandling 

og omsorg av de svakeste 

eldre. særlig hadde han 

omtanke for eldres ensomhet. 

Han ønsket at det ble 

økt rekruttering til geriatrisk 

spesialist utdanning 

av leger for å bøte på den 

manglende kompetansen. 

Han påstod at så lenge vi 

ikke har egne sykehus eller 

klinikker for geriatrisk og 

rehabilitering får vi ikke 

brutt den onde sirkelen. 

Han mente at sykehjemmene 

ikke var oppbevaringsinstitusjoner 

der eldre mennesker 

skal “lagres” i den 

avsluttende livsfasen. 

Han var også bystyrerepresentant 

for Pensjonistpartiet 

og sto på barrikadene 

også der for de eldres levevilkår. 

egil ble også tildelt 

kongens fortjenestemedalje 

i gull. dette var en godt 

bevart hemmelighet fordi 

ab 

han ikke ønsket å fremheve 

seg selv som person. 

Han ble også rikskjendis 

som forgrunnsfigur i 

den første politiske reklamen 

som ble vist på norsk 

tv for Pensjonistpartiet. 

Han var opptatt av at kvinner 

kom med i de forskjellige 

utvalgene for eldre fordi 

han mente at disse var i flertall. 

menn har en tendens 

til å tilrive seg makt noe 

som var mot hans tankegang. 

dette mente han var 

diskriminering av kvinner. 

egil Willumsen var et 

sterkt og varmt menneske. 

Han var uredd og fremførte 

sine meninger med stor 

kraft. vi kommer til å savne 

deg. våre tanker går i dag til 

familien og vi lyser fred 

over ditt minne. 

r r 

Seniorforbundet 

Helge Carlsen 

Adm. leder 

27

Ivrige bridgespillere på skipper Worse tasta har 

allerede startet det nye året med friske krefter. det 

har vært tradisjon for flere av årets deltakere, og 

de ser gjerne at andre interesserte melder seg på. 

bildet fra et av bordene, viser 3 damer som har 

deltatt i bridgen på tasta i 15 år. en 4de deltaker 

måtte bryte av i høst. Ikke på grunn av alderen – 

hun er over 90 år – men hun var uheldig hjemme. 

snublet i et teppe, falt og brakk armen. slik kom 

den mannlige spiller med. 

den uheldige damen, ester bredsten olsen, 

fylte nylig 96 år, og er fortsatt en veldig aktiv 

dame. Hun er en av de som fikk satt i gang bridgespill 

på tasta for flere år tilbake, og det vil 

mange takke henne for. Ikke minst nykommeren 

som nå har funnet seg vel til rette. 

Hver mandag fra kl. 10 til 13 samles bridge- 

spillerne på bydelshuset på tasta til 

dyst. det spilles vanlig bridge i koselige 

28 

Bridge på Skipper Worse, Tasta 

Kongens sølv til Helga Laake 

det er en fargerik og engasjert dame kongen har 

hedret med medalje. Ingen som har levd en stund 

i denne by har unngått å legge merke til henne. 

der Helga er, settes det spor. 

I 30 år var hun ansatt i stavanger kommune. 

I løpet av disse årene har hun innehatt flere funksjoner. 

den mest fremtredene må være tiden som 

edruskapskonsulent der hun virkelig fikk satt 

fokus på alkoholdebatten i alle samfunnslag og 

aldersgrupper, ikke minst blant ungdom. 

Hun engasjerte seg tidlig i kvinnesaksarbeidet 

og “sto på barrikadene” der. det førte også med 

seg at hun ble en dyktig foredragsholder innen 

prevensjon og veiledning. med 70 årenes syn på 

den problematikken gikk debattene ofte hardt for 

seg. Helga sto støtt i sine synspunkter og fikk 

gjort en god jobb også på det feltet. 

at Helga også har et varmt og stort hjerte er 

antonio, hennes pleiesønn fra sir lanka, et bevis 

på. Kampen for å redde en syk og fattig gutt ble 

kronet med en lykkelig utgang. bare for den bragden 

fortjener hun en medalje. 

som pensjonist har Helga fortsatt sine mange 

gjøremål, nå mer på det frivillige plan. 

eldres Hus får nyte godt av hennes store kunstinteresse. 

jevnlig arrangere hun kunstutstillinger 

Damene fra venstre: Brita Strand, Sigrid Mathisen, 

Gunnfrid Ansok. Nykommeren er Arne Christensen. 

omgivelser, vanligvis i peisestuen, bare avbrutt av 

en kaffepause samt noe å bite i. 

Poengene fra spillet er ikke det viktigste, men 

at man har det koselig. 

Interesserte kan ta kontakt med Skipper 

Worse, Tasta. 

på “Huset”. 

som nestleder 

i Pensjonistuniversitetet 

får hun være 

med å formidle 

solide tema til 

interesserte 

pensjonister. 

I flere år 

har Helga 

vært leder for 

rådgivningskontoret 

for 

pensjonister i stavanger. I løpet av denne tiden er 

kontoret blitt mer og mer etterspurt og til og med 

landskjent for sin virksomhet. 

frivillig arbeid må engasjere og du må vite at 

du har en oppgave og at noen har bruk for deg. 

sammen er vi sterke – det er drivkraften i frivillig 

arbeid, sa Helga blant annet i sin takketale. 

gjennom sine mange artikler i mortepumpen 

viser hun at hun også behersker skrivekunsten. 

vi i mortepumpen er stolte over å ha Helga 

som medarbeider og ønsker henne hjertelig til 

lykke med kongens heder.

DAGENS TEMA 

Når døden skiller oss ad 

Nyttige opplysninger og 

praktiske råd til etterlatte 

Av: Adm. leder i Seniorforbundet, 

Helge Carlsen 

Napp sidene ut 

og ta vare på dem 

29

Etter mange henstillinger 

tar Seniorforbundet opp 

de forskjellige sidene ved 

begravelser og kostnadene 

med den. 

vi ser på rammene rundt 

begravelsen, prestens rolle, 

begravelsesbyråets rolle og 

hva den enkelte selv kan 

gjøre. vi ser også på forberedelse 

til døden og begravelsen. 

dette vil jo skje med 

alle at en av våre nærmeste 

dør. vi må nærme oss døden 

som en naturlig ting og tørre 

å drøfte konsekvensene av et 

dødsfall. vi i seniorforbundet 

vil i fremtiden legge press på 

de politiske myndigheter for å 

få frem nye praktiske og økonomiske 

ordninger til hjelp i 

fremtiden i en vanskelig tid 

for de fleste. 

FOR DYRT Å GI EN 

VERDIG AVSKJED 

en vanlig begravelse koster 

fra kr 20.000,- til kr 30.000,-. 

seniorforbundet mener at 

noen pårørende kutter kostnader 

så mye at det går ut over 

verdigheten. 

I døden er vi like. vi møter 

en prest i en kirke. tidligere 

på dagen har han forrettet i 

30 

Tid for en ny fast og mer rettferdig 

ordning når det gjelder begravelsesbidrag 

i Norge fra 2010? 

en kommunal begravelse. I 

kirken satt tre personer. den 

avdøde var rusmisbruker uten 

nær familie. Ingen ønsket å 

betale noe ekstra for begravelsen. 

Presten gjorde det han 

kunne for å skape verdighet. 

Pårørende tenker kanskje at 

hvorfor skal vi betale når vi 

bare har vonde minner. dette 

gjelder mennesker som har 

slitt gjennom livet på mange 

områder. skal det følge dem 

i graven når de går ut av 

det norske velferdssamfunnet? 

verken livets tapere eller 

livets vinnere tar med seg noe 

i døden. I døden er vi alle like, 

og det bør prege seremoniene. 

Presten mener at manglende 

verdighet i begravelsen 

kun er en side av denne 

saken. de 18.000 kronene i 

gravferdsstøtte holder ikke til 

et gravsted. 

selv om kontakten med 

den avdøde ikke har vært den 

beste, ønsker de fleste å ha 

en grav å gå til. en grav med 

en stein og et navn koster 

fort 10.000,- ekstra. de som 

ikke har råd, må først etter 

å ha søkt trygdekontoret om 

støtte til begravelsen, søke 

sosialkontoret om støtte til en 

gravstein. Heller ikke her får 

de ut det ekstra som må til 

for å gi den avdøde et verdig 

hvilested. Hva må vi egentlig 

gjøre for å få råd til å gi våre 

nærmeste en verdig avskjed? 

blir vi nødt til å bruke pappkister, 

eller å bruke samme 

kiste flere ganger? 

mange er så fattige at de 

må bortprioritere å gi sine 

nærmeste en verdig avskjed. 

Kr. 18.000,- dekker kun det 

aller nødvendigste. en kiste 

alene koster ca fra kr 6.000 

– 8.000,-. I tillegg kommer 

blant annet begravelsesbyråenes 

kostnader og kommende 

avgifter og tilslutt en gravstøtte. 

Kostnadsnivået er tidvis 

vesentlig høyere i oslo. vi vet 

at noen må låne penger, andre 

har avbetalingsordninger med 

byråene. 

- at noen reagerer på dette 

er vi ikke i tvil om. men selv 

om du ikke har masse blomster, 

annonse i avisen eller 

den flotteste kisten, kan innholdet 

i selve gravferden være 

verdig nok. 

BLIR DET GJORT NOK 

FOR Å MøTE DEM MED 

DÅRLIG RÅD? 

det kommer an på øynene 

som ser. vi har økt antall

muligheter i begge retninger. 

noen kjøper dyrere kister, 

andre kjøper rimeligere. det 

er et godt tegn at det er de 

pårørende og ikke byrået som 

velger. 

seniorforbundet står for: 

det er utrolig viktig om åpenhet 

om dette, og at det snarest 

utarbeides nye begravelsesbidrag. 

HVA SKJER VED 

ET DøDSFALL? 

vær oppmerksom på at verken 

politi, lege, institusjons- eller 

sykehuspersonalet har rett til 

å avgjøre hvilket begravelsebyrå 

som skal tilkalles. I følge 

lovverket skal de pårørende 

avgjøre det på egen hånd. 

dersom døden er inntrådt i 

hjemmet, vil det være naturlig 

å tilkalle lege. men de 

pårørende kan ringe begravelsesbyrået 

direkte, så bringer 

dette beskjeden videre. legen 

utsteder en erklæring der han 

eller hun oppgir dødsårsaken i 

en dødsattest. I enkelte tilfeller 

kan også politiet kontaktes. 

dette for at alle forhold 

omkring dødsfallet skal bli 

klarlagt. 

både ved dødsfall i og 

utenfor institusjon er det blitt 

vanlig at den døde obduseres. 

obduksjonen foretas for 

å kunne fastslå dødsårsaken 

med større sikkerhet, men den 

skjer også i forskningens tjeneste. 

dersom de pårørende 

ikke tillater at avdøde blir 

obdusert, må de melde i fra 

om dette innen 8 timer. ved 

ulykker og andre forhold kan 

politiet derimot begjære rettslig 

obduksjon. 

STELL AV DEN DøDE, 

NEDLEGGING I KISTE 

OG SYNING 

er døden inntrådt på institusjon, 

er det enten personalet 

på stedet – eller representanten 

fra begravelsesbyrået som 

steller den avdøde. 

den eneste bestemmelsen 

vi har på dette i norge, er at 

gravferdseremonien normalt 

skal finne sted innen 8 dager 

etter dødsfallet. fram til det 

tidspunkt, har de nærmeste 

pårørende det formelle ansvar 

for avdøde. de avgjør derfor 

selv hvordan den døde skal 

tas hånd om, tidspunkt for 

syning, nedlegging i kiste og 

transport til kirke eller kapell. 

BEGRAVELSE: 

ET KOSTBART FARVEL 

Å prate med dine nærmeste 

om døden er kanskje ikke den 

morsomste samtalen å ta, men 

det kan være en av de viktigste. 

det å skulle begrave noen 

vi står nær, tærer på både 

mentalt og økonomisk. 

PLANLEGG 

PÅ FORHÅND 

det kan være vanskelig å sette 

seg ned og fortelle hva man 

ønsker seg for sin egen begravelse, 

men når dagen kommer 

skal de etterlatte både forholde 

seg til din død, samtidig 

som de må organisere en 

begravelse og eventuelt skaffe 

til veie penger til begravelsen. 

sett dere ned sammen 

eller skriv et lite brev der du 

beskriver hva du ønsker deg. 

Husk å legge brevet så dine 

etterlatte vil finne det. Utnevn 

gjerne også en person som 

du ønsker skal ha hovedansvaret 

for planleggingen av 

begravelsen. gjør gjerne en 

avtale med vedkommende på 

forhånd så både det praktiske 

og økonomiske blir avklart. 

det kan også være lurt å sette 

av penger til begravelsen selv 

og sørge for at dine etterlatte 

har tilgang til pengene når de 

trenger dem. 

det kan være vanskelig 

å innlede en samtale om 

døden, men det vil kanskje 

være enklere med de praktiske 

detaljene rundt begravelsen 

dersom man har en slags 

“oppskrift” for hva man bør ta 

stilling til. 

KJENN DINE 

RETTIGHETER 

skaff deg oversikt over hva 

du har krav på. sjekk med 

gravferdsetatens nettsider, der 

får du blant annet oversikt 

over hva en begravelse bør 

innholde, hva du må betale 

for, og hva som er frivillig. 

det første du må forholde deg 

til, er hva slags type begravelse 

du ønsker for deg selv 

eller den avdøde. 

HVA SLAGS 

BEGRAVELSE? 

de fleste velger å ha en form 

for markering i forbindelse 

med et dødsfall, men dette er 

ikke noe krav. dersom man 

ønsker en markering kan man 

velge å ha en religiøs minnestund 

ved hjelp av en prest fra 

den norske kirke eller et annet 

trossamfunn. dersom man 

foretrekker en ikke-religiøs 

markering, kan man be om 

medvirkning fra Human-etisk 

forbund. det er også mulig 

31

for familien å stå for hele minnemarkeringen 

selv. 

KISTE ELLER uRNE? 

de fleste tenker nok på kistebegravelse, 

eventuelt. kremasjon 

med bisettelse og 

urnenedsettelse på gravlund 

som de vanligste alternativene. 

men det finnes flere 

alternativer dersom du velger 

kremasjon. du kan få urnenedsettelse 

på gravlund eller 

i en navnet eller unavnet minnelund. 

en navnet minnelund 

er et felles gravsted for 20–30 

personer med et felles minnemerke 

for de som ligger 

begravd i minnelunden. 

SPRES MED VINDEN 

stadig flere velger også å 

omgå den tradisjonelle begravelsen 

helt. de vil heller ha 

asken spred med vinden. I fjor 

valgte over 500 nordmenn 

askespredning etter kremasjon. 

I slike tilfeller får man 

ikke sette opp noen gravstein 

på gravlund eller påføre vedkommendes 

navn på eksisterende 

gravstein. 

dersom du vil at din aske 

skal spres etter din død, bør 

du søke fylkesmannen om tillatelse. 

alle som er fylt 15 

år kan søke om askespredning. 

eventuelt kan man også 

gi de pårørende en skriftlig 

og undertegnet erklæring om 

askespredning. 

dersom vedkommende 

ikke har søkt om tillatelse, 

eller har etterlatt seg noen 

erklæring, kan de etterlatte 

få tillatelse dersom den som 

besørger begravelsen går 

god for at avdøde ønsket 

askespredning. 

32 

askespredning kan utføres 

på åpent hav og i høyfjellet. 

en har ikke lov til 

å spre asken fra egen hytte 

eller egen hage. den som 

søker om tillatelse til å foreta 

askespredning bør oppgi flere 

alternative ønskede steder 

dersom førstevalget ikke blir 

godkjent. 

BRÅK OM Å HVILE I 

FRED – KONFLIKTER 

MED MINE, DINE OG 

VÅRE BARN 

dersom du har mange nære 

slektninger, med flere tidligere 

koner eller ektemenn, mine 

barn, dine barn og våre barn, 

kan det være spesielt lurt å 

velge ut en ansvarlig. alle 

over 18 år (15 ved kremasjon) 

kan skrive en slik erklæring. 

det må gjøres skriftlig og den 

skal være datert og underskrevet. 

Uenighet og splid er slitsomt 

uansett når det oppstår. 

relasjoner kan være sterke og 

bærekraftige, men også skjøre 

og sårbare. Konflikter som 

ikke løses, forsøker de fleste 

å leve med ved å legge opp 

strategier der man ikke treffes 

for ofte eller for lenge. ved 

hjelp av avstand forsøker vi å 

leve hvert vårt liv så godt som 

mulig uten å bli forstyrret av 

den/de andre. 

KOMMuNEN 

for det første er det kommunen 

som har ansvaret for den 

avdøde i den første uken etter 

dødsfallet. enhver kommune 

plikter å ha et sted ved institusjoner 

eller annet egnet rom 

der avdøde er frem til begravelsen. 

dette skal være et sted 

der temperaturen holdes lav. 

I de fleste tilfeller er det 

avdødes nærmeste etterlatte 

over 18 år som har rett til å 

besørge gravferden, i følgende 

rekkefølge: ektefelle, barn, 

foreldre, barnebarn, besteforeldre, 

søsken, søskens barn og 

foreldres søsken. 

ERKLæRING 

den som er fylt 18 år, kan 

i skriftlig erklæring fastsette 

hvem som har rett til å sørge 

for gravferden. erklæringen 

skal være underskrevet og 

datert. dette skjer svært sjelden, 

men er en mulighet til å 

gå utenom familien og eventuelle 

konflikter der, ved å gi 

myndigheten rett til å ta hånd 

om begravelsen til en annen 

person. skulle to like nære 

etterlatte for eksempel ikke 

bli enige om hvor begravelsen 

til deres felles barn skal finne 

sted, så er det en instans i 

kommunen som til sist avgjør 

det hele. denne avgjørelsen 

kan ikke påklages. 

det hender at det er tomt 

rundt en kiste. dersom det 

ikke er noen pårørende som 

sørger for gravferden, er det 

kommunen der vedkommende 

bodde ved dødsfallet som 

besørger dette. Konflikter og 

splid gjør ikke livet vanskelig 

bare for pårørende, men også 

for de som er i ferd med å 

avslutte livet. det gjelder ikke 

bare eldre. det finnes ungdom 

som bruker sine siste uker og 

timer til å skrive testamente 

helt ned til siste detalj, slik 

at det ikke skal være noe å 

krangle om etter at de er døde. 

livet går ikke alltid på skinner 

for noen av oss. vi strever

alle med å rydde i det livet vi 

har. I den graden vi greier å 

løse konflikter og strekke ut 

åpne hender mot hverandre, 

gjør vi ikke bare livet lettere 

å leve, men døden også lettere 

å møte. 

MøTE MED 

BEGRAVELSESBYRÅET 

alle begravelsesbyråer plikter 

uoppfordret å tilby deg 

en prisliste og de skal gi deg 

et skriftlig pristilbud før du 

bestiller gravferd. 

ta gjerne med deg en venn 

eller eventuelt en advokat i 

møte med begravelsesbyrået. 

ved å ha med deg en som ikke 

er så følelsesmessig involvert, 

har du både et sett ekstra ører 

til å få med deg all informasjonen, 

i tillegg til at vedkommende 

kan ha oversikt over 

økonomien. 

INVOLVERE 

VENNER OG KJENTE 

det er store prisforskjeller på 

begravelser, og her som alle 

andre områder, lønner det seg 

å sammenligne tilbud. Kanskje 

du kan få en venn til å 

ta noen telefoner? mange vil 

ønske å hjelpe, men vet ikke 

hvordan. deleger gjerne noen 

oppgaver til venner og familie 

du stoler på. 

når du har hatt møtet med 

begravelsesbyrået, bør du ta 

med deg pristilbudet og all 

informasjonen hjem og tenke 

over hva du ønsker for begravelsen. 

det haster sjelden så 

mye at du trenger å bestemme 

deg der og da. sov på det. 

noen fagforeninger gir 

støtte til begravelser så dersom 

avdøde var medlem i en 

fagforening bør dere undersøke 

mulighetene for støtte 

derfra. medlemskap i andre 

organisasjoner, for eksempel 

obos gir også rabatter hos 

noen begravelsesbyråer. 

IKKE LA DEG FRISTE 

mange begravelsesbyråer 

tilbyr pakkeløsninger som i 

mange tilfeller inkluderer mye 

mer enn du kanskje strengt 

tatt egentlig ønsker. 

det kan være lettvint, men 

bruk fem minutter ekstra, og 

spør deg selv hva som er viktig 

for akkurat deg. 

få prisene på de enkelte 

delene så ser du hvor det er 

penger å spare. søk gjerne 

råd hos ansatte i kirken. 

byråene driver jo forretningsmessig 

og da må man stålsette 

seg. det man husker er jo 

prestens ord eller den som 

holder tale, ikke hvor mange 

eller hva slags blomster det 

var pyntet med. 

Informative brosjyrer med 

svar på ulike spørsmål og problemstillinger 

er tilgjengelig 

på vårt kontor i eldres Hus i 

stavanger, tlf. 902 62 691. 

Hensikten med dette er å 

skape åpenhet og diskusjon 

om dette sårbare emnet. 

ta gjerne kontakt med seniorforbundet 

i eldres Hus når 

det gjelder dette temaet. 

ETTER BEGRAVELSEN 

VENTER NYE uTGIFTER, 

GRAVSTøTTE: 

Her er det særs viktig å være 

prisbevisste eller ta kontakt 

med seniorforbundet for faktisk 

informasjon. 

begravelsesbyråene vil 

selge både begravelse og 

gravstein til de pårørende. 

begravelsesbyråene sitter 

med makta. først ordner de 

begravelsen, så legger de nærmest 

brosjyren for gravstøtte 

på kistelokket. midt i sorgen 

etter et kjært familiemedlem, 

setter mange pris på at byrået 

ordner alt for dem. men det 

kan bli dyrt. mange gravstøtter 

koster mellom 4.000,- – 

15.000,-. Prisene kan bli høyere 

når begravelsesbyråene 

har fått sin provisjon. byråene 

er så tett innpå dødsfallet. de 

er ute med en gang og presser 

ofte folk til å kjøpe dyrt, midt 

i en stor sorgprosess. vi har 

ikke noe i mot konkurranse, 

men vil bare at folk skal få 

bestemme selv. de trenger tid 

til å områ seg. vi liker ikke at 

begravelsesbyråene vil tilby 

stadig flere tjenester til kundene. 

vi tror at mange betaler 

mye mer en nødvendig 

for gravstøttene sine. dette er 

et tilbakevennende problem, 

men vi har ikke lovhjemmel 

til å regulere dette markedet, 

sier ekspedisjonssjef 

roy Kristiansen i Kultur- og 

kirkedepartementets kirke- 

33

avdeling. det er en underforstått 

enighet i bransjen om 

å utvise finfølelse overfor 

pårørende, og at begravelsen 

må være gjennomført før man 

kaster seg over folk. men ikke 

alle føler seg bundet av det, 

sier Kristiansen. forbruker- 

ombudet kjenner problemet. 

vi får noen klager på at byråer 

henvender seg for tidlig. de 

etterlatte er i en vanskelig 

situasjon, og vil helst ikke 

bli nedrent av henvendelser 

fra firmaer som tilbyr ulike 

tjenester. begravelsesbyråene 

har lettere tilgang til kundene 

enn andre, sier seksjonssjef 

magne ek. steinhogger einar 

jørgensen på nøtterøy har 

skrevet til konkurransetilsynet 

for å få ryddet opp i forholdene 

i bransjen. byråene har 

et fortrinn som ikke er sundt 

for konkurransen, mener jørgensen. 

det er et vanskelig 

problemområde, sier sverre 

bjønnes, direktør for gravferdsbransjen 

i Handels- og 

servicenæringens Hovedorganisasjon. 

vi vet det har vært 

en del aggressiv markedsføring, 

og at konkurransen øker. 

men etikken sier at de pårørende 

skal ha full styring, sier 

bjønnes. Han tror ikke det har 

noe å si for prisen til kundene 

at begravelsesbyråene opptrer 

som mellomledd. det kan 

være en fordel ved at et salg 

skjer gjennom et byrå. da kan 

man klage til klagenemnda for 

34 

gravtjenester. Prisstrukturen er 

heller ikke noe mer åpen hvis 

man går direkte til en lokal 

steinhogger, sier han. 

TANKER OMKRING 

LIVET OG DøDEN 

en samtale om døden kan også 

innebære at en ønsker å sette 

ord på mange ulike tanker og 

følelser. Kanskje ønsker den 

enkelte å snakke om å se tilbake 

på livet sitt. Kanskje er 

det noe uoppgjort. eller kan 

hende er den enkelte opptatt 

av hvordan andre i familien 

ser på avgjørelsen som er 

blitt tatt. Kanskje tenker de 

på et eventuelt liv etter døden. 

men det kan også handle om 

hvordan de vil bli husket i 

ettertid. noen ønsker å sette 

opp testament eller snakke 

med familien om fordeling 

av arv. de kan ha som mål å 

forebygge uenighet etter sin 

død. dette kan representere 

en omsorgsorientering i forhold 

til de nærmeste. en kan 

føle seg tryggere på å forlate 

livet, når det ikke blir kaotiske 

tilstander for de etterlatte. det 

kan derfor representere en 

trygghet for de at barna klarer 

å forholde seg til at de ikke vil 

leve bestandig. 

dette kan både gjelde synet 

på livet slik det har vært, siste 

del av livet og avskjeden med 

selve livet og de nærmeste. 

Kanskje blir det naturlig å ta 

noen notater? På den måten 

markerer en at en tar det som 

sies på alvor. notatene kan 

legges i en skuff inntil en får 

bruk for dem. da blir det kanskje 

også lettere å “snakke om 

noe hyggelig” og dele de gode 

øyeblikkene i livet. 

ved å forsone oss med døden 

kan vi ta oss bedre av de som 

bor nærmere og trenger hjelp, 

Kjærlighet er aktiv omsorg 

for den elskedes liv og vekstvilkår 

sa den tyske filosofen 

erich fromm, kjent for boken 

“om kjærlighet”. 

NYHET: 

øKOLOGISKE 

BEGRAVELSER 

I SVERIGE 

svenskene får muligheten for 

å velge økologisk form for 

begravelse som et alternativ 

til den tradisjonelle kistebegravelsen 

eller kremasjonen. 

flytende kvelstoff og en blid 

ristetur sikrer at kroppen blir 

hundre prosent kompostert. 

Hvorfor gå opp i røyk og 

damp, hvis man i stedet kan 

inngå som en del av økologiske 

kretsløp når man forlater 

denne verden? en alternativ 

begravelsesform sikrer at man 

blir fullstendig kompostert. 

den nye metoden promession 

introduseres i første omgang 

for svenskene. 

HVA ER PROMESSION? 

Promession er en metode 

der man fryser ned den døde 

kroppen til 196 grader, deretter 

utsettes den for en vibrasjon 

som gjør at den frosne 

kroppen blir til mindre biter/ 

levninger. siden fjerner man 

alt vann, samt skadelige kjemikalier 

slik som kvikksølv. 

levningene som er igjen er 

rent organisk stoff. dette blir 

lagt i en kiste gjort av økologisk 

hurtig nedbrytbart stoff 

og gravlagt på en dybde i jorden 

som er rik på de bakteri-

ene som lager mold. På under 

et år vil alt ha blitt til jord, 

og vil være næring til planter 

som vokser på gravstedet. 

forurensende utslipp fra 

metoden er lik null – alle 

forurensende bestanddeler er 

skilt ut og blir håndtert under 

streng kontroll og sendt til 

gjenvinning. 

GAMMEL TRADISJON 

det har tidligere vært svært 

vanlig i Irland at de etterlatte 

legger personlige eiendeler i 

kisten. disse skal akkompagnere 

den avdøde på den evige 

reisen. 

gifteringer, bilder og til og 

med whiskyflasker, er noen 

av tingene. av teknologiske 

hjelpemidler, blir flere og 

flere begravd med det nyeste 

innen forbruker elektronikk. 

og mobiltelefoner topper den 

listen. 

jeg har sett folk bli begravd 

med alle mulige ting, til og 

med en personsøker, sier griffin 

til belfast telegraph. 

For ytterligere opplysninger 

om økologiske begravelser; 

kontakt Seniorforbundet i 

Eldres hus i Stavanger 

BEGRAVELSER 

vi vil sette fokus på hvorfor 

det er så dyrt med begravelser. 

Kan begravelser gjøres på 

andre måter eller må man få 

mye mer standardisering for 

å få ned kostnadene. Hva kan 

den enkelte/familie/pårørende 

gjøre selv? er det ikke nok 

konkurranse mellom begravelsesbyråene?seniorforbundet 

har med denne bakgrunn 

utarbeidet et eget praktisk 

informasjonshefte. 

det er vanskelig nok å få 

folk til å lese reklame. Hva da 

med en annonse for et begravelsesbyrå? 

det er vanskelig å snakke 

åpent om død og gravferd. 

men før eller siden vil vi 

alle oppleve at en av våre 

nærmeste faller fra. vi tror at 

mer kunnskap også om denne 

fasen i livet, vil gi de pårørende 

styrke til å møte det 

som kommer. 

langt flere kan dø hjemme, 

hvis vi er villig til å forholde 

oss til døden på en åpen og 

helhetlig måte. både voksne 

og barn må våge å dele 

angst, sorg, skyldfølelse og 

aggresjon som følger med når 

noen dør. vår kultur har gjort 

døden til et ikke-tema, sier 

marie akre, oversykepleier 

ved kreftavdelingen, regionsykehuset 

i trondheim. de 

fleste har aldri sett et dødt 

menneske, annet enn i dagsrevyen 

eller bulevardpressen. 

det henger sammen med hele 

samfunnsutviklingen. døden 

skal fortrenges. Kan hende 

er det en av årsakene til at 

de fleste dødsfallene nå skjer 

innenfor veggene til et sykehjem 

eller sykehus? når sorgen 

tynger, er det enklest å 

overlate det praktiske til et 

begravelsesbyrå. forskning 

viser likevel at denne praksis 

ofte gjør sorg og sorgarbeid 

mer langvarig og komplisert 

for de pårørende. 

vi i seniorforbundet ser 

alvorlig på denne samfunnsutvikling, 

og vil gjøre vårt for 

å avmystifisere alle praktiske 

gjøremål omkring død og 

gravferd. Kjernespørsmålet 

har vært: Hvordan skal vi nå 

ut med informasjon til folk? 

det er derfor vi nå gir ut et 

eget informasjonshefte. 

Også Eldrerådene engasjerer 

seg i støtteordningene! 

Uttalelse fra storbykonferanse 

for eldrerådet i stavanger 

9. – 11. juni 2009 

GRAVFERDSBIDRAG 

eldrerådskonferansen 

mener at dagens ordning 

med behovprøving 

av økonomisk støtte til 

gravferd bør opphøre 

og erstattes av en mer 

rettferdig ordning. slik 

dagens praksis virker, kan 

mange pårørende bli satt i 

en vanskelig økonomisk 

situasjon. enkelte må til 

og med oppta lån. en ny 

ordning må komme med 

et fast beløp, og dette må 

tilpasses dagens prisnivå 

for gravferd. forslagene 

krever en sterkere økonomi, 

og noen av midlene 

til kommunene må øremerkes. 

35

dødsannonsene i aftenbladet 

kan bli seende annerledes 

ut i fremtiden. avisen blir 

den første i landet som gir 

muligheter for å knytte bil- 

fremtidens nekropolis kommer 

til å være digital. når 

noen blant oss dør, kommer 

de ikke bare til å bli lagt i 

jorden. de kommer også til å 

bli lagt ut på internett. 

det har alltid vært en trygg 

forretningside å skrive om 

de døde. vi som er igjen vil 

gjerne lese om dem som er 

borte. til tross for at det lille 

som finnes av forskning, viser 

at gode nekrologer er en sikker 

opplagsvinner for papiraviser, 

har norske aviser valgt 

å avvikle tradisjonen med 

nekrologer skrevet av journalister. 

de døde blir i stedet 

omtalt i minneord, formulert 

av slektninger eller kollegaer. 

Ikke bare forsømmer vi denne 

unike muligheten til å skrive 

36 

Aftenbladet åpner for bilder i dødsannonser 

Døden går på nett 

der til døds- og takkeannonser. 

aftenbladet forteller at 

de har et nært samarbeid med 

begravelsesbyråene i distriktet 

om dette tilbudet. senior- 

levende lokalhistorie gjennom 

de dødes liv, vi gir den til 

noen som er enda mindre i 

stand til å heve seg over det 

banale. gode journalister må 

se verdien av å skrive om 

de døde. det må ryddes nok 

plass til slike omtaler av liv 

som er over, og som kan si 

noe viktig om det samfunnet 

de var en del av. 

redaktørene må innse at 

demografien er slik at dødsannonser 

og nekrologer er viktigere 

for opplaget enn barnesider. 

og mediehusene må 

forstå at det som står på papir, 

må knyttes sammen med den 

nye, digitale arenaen for sorg 

og minnesamvær. selvfølgelig 

vil vi fortsatt møtes til 

fysiske minnesamvær for å 

forbundet håper at folk ikke 

vil føle press om å ha med 

bilde for at avisen skal tjene 

mer på dødsannonsene. 

gråte, og forhåpentligvis le 

litt, over snitter og kaffe. men 

stadig oftere vil sørgehøytideligheten 

bli avsluttet med 

en påminning om at alle er 

velkomne til å møtes i et stille 

hjørne av internett. antallet 

døde kommer til å gå opp de 

nærmeste årene, etter hvert 

som medlemmene av den 

store babyboom-generasjonen 

takker for seg. dette er en 

generasjon som har opplevd 

større politiske, teknologiske, 

økonomiske og sosiale endringer 

enn noen tidligere. avisene 

kan ennå bli denne generasjonens 

kronikører, og samtidig 

ta i bruk de nye digitale 

mulighetene til å la de levende 

bli inspirert av de døde.

vi kjenner til at sykehjem 

og andre omsorgsinstitusjoner 

har frivillige i sin tjeneste til 

ulike oppgaver som den faste 

betjening ikke kommer over. 

all honnør til disse som tar 

av sin fritid for å stille opp til 

tjeneste for andre. de bidrar 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

Ja, hva er egentlig et “leseombud”? Også Mortepumpen fikk 

høre uttrykket med interesse samtidig som det ble klart for 

flere at dette var noe man ikke kjente til. Og saken ble etter 

hvert så interessant, at vi syntes faktisk det trengte en omtale 

i bladet vårt. 

med praktisk hjelp, til innkjøp 

av visse personlige artikler, 

aviser, bøker osv. noen av 

dem kan endatil bruke deler 

av denne tjenesten til høytlesning 

for enkeltpersoner. og 

da er spesielt slikt lesestoff 

et middel som kan bringe det 

som skjer i verden inn til dem 

som selv ikke kan tilegne seg 

dette på egenhånd. 

Leseombud 

– en spesiell tjeneste 

men så dukker altså uttrykket 

“leseombud” opp som en 

spesiell tjeneste med fokus 

på nettopp dem som ikke selv 

kan tilegne seg lesningens 

velsignelse. vi fikk også vite 

at andre kommuner har en 

frivillig tjeneste som prioriterer 

nettopp dette, å lese for 

andre og har det som et eget 

område innenfor eldreomsorgen. 

Klepp kommune, har 

eksempelvis en slik tjeneste 

og vi har derfor vært i kontakt 

med jorunn otterbech fykse, 

bosatt på Kvernaland. Hun 

har tatt på seg en slik oppgave, 

å være ”leseombud” i sin 

kommune. vi har derfor bedt 

henne fortelle sin historie om 

hvor utbredt denne formen for 

omsorg er? og hvordan en 

slik tjeneste er blitt et viktig 

element i hennes kommune: 

- Jeg begynte som leseombud 

for 2 år siden. Tjenesten går 

gjennom Frivilligsentralen i 

nært samarbeid med Klepp 

Bibliotek. Biblioteket kan være 

med å tilrettelegge litteratur 

som passer for ulike grupper. 

Biblioteket inviterer også om- 

37

udene til samlinger to ganger 

i året. Da får vi presentert 

ny litteratur som anses 

passende for den tjenesten 

vi gjør innen dette feltet. 

På disse samlingene samtaler 

vi om arbeidet og biblioteket 

må berømmes for hvordan 

dette legges opp fra deres side. 

Ikke rart at Klepp Bibliotek 

i fjor ble kåret til årets beste 

bibliotek, understreker hun. 

Jeg ville jobbe 

med mennesker 

- Hva var det som førte deg 

inn i denne tjenesten, når du 

sluttet som psykiatrisk sykepleier 

etter mange års tjeneste? 

spør vi. 

som grunn forteller hun at 

av mange ting hun ikke visste, 

så visste hun i alle fall at 

hun hadde lyst til fortsatt å 

jobbe med mennesker. derfor 

henvendte hun seg til frivilligsentralen 

og ved mange 

ulike tjenester fattet hun interesse 

for dette som ble omtalt 

som “leseombud”. også 

innenfor dette området var det 

mange varianter: lesning for 

enkeltpersoner, grupper og 

andre, spesielle måter å formidle 

på. - Jeg valgte å lese 

for grupper, og det har gitt 

meg mange muligheter både 

når det gjelder innhold og 

variasjon, forteller hun. Hun 

startet med tre grupper, en på 

alderspensjonatet fredheim 

og to på Kleppetunet. og hun 

leser alt mulig for de interesserte 

eldre. Hun understreker 

at hun ikke alltid bare leser. 

- Enkelte ganger tar jeg med 

meg ting, som vi kan diskutere 

og snakke om. Jeg har tatt 

med meg ting som var natur- 

38 

lig fra min oppvekst. Gjensyn 

med penaler, penner og 

blekkhus, får de eldre til selv 

å minnes det som en gang var 

hverdagen også for dem. Jeg 

har også praktisert høytlesning 

av kjente lokale forfattere, 

så som Thorvald Thu og 

Andreas Jacobsen (Ajax). Vi 

får også god hjelp fra Klepp 

Bibliotek til å plukke ut egnet 

litteratur til dette arbeidet, 

understreker hun og forteller 

at biblioteket i Klepp, to 

ganger årlig inviterer sine 

ombud til treff hvor de utveksler 

erfaringer og synspunkter 

på det arbeidet de gjør. dette 

synes hun er meget nyttig. 

- Fylkesbiblioteket for sin del 

arrangerer inspirasjonssamlinger 

for oss. I mars i fjor 

deltok hele 47 deltakere på en 

slik samling i Charlottenlund 

og hvor alle kommunene i 

Rogaland deltok, – bortsett 

fra Stavanger. Og i november 

var det en liknende samling 

på Victoria hotell med 

30 deltakere. En lærerik og 

nyttig samling. (Håper Stavanger 

kommune noterer seg 

dette som en bemerkning fra 

redaksjonen.) 

ulike grupperinger 

- Hvilke grupperinger leser 

dere for og i hvilken aldersgruppe 

tilhører de frivillige 

ombud? 

- For å ta det siste først, så 

er leseombudene spredt i nær 

sagt alle aldersgrupper, fra 

18 til 80 år. For min egen 

del har jeg to demente grupper 

som da krever en spesiell 

holdning, omsorg og forståelse. 

Jeg ”utstyrer” meg alltid 

med et tema som medlemmene 

i gruppen vil kjenne seg igjen 

i. Det er altså ikke bare lesning 

jeg driver med. En gang 

hadde jeg med meg ulike typer 

undertøy fra krigens dager. 

Vi fikk låne livstykker, springbånd, 

strikkestrømper og slikt 

som museet på Nærbø stilte til 

vår disposisjon. Det er klart 

at gjensyn med slike plagg 

skaper samtale og meningsutveksling. 

En gang gjennomførte 

vi en ”skoledag” med 

opplesning av navn på dem 

som var til stede. Og dem det 

gjaldt rakte hånden i været for 

å tilkjennegi at vedkommende 

var til stede. Vi holdt altså litt 

“skole”, brukte penn,

lekk og trekkpapir, ”friminutt” 

med skolemat. Stor 

begeistring, forteller leseombudet 

fra Kvernaland. 

Dagsorden og klokkeslett 

Hun beskriver en aktivitetsdag 

på et sykehjem slik: - Jeg 

har selv valgt hvordan jeg 

vil ha det. Jeg har satt av 

tirsdagene hvor jeg den ene 

dagen leser for to grupper 

demente som bor i samme 

bofellesskap, men adskilt. Da 

er jeg en time hos hver av 

disse gruppene. Den andre 

tirsdagen leser jeg en time for 

brukerne av dagsenteret på 

et sykehjem. Det er jeg selv 

som bestemmer når jeg har 

anledning og hvor lenge. Hvis 

jeg har andre ting å gjøre så 

melder jeg selv fra om dette 

og om andre tider å møtes på. 

I fellesskap er vi blitt enige 

om at samtaler med demente 

passer best om formiddagen. 

- Andre ting jeg er nøye på 

er at jeg håndhilser på alle 

deltakerne når de kommer 

og presenterer meg for hver 

enkelt. Vi synger sammen. 

Enkelte ganger forteller jeg i 

stedet for å lese. Jeg har alltid 

med meg visuelle gjenstander, 

som vekker interesse og 

Juletilstelning på Alders Hvile 

Tirsdag 8. desember 2009, hadde Eldrerådet 

invitert til førjulstreff for beboerne 

på Alders Hvile. Det er blitt en tradisjon at 

Eldrerådet velger ut et alders- eller sykehjem 

for en liten hyggelig sammenkomst for 

beboerne før jul. I år var det naturlig å velge 

nettopp Alders Hvile, ettersom det i 2009 var 

150 år siden hjemmet ble opprettet. 

ragnhild larsen ønsket alle velkommen og 

overlot deretter ordet til margot Pedersen i 

eldrerådet som ledet arrangementet. margot 

Pedersen ønsket velkommen til bords, hvor det 

ble servert deilige smørbrød. gunnar barstad 

akkompagnerte mens de tilstedeværende sang 

kjente julesanger. 

eldrerådets leder, Hilmar egeli hilste fra 

eldrerådet og fortalte om rådets mange oppgaver. 

deretter var det underholdning ved maria 

lunde oftedahl og Kaia lunde ellingsen. 

deretter ble det servert bløtkake og kaffe. 

gjenkjennelse. Rim og regler 

er det alltid begeistring for. 

Eventyr likeså. Vi avslutter 

gjerne med et par sanger før 

jeg går runden på ny og håndhilser 

på hver enkelt og takker 

for i dag, sier leseombud 

jorunn otterbech fykse om 

sitt frivillige arbeid som hun 

selv er meget glad i. 

og vi i redaksjonen fristes til 

å avslutte besøket hos leseombudet 

på Kvernaland med 

et visdomsord fra presten 

Karsten Isachsen, som sier 

følgende: 

Livet består av anledninger 

til å gjøre noe hyggelig for 

hverandre. 

jakob Havnen fortalte om juleopplevelser både 

hjemme og i Korea. 

se så om ikke selveste julenissen fant veien 

til alders Hvile. Han hadde med seg gave til 

hver enkelt av beboerne. 

ragnhild larsen takket eldrerådet for arrangementet 

før man til avslutning sang «Deilig 

er Jorden». 

Rolf M. Amundsen 

39

Årsmelding for eldrerådet 2009 

Eldrerådet består av følgende medlemmer: 

Hilmar egeli, leder 

rolf amundsen, nestleder 

Inger jo bergslien 

jakob Havnen 

liv b. Kallelid 

margot Pedersen 

magne sagvaag 

bjørn olav solbjørg 

Kåre Walvik 

Antall saker og møter i Eldrerådet 

eldrerådet har i løpet av året hatt 10 møter og 

behandlet 109 saker. arbeidsutvalget har hatt 

6 møter og behandlet 29 saker. 2 av møtene i 

eldrerådet er avholdt på sykehjem- blidensol 

og tasta sykehjem. 

Hvordan sakene oppstår: 

egne saker 23 

byutvikling 45 

oppvekst og levekår 32 

Øvrige 9 

til sammen 109 

Egne saker har fordelt seg slik: 

vedrørende økonomiske tilskudd 3 

godkjenning av møteprotokoll 8 

ang. eldres hus 2 

andre 10 

til sammen 23 

AKTuELLE SAKER SOM HAR VæRT 

TIL BEHANDLING 

Regulerings- og byggesaker 

eldrerådet har også i 2009 behandlet og uttalt 

seg i en rekke saker av varierende art. eldrerådet 

er først og fremst opptatt av saker som 

berører de eldre og eldresektoren. Prioriterte 

saker er bl.a. sikre tomter for nye sykehjem 

og omsorgsboliger med hel-døgns pleie og 

40 

Varamedlemmer: 

johanne Hauff 

arne emil nilsen 

Kari nord 

Kjell tjosevik 

gro lofthus 

omsorg. Universell utforming av bygninger og 

utemiljøer er viktig for eldrerådet. 

I 2009 avga eldrerådet uttalelse i 45 regulerings-og 

byggesaker. 

arbeidsutvalget avga uttalelse i 22 saker. 

Av regulerings-og byggesaker som har vært 

til behandling kan nevnes: 

• Plan 2266 reguleringsplan for rosendal 

sykehjem, emmaus. storhaug bydel. 

• Plan 1731 b 8 bebyggelsesplan for tasta 

bydelssenter, boliger og barnehage i tasta 

bydel. 

• Plan 2292 reguleringsplan for turvei langs 

Hafrsfjord ved madaltua, madla bydel. 

• Plan 2185 reguleringsplan for området 

avgrenset av tanke svilandsgt./sverdrupsgt./ 

Chr.tranesgt./Herman Wedelsgt. eiganes og 

våland bydel. 

• Plan 2296 reguleringsplan for madlamark 

sør, madla bydel 

• Plan 2253 reguleringsplan for Husabøryggen 

sør 2. Hundvåg bydel. 

• Plan 2309 reguleringsplan for etablering 

av gang-og sykkelvei langs Krossbergveien 

madla bydel. 

• Plan 2218 reguleringsplan for vestsiden av 

lervik, storhaug bydel. forslag til planprogram. 

• Plan 2332 reguleringsplan for vestre platå 

nord, eiganes og våland bydel.

• Plan 2017 – reguleringsplan for Kvernevik 

lokalsenter, madla bydel. 

• Plan 2281 – reguleringsplan for friområde 

ved austbøgeilen, Hundvåg bydel. 

Storbykonferanse for eldreråd 

denne konferansen som er årlig ble i 2009 

avholdt på victoria hotell i stavanger, tiden 

9-11 juni. det var 45 deltakere fra byene: oslo, 

trondheim, tromsø, bergen, Kristiansand, 

drammen, fredrikstad og stavanger. Konferansen 

behandlet en rekke saker innen eldreomsorgen 

av nasjonal og lokal art. det ble vedtatt 

en uttalelse til forbedring av eldreomsorgen på 

flere områder. Uttalelsen ble sendt; regjering, 

storting og ordførerne i storbyene. daværende 

statsråd bjarne Håkon Hanssen besvarte personlig 

uttalelsen. 

Studietur for eldrerådet 

eldrerådet arrangerte i tiden 21. – 24. september 

studietur til København. I programmet var 

besøk på lottes plejehjem, den norske ambassade, 

Ældrerådenes fellessekretariat og lo 

senior. studieturen var meget vellykket både 

faglig og sosialt. 

Tilskudd til sosialt forebyggende arbeid for 

eldre 

I 2009 behandlet eldrerådet 76 saker om tilskudd 

til sosialt forebyggende arbeid for eldre 

i organisasjoner, lag, foreninger og menigheter. 

av en samlet bevilgning til eldrerådet i 2009 

på kr 530.000,- ble 66 % nyttet til dette formål. 

tildelingen skjer i samsvar med vedtatte 

retningslinjer. alle som mottar tilskudd fra 

eldrerådet utfører gjennom sin virksomhet et 

stort helseforebyggende arbeid for eldre. eldrerådets 

samlede forbruk i 2009 er i samsvar med 

bevilgningen. 

KOMMuNENS HANDLINGS- OG 

øKONOMIPLAN 2010–2013 

Årsbudsjett 2010 

eldrerådet har avgitt egen uttalelse til Handlingsplanen 

og Årsbudsjettet. rådmannen foreslår 

bl.a. i plan og budsjettforslaget avvikling 

av trygghetsavdelingen ved stavanger sykehus, 

etablering av postkjøkken ved 2 sykehjem 

og reduksjon i budsjettposten til Hjemmebaserte 

tjenester. eldrerådet går i mot dette. når 

det gjelder trygghetsavdelingen har eldrerådet 

sammen med Pensjonistforbundet, sykepleierforbundet, 

fagforbundet og fellesutvalget for 

pensjonistforeninger sendt brev til ordføreren 

med krav om at trygghetsavdelingen ikke 

avvikles eller omgjøres til trygghetsplasser. 

eldrerådet foreslår videre i sin uttalelse at 

tilbygg på rosendal sykehjem og nybygget 

lervik sykehjem ferdigstilles i planperioden. 

Klima og miljøplan 2010 – 2025 

eldrerådet har avgitt egen uttalelse. eldrerådet 

er enig i at det må gjøres noe snart med 

klimautslippene og slutter seg til forslagene i 

planen om større satsing på kollektivtransport, 

sykling og miljøvennlig bilbruk. når det gjelder 

miljø forslår eldrerådet at det legges til rette 

for aktiviteter i friområder og parker for alle 

aldersgrupper. turstier må ha et dekke tilpasset 

eldre og bevegelseshemmede. det må være god 

belysning og benker og sitteplasser må ha riktig 

høyde for eldre. 

Eldres hus, Kongsgt 43 

Husstyret har hatt 7 møter og behandlet 44 

saker vedrørende husets drift og virksomhet. 

Husstyret jobber på frivillig basis og avlegger 

egen årsrapport. det er stor aktivitet i eldres 

hus med godt besøk i kafeèn. norsk folkehjelp 

driver kafeèn 2 dager i uken med middagsservering. 

besøket på rådgivningskontoret har økt 

betydelig. norsk Pensjonist forbund stavanger/ 

rogaland har i 2009 flyttet sin virksomhet til 

eldres hus med kontor der. det er i løpet av 

året vært 6 maleriutstillinger av kjente bildende 

kunstnere. 

Årets pensjonist 2008 

njål vadla ble tildelt prisen som «Årets pensjonist 

2008». tildelingen ble foretatt av varaordføreren 

på pensjonisttreffet på eldredagen 

1. oktober i atlantic Hall. 

41

Fellesutvalget for pensjonistforeninger 

aktiviteten i foreningen er nå igjen økende. 

foreningen organiserer for tiden 31 pensjonistforeninger. 

eldreådets leder blir invitert til 

styrtemøtene i fellesutvalget. eldrerådet har 

sammen med fellesutvalget avholdt 2 temamøter 

i eldres hus. 

Deltakere på diverse koferanser 

10 av rådets medlemmer + sekretær deltok 

på storbykonferansen i stavanger 8.–11. juni. 

10 av rådets medlemmer deltok på senior- 

konferansen i stavanger 11 november. nestleder 

deltok på Hall toll 1. april, konferanse 

om Klima og miljø. nestleder deltok 26. mai 

på hotell Clarion, konferanse om universell 

utforming. 6 av rådets medlemmer deltok på 

konferanse 20. oktober i stavanger forum om 

universell utforming. 5 av rådets medlemmer 

deltok på konferanse på restaurant sting 1. 

desember om frivillighetsarbeide, arrangert av 

stavanger røde kors. 

Representasjon i diverse styrer og utvalg 

Hilmar egeli er medlem av brukerutvalget 

ved sUs Helse stavanger. Hilmar egeli er 

medlem av styringsrådet for Undervisnings- 

sykehjemmet stokka sykehjem. magne 

sagvaag er medlem av referansegruppe for 

bygging av nytt konserthus. margot Pedersen 

er medlem av prosjektgruppen Kulturelt 

nettverk for syke- og aldershjem. Prosjektgruppen 

ble etter stavanger 2008 startet opp 

igjen høsten 2009. nestleder har vært med i 

referansegruppe for rehabilitering av vålandstårnet. 

Befaringer og besøk i pensjonistforeninger 

eldrerådets leder har også i 2009 besøkt en 

rekke pensjonistforeninger og menigheter. 

eldrerådets leder har også vært på besøk i foreninger/kommuner 

utenom stavanger området. 

Innleder på møte i sokndal eldreråd 27. august. 

Innleder på regionskonferanse for eldreråd i 

ryfylke på sand 2. september. Innleder på 

konferanse i sola kommune 20. oktober om 

sykehjem. Innleder på Universitetet i stavanger 

20. januar for studenter i sosialfag om eldreråd 

og rådenes virksomhet. 

42 

Øvrige medlemmer av rådet har også vært på 

besøk i flere pensjonistforeninger og menigheter. 

Arrangementet «på tvers av generasjonene» 

I tilknytning til eldredagen arrangerte eldrerådet 

27. september igjen sammen med: 

turistforeningen, nasjonalforeningen, frivillighetssentralen, 

grønn hverdag, ornitologisk forening, 

svithun husflidlag og nsf 2. stavanger 

speidergruppe aktivitetsdag for barn og eldre 

rundt mosvatnet. Ca. 1500 eldre og barn deltok 

på arrangementet. mottoet for konferansen var 

denne gang “kommunikasjon”. eksemplar på 

dette ble presentert på forskjellig måter på de 

7 postene. 

Eldredagen i oktober 

eldrerådet feiret også i 2009 den internasjonale 

eldredagen med stort arrangement i atlantic 

Hall, 330 feststemte pensjonister var tilstede. 

sorenskriver Helge bjørnestad kåserte på en 

underholdende måte om dagsaktuelle tema. 

astrid og bjørn sunde underholdt med sang og 

musikk og ledet allsangen. njål vadla viste 

filmopptak fra arrangementet rundt mosvatnet 

27. september. svein Inge Årrestad underholdt 

med muntre historier. 

Dagstur for beboere på sykehjem 

eldrerådet arrangerte 7. august dagstur for 

beboere på mosheim sykehjem. 36 personer 

deltok på turen som gikk over jæren. det ble 

servert middag på Holmavatn hvor gunnar 

barstad underholdt med trekkspillmusikk. 

Påske og julekonserter i Domkirken 

Konsertene arrangeres i et samarbeid mellom 

domkirken og eldrerådet. Påskekonserten ble 

avholdt 1. april og julekonserten 16. desember. 

begge konsertene med fullsatt kirke. På Påskekonserten 

deltok fra syke-og aldershjem 160 

beboere hvorav 37 rullestolbrukere, på julekonserten 

209 beboere fra syke-og aldershjem 

hvorav 46 rullestolbrukere. medvirkende har 

vært: sangbrødrene. rannveig Westvik skiri, 

Kampen skolekor, ragnhild Hadland, Ivan 

sarajishvili, tor gilje, linda matson og domprostene 

georg tumyr/berit andersen.

17. mai lunch i Eldres hus 

46 pensjonister var tilstede på eldrerådets 17. 

mai lunch i eldres hus. sverre tørresdal holdt 

tale for dagen. gunnar barstad underholdt med 

sang og musikk og Karin seljø Haugland leste 

dikt. det ble servert smørbrød, kaffe og kaker. 

Julearrangement på sykehjem 

eldrerådets julefest ble i 2009 holdt på alders 

hvile som har plass til 44 beboere. alders hvile 

feiret i 2009 150 års jubileum. eldrerådet hadde 

egen festkomite for arrangementet 

Andre saker: 

• brukerundersøkelse for hjemmetjenestene 2008 

• endringer i drift ved bergåstjern sykehjem 

• evalueringsrapport Haugåstunet sykehjemrehabiliteringsavdelingen 

• Årsmelding eldres hus 

• Undervisningshjemmetjenester 

• frivillighetsarbeidet i eldreomsorgen 

• status omsorg 2025 

• omsorgsguide 

• eldrepolitisk program for rogaland 2009 

• Plan for fysioterapi og ergoterapitilbudet i 

stavanger 

Hilmar Egeli 

leder 

Tro og tanke – Fremtid og håp 

“for jeg vet hvilke tanker jeg 

har om dere”, sier Herren, 

“fredstanker og ikke ulykkestanker. 

jeg vil gi dere fremtid 

og håp.” 

Hvor mye fremtid og håp 

er det for palestinske familier 

som skjelver av redsel når 

skuddene drønner og israelske 

tanks ruller forbi på gatene? 

Hvor mye fremtid og håp er 

det for israelere som fulle av 

angst våger seg ut, og prøver 

så godt de kan å unngå busker 

og steder der folk samles? 

Hvor mye fremtid og håp er 

det for afrika der millioner 

av mennesker dør av aids, og 

hele mellomgenerasjonen forsvinner? 

bare barn og besteforeldre 

er igjen. 

det rare er at jo verre mennesker 

har det, desto sterkere 

lever håpet. “there is hope 

out there,” sa Colin Powell, 

den amerikanske utenriksministeren, 

etter sitt første 

møte med palestinerne. for 

øvrig: Hvem skulle trodd at 

det mektige sovjet skulle 

bryte sammen, eller at Kina 

igjen skulle åpne seg for vesten? 

Håpet hører med til det 

å være menneske. Uten håpet 

dør mennesket. Ingenting er 

verre enn de tomme blikkene 

hos barn i sultområder. ordet 

ovenfor er hentet fra den tiden 

da jødene var deportert til 

babylon og levde der som slaver. 

“vi hører et rop av angst, 

det er redsel som rår, og ingen 

fred.” slik var det den gang, 

og slik er det nå i mange land. 

men så fikk jødene dette løftet: 

“jeg vil gi dere fremtid og 

håp.” og det utrolige skjedde. 

jødene fikk vende tilbake til 

sitt land, og tempelet som 

hadde ligget i grus, ble bygget 

opp igjen. 

gud er kjærlighet. Han vil 

alle mennesker det beste, også 

når det gjelder livet på kloden 

vår. men det er mange vonde 

makter rundt oss, og det ser 

mange ganger håpløst ut. men 

likevel er det håp midt i håp- 

Jorunn Lura Jåsund 

sekretær 

løsheten, for guds løfter om 

fremtid og håp har linjer langt 

inn i i fremtiden. 

døden er det siste i livet. 

den er det ingen som unngår. 

men gud har et løfte som går 

ut over døden for alle som 

tror på ham. Håpet sprenger 

dødens gru, og slik behøver 

ikke døden bli et punktum. 

døden kan bli et kolon: inngangen 

til det evige liv, til 

den store freden, til et liv uten 

ulykker, nød og lidelse, en 

død uten angst, sorg og gråt. 

Johannes Borgenvis Fhv. 

rektor ved MHS. 

43

Norsk Pensjonistforbund 

Rogaland 

44 

stavanger, 10. desember 2009 

Angående avvikling av trygghetsavdelingen 

fagforbundet i stavanger, norsk sykepleie- 

forbund, norsk Pensjonistforbund rogaland, 

fellesutvalget for pensjonistforeningene (organiserer 

31 pensjonistforeninger) og eldrerådet 

er meget skuffet over bystyrets vedtak 7. 

desember 2009 om avvikling av trygghetsavdelingen 

som nå holder til ved stavanger 

sykehus med 14 sengeplasser. I bysstyrets 

vedtak er det uttalt at trygghetsavdelingen 

skal erstattes med 9 trygghetsplasser. det skal 

fremlegges egen sak om hvordan dette skal 

organiseres. 

Undertegnede organisasjoner og eldrerådet 

kan ikke godta at det kuttes i antall trygghetsplasser 

og kan heller ikke godta at plassene 

spres rundt omkring på ulike sykehjem. 

vi krever at trygghetsavdelingen blir på 

stavanger sykehus inntil det kan skaffes 

alternative lokaler til en samlet avdeling. 

sykehjemmene er sprengt hva gjelder kapastitet 

og i 2010 vil det være cirka 60 færre sykehjemsplasser 

i stavanger enn tidligere. 

trygghetsavdelingen er for kommunen et 

billig tiltak i eldreomsorgen. det er et tilbud til 

hjemmeværende eldre som trenger et trygt sted 

å være når de (for en kortere) periode er i en 

livssituasjon som de ikke mestrer alene. Plass 

på denne avdelingen får en uten at en trenger å 

gå veien om de vanlige bestiller- og tildelingsprosedyrer. 

Til ordfører Leif Johan Sevland 

vi vet at utfordingene innen helsevesenet 

stadig øker. jo eldre vi blir, jo fortere pådrar vi 

oss både fysiske og psykiske/mentale lidelser. 

det er derfor svært viktig at det forebyggende 

helsearbeidet er på plass i tide. vi har sett 

at forebygging hjelper i alle alderstrinn og 

forhindrer skader og lidelser. 

når vi ser hva trygghetsavdelingen har gjort 

for våre eldre som ikke kommer seg ut på 

egen hånd, kan vi ikke godta at et slikt tilbud 

blir avviklet. det er nemlig ikke et alternativ 

for denne gruppen å dele avdelingens 

plasser rundt på forskjellige sykehjem. På våre 

vanlige sykehjem kommer mennesker med 

store og sammensatte lidelser, og de vil ikke 

kunne være inspiratorer til denne gruppen. det 

å kunne komme sammen i en ensartet gruppe 

gir inspirasjon til å stå på videre, og har gitt 

brukere av trygghetsavdelingen et godt utbytte 

av oppholdet. dette gir igjen god helse for de 

eldre. det er med andre ord ikke lønnsomt å ta 

bort dette tilbudet. 

vi krever derfor at trygghetsavdelingen 

består, og at den ikke blir erstattet av trygghetsplasser. 

trygghetsplasser blir fort oppfattet 

som plasser vi tyr til i nøden og kalles da 

for kriseplasser. Kommunen har råd til å la 

våre eldre få forebyggende hjelp slik at de 

kan få beholde helsen lengst mulig og nyte sin 

alderdom på en fornuftig måte med omsorg og 

trygghet. 

Kopi til: 

Gruppelederne, 

Stavanger Aftenblad, 

Rogalands Avis, 

NRK Rogaland.

i 

InformasjonssIder 

Innenfor de neste 19 sidene har 

vi samlet det meste av nyttig 

informasjon og annonser. 

45

46 

VÅRTuR TIL 

KRAKOW OG uNGARN 

5. –15. Mai 

Vi kjører buss med avreise fra Stavanger 

Det blir omvisning i Auschwitz og vi har 3 overnattinger i Krakow. 

Det blir omvisning og god tid til å handle i byen. Vi har selvsagt tur til de flotte 

saltgruvene også. Deretter går turen til Zakopane og videre gjennom tatrafjellene 

før vi stopper i Eger i Ungarn. Eger er en flott gammel by som har varme kilder som 

vi prøver. På hjemturen besøker vi Budapest og Praha. En tur du vil trivest på. 

Ta kontakt for program

APRIL-TuR TIL HORSENS 

I DANMARK 

Tirsdag 16. april–9. april 

Opplev rolig avslapnings-tur på 4-stjerners Best Western 

Jørgensens Hotell i Danmarks beste gågate. 

DAG 1 

Vi starter fra Stavanger kl. 11.30 og kjører E 39 til Kristiansand hvor vi reiser med 

Colorlines nye superspeed til Danmark. Båten går kl. 16.30 og vi er fremme i Hirtshals 

19.45. Middag i båtens flotteste restaurant. Vi kjører direkte til BW Jørgensens Hotell ****, 

et sjarmerende og stilfullt hotell med en hyggelig atomsfære og er kåret som Horsens 

flotteste bygning! 

DAG 2 

Elsker du shopping, er du kommet til det rette stedet. Like midt i byens gågate og 

utenfor hotell døren finner du nesten alt: klær, smykker, sko, briller m.m. Du finner 

små sjarmerende spesialbutikker med unike ting fra lokale kunstnere. Nyt stemningen 

og livet på Danmarks bredeste gågate. Kvelden koser vi oss på Hotellet med god mat. 

DAG 3 

Etter en kjempegod frokost kan en kose seg i Julegaten i Horsens eller bli med på dagstur 

til Flensburg i Tyskland (Otto Duborg) for å handle til laveste priser. På kvelden koser 

vi oss på Hotellet med god mat. 

DAG 4 

Etter frokost kjører vi mot Hirtshals. Båten går Kl. 12.15 og er i Kristiansand kl. 15.30. 

Vi er i Stavanger ca. kl. 19.30. 

Info og påmelding til 

Trygghetsavdelingen på flyttefot igjen 

trygghetsavdelingen flytter tilbake til 1. etasje på vålandstunet sykehjem etter et knapt år i 

geriatrisk avdelings lokaler på stavanger sykehus. mandag 1. mars er avdelingen på plass på 

vålandstunet. trygghetsavdelingen vil ha 10 plasser, og er et tilbud til hjemmeboende eldre. 

de eldre kan selv ringe til avdelingen og be om et opphold på inntil to uker, for eksempel ved 

midlertidig funksjonssvikt eller når familien drar på ferie. 

Trygghetsavdelingens telefonnummer er 51 50 24 75 eller 417 99 099. 

47

48 

Arrangementer i 

Kirkens 

Bymisjons regi: 

Tirsdag 23.3. 2010 

kl. 19.30 

Åpent hus. 

Ole Kallelid fra 

Universitet i Stavanger 

kåserer over emnet: 

I sporene etter 

Lars Oftedal. Hva har presten 

og redaktøren betydd 

for Stavanger. 

Tirsdag 18.5.2010 

kl. 19.30 

Åpent hus. 

Per A Torbjørnsen, 

leder for kommuneutvalget for 

levekår. Kåserer over emnet: 

Hvem får ikke del i 

godene i Stavanger? 

Hva skal til for at vi gjør 

byen bedre for alle? 

GATEMAGASINET 

Gir mening og arbeid 

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger)

Rådgivningskontoret 

for pensjonister 

eldres Hus, Kongsgt. 43, stavanger, tlf.: 51 50 78 90 

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange problemer. For eksempel: 

– arvespørsmål eller skrive testamente 

– overføring av hus og hytte til arvinger 

– andre problemer knyttet til hus og eiendom 

– finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, 

– sørge for at du får timeavtale hos rette vedkommende 

– spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg? 

– Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, økonomien generelt. 

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, eller liknende tiltak. 

– Utfylling av skjemaer og søknader eller råd om utfylling av selvangivelse 

– også når du har behov for bare å snakke om noe som plager deg. 

– vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, 

hjelper vi deg til å finne en som kan det! 

våre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. 

vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en 

bankmann samt en økonom i reserve. alle våre rådgivere har taushetsplikt. 

rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. ring og bestill time på 

tlf. 51 50 78 90. du kan også legge inn tlf. beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan 

sende oss en mail: radgivningskontoret@svg.stavanger.kommune.no 

rådgivningskontoret drives av fellesutvalget for pensjonister med støtte fra stavanger kommune. 

Rådgiverne ved Rådgivningskontoret for 

pensjonister ønsker Mortepumpens lesere 

Godt 

Nytt År 

Fra venstre: Olav Frafjord, 

Olav Laake, Petter Wolden, 

Helga Laake, Arne Reitan, 

og Magnus Emil Pedersen. 

Tormod T. Våland og Dag 

Tresselt var ikke tilstede da 

bildet ble tatt. 

Foto: Stein Hugo Kjelby. 

49

50 

ÅPENT MØTE – ÅRSMØTE 

Onsdag 10. mars kl. 18.00 

Mossiges Minde, Solaveien 58 Sandnes. 

Alle hjertelig velkommen 

Tema: Beinskjørhet (Osteoporose) 

avd. Rogaland 

avdeling sykepleier ved Geriatrisk poliklinikk SUS/styreleder 

norsk Osteoproseforening Ingjerd Mestad og fysioterapeut 

Mari ørstavik aanestad. 

Vil du vite mer, kom til åpent møte 

Enkel bevertning – Inngangspenger kr 50,- 

Årsmøte med valg av styre 

Seniorsaken etter åpent møte. 

Seniorsaken er en partipolitisk uavhengig og landsomfattende 

interesseorganisasjon for alle som arbeider mot diskriminering 

av seniorer i yrkeslivet, for seniorers rett til helse, rehabilitering 

og omsorg og generelt for et godt og meningsfylt seniorliv. 

ROLAND CEDERMARK 

den populære svenske entertainer, 

trekkspiller og sanger har konsert i 

STAVANGER KONSERTHuS 

22. april kl. 19.00 

roland har solgt over 2 mill plater og i 2009 

ble han kåret til «årets trekkspiller» i sverige. 

Bill.: 

tlf.: 51 53 70 00 / 815 33 133, 

www.billettservice 

eller Posten/narvesen/7-eleven

Aktivitets- og 

kursvirksomhet 

for alle som ønsker å få mer ut 

av sin pensjonisttilværelse 

Program for vinter/vår 2010 

Åpningstider: 08.00–14.00 daglig unntatt lørdag og søndag. 

Telefon: 51 90 57 90 E-post: hinn@hesbynett.no 

Middagservering og – ombringing: 

Mandag, onsdag og fredag. Må forhåndsbestilles. 

Hårpleie: Mandag og onsdag. Timeavtale. 

Fotpleie: Onsdag og torsdag. Timeavtale. 

Mandag: Kunst og kultur. Billedvev «kom-sammen» gruppe. 

Franskkurs. 

Tirsdag: Bridge. Spanskkurs. Turgruppe. PC-kurs. 

Onsdag: Gymnastikk. Andakt. Pensjonistforeningen. 

Folkeminnegruppe. 

Torsdag: Bridgekurs. Spansk «kom-sammen» gruppe. 

Bibeltimer. «Hva har skjedd?» 

Fredag: «Sammenkomst for fri teknikk». 

Snekkerboden. Litteraturgruppen. Turer. 

51

52 

BerGeLAnD BYDeLSSenter 

Aktiviteter våren 2010: 

Mandager 

Snekkerverksted 

Trim 

Litteraturgruppe 

tirsdager 

Treskjæringsgruppe 

Bingo (hver 14. dag- partallsuke) 

Onsdager 

Boccia 

torsdager 

Snekkerverksted 

Håndarbeidsgruppe 

Porselensmalingsgruppe 

Bridge 

kafeteria 10–13 

Bli med på veldig hyggelige grupper! 

åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger 

Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80 

E-mail: astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no 

1234 

kUrS: 

Svømming mandag 

(på St. Svithun skole) 

rank og glad tirsdag 

God styrketrening med elementer fra 

Yoga og Pilates fra 50år+ bør prøves! 

treskjæringskurs (ta kontakt) 

Oljemalingskurs (ta kontakt) 

Glassfusing 

(Kurs til våren. Nytt arbeidsrom og 

egen ovn. Kontakt senteret for 

påmelding) 

vårens aktiviteter: 

Syng med oss og Drollekoret 

13. mars kl.19.00. Velkommen! 

Teater-, revy- og konsertbesøk, 

kulturkveld, turer o.l. 

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre. 

GRATIS PÅSKEKONSERT 

for pensjonister og andre i Domkirken 

fredag 26. mars kl 12.00 

Program 

Se oppslag på bydelshus/eldresentra 

og annonse i byens aviser 

Arr: Domkirken og Eldrerådet

Norsk Pensjonistforbund 

avdeling Rogaland har nå kontor 

i 2. etasje i Eldres Hus i Stavanger! 

vi håper at med en så sentral plassering av kontoret vil flere finne veien til kontoret vårt 

når de er en tur i byen. Kontoret har for øvrig en av byens beste utsikter fra skrivebordet. 

et besøk hos oss kan kombineres med en kaffekopp og et smørbrød i kaféen i eldres Hus. 

Kontoret har åpent tirsdag og torsdag mellom 10.00–13.00. 

det er for det meste fylkessekretæren som bemanner kontoret disse dagene. 

fylkessekretæren er ansatt av norsk Pensjonistforbund rogaland i 30 % stilling. 

I rogaland har norsk Pensjonistforbund 2235 medlemmer og over 30 lokalforeninger i hele 

fylket. forbundet har på landsbasis 183 000 medlemmer og er landets største interesseorganisasjon 

for eldre. norsk Pensjonistforbund arbeider i alle fylker og kommuner gjennom 

egne foreninger som hele året ordner med tiltak og arrangementer til beste for pensjonistene. 

forbundet har avtale med rett til forhandlinger med regjeringen om de årlige reguleringene av 

pensjonene, samt om saker i statsbudsjettet som angår de eldre. det vil i nærmeste fremtid bli 

igangsatt en ny profilering av norsk Pensjonistforbund. norsk Pensjonistforbund rogaland vil 

da endre navn til Pensjonistforbundet rogaland. 

du er velkommen til å stikke innom kontoret 

for en prat, enten du er medlem i norsk 

Pensjonistforbund eller ikke. 

norsk Pensjonistforbund rogaland kan 

nås på telefon: 474 45 363 eller e-post: 

rogaland@pensjonistforbundet.no. 

Styret i Norsk Pensjonistforbund Rogaland: 

Bak fra venstre: Jonas Aske, Arne Haavelsrud, Randi 

Ørmen og Sven Hove. Framme fra venstre: Nestleder 

Ruth Thu og leder Reidar Tjøstheim. Irma Knutsen 

var ikke tilstede da bildet ble tatt. 

Er du, eller noen du kjenner berørt av kriminalitet? 

kontakt Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre for gratis råd og veiledning, 

info om rettigheter, bistand ved søknad om erstatning og vitenstøtte. 

Adresse: Lagårdsveien 91, Stavanger 

Tlf: 78 98 96 15 

w w w . k r i m i n a l i t e t o f r e . n o 

53

54 

Har du nedsatt syn eller hørsel? 

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap 

ressurssenter for sansetap er en tjeneste i 

stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent 

syn og fagkonsulent hørsel som 

arbeider med tilrettelegging og formidling 

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold 

til personer som har så nedsatt syn og/eller 

hørsel at de regnes som svaksynte og/eller 

hørselhemmede. formidling av hjelpemidler 

er i samarbeid med nav Hjelpemiddelsentralen. 

for å få hjelp fra ressurssenter for 

sansetap må man: 

• være over 18 år. 

• bosatt i stavanger kommune. 

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller 

nedsatt hørsel hos en spesialist. 

ressurssenter sansetap holder til på 

jo han -nes læringssenter, 

Haugesundsgata 27. 

tjenesten er gratis. 

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 

Mail: sansetap@johannesls.no 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede 

– en tjeneste for personer med nedsatt 

hørsel og deres nettverk 

er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat 

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. 

torsdager mellom kl. 10.00 og 12.00 er vi tilstede på eldres Hus i 3. etasje, 

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. 

vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. 

vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 

47 80 35 41 (også sms), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post 

horsel@johannesls.no 

rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på 

johannes læringssenter, Haugesundsgata 27. 

tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i stavanger kommune. 

Bekymringstelefonen 

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få 

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. 

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre 

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arve- 

spørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. 

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

Trenger du ekstra omsorg? 

De fl este mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for 

sykdom. Vårt personell kan gi deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik 

at du på best mulig måte kan opprettholde god livskvalitet. 

SYKEPLEIETJENESTER 

Stell, pleie og oppfølging ved sykdom 

Måling av blodtrykk/blodsukker 

Medikamenthåndtering 

Sårpleie/behandling av kroniske sår 

Omsorg og pleie ved livets slutt 

Blåresepthåndtering 

PERSONLIG HJELP 

Hjelp til personlig hygiene 

Stell av føtter 

VÅRE LOKALKONTORER: 

Rogaland tlf 51 31 85 55 

Hovedkontor tlf 22 38 02 70 

Oslo tlf 23 00 70 30 

Asker og bærum tlf 67 58 93 00 

Follo tlf 64 93 22 60 

Vestfold tlf 33 45 93 33 

Østfold tlf 69 27 00 00 

Bergen tlf 55 31 20 45 

HOVEDKONTOR: Prima Omsorg AS, Maridalsveien 300 Serviceboks 4900 Nydalen, 0423 Oslo 

www.primaomsorg.no 

FØLGETJENESTER 

Transport til lege/sykehus etc 

Helsereiser 

ANDRE TJENESTER 

Avlastning for pårørende 

Tilrettelegging av måltider 

Stell i hjemmet 

Ringe- og besøkstilsyn 

Sosialt samvær 

Handling 

Rådgivning 

Praktisk bistand 

55

56 

BRUK AV DATAMASKIN 

KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET 

Seniorforbundet arrangerer datakurs 

for personer over 50 år. 

seniorforbundet har i en årrekke hatt mange 

godt voksne på datakurs. våre kurs starter helt 

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er 

ingen dumme eller sene. vårt opplegg er at alle 

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. 

vi har tid og har som regel mer tålmodighet 

enn både dine barn eller barnebarn. de mest 

elementære ting blir gjennomgått. det finnes 

ingen unnskyldning for at de aller voksneste av 

oss ikke skal lære data. vi gjør det hele enkelt 

og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort 

er i gang på internett. det skal være gøy å gå på 

våre datakurs og vi hjelper hverandre. 

etter en kort stund kan den enkelte lese aviser 

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. vi gjennomgår 

de forskjellige søkemotorene og viser 

hvordan man finner opplysningene på nettet. 

vi legger opp reiseruter for bil via Internett. vi 

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. 

vi lærer også å sende og skrive e-post/e-mail. 

vi lærer å bruke web-camera og mikrofon i 

sammen med msn. Prat med dine nærmeste 

og venner via internett med bilde og lyd. 

vi vil også arrangere nettbankkurs. ved gjennomgått 

kurs kan du selv betale regninger og 

overføre penger fra dine kontoer. 50-lappen 

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre 

jobben, kan du da stappe i egen lomme. vi 

har kunnskap om nettbanken til sparebank1, 

fokus bank, dnb nor og terra-bankene. 

vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. 

vi kan se tilbake på en interessant høst med 

kurs i datainnføring på eldres Hus. det som 

har gledet oss mest har vært den interessen og 

entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. 

det er tydelig at eldre vil og kan! vår undervisningsmodell 

har kanskje også truffet bra. 

vi er svært glade for den tilstrømningen vi har 

hatt i hele 2009 og vil forsette etter samme 

modell for kursene vinteren og våren 2010. 

skulle du ellers ha behov for en privat time for 

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller 

du tar den med deg til senteret om du bruker 

en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel, 

mot en godtgjørelse. 

Vel møtt! 

Kurs 1 

BEGYNNERKuRS 

vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om 

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer 

og hvilken nytte du kan ha av den. du 

lærer om de bruksområdene maskinen kan 

anvendes på. 

Kurs:Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet 

eller oppslag i Eldres Hus. 

Kurs 2 

FOR DEG SOM HAR BRuKT 

DATAMASKINEN LITT 

du vil lære hvordan man åpner opp og bruker 

Internett. du kan blant annet lese aviser fra alle 

steder i landet – og utlandet. finne informasjon

om reisemål i inn- og utland. vi lærer å sende 

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og 

motta mail. vi sender mail til hverandre mens 

vi er på kurs. finne bakgrunnsmateriale til 

slektsgransking eller andre hobbyer du måtte 

være engasjert i. vi vil fortelle deg hvordan du 

med litt trening vil bestille reise, samtale med 

banken, betale regninger via din nettbank osv. 

du vil også lære om filbehandling og hvordan 

du organiserer din datamaskin. 

Kurs 3 

NETTBANKKuRS 

ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger 

og overføre penger fra dine kontoer. vi 

starter i mars 2010. startdato og tidspunkt fåes 

ved henvendelse til seniorforbundet eller oppslag 

i eldres Hus. 

Kurs 4 

TEKSTBEHANDLING 

(SKRIVEPROGRAM) 

du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. 

skrive brev og notater. du lærer hvordan du 

skal arkivere det du skriver eller utreder på en 

grei måte. du lære å sende brev og hilsener til 

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på 

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i 

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet 

i hendige mapper, og arkivere mappene med 

navn for senere opphenting og bruk. 

Kurs: våre kurs går kontinuerlig. startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til seniorforbundet 

eller oppslag i eldres Hus. 

Kurs 5 

INNFøRING I BILDEBEHANDLING, 

NEDLASTING AV DATA/MuSIKK/ 

FILMER 

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god 

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt 

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra 

Internett gratis. du lærer overføring av bilder 

fra ditt digitale kamera. 

vi går gjennom teknikken for nedlasting og 

brenning av data, musikk, bilder. du gjør bruk 

av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan 

du skal kunne lage et flott program med 

både tekst og musikk som du kan brenne på en 

Cd eller dvs 

Kurs: etter avtale pr. telefon til 

Seniorforbundet. 

Hvorfor er det viktig for seniorforbundet å 

lære eldre data og samtidig stille spørsmålet 

hva gjør den nye data/netteknologien for deg? 

nettsamfunn gjør deg mer sosial. 

de som sender e-post til en stor del av nettverket 

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket 

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker 

e-post. nettbruk erstatter altså ikke telefon 

eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. 

Pris for alle kurs kr 500,- 

Kursene avholdes i eldres hus. 

For påmelding eller mer informasjon 

kontakt: seniorforbundet ved Helge Carlsen, 

eldres Hus, Kongsgaten 43, Pb 592 

4003 stavanger. tlf.: 902 62 691 / 950 58 935 

eller e-post info@seniorforbundet.no 

Kunnskap og venner: 

I sin undersøkelse har forskeren funnet ut at de 

fleste som besøker et nettsamfunn gjør det av 

sosiale årsaker: for å sjekke om noen har tatt 

kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt 

med andre og for å skrive eller lese meldinger. 

vi har også inngått avtale med databutikk i 

området med gunstige priser på datamaskiner 

og program for våre medlemmer. Henvend 

deg til seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong 

til vår medlemspris. 

TIPS: for deg som har alt, ønsk deg et gavekort 

som gir deg rett til å gå på datakurs. 

gavekortene utstedes av seniorforbundet i 

eldres Hus. en glimrende gave. 

567 

57

58 

Institutt for musikk og dans 

Konsertkalender vår 2010 

MARS 

Søndag 7. mars kl .14.00 

Italienske romanser 

Skur 2, Skansekaien 

Entré kr 50/Gratis adgang 

Torsdag 18. mars kl. 19.30 

Vårofferet – SSO/UiS, 

Institutt for musikk og dans 

Stavanger Konserthus – Entré 

Tirsdag 23. mars kl 19.30 

Konsert med Unge musikere 

Lille konsertsal, Bjergsted 

Gratis adgang 

APRIL 

Tirsdag 6. april kl. 12.30 

Mestermøte 

1301, Bjergsted – Gratis adgang 


Mestermøte 


Søndag 25. april kl. 14.00 

Kammermusikk med klaver 




Carnaval – klaververker av 

R. Schumann 


Gratis adgang 

MAI 

Tirsdag 4. mai kl. 12.30 

Mestermøte 


Søndag 9. mai kl. 14.00 

Operakafé 



10. mai–11. juni 

Eksamenskonserter 


Gratis adgang 

JUNI 

Lørdag 12. juni kl. 18.00 

Avslutningsseremoni 


Gratis adgang 

Lørdag 12. juni kl. 20.00 

Fest i Østre bydel 

ABP-bygget, Kvitsøygt 10 

Gratis adgang

W W 

skipper worse skipper worse 

STENGETIDER 

I PÅSKEN 

SKIPPER WORSE LEDAAL 

f.o.m. kl. 12.00 onsdag 31. mars 

t.o.m. mandag 5. april 

SKIPPER WORSE MADLA 

f.o.m. mandag 29. mars 


SKIPPER WORSE TASTA 

f.o.m. mandag 29. mars 


SKIPPER WORSE 

ÅGESENTuNET 

f.o.m. onsdag 31. mars 


www.skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

SANGER TIL 

SøNDAGSKAFFEN 

på skipper Worse ledaal 

v/prest Harald johnsen 

Følgende søndager kl. 16.00–18.00: 

31. januar 28. februar 

21. mars 25. april 

30. mai 27. juni 

enkel bevertning, kr. 40,- pr. pers. 

Alle velkommen! 


SKIPPER WORSE 

MIDDAGSDISTRIBuERING 

skipper Worse as bringer middag 

hjem på døren til de som ønsker 

eller trenger det. 

det er næringsrik og variert kost ut fra 

valgfri, ny og spennende meny. 

du finner den på våre hjemmesider; 


ring 51 56 43 30 for spørsmål 

eller bestilling, 

eller e-post til: 

nina.innvaer@skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

60+ 

60+ er et gratis treningstilbud 

for alle over 60 år i stavanger. 

treningstilbudet vårt er spesiallaget for 

voksne, slik at de som trener der skal 

kunne høste godt med helsegevinster. 

Hos oss finner du et treningstilbud 

og et miljø tilpasset deg over 60. 

vi har mange ulike aktiviteter. 

aktivitetsplanen finner du på 


eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 

så sender vi en til deg. 

nå tilbyr vi også trening på kveldstid, 

mandag, tirsdag og onsdag 

kl. 16.00 – 20.00 

på skipper Worse ledaal. 

59

60 

W 

skipper worse 

HVA SKJER VÅREN 2010 

Ågesentunet: Tlf.: 51 58 14 57 

Mandag 8. mars kl. 12.00 barnemuseets historie ved konservator Hege stormark 

Mandag 15. mars kl. 12.15 tøffe jenter på ski over grønland. silje Padøy og 

linn Katrine Yttervik viser bilder og forteller fra turen 

Mandag 22. mars kl. 12.00 stavanger før oljå – vandring i bilder ved axel leversen 

Torsdag 25. mars kl. 12.00 Påskelunsj med trekning av vårlotteri. Påmelding 

Mandag 12. april kl. 12.30 motevisning ved Pm Personlig mote 

Mandag 19. april kl. 12.00 gode råd for riktig ernæring ved sykepleier elin sørensen, 

stavanger Helsehus 

Mandag 26. april kl. 12.00 trolleybussen fra 1947 ved bjarne fjermestad 

Mandag 3. mai kl. 12.00 frivillighetssentralen – info. ved Øystein dahle 

Mandag 10. mai kl. 12.00 tilrettelegging for nedsatt syn ved ergoterapeut 

linda nesheim. gjør hverdagen tryggere. 

Mandag 31. mai kl. 12.00 metropolis informerer om småjobbsentralen 

Mandag 17. juni kl. 18.00 grillfest med allsang og dans. musikk v/Kjell Harlows duo. 

Påmelding. 

Tasta: Tlf. 51 54 13 47 

Fredag 5. mars kl. 10.30 «mannen som lurte gestapo opp i stry» 

om arquebus ved olav vik 

Onsdag 10. mars kl. 18.00 Hyggekveld med dans, belg, blås & Komp. spiller opp 

Fredag 19. mars kl. 10.30 Informasjon fra skatteetaten ved Øyvind eriksen 

Onsdag 24. mars kl. 12.00 Påskemiddag med andakt, underholdning og allsang. 

trekning av vårens lotteri. Påmelding. 

Tirsdag 13. april kl. 13.00 «våren er en eneste lang fest». 

ettermiddagskonsert med blix og nygård 

Fredag 16. april kl. 10.30 tips om en lettstelt hage ved ole geir skjæveland 

Onsdag 28. april kl. 18.00 vårfest/25-års jubileum med underholdning 

av søstrene muslandsvåg, servering av varmmat. Påmelding. 

Fredag 30. april kl. 10.30 Hverdagsjuss/reguleringsplanlegging ved john gustav nessa 

Fredag 28. mai kl. 10.30 Informasjon om trafikk-kurset «bilfører 65+» 

ved tone arild, Hognestad & arild trafikkskole 

Tirsdag 15. juni kl. 17.00 sommeravslutning/blåtur med underholdning og rekebuffet. 

Påmelding 

Madla: Tlf 51 59 18 13 

Onsdag 10. mars kl. 12.30 Heges design, salg og demonstrasjon av gaveartikler 

Onsdag 17. mars kl. 12.30 arne garborgs liv og diktning ved arthur løvik 

Onsdag 24. mars kl. 12.30 Hugo Wathne forteller om sitt liv og sin kunst 

Onsdag 14. april kl. 12.30 bokprat «bøker til anbefaling» ved bjørg tysdal moe

Onsdag 21. april kl. 12.30 Informasjon om tine meierier ved olav Håland, 

kommunikasjonssjef tine meieriet sør/tine meieriet vest 

Onsdag 28. april kl. 12.30 Christopher Colombus – mannen, reisene, mytene 

og gåtene ved Øystein aase 

Onsdag 5. mai kl. 12.30 siste nytt fra 17. mai komiteen ved dag terje solvang, 

leder av 17. mai komiteen 

Onsdag 12. mai kl. 12.30 Heges design, salg og demonstrasjon av gaveartikler 

Onsdag 19. mai kl. 12.30 muntre historier fra hverdagen ved evelyn eidsvåg 

Tirsdag 15. juni kl. 10.00 sommertur. Påmelding. 

Ledaal: Tlf 51 56 43 30 

gjenbruksbutikk og gavebod, man. – fre. kl. 08.00–14.00 

mini-bibliotek, man.–fre. kl. 08.00–15.00 

Tirsdag 9. mars kl. 11.00 vårens moter ved friendtex, Herborg reime roland 

Tirsdag 16. mars kl. 12.30 «vårforberedelser i hagen» ved ole geir skjæveland 

Fredag 19. mars kl. 13.00 Påskemiddag med underholdning. Påmelding. 

Tirsdag 23. mars kl. 12.30 bokprat 

Tirsdag 13. april kl. 12.30 vikings nye trener, Åge Hareide, forteller om seg selv og 

hva han driver med 

Tirsdag 27. april kl. 12.30 bokprat – nokas boken. Hans Petter aass, journalist 

og forfatter av boken «dødsranet – david toska og veien til 

nokas» har fulgt nokas-saken særdeles tett både før, under 

og etter rettssaken 

Tirsdag 1. juni kl. 12.30 bokprat ved forfatter målfrid frahm jensen 

Onsdag 16. juni kl. 11.00 sommertur. Påmelding. 

forbehold om endringer www.skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

HYGGELIGE LOKALER TIL LEIE 

SKIPPER WORSE LEDAAL 

Tlf.: 51 56 43 30 

og 

SKIPPER WORSE ÅGESENTuNET 

Tlf.: 51 58 14 57 

bryllup, konfirmasjon, 

fødselsdager og minnestund. 

vi bistår med råd 


W 

skipper worse 

SøNDAGSDANS 

på skipper Worse ledaal 

Følgende søndager kl. 18.00: 

7. februar 

7. mars 

11. april 

belg, blås og Komp. spiller. 

enkel servering, inngang kr 130,- 


61

62 

KuRS VÅREN 2010 

Data – internett – e-post 

ledaal, ons. 7. april kl. 10.00. 

7 g. à 3 t. kr 1700,- 

Data – internett – e-post, Windows 7 

ta med egen bærbar pc 

tasta, tors. 8. april kl. 10.00. 

7 g. à 3 t. kr 1700,- 

Lær deg internett og e-post 

ledaal, man. 12. april kl. 17.00. 

6 g. à 3 t. kr. 1600,- 

Lær å bruke datamaskinen, 

Windows XP 

ledaal, tors. 22. april kl. 10.00. 

6 g. à 3 t. kr. 1600,- 

Lær å bruke datamaskinen, 

Windows Vista 

ta med egen bærbar pc. 

ledaal, tors. 11. mars kl. 10.00 

6 g. à 3 t. kr 1600,- 

Malte silkeskjerf på 1-2-3 

madla, tirs. 13. april kl. 10.00. 

1 g. à 3 t. kr 300,- 

Bilfører 65+ 

ledaal, ons. 10. mars kl. 10.00. 

4 g à 3 t. kr 950,- 

Bilfører 65+ 

ledaal, ons. 7. april kl. 10.00 

4 g. à 3 t. kr 950,- 

W 

skipper worse 

SKIPPER WORSE ENSEMBLET – HAR 

BEHOV FOR FLERE MuSIKERE! 

vi spiller lettere klassisk musikk hver torsdag 

formiddag på skipper Worse ledaal, 

og øver hver onsdag kl. 15.30. 

W 

skipper worse 

AKTIVITETSGRuPPER 


ledaal – en mandag i mnd. kl. 12.30 

kr 110,- 


Ågesentunet – en onsdag i mnd. kl. 12.30 

kr 110,- 


tasta – en tirsdag i mnd. kl. 11.00 kr 110,- 

New Amigos – tysk språkspill 

ledaal, onsdager kl. 12.30 kr 250,- 

Kortspill/andre spill 

Ågesentunet, torsdager kl. 10.30 kr 190,- 

Sjakk 

Ågesentunet, onsdager kl. 11.00 kr 190,- 

Kryssord 

Ågesentunet, onsdager kl. 11.00 

Kryssord 

tasta, mandager kl. 10.30 

Billedvev 

ledaal, tirsdager kl. 10.00 kr 200,- 

Treskjæring 

tasta, tirsdager kl. 10.00 kr 190,- 

For informasjon/påmelding, 

tlf. 51 56 43 30 

eller se vår hjemmeside 


SKIPPER WORSE KOR – SANG- 

KORET MED ”TRøKK” HAR 

PLASS TIL FLERE SANGGLADE 

vi øver mandager kl. 17.00 – 18.00. 

Kontingent kr 500,- pr. semester.

W 

skipper worse 

FELLESTuRER 

OG VANDRINGER 

Dagstur til Sandnes – «ei med alt» 

Torsdag 18. mars 

Dagstur til Kvitsøy 

– stormfull, men en sann skjønnhet 

Lørdag 3. april (påskeaften) 

«Vi planter i krukker og kar» 

Turen går til Ole Geir Skjæveland 

sin hagestue for tips og råd 

om sammenplanting 

Torsdag 22. april 

Dagstur til Bømlo 

med Moster gamle kyrkje og amfiet 

Torsdag 6. mai 

Lettere fjelltur – fra hav til hei 

Edlandsfjellet ved Ålgård 

Torsdag 20. mai 

Dagstur til Sirdal 

– hele dalen, ikke bare øvre 

Torsdag 10. juni 

For informasjon/påmelding 

kontakt et av våre sentre: 

ledaal tlf.: 51 56 43 30, 

madla tlf.: 51 59 18 13 

tasta tlf.: 51 54 13 47, 

Ågesentunet tlf.:51 58 14 57 


W 

skipper worse 

SENIORREISER 

PASJONSPILLET 2010 

I OBERAMMERGAu 

Pasjonspillet i oberammergau 

fremføres hvert 10. år. 

Historien om Pasjonspillet 

går helt tilbake til år 1643. 

Innbyggerne i oberammergau i bayern 

var hjemsøkt av en dødelig pest. 

de ba om å få slippe pesten 

og lovet dersom de ble spart å 

oppføre et takkespill. 

det har de gjort siden, og i 2010 

er det klart for et nytt Pasjonspill. 

vi er så heldige at vi har fått 

reservert plasser. 

Turen vil ha avgang 17.06 2010. 

be om program. 

Informasjon/påmelding 

tlf. 51 56 43 30 


63

Leirgauken_0408 10-11-08 08:32 Side 34 

ANNONSE 

34 

P O 

P. P. P O R T O B E T A L T 

P OS T E N NOR G E 


returadresse: 

«mortepumpen» 

eiganes og tasta helse- og sosialdistrikt 

sverdrupsgt. 27, postboks 55, 

4001 stavanger 


993HJELP 

 

TIL ALT MULIG 

VI ER TOTAL LEVERANDØR 

AV ALLE TYPER 

HÅNDVERKTJENESTER 

OG KAN HJELPE MED 

TØMMERARBEID 

MURERARBEID 

MALERARBEID 

RØRLEGGERARBEID 

ELEKTRIKERARBEID 

FLISELEGGING 

HAGEARBEID 

OG MYE MER 


VI PÅTAR OSS OGSÅ TOTALRENOVERING AV 

BADEROM 

Ta kontakt på 

Tlf. 993 45 357 

www.993hjelp.no 

E 



laYoUt og trYKK: brYne stavanger offset (92332)

Mortepumpen nr. 1 2010 - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?