Juristkontakt 2 - 2005

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 2 – 2005 39. ÅRGANG 

uristkontakt 

Ny PEL-leder: 

Jus en ulempe i politiet? 

70 år siden 

Hitler og hushjelpene 

Jørgen, Martine og Frederik: 

STUDERER SAMBA-JUS 

Hva tjener de andre juristene?

Juristkontakt 2/05 

26 

6 

16 

22 

26 

Brune 

Solen steker på unge kropper og 

kompakte lovsamlinger. Det virker 

rimelig attraktivt å forflytte 

jusstudiene til en øy i Brasil for 

et semester. 

Skjeve 

Lønnsundersøkelsen 

for 2004 er snart klar 

for de fleste sektorer, 

og skjevheten 

mellom kjønnene, 

sektorene og bransjene 

er fortsatt 

påfallende. 

Gule 

De lysende gule jødestjernene 

kan stå som symbol for 

Nürnberglovene fra 1935. 

Et surrealistisk juridisk 

jubileum med tragisk historie. 

Nye 

Med selvstendig 

påtalekompetanse 

får juristene i Nye 

Kripos tildelt nye og 

utfordrende oppgaver. 

Som gjør 

arbeidsplassen mer 

attraktiv. 

Sorte 

For første gang i advokatkapper 

møttes finalelagene i ELSAs 

nasjonale prosedyrekonkurranse 

til dyst i Gamle Festsal i Oslo. 

Og fikk dommerskryt. 

5 

6 

8 

12 

15 

16 

22 

24 

26 

30 

34 

37 

38 

40 

43 

44 

48 

52 

55 

56 

57 

NJ-kommentaren: 

Fagforeninger som bremseklosser 

Lønnsundersøkelsen 2004: 

– Staten dårlig på likestilling, 

rettigheter og lønn 

Siden sist 

Ny PEL-leder: Kupp A. Lier 

Kandidatundersøkelsen: 

Ferske jurister får jobb i staten – og i Oslo 

70 år siden Nürnberglovene: 

Historien om Hitler og hushjelpene 

Jurister i Nye Kripos: 

Nye jurister på døra 

Går videre til finale i Genève: 

Oslo til topps i prosedyrekonkurranse 

Studenter tok semester i Brasil: 

Samba, jus og sand 

Sivilombudsmannen: 

Avis ble nektet innsyn i skjenkerapport 

Krimsaken som gikk inn i språket: 

Lord Lucans forsvinning gjenåpnet 

Ny stilling eller adresse? 

Annonseinformasjon 

Meninger 

• Erik Førde, leder av Statsadvokatenes 

forening: Administrerer dommeren 

straffesakene? 

Juristkontakts lederskole: 

Riktig bruk av andre 

Bokhyllen 

Stilling ledig 

Hva skjer i NJ? 

Klart svar 

• Lokale lønnsforhandlinger: 

Hva med permisjoner og vikariater? 

• Kvalifisert søker: 

– Ble ikke engang innkalt til intervju 

• Ny medlemsforening: 

Kommunale krefter samlet i Telemark 

Skifte jobb… 

Jurister 

What’s in it for me?

ing 

04700 

Benytt deg av 

medlemsfordelene dine 

Foreningen har gjort jobben for deg og 

forhandlet frem de beste bank- og 

forsikringstilbudene i DnB NOR-konsernet. 

Les mer på www.medlemsradgiveren.no, 

ring Medlemsrådgiveren 04700 eller 

kom innom et av våre kontorer. 

Rann_28x10_bank&forsikr.indd 1 11-02-05 10:40:5 

Nye bøker: > Peter Lødrup 

Oversikt over arveretten 

www.damm.no/undervisning 

4. utgave 

Oversikt over arveretten behandler 

alle sentrale spørsmål innen arveretten 

og gir en innføring i de 

regler som kommer til anvendelse 

ved en persons død. 

Boka inneholder også eksempler 

på hvordan man skriver 

et testament, og de sentrale 

paragrafene fra arveloven 

er gjengitt. 

ISBN 82-04-10182-1 

Kr 269,- 

> Peter Lødrup • Tone Sverdrup 

Oversikt over familieretten 

Ja, jeg/vi bestiller 

Oversikt over familieretten gir 

en lettfattelig innføring i alle 

sentrale spørsmål innen familieretten 

og behandler blant 

annet inngåelse/oppløsning 

av ekteskap, formuesforholdet 

mellom ektefeller og 

forholdet mellom barn og 

foreldre. Boka beskriver 

også rettsvirkningene for 

registrerte partnere. 

ISBN 82-04-10184-8 

Kr 269,- 

Damm Undervisning, 0055 OSLO 

Tlf. 24 05 10 00 • Faks 24 05 12 90 

......... eks. av Oversikt over arveretten à kr 269,- 

......... eks. av Oversikt over familieretten à kr 269,- 

Damm Undervisning spanderer portoen. 

Navn .................................................................................................. 

Firma/organisasjon ............................................................................ 

(fylles ut hvis arbeidsgiver skal betale fakturaen) 

Adresse .............................................................................................. 

Postnr/sted ........................................................................................ 

Dato/signatur .................................................................................... 

Faks kupongen til 24 05 12 90, eller send e-post 

til mie.klemetrud@damm.no. 

Bøkene kan også kjøpes i bokhandelen. Juristkontakt 2/2005

NJ-kommentaren 

Fagforeninger som 

bremseklosser 

En av Norges Juristforbunds 

viktigste oppgaver er å være 

fagforening. Vi er ikke bare fagforening, 

men arbeidet for medlemmenes 

lønns- og arbeidsvilkår 

vil alltid stå sentralt. 

Fagforeninger er ikke ubetinget 

populære. Fra tid til annen 

blir de beskrevet som bakstreverske, 

perspektivløse og lite omstillingsvillige. 

Eller de oppfattes 

som selvbeskyttende – nåværende 

medlemmers interesser er 

det eneste som teller. Noe av 

denne kritikken er lett å avsløre. 

Den kommer fra krefter som alltid 

har ønsker et liberalt arbeidsliv 

med minimal forutsigbarhet 

for arbeidstakerne. 

Fagforeningenes konserverende 

misjon kommer man 

vanskelig unna. Etablerte rettigheter 

innenfor lov- og avtaleverk 

må holdes i hevd og skal forsvares. 

Dette er på mange måter en 

rolle vi har og som man vanskelig 

kan gi avkall på. Og når virksomhetene 

og arbeidsgiversiden organiserer 

sine interesser, er det 

naturligvis legitimt å gjøre det 

samme på arbeidstakersiden. 

Men kanskje kan det likevel 

være nyttig å lytte til kritikken. Vi 

har vel alle opplevd karikaturen 

av en fagforening. Den som automatisk 

motsetter seg enhver endring, 

som bruker lov og avtaleverket 

til å trenere og stikke kjepper 

i hjulet i stedet for å bidra til 

konstruktive, langsiktige løsninger. 

Som ellers i livet dreier 

det seg om å finne en balanse. 

Det er viktig at vi klarer å være 

konstruktive og fremtidsrettede 

i vårt arbeid. Vi må være bidragsytere 

i virksomhetene. Til tider 

vil dette kreve nytenkning. 

Det kan også hende at man må 

være villig til å gi avkall på eta- 

Erik Graff er generalsekretær 

i Norges Juristforbund 

blerte rettigheter hvis man får 

noe igjen som har vesentlig verdi 

for medlemmene. Og så er det 

selvfølgelig ting man aldri kan gi 

fra seg. Driver man fagforeningsarbeid 

utelukkende etter Ole 

Brum-metoden, vil man nok 

unngå kritikk fra egne rekker, 

men det er ikke sikkert at resultatene 

blir så mye å skryte av. 

Morgendagens tillitsvalgte må 

lære å skille mellom viktig og 

uviktig, og de må være villige til å 

inngå avtaler og intensjoner der 

man både tar og gir. 

Innenfor offentlig sektor foregår 

det omfattende omstillinger 

både på lokalt og sentralt nivå. 

Våre tillitsvalgte stilles nesten 

daglig ovenfor utfordringer knyttet 

til hvordan fagforeningsrollen 

skal utøves. Det finnes svært få 

fasitsvar. Klarer man å navigere 

ut fra medlemmenes langsiktige 

interesser, er man godt i gang. 

Så dreier det seg om å forsvare 

sentrale verdier, men uten å 

bikke over i defensiv, fantasiløs 

rigiditet. Kjedelig å være tillitsvalgt 

fremover blir det i alle fall 

ikke. 

Juristkontakt 2 • 2005 5

Lønnsundersøkelsen for 2004 

– Staten dårlig 

på likestilling, 

rettigheter og lønn 

Forhandlingssjef Gry Hellberg Munthe i Norges Juristforbund er ikke imponert over staten som 

arbeidsgiver når hun vurderer de første signalene fra forbundets lønnsundersøkelse for 2004. 

– I det private næringslivet er trenden at lønnskillet mellom menn og kvinner minker. 

Det samme skjer ikke i staten, sier hun. 

Menn tjener rundt hundre tusen kroner mer enn kvinner både i statlig og privat sektor. 

Tallene viser også at lønnsutviklingen for jurister har vært langt bedre i privat sektor enn i 

staten. Særlig for kvinner. 

– Lønnsundersøkelsen for i fjor 

signaliserer ingen positiv utvikling 

for våre medlemmer, sier forhandlingssjef 

Gry Hellberg 

Munthe i Norges Juristforbund 

(foto: Ole-Martin Gangnes). 

6 Juristkontakt 2 • 2005 

Av Ole-Martin Gangnes 

Lønnsøkningen i privat sektor ligger på 

25,7 prosent fra året før (2003–2004). 

Tilsvarende økning i staten er på 5,3 

prosent. 

– Ser man lønnsbildet i sammenheng 

med statens angrep på både ventelønn og 

pensjon, sprekker myten om staten som 

en sikker arbeidsgiver som tar godt vare 

på deg. Ut fra de tallene vi foreløpig har, 

ser vi at staten er dårlig på lønn og likestilling, 

sier forhandlingssjef Gry Hellberg 

Munthe. 

Kvinner i privat sektor har hatt en 

lønnsøkning som er 8 prosent større en 

sine mannlige kolleger. Men fortsatt tjener 

menn i det private langt mer enn 

kvinner. 

– Men utviklingen går riktig vei, sier 

Hellberg Munthe. 

Hun registrerer at trenden ikke følges 

opp i staten. 

– Det er skuffende, kommenterer hun. 

Totalpakken 

Menn, både i privat og offentlig sektor, 

tjener gjennomsnittlig rundt hundre tusen 

kroner mer enn kvinner. 

– I statlig sektor vil vi fortsette jobben 

med å bringe lønnsdannelsen ut lokalt, 

noe vi mener våre medlemmer er bedre 

tjent med enn dagens sentraliserte system. 

Norges Juristforbund vil også fortsette 

å presse på i forhold til andre rettigheter 

enn lønn. Lønn er ofte en del av en 

totalpakke. Man kan ikke se utelukkende 

på enkeltelementer. 

Hellberg Munthe mener at både pensjonsreformen 

og en ny arbeidslivslov må 

sees i sammenheng med lønn. 

– Norges Juristforbund har deltatt aktivt 

i høringene om pensjon og ny arbeidslivslov. 

Vi vil fortsette dette arbeidet, 

som berører både menn og kvinner, i 

privat og offentlig sektor, påpeker hun. 

40 timer i uka 

Undersøkelsen har også kartlagt den reelle 

arbeidstiden til medlemmene. 

– Arbeidstiden ser ut til å være relativt 

stabil. Det store flertall av våre medlemmer, 

uavhengig av sektor, oppgir at de 

jobber ca 40 timer per uke. I forhold til 

oppgitt arbeidstid er forskjellene mellom 

sektorene relativt små.

Forhandlingssjefen synes ikke at statistikken 

er oppløftende totalt sett. 

– Bortsett fra en fortsatt positiv trend 

for kvinner i privat sektor, vitner ikke 

årets lønnsstatistikk om en positiv utvikling 

for våre medlemmer, sier Gry Hellberg 

Munthe. 

Detaljene fra lønnsundersøkelsen 

og tabellverket er 

fortsatt under bearbeidelse 

og vil bli presentert i neste 

nummer av Juristkontakt. 

Hovedtendenser i lønnsundersøkelsen 

2004 

TOTALT PER SEKTOR 

Privat sektor: Har fra 2003 til 2004 hatt 

en samlet lønnsøkning på 107 458 kroner, 

tilsvarende 25,7 prosent. 

Statlig sektor: Har fra 2003 til 2004 

hatt en samlet lønnsøkning på 22 952 

kroner, tilsvarende 5,32 prosent. 

Kommunal sektor: På grunn av lav 

svarprosent er statistikken ikke representativ. 

Vi vil gjennomføre en ny 

undersøkelse på dette området. 

Annen sektor: Har fra 2003 til 2004 

hatt en samlet lønnsøkning på 92 800 

kroner, tilsvarende 23,9 prosent. 

KJØNN PER SEKTOR 

Privat sektor: Menn har i løpet av 

perioden 2003-2004 hatt en samlet 

lønnsøkning på 97 000 kroner, tilsvarende 

20,8 prosent. 

Kvinner har i løpet av samme periode 

hatt en samlet lønnsøkning på 

103 847 kroner, tilsvarende 28,8 prosent. 

Statlig sektor: Menn har i løpet av 

perioden 2003–2004 hatt en samlet 


6,9 prosent. 


hatt en samlet lønnsøkning på 

16 056 kroner, tilsvarende 4,1 prosent. 

Kommunal sektor: På grunn av lav 

svarprosent er statistikken ikke representativ. 

Vi vil gjennomføre en ny undersøkelse 

på dette området. 

Annen sektor: Menn har i løpet av 

perioden 2003-2004 hatt en samlet 


35,4 prosent 


hatt en samlet lønnsøkning på 36 816, 

tilsvarende 9,5 prosent. 


Juristkontakt 

Medlemsblad for Norges Juristforbund 

Ansv. redaktør: 

Erik Graff eg@jus.no 

Redaktør: 

Jan Lindgren jl@jus.no 

Frilans journalist: 

Ole-Martin Gangnes omg@jus.no 

Design/layout: 

Kristine Steen, PDC Tangen as 

Teknisk produksjon: 

PDC Tangen as, Aurskog 

Annonsekontakt: 

Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Signerte artikler står for forfatternes 

egne synspunkter. Det samme gjelder 

intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Redaksjonen avsluttet 21. februar 2005 

Forsidefoto: Privat 

Manns-dominans i Telenor 

Målsettingen om flere kvinner i ledelsen ender opp som festtaler, mener de konserntillitsvalgte 

i Telenor. Toppledelsen i selskapet ble rensket for kvinner etter at 

teknologidirektør Berit Svendsen nylig forsvant ut. Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas’ 

innerste sirkel består nå utelukkende av menn, skriver Dagens Næringsliv. 

– Det å få frem kvinnelige ledere har lett for å bli festtaler i dunkel belysning, for 

å si det forsiktig, sier tillitsvalgt Harald Stavn. 

Skatt for å dekke 

kjendisrettssak 

Rundt 1100 journalister er akkreditert til 

rettssaken i forbindelse med utuktsanklagene 

mot popstjernen Michael Jackson. 

Derfor har lokale amerikanske myndigheter 

ordnet det slik at aviser og tvstasjoner 

kan måtte betale til sammen 

over 5 millioner norske kroner for å 

dekke den største kjendisrettssaken noensinne, 

skriver avisen Los Angeles Times 

ifølge dagbladet.no. 

Det har lenge vært vanlig at media 

må ta sin del av kostnadene ved store og 

profilerte rettssaker i USA, og noen aviser 

og tv-selskaper har allerede sagt ja 

til å betale omkostningene. Andre er bekymret 

for at det store beløpet truer 

pressefriheten. – Vi har et eget regnskap 

som viser hvorfor det koster så mye. Vi 

tjener absolutt ikke penger på dette, sier 

Bob Nisbet i Santa Barbara County som 

har ansvaret for rettssaken i byen Santa 

Maria. 

Vil deportere islamister 

Tyske myndigheter forbereder utvisning av 

flere hundre antatte militante islamister etter 

at en ny innvandringslov nylig trådte i 

kraft, skriver magasinet Der Spiegel ifølge 

NTB. De som utvises, kan ikke lenger bruke 

de vanlige juridiske kanalene til å anke utvisningsvedtaket. 

Det er opprettet et eget panel ved den føderale 

administrative domstolen som skal 

behandle sakene, og det finnes ingen ankemuligheter. 

Det er ventet at dommerne vil 

behandle opptil 2.000 saker i året, ifølge Der 

Spiegel. Innenriksdepartementet ville ikke 

kommentere Der Spiegels påstander om at 

tyske myndigheter er i ferd med å gjennomføre 

en storaksjon for å bli kvitt påståtte militante 

islamister. 

Gatejuristen vant 

Gatejurist Cathrine Moksness vant 

sin første sak. Politiet hadde ikke rett 

til å jage Dusko Sanander fra Skippergata 

i Oslo, fastslår Oslo tingrett. Etter at 

Gatejuristen fikk gratis advokattimer i gave 

fra medlemmer av Den Norske Advokatforening, 

har man nå mulighet for å kjøre slike saker. Det var advokat 

Thomas Klevenberg som tok jobben for Sanander. 

– Politiet har bortvist over en lav sko, men det kan de ikke gjøre lenger, sier 

han til Dagsavisen. Jussprofessor Kristian Andenæs, som er rådgiver for Gatejuristen, 

mener Dusko Sanander ville tapt saken hvis han ikke hadde fått tilbud om 

gratis forsvarer. – Det fungerer ikke så veldig rettferdig, sier han.

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

Dina til Jussbuss? 

Sangartisten Dina har begynt å studere jus. 

I et intervju med magasinet Plan B betegner 

hun gratis rettshjelp som «kult», så nå har 

Jussbuss mulighet til å høyne glamourfaktoren. 

– Jussbuss eller russebuss?, 

spør magasinet. 

– Ehh. Hva er Jussbuss? 

– Det er gratis rettshjelp for studenter 

og Oslo-folk. Drevet av jus-studenter. 

– Kult. Da velger jeg Jussbuss, 

sier hun. 

Koranbilde fjernet 

etter trusler 

Sensur av kunst kom nylig på dagsorden i 

Sverige. Världskulturmuseet i Göteborg 

måtte fjerne et bilde som viste en samleiescene 

og vers fra Koranen fra utstillingen, etter 

å ha mottatt trusler. Bildet var en del av 

en utstilling om hiv og aids. Museumsledelsen 

ble blant annet oppfordret til å «ta 

lærdom av Holland», med adresse til drapet 

på regissøren Theo van Gogh. 

I tillegg kom det en rekke henvendelser, 

700 mails, der det høflig bes om at bildet 

måtte fjernes, skriver Expressen. Museet 

syntes det var helt uproblematisk å fjerne bildet. 

– Men hvis vi hadde syntes at bildet 

hadde vært innholdsmessig sentralt, hadde vi 

forsvart det sterkt og fokusert på den kunstnerlige 

friheten, hevder museumssjef Jette 

Sandahl. 

Fleischer slakter 

Märthas bygge-ja 

Prinsesse Märtha Louise søkte i fjor om å få 

utvide sitt nye hus med 180 kvadratmeter. 

Eiendommen ligger imidlertid innenfor markagrensen, 

hvor det er totalt byggeforbud. 

Bærum kommune ga likevel dispensasjon. 

Fylkesmannen sa seg enig. Jusprofessor Carl 

August Fleischer slakter myndighetenes 

håndtering av saken. 

– Fylkesmannen og Bærum kommune synes 

å ha gjort seg skyldig i en helt oppsiktsvekkende 

mangel på respekt for lovverket 

og dets forutsetninger, konkluderer Fleischer 

i en juridisk betenkning han har laget for Oslo 

og omland friluftsråd. Han reagerer på at 

myndighetene har gitt prinsessen særbehandling. 

– Disse bemerkningene tyder på at det 

har foreligget alvorlige misforståelser, og at 

saken er blitt avgjort ut fra uriktig oppfatning 

om de rettslige forhold, skriver jusprofessoren, 

ifølge VG. 

Siden sist 

– Europa skryter av å ikke være noe 

Filosofiprofessoren Alain Finkielkraut, kjent figur på den franske intellektuelle arenaen, 

holdt nylig foredrag i Fritt Ord og ble i den forbindelse intervjuet av Dagbladet. 

Han mener det er menneskerettighetene som utgjør 

europeisk identitet, men i en så stor grad at 

Europa river seg løs fra egen kultur og historie og 

blir uten substans. 

– Europa i dag skryter av å ikke være noe. Det 

er menneskerettighetene som utgjør Europa. Jeg 

tror det som truer Europa i dag, kanskje mer enn 

verden utenfor, er Europas eget ønske om å rive 

seg løs fra seg selv, og fra sin historie og sine tradisjoner, 

bare til fordel for menneskerettighetene, 

sier han. 

Finkielkraut mener resultatet blir et grenseløst 

Europa som har «erstattet ideer med kosmopolitisme.» 

Han mener bakteppet er et angrende 

Europa, tynget av skyld etter annen verdenskrig. 

– Men det er en for stor gave å forære 

til Hitler å forkaste alt som har ført til ham. 

Meddommer måtte gå 

En meddommer i rettsaken etter drapet på Anne Slåtten måtte fratre fordi han sa til en NRKjournalist 

at han håpet tiltalte ville tilstå, melder NRK Sogn og Fjordane. Uttalelsen skal ha 

skjedd i en privat samtale mellom legdommeren og en NRK-journalist. NRK informerte tingrettsdommer 

Terje Mowatt om legdommerens utsagn. Retten trakk seg tilbake for å diskutere 

uttalelsen og konkluderte med at legdommeren måtte fratre. Det var mulig å fortsette med en 

legdommer mindre fordi saken gikk for en utvidet rett. 


Siden sist 

Homo Academicus 

Jussprofessor Henning Jakhelln engasjerte 

seg sterkt mot forslaget til en ny 

universitetslov. Kritikerne mente det 

truet et fritt og uavhengig akademisk 

miljø. I Dagbladet kommer Jakhelln 

med et eksempel på hva han tror kan 

bli resultatet hvis han er for frittalende 

i et slikt miljø. 

Hvis det blir ansatt en rektor som 

følger styrets behov, kan han ringe 

meg med følgende advarsel: Er du 

klar over hvem du tråkker på tærne? 

Det er de som gir oss pengene. Jakhelln 

forteller at det er inspirerende å 

delta i en stor politisk debatt. – Jeg 

har til og med fått et kallenavn: Homo 

Academicus! 

Egen lege for høyre tommel 

– Den amerikanske Uavhengighetserklæringen, 

et av de flotteste og mest historiske 

dokumenter noensinne, noe som lever videre 

for alltid, ble signert av 24 advokater. Nå, 225 

år senere, er det antallet advokater du 

trenger for å kjøpe et hus, sier den amerikanske 

kjendisadvokaten Barry Slotnick. 

I New York Post gir han en kjapp innføring i 

tilstanden i USAs advokatbransje. 

– Vi er overregulert. Det er faktisk myndighetene 

som gjør advokatene rike, mener 

han. Slotnicks eget advokatfirma fusjonerer 

med et annet selskap fordi spesialisering 

gjør det nødvendig. – Det har blitt en komplisert 

verden. Når jeg vokste opp gikk jeg til en 

vanlig lege når jeg hadde vondt. I dag er alle 

leger spesialister. Det er en egen fyr som 

bare driver med høyre tommel. Det likt for 

advokater. Et firma jobber f.eks. bare med 

sykehus. Så det har blitt fusjonshysteri, forteller 

han. På spørsmål om han støtter 

homofile ekteskap svarer han: Det er jeg for. 

Flere skilsmisser og eiendomshandler! 



Lokalpolitikerne skal få styre kameraene 

Norge er i dag, ifølge justisminister Odd Einar Dørum, verdens nest mest kameraovervåkede 

land – etter Storbritannia. Nå vil justisministeren gi landets kommuner ansvaret for å føre tilsyn 

med overvåkingen. Et forslag om dette er nå ute på høring. – Ved å flytte tilsynet ut til kommunene 

kan vi få kontrollen mer aktiv, samtidig som det absolutt er sunt at lokaldemokratiet kan få 

avgjøre om kameraovervåking skal være tillatt og hvordan det skal utføres, sier Dørum til Aftenposten. 

– Jeg ser intet problem med at praksis kan variere i landet. Det er ikke gitt at folk har 

samme syn på kameraovervåking, sier Dørum. 

Stipend til skrivelysten akademiker 

Forlaget Fagbokforlaget lyser nå ut sin såkalte Fagbokpris for 2005. Prisen på 100 000 kroner 

er et skrivestipend som skal brukes til å skrive en fagbok eller en lærebok innenfor et 

av forlagets satsningsområder, som for eksempel jus. 

Gjennom Fagbokprisen ønsker Fagbokforlaget å inspirere skrivelystne akademikere til 

å fornye grunnbøkene innenfor sine fagområder. Både etablerte fagfolk og yngre krefter 

oppfordres til å søke, heter det i en pressemelding. Søknadsfristen er 6. april. 

Trygdet etter en forbannelse 

En 42-åring hevder at en kvinne i Marokko 

kastet en forbannelse over ham fordi han 

ikke ville gifte seg med henne. Resultatet ble 

flere år på full uførepensjon. I 2001 kom derimot 

saken opp til ny vurdering. Både Fylkestrygdekontoret 

og Trygderetten konkluderte 

med vilkårene for uførepensjon ikke forelå. 

Da anla mannen sak mot Rikstrygdeverket. 

Borgarting lagmannsrett frifant nylig Rikstrygdeverket, 

melder TV2 Nettavisen. 

I dommen heter det at mannens psykose 

mest sannsynlig er simulert. Dermed mister 

mannen uførepensjonen. Han hevder han 

hører stemmer etter et opphold i Marokko og 

at de skyldes at en kvinne han ikke ville gifte 

seg med, har kastet forbannelse over ham. 

Det er kvinnens og hennes families stemmer 

han hører. Stemmene kaller ham «homo» og 

«drittsekk», heter det i sakkyndiges rapport. 

Rushdies dødsdom står 

Det er 16 år siden ayatollah Khomeini dømte 

forfatteren Salman Rushdie til døden for å ha 

skrevet romanen «Sataniske vers». Den 

iranske revolusjonsgarden slo nylig fast at 

dødsdommen gjelder ennå og at forfatteren 

risikerer å bli henrettet, melder NTB. President 

Mohammad Khatami uttalte i 2001 at 

dødsdommen var å anse som opphevet, men 

Den iranske revolusjonsgarden nektet å 

godta dette. – Den dagen vil komme da muslimer 

vil straffe den frafalne Rushdie for 

hans skandaløse handlinger og fornærmelser 

mot Koranen og profeten Mohammed, 

er beskjeden derfra. 

Oslo-jus-revy 

i Tolkien-ramme 

Jusstudentene i Oslo inviterer til revy. Det er Juristforeningens 

Cabaret Intime som står for forestillingen 

«Paragrafenes Herre – Atter en student», 

som settes opp i gamle gymsal ved Det juridiske fakultet 

i Oslo. – I en Ringenes Herre-setting blir mange 

deler av det å være student ved fakultetet kåsert over. Det er 

ingen grenser, ei heller nåde, i studentenes påfunn. Syv skuespillere 

og fire dansere leder oss gjennom en fargesprakende og spennende Cabaret med en god 

dose overraskelser, lover Juristforeningen i en pressemelding. Premieren er lørdag 12. 

mars. Deretter blir det forestillinger hver dag fra mandag 14. til torsdag 17. Billetter kan 

bestilles på telefon 22 85 98 18 mellom 12.00 og 13.00 fra torsdag 3. mars.

Stress kan hindre 

tidligpensjon 

Et hektisk og masete arbeidsmiljø kan 

bety at jobben din er attraktiv og virker 

som en motvekt til tidligpensjonering. 

Det viser en undersøkelse fra Norsk institutt 

for forskning om oppvekst, velferd 

og aldring (NOVA). «Oppjagete og 

masete jobber» er ikke ensbetydende 

med at arbeidstakere presses ut av arbeidslivet, 

konkluderer forskerne. 

Stress kan være tegn på et inkluderende 

arbeidsmiljø. Det kan bety at man 

er sterkt knyttet til jobben og er sosialt 

ettertraktet i arbeidssituasjonen. Dermed 

kan stress være en positiv faktor 

som kan stimulere eldre til å utsette avgangstidspunktet, 

sier forsker Per Erik 

Solem til seniorpolitikk.no. 

Verdenskongress i komparativ rett 

Neste verdenskongress i komparativ rett blir holdt i Utrecht i 

Nederland 16.-22. juli 2006. International Academy of Comparative 

Law har et nettstedet http://www2.law.uu.nl/priv/ AIDC/index.asp, 

der flere opplysninger om program, frister og påmelding blir presentert. I 

forbindelse med kongressen er det ønske om å skaffe norske nasjonalrapportører på 

flest mulig emner. De som er interessert i det, bes snarest mulig om å kontakte professor 

Eivind Smith på tlf. 22 85 94 18 eller eivind.smith@jus.uio.no. Konferansen er åpen for 

alle interesserte, også de som deltar uten å legge fram egen rapport. 

Lurte seg inn på dødsliste 

En 32 år gammel direktør som er etterlyst for svindel av 10 millioner kroner, dukket plutselig 

opp på listen over savnede svensker etter flodbølgekatastrofen i Asia i romjula. Politiet tror han 

forsøkte å utnytte muligheten til å forsvinne for godt. Mannen er ifølge politiet ikke den eneste 

kriminelle som forsøker å utnytte situasjonen på denne måten, melder TV 2 Nettavisen. Det er 

straffbart å forsøke å lure seg inn på listen over savnede hvis formålet er bedrageri eller forsøk 

på å unngå straff. Mannens navn havnet på listen etter at søsteren hans meldte ham savnet. 

Men politiet skal ha sterke indikasjoner på at mannen er i live og i god behold. 

På’n igjen for rekordrettssak 

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 

slår fast at britisk rett ikke ga to miljøvernaktivister 

rettferdig behandling, til tross for at 

saken var tidenes lengste i Storbritannia. 

Hamburgerkjeden McDonald’s vant i 1997 en 

injuriesak mot Dave Morris og Helen Steel. 

Men nå har domstolen i Strasbourg dømt 

Storbritannia til å betale Morris og Steel 

270.000 kroner og tilby dem en ny rettssak, 

melder NTB. 

– De to ble nektet statlig juridisk bistand, 

noe som fratok dem muligheten til å presentere 

sin sak effektivt for retten, heter det i 

dommen. Storbritannia dømmes for brudd på 

artikkel 6 i den europeiske menneskerettskonvensjonen, 

som garanterer alle en rettferdig 

rettergang. 

Hamburgerkjeden gikk til sak mot Morris 

og Steel etter at de delte ut løpesedler i en 

kampanje mot McDonald’s. Vitner forklarte 

seg for retten i hele 313 dager, da saken gikk 

for britisk rett. Det ble holdt prosedyrer i åtte 

uker, før dommerne til slutt brukte et halvt år 

på å fatte sin beslutning. 

«CSI-effekt» skader 

rettssikkerhet i USA 

TV-serien CSI og andre populære serier om 

kriminalteknikk har skapt en enorm interesse 

for kriminalteknikk i USA. På laboratorier 

og blant forskere vet man ikke om man 

skal le eller gråte. Det kriminaltekniske studiet 

på universitetet i West Virginia hadde i 

1999 fire studenter. I dag er det 400. Max 

Houck ved instituttet er glad for interessen, 

men advarer mot urealistiske forventninger 

blant folk. 

– Påtalemyndigheten er f.eks. urolig for 

at juryer har helt urealistiske forventninger 

til hva som er mulig. At de forventer at virkeligheten 

er som på TV, sier han til Vetenskapsradion 

i Sveriges Radio. Den nye interessen 

for kriminalteknikk har begynt å påvirke 

domstolenes arbeide, ifølge Houck. 

Juryen forventer at etterforskningen skal 

være like eksakt som på TV. Forsvarsadvokater 

er urolige for at juryen har altfor stor tiltro 

til vitenskapen. 

ap •ro • pos´[translatørbyrå] 

– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet 

Apropos Translatørbyrå AS 

Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: anne@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no 


Ny PEL-leder: 

Kupp A. Lier 

Se nøye på denne mannen! 

Curt A. Lier (41) er ny leder av Politiembetsmennenes Landsforening. Han har store kupplaner. 

Han vil bli like synlig i media som Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. Eller kanskje som 

faren, Leif A. Lier. 

– Juristene er nesten utradert i politiet. Nå må vi synliggjøres, sier han. 

Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes 

Curt André Lier har inntatt sjefsstolen i 

Politiembetsmennenes Landsforening 

(PEL). Han har bakgrunn som politiinspektør 

ved vold- og sedelighetsseksjonen 

i Oslo politidistrikt. Han har også vært alt 

fra drosjesjåfør til vaktmester. Nå skal 

han kjempe for politijuristene. Også ute i 

media. 

– Juristene i politiet representerte ledelsen 

av politiet i alle år. Som forening 

har man forsøkt å beholde denne posisjonen. 

Men den strategien har vist seg å 

være katastrofal for juristene. Det var en 

kamp som ikke kunne vinnes. Juristene 

har mistet posisjon etter posisjon i politiet. 

Og det var en riktig utvikling frem til 

et visst punkt. Men nå har pendelen 

svingt for langt den andre veien, sier Lier 

til Juristkontakt. 

Han mener det knapt nok er rekrutteringsgrunnlag 

igjen. 

– Ser man på mellomledersjiktet i politiet, 

et det nesten ikke jurister igjen. De 

er fortsatt på toppen, men ikke i mellomsjiktet. 

For noen år siden var alle seksjonslederne 

i politiet jurister. Årsaken til 

at dette har skjedd, er at man nå har mistet 

perspektivet på hvordan ledelsen av 

politiet skal være. Svært mange av oppgavene 

politiet utfører, forutsetter juridisk 

kompetanse, men det er ikke noe rekrutteringsgrunnlag 

igjen. Dette representerer 

et problem for juristene, men mer alvorlig: 

Det representerer et problem for 

politiet, sier han. 


Dominerer media 

Curt A. er sønn av den kjente politimannen 

Leif A. Han vokste opp midt i 

et politiboligbyggelag på Skullerud i 

Oslo. Han kjenner polititjenestemennene 

godt. 

– Det finnes mange svært dyktige politifolk 

utenom juristene. Men det virker 

ikke som toppledelsen i politiet har tanker 

om behovet for juridisk kompetanse. 

Politiet har paradoksalt nok kvittet seg 

med jurister i takt med at oppgavene har 

blitt mer kompliserte. 

Lier mener det er oppnådd gode arbeidstidsavtaler. 

– Likevel er det en dreining mot at 

færre jurister ønsker å bli ledere i politiet. 

Og det er kanskje ikke så rart, når det 

nesten oppleves som diskvalifiserende å 

være jurist. Det er mange myter i politiet 

om jurister. De skal være både rigide og 

firkantede. Da sliter man med å få respekt 

for faget sitt. 

Han tror ikke det skyldes noen bevisst 

strategi for å bli kvitt jurister i politiet. 

– Man hører at: Det er så mange unge 

flinke tjenestemenn, men hvor blir det av 

juristene. Da sier jeg at man får ikke tak i 

dem uten en bevisst strategi. Utviklingen 

har ikke vært bevisst; den er nok mer 

profesjons- og fagforeningsstyrt. Det er jo 

mange, også en del journalister, som tror 

at det er tjenestemennene og Politiets 

Fellesforbund som representerer ledelsen 

av politiet, sier han. 

Han vil ikke angripe Politiets Fellesforbund. 

Heller se dem som en inspirasjon 

til utfordringen med å bli synlig. 

– De er en dyktig forening og har vært 

en viktig påvirker. Man ser at denne 

gruppen i politiet dominerer media i stor 

grad. Men man kan jo ikke miste alle perspektiver 

på ledelsen av politiet av den 

grunn, mener han. 

Supperåd 

Nå skal han snu trenden. 

– Jeg har begynt å møte pressen for å 

fortelle at jeg finnes. Journalistene må ha 

noen å snakke med som et alternativ til 

tjenestemennene. Vi skal være tydelige, 

og vi skal være ansvarlige. Og vi skal delta 

i den kriminalpolitiske debatten, sier han. 

PEL har også satt i gang flere prosjekter. 

Blant annet for å se på organisering av 

politiet og om noe kan gjøres på andre 

måter. 

– Jeg mener at det er mulig å organisere 

norsk politi vesentlig mer effektivt 

enn det som gjøres i dag. Da kan man 

ikke havne på slike halvveis løsninger 

som politireformen er. PEL jobber også 

med å heve kompetansen hos de lokale 

tillitsvalgte. Jeg skal reise rundt til alle 

politidistriktene og møte folk for å høre 

hva man sliter med og åpne informasjonskanalene, 

sier han. 

Historisk sett har det vært samarbeidsproblemer 

mellom PEL og «moderorganisasjonen» 

Norges Juristforbund (NJ).

– Det har vært opposisjon til forbundet, 

og vi har liksom følt oss litt bedre og 

viktigere enn mange av de andre gruppene 

i NJ. Det mener jeg er et feil utgangspunkt 

og en feil tankegang. Det er 

klart at PEL ikke var spesielt lykkelig 

med den siste omorganiseringen av forbundet 

der vi «forsvant» inn i den store 

gruppen NJ-Stat. Det er også en ren 

økonomisk side av den saken når det 

gjelder overføring av penger. Men jeg er 

opptatt av vi må jobbe innenfor et system 

og at tingene skal gjøres innen dette 

systemet. 

Lier mener likevel at Norges Juristforbund 

har et for lavt fokus på det å være 

en fagforening for medlemmene. 

– Det må være fokus på å hjelpe det 

enkelte medlemmet når det trenger det. 

Det er ikke godt nok nå. Jeg tror også at 

det er en god del å hente på å jobbe mer 

aktivt mot Akademikerne. Både forbundet 

og Akademikerne er for øvrig altfor 

sekretariatsstyrt. Man må satse sterkere 

på de tillitsvalgte. Da må det overføres 

mer makt til hver enkelt gruppe. Hvis det 

hele får karakter av et supperåd, får man 

heller ikke fram de profilene man må 

satse på, sier han. 

Lang CV 

Da Curt A. Lier vokste opp, hadde han 

alltid en drøm om å komme inn i politiet. 

Men han kom ikke inn på politiskolen. 

Det var andre høydekrav den gangen. 

– Det irriterte meg noe voldsomt. 

Så da ble det til at jeg studerte jus i 

stedet. 

Han ble gift da han var knapt tjue år 

og fikk barn tidlig. 

– Jeg hadde en familie å forsørge og 

måtte hele tiden jobbe ved siden av studiet. 

Jeg har jobbet med biler, vært avisbud, 

kjørt drosje, jobbet med rusmisbrukere, 

jobbet som privatetterforsker, vært i 

bank, var styrer på et botreningssenter, 

lærer, kelner, vaktmester, sjåførbud og 

mer til. Men da jeg ble ferdig med jussen, 

begynte jeg direkte i politiet. 

Faren, Leif A. Lier, fremstod kanskje 

ikke som en typisk juristelsker da han var 

politimann. 

– Han syntes i alle fall det var veldig 

hyggelig at jeg valgte det studiet. Da jeg 

var ferdig, var han til dels rørt. Han ble 

nok også mer positiv til jussen etter hvert 

da han var politimann også. Husk at han 

kommer fra den tiden da en måtte være 

jurist for å gjør en karriere i politiet. Den 

gang var det nok en del jurister som hevet 

øyenbrynene over at han, som ikke 

var jurist, skulle gjøre karriere, forteller 

han. 

Leif A. Lie var drapsetterforsker i 

mange år. Selvbiografien hans heter da 

også «Reisende i drap». I dag er han privatetterforsker. 

– Det er klart vi hjemme merket medietrykket. 

Det er faktisk erfaringer jeg 

har tatt med meg videre. Men det meste 

var greit. 

Men da faren ble hengt ut på en førsteside 

som «trikkesniker», var det imid- 


lertid ikke greit. Leif A. Lier gikk inn feil 

dør på et tog, inn i en vogn for dem med 

månedskort. En liten tabbe gjort i vanvare 

får konsekvenser når du er politikjendis. 

– Det var en sak som irriterte meg noe 

utrolig, fordi jeg visste at faren min ikke 

ville snike på toget. Men sånn fungerer 

media i en del tilfeller: De bygger deg 

opp for deretter å prøve og rive deg ned. 

Gale hunder 

Han fikk tidlig merke at han var sønn av 

faren sin. Det var ikke aktuelt å gjøre 

rampestreker da han vokste opp. 

– Det fikk jeg innprentet av moren 

min. Sånt kunne slå tilbake på faren min. 

Jeg var ikke på epleslang en gang. Jeg så 

aldri så mye som en hasjklump på en fest. 

Omgivelsene var vel også klar over at det 

ikke var aktuelt. 

De galeste i familien Lier var nemlig 

firbente. Familien hadde ni hunder på det 

meste. 


– Vi hadde blant annet en rotweiler 

som var en utrolig vakthund. Men bikkja 

var totalt gal. Selv nøyer jeg med én 

hund. Og fire katter. 

Han var altså arvelig belastet når det 

gjaldt valget av yrkesvei. Nå har også den 

yngste Lier-broren søkt på politiskolen. 

En annen bror, Stein Morten, har etablert 

seg som krimforfatter. Politikrimmen 

«Catch» fikk gode kritikker da den 

kom. På brorens takkeliste i boka befinner 

Curt A. seg. Han bidro med research, 

bakgrunn og faglig «kvalitetssikring». 

– Jeg er veldig stolt av broren min. 

Han kommer med ny bok til høsten. 

Denne gangen handler det om oppbyggingen 

av den russiske mafiaen. Jeg har 

bidratt med litt der også. Det er den artigste 

hobbyen jeg har å kunne delta litt i 

den prosessen, forteller han. 

I dag jobber Leif A. Lier som privat 

etterforsker. Det er en yrkesgruppe som 

ikke er populær blant mange i politiet. 

– Generelt kan man jo si at den voldsomme 

veksten innen den private sikkerhets- 

og etterforskningsbransjen er et sykdomstegn. 

Det er samtidig ikke tvil om at 

en privat etterforsker kan klare å gå inn i 

en del saker som politiet ikke har ressurser 

til. Det er bra at man kan hjelpe mennesker 

på den måten. Det som er betenkelig, 

er at utviklingen kan gå så langt at 

det blir de med penger som har mulighet 

til å «få rett». Det blir litt som debatten 

rundt dette med å få den rettshjelpen du 

trenger når du har behov for det – i forhold 

til dyre advokater. 

Farens etterforskning har ført til frifinnelser. 

– Sånt må man jo ta til etterretning. 

Man kunne jo se for seg en konflikt i det 

at jeg er politimann og han privat etterforsker, 

men vi er bevisst dette og har det 

veldig ryddig på det feltet.

Kandidatundersøkelsen – vårkullet 2004: 

Ferske jurister får jobb 

i staten – og i Oslo 

Over 73 prosent av de nyutdannede er i arbeid. Det er stor overvekt av offentlig 

ansatte blant dem. Og de fleste jobber i Oslo eller på Østlandet. 


Jurister som var ferdig med studiene våren 

2004, begynner å komme i arbeid. 

73,3 prosent var i jobb da undersøkelsen 

utført av Norges Juristforbund ble avsluttet. 

Det er en nedgang på 3,8 prosentpoeng 

i forhold til tilsvarende undersøkelse 

for høstkullet 2003. Noen flere velger å 

studere videre. 

– Vi ser samtidig at det går litt raskere 

å komme i arbeid nå. Søknadsprosessen 

går raskere. Det er også en positiv utvikling 

at flere får faste jobber, sier forhandlingssjef 

Gry Hellberg Munthe i Norges 

Juristforbund til Juristkontakt. 

Det er i det offentlige de fleste får 

jobb. 56,5 prosent av de nyutdannede arbeider 

i staten, og 7,4 prosent i kommunal 

virksomhet. Litt over 36 prosent har 

fått jobb i privat sektor. 

Best lønn privat 

Her er noen av hovedtrekkene i undersøkelsen: 

• 73,2 prosent er i jobb. Av de som ikke 

er i jobb, er 73 prosent arbeidssøkende, 

mens nesten 19 prosent studerer 

videre. Økningen av antallet som 

fortsetter studiet er på 7,5 prosentpoeng. 

• 52,3 prosent har fått en fast stilling. 

Det er en økning på over 3 prosentpoeng. 

• Nesten 66 prosent fikk jobb i Oslo eller 

på Østlandet. 23 prosent på Vestlandet, 

10 prosent i Nord-Norge, 2 

prosent i Midt-Norge og 1 prosent på 

Sørlandet. 

• 44 prosent av de nyutdannede fikk 

jobb straks. Det er en økning på nes- 

ten 3 prosentpoeng siden 2003. En 

gruppe på nesten 16 prosent måtte 

imidlertid søke jobber i 4-6 måneder. 

• Nesten 25 prosent oppgir at de ikke 

behøvde å søke jobb for å få den. 

Nærmere 30 prosent søkte 1-5 jobber, 

mens nesten 23 prosent søkte 20 jobber 

eller flere. 

• Nesten 47 prosent ble innkalt 0-1 

intervju. 32 prosent var på 2-3 intervjuer. 

• 56 prosent har et rent juridisk funksjonsområde. 

27,5 prosent arbeider 

som saksbehandler eller utreder. 

• Det var krav om juridisk embetseksamen 

i de fleste jobbannonsene. 

• De som fikk jobb, mener at det var 

inntrykket de gjorde under intervjuet, 

praksis, karakterer og spesielle interesser 

som gjorde at de fikk jobben. 

• Når det gjelder lønnsforhold for ferske 

jurister, viser tallene at det er en 

økning i privat sektor og en viss nedgang 

i kommune og stat. 

Fem til seks års studier 

Undersøkelsen viser at studentene begynner 

studiene noe tidligere. Det er en 

økning i antallet kandidater i gruppen 

21–25 år. Økningen er på over 8 prosentpoeng 

i forhold til forrige undersøkelse. 

Den største gruppen nyutdannede, 

nesten 70 prosent, er likevel i alderen 

26-30 år. 

Den største gruppen, over 51 prosent, 

har brukt 5–6 år på studiet. En gruppe på 

nesten 44 prosent har brukt 7–8 år. Noen 

er også veldig raske: 2,7 prosent brukte 

3–4 år. 

73,3 prosent av de nye 

juristene våren 2004 hadde 

fått jobb etter fem måneder 

(foto: Bo-Aje Mellin). 


70 år siden Nürnberglovene: 

Historien om Hitler 

og hushjelpene 

Hvordan foregår lovforarbeider i et diktatur? Spør Juristkontakts rettshistoriske skribent, 

advokat Erling Moss. 

Det er nå 70 år siden Nazi-Tyskland innførte de beryktede og groteske Nürnberglovene, 

bl.a. med bestemmelser om såkalte ariske hushjelper ansatt i jødiske hjem. 

– I Hitlers verden var det en forestilling om at mannlige jøder måtte ha en spesiell 

forkjærlighet for tyske unge kvinner, skriver Moss. 

Av advokat Erling Moss 

Utredninger i lovforarbeider om faktiske 

forhold bør naturligvis ikke tillegges 

større vekt enn deres egen pålitelighet tilsier, 

forklarte professor Torstein Eckhoff i 

min studietid. 

«Den omstendighet at uttalelsene finnes 

i forarbeidene til en lov, gir dem ikke 

større sannhetsverdi enn de ellers ville 

hatt,» skrev han i sin lærebok i «Rettskilder» 

(1971), med en syrlig tilføyelse om 

at «det kan vel tenkes at enkelte av den 

grunn fester mer tiltro til dem enn de 

egentlig fortjener.» 

Hva så med lovforarbeider i et diktatur? 

For å forstå Hitlers og nazi-partiets to 

Nürnberglover fra 15. september 1935, 

må man fortelle om det som skjedde forut 

og det som skjedde etterpå. Lovene i seg 

selv er nemlig både korte og tilsynelatende 

enkle og «uskyldige» , og det i en 

slik grad at historien om disse lovenes tilblivelse 

på «Den store partidagen» i Nürnberg 

mest er egnet til å skjule formålet 

med dem. 

Hensikten var nemlig enkel – jødeforfølgelsene 

måtte inn i lovlige former. 

Noen av paragrafene kunne til og med 

misforstås, slik at hensikten med dem var 

å gi jødene juridiske rettigheter som bor- 


gere i forhold til statsmakten. Det var 

nemlig den lovgivende forsamling, ikke 

nazi-partiet, som vedtok lovene. Hitler 

hadde beordret Riksdagen til Nürnberg, 

noe som ikke hadde skjedd siden 1500tallet. 

Men også det var bare en formalitet, 

og de enstemmige lovvedtakene 

skulle bare berolige publikum. Både i innog 

utland. 

Ikke pøbelvelde, men lover 

Etter riksdagsbrannen og Adolf Hitlers 

maktovertakelse våren 1933 kom lovvedtak 

som innførte diktaturet ganske fort. 

«Den store fullmaktsloven» fra mars 1933 

snudde opp ned på den kanskje viktigste 

av demokratiets grunnpilarer, reglene om 

lovers trinnhøyde (lex superior). Hensikten 

var at stat og parti skulle smelte sammen, 

først og fremst ved at nye lover 

kunne tilsidesette og gjøre unntak fra de 

eksisterende. Også grunnloven. Diktaturet 

ble innført på lovlig vis, kort sagt. 

Deretter kom forfølgelsesvedtakene i 

tur og orden. Ikke-ariere skulle bort fra 

offentlig tjeneste, embetsmenn som skulle 

prøve ekteskapsvilkår måtte advare ariere 

mot å gifte seg med jøder, og jødiske barn 

måtte få innskrenket adgang til skolegang. 

Dessuten ble jødiske bedriftseiere og jø- 

der i frie yrker (leger, tannleger, jurister) 

samt mange tilknyttet industri, finans, 

handel og landbruk presset ut av yrkene. 

Det skjedde både subtilt og med et gryende 

pøbelvelde i form av boikott, fysiske 

ødeleggelser og arrestasjoner. Det vanlige 

politiet skulle se en annen vei. 

Det var Hitlers fotsoldater, partiets 

«Sturmabteilung» (SA) under ledelse av 

Ernst Röhm, som dannet fortroppene. 

Men så kom oppgjørets time i 1934. Hitler 

måtte få anerkjennelse for sin politikk 

både i en lovlydig tysk befolkning og i 

«the establishment», representert av konservative 

politikere, storindustri og den 

militære ledelse. Hos dem var det liten 

plass for dette pøbelveldet, og Hitler 

snudde seg derfor bort da Röhm og hans 

kumpaner i 1934 ble myrdet, iscenesatt 

av Hitler selv. 

Deretter ble det et kort intermesso 

med tilsynelatende fredelige forhold i 

storbyenes gater noen måneder, inntil terroren 

startet igjen våren og sommeren 

1935. Både riksbanksjef Hjalmar Schacht 

og innenriksminister Wilhelm Frick ble 

bekymret. De sa klart ifra at dette ikke 

kunne fortsette hvis ikke det økonomiske 

programmet, inklusiv opprustning, skulle 

bli sterkt skadelidende. Kapitalflukt, val-

Dette er én av sidene i dokumentene 

som utgjør Nürnberglovene 

fra 1935, signert av blant annet 

Hitler. De ble tatt fram og utstilt for 

første gang i 1999. Da hadde de 

vært låst ned i et amerikansk 

bibliotek i over femti år. Det var 

General George S. Patton Jr. som 

forærte papirene til Huntington 

bibliotek i California i 1945. Patton 

fikk fatt i dem da amerikanske 

styrker fant dem i en safe under 

beleiringen av Eichstadt, nær 

Nürnberg (Camera Press/Scanpix). 

Nürnberglovene forbød enhver 

kontakt mellom «ariere» og jøder. 

En kvinne er pågrepet og blir 

tvunget til å posere med en plakat 

med teksten: «Jeg er stedets 

største svin og involverer meg 

bare med jøder». Bildet er tatt i 

Hamburg ca 1935. 

(Corbis/Scanpix) 


NÜRNBERGLOVENE 

«Jøder er uønsket på dette stedet». 

Slike skilt ble satt opp på en rekke steder 

rundt omkring i hele Tyskland. Her 

ser man det i Schwedt i august 1935 

(Corbis/Scanpix). 

utaspørsmål og trusler om sanksjoner fra 

utlandet forverret situasjonen. Jødene utgjorde 

bare rund 500 000, eller 0,75 prosent, 

av befolkningen. Men de eide viktige 

bedrifter, store og små, og bidro med vesentlige 

kunnskapsposisjoner i tysk økonomi 

og samfunnsliv. 

Så hva nå? Det var ikke nok å fjerne 

Röhm og vennene hans. Det måtte en ny 

dekkoperasjon til. Denne gangen altså i to 

lover. Partidagen i Nürnberg var et storslagent 

propagandashow – som de to foregående 

år. Mange husker nok Leni Riefenstahls 

filmer fra seansene. Tusenvis av 

mennesker samlet i mørket, førerens ankomst 

til utstrakte armer og unisone «Sieg 

Heil» under et batteri av flomlys mot 

himmelen – luftvernets testing av det som 

skulle bli nødvendig senere. Men innholdet 

i partidagen var ellers tynt. Hitler 

mente at et par lovvedtak kunne vise 

handlekraft. 

Kan løses lovveien 

Den ene loven ble kalt «Riksborgerloven». 

Den delte befolkningen i to. Tyskere og de 

med såkalt «artsbeslektet blod» som kvalifiserte 

til riksborgerstatus, og så jødene og 

«de andre» likestilte ikke-ariere. Disse 

kunne bli «statsborgere» med udefinerte 

rettigheter. Det så jo pent ut, enda hensikten 

var å frata disse den likhet for loven 

som hadde vært gjeldende siden 1871. 

Riksborgerloven forsvant for øvrig ut i intet. 

Det ble aldri utstedt verken pass eller 

andre riksborgerdokumenter for noen. 


Hjalmar Scacht (i midten) var Riksbanksjef 

og Hitlers fremste finansielle rådgiver. 

Han var en av pådriverne for å få 

jødeforfølgelsene inn i avklarte juridiske 

former. Scacht ble frifunnet etter krigen. 

Her er han i Kairo i Egypt i 1952, der han 

hjalp til med å lage landets statsbudsjett. 

Sammen med kona Manci konverserer 

han med General Naguib, lederen av 

militærkuppet som avsatte kong Farouk 

(Corbis/Scanpix). 

Den andre loven ble kalt «Loven om 

beskyttelse av det tyske blod og den tyske 

ære.» Det var forbudt å for ariere og personer 

med «artsbeslektet blod» å gifte seg 

med jøder. Jøder kunne ikke i sin «husholdning» 

ansette tyske kvinner under 45 år. 

Det var forbudt for jøder å bruke nasjonalflagget, 

og alle overtredelser var belagt 

med strenge straffer.Alt var, sa Hitler i lovtalen, 

et forsøk på å regulere jødeproblemet. 

I tilfelle dette heller ikke virket, måtte 

«den endelige løsning» bli en partisak. 

Lovene fikk blandet mottakelse. 

Mange var fornøyd, fordi de oppfattet lovreguleringen 

som et tegn på at jøder og 

den øvrige tyske befolkning kunne leve 

med hverandre, om enn som to klasser av 

borgere. Også fra Gestapo kom det enkelte 

steder samme reaksjon. «Man innser 

i dag at spørsmålet om jødebekjempelse 

utelukkende kan løses lovveien, og at det 

første skritt nå er tatt,» het det fra et Gestapokontor. 

Men hvem var egentlig jødene? Loven 

var taus, og bakgrunnen var uenighet 

mellom to fløyer. På den ene siden juridisk 

byråkrati i Innenriksdepartement. På 

den andre siden Hitler og partiledelsen. 

De siste støttet av en forsamling av viten- 

skapsmenn og helsebyråkrater, også fra allehånde 

læreanstalter i medisin og biologi. 

Fra år tilbake hadde man en jødedefinisjon: 

Den som hadde minst tre jødiske besteforeldre, 

var selv jøde. Departementet 

ville nå at en som hadde to jødiske besteforeldre, 

ikke skulle være jøde. Men det sa 

Hitler nei til, og strøk setningen fra lovteksten. 

Derimot ble det, typisk nok, 

sendt ut en pressemelding med et slikt 

innhold – en med to jødiske besteforeldre 

var likestilt med «arier». 

Definisjonene kunne bety ruin, konsentrasjonsleir 

eller død for den det gjaldt, 

og byråkratiet måtte i sving igjen. Spørsmålet 

ble avgjort, ikke ved «forarbeider», 

men med «etterarbeider», nemlig ved en 

forordning av 14. november 1935. Den 

ble sterkt presset frem bl.a. av riksbanksjef 

Schacht, som fremholdt at en klar avgrensning 

av personkretsen var en «uomgjengelig 

forutsetning» for å stanse kapitalflukten 

fra landet. 

Jøder og deljøder 

Så resultatet av hvordan man skulle definere 

og behandle «deljøder» (Mischlinge, 

av mischen = blande), ble en fastlegging 

av «de faktiske forhold» som i sin absurditet 

prøvde å foreta en sortering av befolkningen 

etter kriterier som gjaldt både 

«rase» (nedstamming, som ikke kunne endres 

ved konvertering til annen religion) 

og religion, dvs. tilknytning til en jødisk 

menighet. Kort fortalt slik: 

Den som hadde minst tre jødiske besteforeldre, 

var jøde, og den som hadde to 

jødiske besteforeldre («Mischling,» grad 

1) var også jøde dersom ett av følgende 

vilkår var oppfylt: 

• Han eller hun tilhørte et jødisk trossamfunn. 

• Han eller hun var gift med en jøde eller 

jødinne. 

• Var sønn eller datter av et ekteskap 

der én av foreldrene var jøde, forutsatt 

at ekteskapet var inngått etter Nürnbergloven 

ikrafttreden (dvs. 

15.9.1935) eller sønn eller datter av 

en slik utenomekteskapelig forbindelse 

etter samme tidspunkt. 

Og disse jødene fikk et eget navn: 

«Geltungsjuden». Du er ikke jøde, men du 

er det likevel! Med én av besteforeldrene 

som jøde, slapp du unna, som «Mischling, 

grad 2», i alle fall til Wannseekonferansen 

i januar 1942 da «den endelige løsning»

le bestemt. Da skulle man også se etter 

personens utseende, sa Heydrich, ikke 

bare telle og studere dine besteforeldre eller 

spørre etter religion. 

Juridiske kommentarutgaver 

De påståtte fredelige konsekvenser av 

denne «siviliserte» regulering av jødeproblemet 

ble selvsagt av kort varighet. Utrenskninger, 

yrkesforbud, ekspropriasjon 

av jødiske forretninger og eiendom (til 

«regulert» pris, selvsagt), var i full sving fra 

1937. Definisjonene kunne bl.a. avgjøre 

om en familie kunne beholde leieboligen 

sin eller ikke, da «konsentrasjonen» i gettoer 

begynte fra 1941. 

Nürnberglovene ble adoptert av Hans 

Frank for hans styre i Polen og av Vichyregimet 

i Frankrike (begge steder fra 

1940), samt i Norge fra høsten 1942 – 

med konfiskasjon av jødenes formue og 

deportasjonene til Auschwitz. Og det 

oppstod etter krigen med Sovjet i 1941 

også et annet problem. Hvordan skulle 

man skaffe slektsattestasjon for skille 

mellom jøder og ariere under jødemyrderiene 

i Øst-Europa, og hvem skulle gjøre 

det? Man kan jo tenke seg hvordan «problemet» 

ble løst. 

Blodloven skapte selvsagt umiddelbart 

tolkningsproblemer. Det ble i alt 

utstedt 13 gjennomføringsforskrifter, det 

kom rundskriv og eksempelsamlinger fra 

Innenriksdepartement, en fyldig kommentarutgave 

ble skrevet, domstolene 

klødde seg i hodet over mange enkeltsaker, 

og rettsvitenskapen bidro flittig med 

artikler i Zeitschrift der Akademie für 

deutsches Recht og Deutsche Justiz. Så 

lenge det var en persons besteforeldre 

som avgjorde om hun eller han var jøde, 

spilte det ingen rolle hvilken religion foreldrene 

eller personen selv tilhørte, med 

mindre han eller hun direkte tilhørte et 

mosaisk samfunn. 

Hva med fosterbarn? Hvilken betydning 

hadde skilsmisse og en ektefelles 

død – om noen? Hva betydde «husholdning»? 

Omfattet seksualforbudet bare 

kjønnslig omgang som kunne resultere i 

barn? Etter definisjonen var selv Jesus 

arier. Han hadde jo, som Guds sønn, bare 

to jødiske besteforeldre, og han verken 

tilhørte jødedommen eller var gift med 

en jøde! 

Gjennomføringsforskriftene utvidet 

snart lovteksten. Den sosiale isolering 

SHYLOCKS FORSVARSTALE: 

Hath not a Jew eyes? 

Hath not a Jew hands, organs, dimensions, senses, affections, passions; 

fed with the same food, hurt with the same weapons, subject to the same 

diseases, healed by the same means, warmed and cooled by the same 

winter and summer, as a Christian is? 

If you prick us, do we not bleed? If you tickle us, do we not laugh? 

If you poison us, do we not die? And if you wrong us, shall we not revenge? 

kom ikke bare til å ramme jødenes arbeid 

og skolegang. Også hoteller, restauranter, 

badeanstalter, foreningsliv, kunst og kultur, 

presse og offentlig kommunikasjon 

ble trukket inn som forbudsområder – i 

tillegg til endring i navnelov (Sara og Israel 

som mellomnavn) og innføring av jødestjernen 

og J i identifikasjonspapirer. 

Byråkrati og slektsforskning 

Det går an å si noe om hvordan «blodloven» 

måtte virke fra 1935. For det første 

ble den delvis godt mottatt også av jødene. 

Den fikk 16000 emigrerte jøder til å 

vende tilbake. Og det å unngå blandingsekteskap, 

var det kanskje ikke også noe 

jødiske ortodokse prediket? Kunne man 

ikke, alt i alt, leve både med blodloven og 

riksborgerloven? Her er noe av det man 

ikke «så» umiddelbart, helt som hensikten 

hadde vært. 

For det første oppfordret den jo til 

skilsmisse der en jøde og en arier var gift 

med hverandre, og slike skilsmisser ble 

det tusenvis av. Propagandaen oppfordret 

til slike skilsmisser. Man kunne jo synes 

synd på en tysk mann som hadde forelsket 

seg i en jødisk kvinne, men det var jo 

før blodloven gjorde ham «opplyst» om et 

slikt ekteskaps forferdelige konsekvenser, 

ikke sant? 

Derfor kom en tredje lov av 18. oktober 

1935, der de som ville gifte seg, måtte 

få utstedt et medisinsk sertifikat for sin 

ariske og ubesudlede renhet – «Gesetz zum 

Schutze der Erbgesundheit.» Men selv et 

oppløst ekteskap medførte juridiske nøtter: 

En «Mischling» grad 1 (to jødiske besteforeldre) 

som derved pr. legaldefinisjon 

var jøde (fordi han var gift med en jøde) – 

ble han omgjort til arier etter skilsmissen? 

Jødedefinisjonens nærmest uoverstigelige 

byråkratiske problemer skapte sterke 

(Shakespeare: The Merchant of Venice – ca.1596) 

behov for bevisføring. Det ble nå ekstremt 

viktig med slektsforskning – finne 

frem til attester og dokumenterte opplysninger 

i minst tre generasjoner bakover. 

Det oppstod en liten skare av slektsgranskere, 

«Sippenforscher», som på oppdrag 

undersøkte kirkebøker og folkeregistre. 

Og derav fulgte med nødvendighet kjøpslåing 

og korrupsjon – og utpressing. 

For det tredje ble det ikke bedre av at 

blodloven hadde dispensasjonsmulighet, 

formulert som fullmakt til å avgjøre tvilstilfeller, 

eller gjøre regelrette unntak. 

Uansett rase eller religion kunne et arierbevis 

bli tildelt en med feilaktig eller tvilsomt 

opphav. Hitler selv ga et slikt arierbevis 

til en av sine SS-livvakter, Emil 

Maurice, som han likte godt, men som 

dessverre ikke hadde den rette slektsblanding. 

Himmler hadde forlangt at Maurice 

skulle utelukkes fra SS, hvis medlemmer 

ellers måtte dokumentere sine rene aner 

tilbake et par hundre år! 

Men Hitler sa nei. Hele familien Maurice 

hadde i en årrekke «tjent bevegelsen 

med sjelden tapperhet og troskap.» En 

statssekretær i kanselliet, en annen av Hitlers 

favoritter, fikk også et slikt bevis for å 

være såkalt «Ehrenarier» av Hitler, som julegave 

i 1938. 

Jeg tar med en kontrast, fra et anonymt 

leserbrev i forbindelse med en bokutgivelse 

i 1991. 

«Mor var jødinne, min far arisk. De fikk 

ikke lov å gifte seg. I 1935 ble min søster 

født, jeg i 1937. Da jeg bare var to år, ble 

min mor sendt til Ravensbrück [konsentrasjonsleir 

for kvinner]. Min far ble dømt til 

flere års tukthus for vanæring av rasen [Rassenschande], 

deretter sikringstid i arbeidsleir 

ved fronten. Meldt savnet. Jeg hadde alltid 

skyldfølelse for å være årsak til min fars død, 

fordi den hang sammen med min fødsel.» 


NÜRNBERGLOVENE 

De verste konsekvensene ble for 

mange de usynlige. 

Signaleffekten av lovene var betydelig. 

De «fortalte» dem som falt under den 

ariske delen, at de nå ikke behøvde å bekymre 

seg – de kunne se en annen vei i ro 

og fred når overgrepene mot jødene og 

andre mindreverdige eskalerte. 

Tyske kvinner under 45 

Hva så med den merkelige bestemmelsen 

i blodlovens § 3? Den om at jøder ikke 

kunne ansette tyske kvinner under 45 år. 

Hvorfor var Hitler så bekymret for ariske 

hushjelper ansatt i jødiske «husholdninger»? 

Ordlyden ble i praksis raskt utvidet 

til også å gjelde hoteller og herberger, 

bl.a. de mange «Kurorten». Dersom det 

der var ansatt tyske kvinner under 45 år, 

var det forbudt å ta imot jødiske gjester. 

I Hitlers verden var altså tyske hjem 

og hoteller spesielt utsatt, basert på en 

forestilling om at mannlige jøder måtte ha 

en spesiell forkjærlighet for tyske unge 

kvinner. Og psykologer og historikere som 

har boret i Hitlers forskrudde psyke, har 

vært raske til å snu om på problemet: 

Kanskje var det heller slik at Hitler hadde 

spesiell mistillit til yngre tyske kvinner? 

Og hadde det i så fall sin egen bakgrunn? 

Loven ble innført uten hensyn til de 

problemene den skapte. Bare i Berlin 

måtte 40000 tyske kvinnelige ansatte erstattes 

av jødinner. Allerede i februar 

1936 hadde arbeidskontorer og andre 

statsorganer druknet i 20000 dispensasjonssøknader. 

I 1937 ville partiet ha en 

lovendring. Forbudet skulle utvides til 

også å gjelde kvinnelige huslærere, for eksempel 

i kokkekunst, språk og musikk, syersker 

og mannequiner til moteoppvisninger. 

Men da sa Innenriksdepartementet 

tvert nei. Det var allerede overbelastet 

nok med å gjennomføre det som var vedtatt, 

het det derfra – og utvidelsen var 

ikke viktig nok. 

Men altså: Hvorfor stolte ikke Hitler 

på tyske hushjelper? Kunne det ha noe å 

gjøre med at hans egen bestemor, den 42 

år gamle hushjelpen Maria Anna Schicklgruber, 

i 1837 fikk et guttebarn utenfor 

ekteskap, Alois som ble Hitlers far? Og 

der kirkeboka i den lille landsbyen Döllersdorf 

i det lutfattige Waldviertel i Østerrike 

ikke opplyste hvem som var faren? 

Hva var egentlig årsaken til at denne lille 

landsbyen, tilsynelatende uten grunn, i 


Hitlers regjeringstid bokstavlig talt ble 

jevnet med jorden. Hvem stod bak det? 

Hitler var lite begeistret for slektsgransking 

av sitt eget bestefarsforhold. Og 

etternavnet Hitler fikk han da faren Alois 

etter nesten 40 år dukket opp hos presten 

i Döllersdorf og fikk endret sitt etternavn 

fra Schicklgruber til Hitler (Hiedler) i kirkeboka. 

Forarbeidene i Hitlers hode 

Under Nürnberg-prosessen i 1946 var 

det én av de tiltalte som angret og tilstod. 

Det var advokat Hans Frank, som både 

var partiadvokat og Hitlers personlige advokat 

på 30-tallet, og senere generalguvernør 

i Polen. Han skrev en 1000-siders 

selvbiografi mens han ventet på henrettelsen. 

Frank skriver at Hitler rundt 1930 

hadde fått et utpressingsbrev fra sin halvbror 

Alois i England, med antydninger om 

visse forhold i Hitlers bestefarshistorie 

som neppe tålte dagens lys. Frank undersøkte 

saken etter oppdrag fra Hitler. Han 

fikk frem en bevisløs ryktehistorie om at 

det var den 19 år gamle sønnen i den jødiske 

familien Frankenberger i Graz, der 

bestemoren skulle ha vært i tjeneste, som 

egentlig var Hitlers bestefar. Det nye i 

Franks beretning var at jødefamilien 

hadde betalt bidrag for gutten til han var 

14 år. Hvorfor? Farskap eller utpressning? 

Det spiller ingen rolle hva som er sant eller 

ikke. Det som er viktig, er hva Hitler 

trodde. Når han så seg i speilet, så han da 

et mulig jødisk opphav hos seg selv? 

Det hele ligger i den paranoide oppfatningen 

av «jødeblodet» som en seksuelt 

overførbar gift, som ikke stanset ved biologiske 

forhold. Blandingssex mellom 

jøde og arier betydde at den ariske rase 

ble utsatt for en infeksjon, med jøden som 

en «typisk parasitt, som mer og mer brer 

seg ut som en skadelig basill, når en gunstig 

jord innbyr til det,» skrev Hitler i Min 

Kamp. Men denne smitten angrep også 

psyken – sjela – hos en besmittet arier. 

«Kampen vi fører er av samme natur 

som Pasteur og Koch førte i forrige århundre. 

Hvor mange sykdommer har sitt utspring 

i det jødiske virus? Vi finner bare 

sunnheten igjen hvis vi eliminerer jødene,» 

sa han senere. 

Blodforgiftning, altså, som videreføring 

av jødenes brønnforgiftning i middelalderen. 

Og det var slik det sluttet i Hitlers 

testament i april 1945 – fortsett kampen 

mot jøden, «den evige verdensforgifter.» 

Så det er kanskje i Hitlers eget hode 

man må lete for å finne «forarbeidene» til 

den underlige hushjelp-paragrafen i 

Nürnberg-loven. Men han hadde kanskje 

gitt en antydning i Min Kamp også, slik: 

«Den svarthårede jødegutten lurer i timesvis 

med satanisk glede malt i sitt ansikt 

på den intetanende unge pike, som han 

skjender med sitt blod og derved stjeler fra 

hennes folk. Liksom han selv planmessig 

ødelegger gifte kvinner og unge piker, slik viker 

han heller ikke tilbake for selv i største 

omfang å ødelegge blodets skranker for alle.» 

– De fortryller deg, skjønner du 

Man kunne se denne tankeverdenen 

i funksjon, men med motsatt fortegn, 

i filmen «Schindlers liste» fra 1993. Blant 

annet i de fortettede scenene mellom 

den halvgale SS-kommandanten Amon 

Goeth (Ralph Finnies) og den jødiske 

tjenestejenta Helen Hirsch (Embeth 

Davidz). Hans nærmest elektriske seksuelle 

tiltrekning til henne der hun, taus 

og stiv av redsel, møter ham i kommandantvillaens 

kjeller. 

«Jeg ville så gjerne nærme meg deg og ta 

på deg i din ensomhet. Hvordan ville det 

være, tenker jeg? Hva ville være galt med 

det? Jeg innser at du ikke er et menneske i 

ordets rette betydning, og – eh – kanskje du 

har rett i det også? Kanskje det ikke er oss 

det er noe i veien med, kanskje det er dette 

… Jeg mener, når de sammenligner deg med 

utøy, gnagere og lus», sier Goeth til henne. 

Han ser henne inn i ansiktet, og tar på 

henne: 

«Er dette øynene til en rotte? `Har ikke en 

jøde øyne?` Jeg synes synd på deg, Helen.» 

Hele seansen ender med at han utsetter 

henne for grov vold, men ikke voldtekt. 

Og den Shakespeare-beleste SSpsykopaten 

forklarer til Oscar Schindler: 

«De fortryller deg, skjønner du, disse jødene. 

Når du arbeider sammen med dem, 

som jeg gjør, så merker du det. De har denne 

makten. Det er som et virus. Noen av mine 

menn er infisert av det. Man burde synes 

synd på dem, ikke straffe dem. De burde få 

behandling fordi dette er like reelt som tyfus. 

Jeg ser det hele tiden.» 

Men «Heil Schicklgruber» i stedet for 

«Heil Hitler»? Det ville vel ikke gått an – 

men det kunne kanskje ha reddet verden?

Rettsvitenskap under 

Nürnberglovene 

Nazi-regimets byråkrater og jurister tok stilling til de mest utrolige «problemstillinger», 

viser eksemplene Erling Moss her omtaler. 

Her er et par eksempler på tolkninger 

av Nürnberglovene: 

Hvordan skulle man bedømme et ekteskap 

mellom en halv-jøde og en 

kvinne som har arisk far og mor, men 

der moren har konvertert til jødedommen 

slik at kvinnen er oppdratt som 

jøde pr. 15.9.1935? Og hva med barna i et 

slikt ekteskap? 

Svar: Kvinnen er ikke en «Mischling», 

men regnes likevel som jøde 

fordi hun tilhørte et jødisk trossamfunn 

den 15.9.1935. Det spiller ingen rolle om 

hun senere har konvertert til en annen 

religion. Ektefellen er en «Mischling», 

av første grad (altså ikke-jøde), men han 

er jøde likevel fordi han har giftet seg 

med en person som loven definerer som 

jøde. Barna er også jøder fordi de har tre 

jødiske besteforeldre (to etter rasedefinisjonen, 

en pga. religion). Barnas status 

ville ikke bli endret om moren hadde 

konvertert bort fra jødedommen før 

15.9.1935. Hun ville selv ha vært en 

«Mischling», men barna ville like fullt ha 

tre jødiske besteforeldre. Altså: Barna 

ville være jøder selv om begge foreldrene 

var halvjøder. 

Eller denne: En mann har to jødiske 

besteforeldre, en arisk bestemor og en 

halv-arisk bestefar. Sistnevnte var født 

jødisk og har senere konvertert til kristendommen. 

Er denne 62-prosent-jøden 

egentlig en «Mischling» eller jøde? 

Svar: Mannen er jøde fordi hans halvjødiske 

bestefar opprinnelig var jøde. 

Senere konvertering endrer ikke klassifikasjonen. 

Da har denne 62-prosent-jøden 

tre fulljødiske besteforeldre. Men 

hvis den halv-ariske bestefaren hadde 

vært født kristen, ville han ha gått helt ut 

av kalkulasjonen. Hans barnebarn ville 

da vært en «Mischling», første grad. 

Skjønner? Nei, antagelig ikke – og leseren 

kan jo sammenligne med den nor- 

ske § 2 og § 3 under. Hva betyr for eksempel 

«av jødisk blod»? 

I Norge fra 1942 

Den norske registeringsloven er av 17. 

november 1942, underskrevet av Quisling 

og Hagelin, men bare etter tysk ordre 

og med innhold bestemt av andre 

enn dem, sa de begge under rettssaken 

mot Quisling i 1945. Loven hadde syv 

paragrafer. Den første påla jødene meldeplikt 

innen 14 dager, før definisjonene 

kom, slik: 

§ 2. Fulljøde er den som har minst 3 av 

rase fulljødiske besteforeldre. Som fulljøde 

anses dog uten videre enhver person 

av jødisk blod som tilhører eller har 

tilhørt et mosaisk trossamfunn. Som 

fulljøde anses også den halvjøde eller 

kvartjøde som ved lovens ikrafttreden er 

gift med eller som senere gifter seg 

med en fulljøde samt enhver annen person 

av jødisk blod som av Innenriksdepartementet 

blir besluttet likestilt med 

fulljøde. 

§ 3. Halvjøde er den som har 2 av rase 

fulljødiske besteforeldre, for så vidt han 

ikke etter bestemmelsen i § 2 anses for 

fulljøde. Kvartjøde er den som har 1 av 

rase fulljødisk bestefar eller bestemor, 

for så vidt han ikke etter bestemmelsene 

i § 2 anses som fulljøde. 

§ 4. Tvist om hvem som etter §§ 2 eller 3 

er fulljøde, halvjøde eller kvartjøde avgjøres 

av Innenriksdepartementet. Ministerpresidenten 

kan etter forslag fra 

Innenriksdepartementet gjøre unntak 

fra bestemmelsene i §§ 2 eller 3. 

Raseblanding i norsk rett 

Overtredelser kunne straffes med fengsel 

inntil ett år! Da loven kom, var jo de 

mannlige jødene allerede arrestert i 

henhold til lister fra de jødiske trossamfunn, 

og det var jo innlysende at politik- 

ken overfor jødene skulle følge tysk 

mønster. Tilsynelatende kunne da jøden 

velge – ett års fengsel i stedet for deportasjon 

og død! 

Men man måtte ikke «i falsk sentimentalitet» 

beklage bestemmelsene, 

skrev Aftenposten på lederplass. «Det er 

problemet innenfor våre egne grenser 

som nå søkes løst ved å føre vårt forhold 

til jødene tilbake, i overensstemmelse 

med vår Grunnlov.» 

Vi kan ta med oss et pussig fenomen: 

Den jøde som var gift med en arier 

(«nordmann»), slapp deportasjonen til 

Auschwitz i 1942 og 1943. Hvorfor er 

ikke godt å si. Kanskje Hitler var en «familiens 

mann»? 

I norsk rett var det likevel ikke slutt 

med raseblandingen. Den dukket opp 

igjen i sakene mot lektor Olav Hoaas (Rt. 

1977 s. 114, straff, og Rt. 1982 s. 1729, 

oppsigelse, samt også i saken om Hvit 

Valgallianses politiske program, Rt. 

1997 s. 1728 (dommerhabilitet) og 1821 

(straffelovens § 135a). 

LITTERATUR: 

Cornelia Essner: Die Nürnberger-Gesetze, oder Die Verwaltung des 

Rassenwahns, 1933-1945, Schöning, 2002 (mye om arbeid og bakgrunn 

for definisjonen av jøde). 

Joachim Fest: Hitler, Gyldendal, 1973 (Hitlers familiebakgrunn). 

Saul Friedländer: Nazi Germany and the Jews, bd. 1, The Years of 

Persecution, 1933-1939, New York, 1997 (eksempler på jødedefinisjon 

i praksis). 

Beate Meyer: Jüdische Mischlinge, Dölling & Galitz, 2002. 

Oskar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge, bd. 2, 1940-1985, 

Universitetsforlaget, 1986 (bl.a. med de norske jødelovene). 

J. Noakes og G. Pridham (red.): Nazism 1919-1945, bd. 2, 1933-1939, A 

Documentary Reader, University of Exeter Press, 1997 (lovtektster 

og bakgrunn fra partidagene i 1935). 

Ron Rosenbaum: Explaining Hitler. The Search for the Origins of his 

Evil, Macmillan, 1998 (om hushjelp-paragrafen og landsbyen 

Döllersdorf). 

Espen Søbye: Kathe, alltid vært i Norge, Oktober Forlag, 2003 (en 

meget lesverdig bok om Lasnik-familien i Oslo, bl.a. med gjengivelse 

av jødisk registreringsdokument fra 1942). 

Max Weinreich: Hitlers Professors, 1946, Yale University Press, 1998, 

nyutgivelse, (bl.a. om juristenes og andre intellektuelles bidrag til 

jødeforfølgelsene.) 


Jurister i Nye Kripos: 

Nye jurister på døra 

Kripos er blitt ny. Nå venter nye oppdrag også for juristene. Politiorganisasjonen 

får egen påtalemyndighet og skal etterforske egne saker. Jurister skal lede etterforskningsteamene. 

– Vi sitter midt oppe i en prosess, og mye skal bygges opp fra bunnen, sier 

politiadvokatene Line Stang og Sverre Bromander. 

Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes 

Nye Kripos-sjefen Odd Olsen Ingerø uttalte 

i forrige utgave av Juristkontakt at 

juristene skulle få den rollen de fyller 

best når den nye organisasjonen kommer 

i gjenge. 

Politiadvokatene Line Stang og Sverre 

Bromander arbeider i Nye Kripos. Vi møter 

dem i lokalene på Bryn i Oslo. Stang 

har jobbet i Kripos i fem år. Bromander 

nesten fire. De er spent på det endelige 

resultatet av ny organisering. 

– Prosessen har vært lang, men vi har 

fått bra informasjon underveis. Det har vi 

satt pris på. Når en prosess pågår over 

lang tid er det veldig slitsomt med usikkerhet. 

Det har ikke vært tvil hos oss om 

at resultatet kom til å bli spennende. Det 

at vi får egen påtalemyndighet, er en stor 

ting, sier de. 

Lede etterforskning 

De to juristene sitter i stab i Nye Kripos.I 

organisasjonen er det per i dag seks jurister. 

De er veldig opptatt av å bygge et 

sterkt juridisk miljø. 

– Vi har veldig mange ulike arbeidsoppgaver 

knyttet til det politiarbeidet 

som Nye Kripos utfører. Det kan dreie 

seg om alt fra høringsuttalelser til juridisk 

kvalitetssikring. Vi har også en rådgiverfunksjon, 

forklarer de. 

Stang jobber blant annet mye med de 

ulike registrene som Nye Kripos sitter på. 


– Vi har ansvaret for nesten alle registre 

politiet har. I forbindelse med 

Schengen-samarbeidet har jeg også vært 

en periode i Brüssel, sier Bromander. 

Blant Sverre Bromanders oppgaver er 

å lede ROK-sekretariatet, som fordeler 

ekstra penger til politidistriktene ved 

særskilte behov. 

– Det er en spennende oppgave. 

Og oppgavene er varierte. Som å 

skrive evalueringsrapporter. Selv var Bromander 

med på å skrive en rapport om 

bruk av såkalte likhunder som det ble 

stort oppstyr rundt da advokat Jon Christian 

Elden trakk den fram i forbindelse 

med en drapssak. 

– Det er utfordrende oppgaver, men 

det er et godt juridisk miljø her. Vi har en 

tett dialog ettersom miljøet er forholdsvis 

lite, sier de. 

Og de tror det skal bli et enda mer 

interessant miljø for jurister i Nye Kripos. 

For nå skal juristene lede etterforskning. 

De nye teamene i organisasjonen skal ledes 

av jurister. 

– Det er ikke tvil om at man må gi jurister 

sentrale oppgaver dersom man skal 

få dem som er gode. Det er viktig for å 

rekruttere jurister til politiet, sier de. 

Viktig med resultater 

Men hvordan den endelige modellen 

kommer til å se ut, er det for tidlig å si. 

– Vi sitter midt oppe i en prosess, og 

mye skal bygges opp fra bunnen. Og 

broer skal bygges. 

Også rent fysisk. Man er i gang med å 

bygge en bro mellom to bygninger. Datakrimavdelingen 

skal tilsluttes. Lokaler 

skal bygges om. 

– Før var det 340 personer her; nå 

kommer det 40-50 nye. Det er mye som 

ikke er avklart. Organisasjonen opprettholder 

jo gamle oppgaver, men skal også 

ta tak i alle de nye. Vi er grunnleggende 

avhengig av et godt samarbeid med alle 

politidistriktene, sier de. 

– Hva er inntrykket av det som kalles 

organisert kriminalitet. Er vi naive? Eller 

er det overdrevet? 

– Det spørs jo helt hvem man snakker 

med. Men når man ser på en hendelse som 

Nokas-ranet, som ser ut til å involvere 

svært mange personer, så kan man i alle 

fall slå fast at det ikke er et miljø som oppstod 

på to dager. Det er ikke akkurat noe 

som skjer på impuls. Oslopolitiet tok ca 

60 kilo heroin som det største enkeltbeslaget 

i fjor. Catch fikk pådømt noen for 

innførsel av tre tonn hasj. Det sier også litt 

om hvilken skala en del av kriminaliteten 

operer etter, sier Bromander. 

De to juristene tror forventningene til 

den nye organisasjonen er høy. 

– Det blir viktig å dra i gang noen viktige 

saker for Nye Kripos nå. Det er vik-

tig å vise synlige resultater. Vi gjør veldig 

mye arbeid som er vanskelig å dokumentere. 

Mange ganger kan det ligge mye arbeid 

bak og ikke alt er like målbart. Dessuten 

må det holdes tilbake informasjon 

av taktiske hensyn, sier de. 

– Hvilke tanker har dere om nye etterforskningsmetoder 

og rettssikkerhetsperspektivet 

i bekjempelse av kriminalitet? 

– Det er veldig vesentlig at vi ikke 

undergraver det som er grunnsteinene i 

et demokratisk samfunn. Vi er bevisste på 

akkurat det, og alt som skjer skal være 

innenfor dette. All etterforskning må forholde 

seg til jussen. 

DVD til Dørum 

Ved markeringen av åpning av Nye Kripos 

nevnte justisminister Odd Einar Dørum 

at han fikk en morsom DVD av de 

Kripos-ansatte til jul. 

– Ja det var noe vi lagde i forbindelse 

med julebordet vårt. Hvert år arrangeres 

det konkurranser mellom avdelingene. 

I år var temaet: Forandring fryder. Det var 

utdrag av dette justisministeren fikk, forteller 

juristene. 

Det er ikke noen hemmelighet at navnebyttet 

på organisasjonen ikke var populært 

blant de ansatte, og det var blant 

det Dørum fikk se vitser om. 

– Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia 

var noe Nye Kripos fikk mye å gjøre med. 

Hvordan opplevde dere det? 

– I nyttårshelgen var vi 70 stykker på 

jobb her. Selv meldte jeg meg frivillig til å 

jobbe. Jeg har hatt mye å gjøre med både 

registre og innhenting av blodprøver og 

slikt, forteller Line Stang. 

– Vi har et veldig godt sammensveiset 

miljø her. Det er veldig mange forskjellige 

faggrupper samlet under samme tak. 

Vi har politifolk, laboranter, statsvitere, 

filologer osv. Likevel er arbeidsmiljøet 

veldig godt, sier Sverre Bromander. 

– Da vi flyttet hit til Bryn i nytt bygg, 

fikk vi en ny giv, og nå er det spennende 

med alt det nye som skjer, sier de to. 

Line Stang og Sverre Bromander er 

politiadvokater i Nye Kripos. – Det er 

et godt juridisk miljø her, sier de. 

Og de tror det blir et enda mer interessant 

miljø for jurister i Nye Kripos. 

Kripos på TV 

Et TV-team har fulgt 

etterforskerne i Kripos. 

For første gang har Kripos åpnet dørene 

for et TV-team som følger etterforskerne 

på nært hold. Resultatet er 

serien «Kripos» på NRK 1. Første 

episoden av den seks delers serien 

gikk i februar. 

Serien følger tre drapssaker. Det 

er det såkalte mysteriet i Breivikseidet 

utenfor Tromsø, drapet på Dereka 

i Son og det såkalte øksedrapet i 

Alta som følges.

Går videre til finale i Genève: 


Velkommen til finale i nasjonal prosedyrekonkurranse 

i WTO-rett! 

Sted: Universitetet i Oslo, Gamle Festsal. 

Dommere: Én høyesterettsdommer, én 

jusprofessor og én advokat. 

Lag: Oslo mot Bergen. 

Oslostudentene representerer landet 

Paradise, mens Bergensstudentene er advokater 

for det mindre velstående landet 

Arachnia. Problemstilling: Paradise gir 

tollettelser for økologisk mat. U-landet 

Arachnia klarer ikke å levere maten 

Oslolaget seiret og får noen svette uker 

fremover. I slutten av april skal de prosedere 

i Genève. Fv. Asbjørn Jessen Dølvik, 

Anders Evje og Geir-Arne Borgerstrand. 

Bergenslaget hadde en mann mindre enn 

Oslolaget. Og gjorde en imponerende innsats. 

Fv. Ivar Strandenes og Thomas 

Øvestad. 

Oslo til topps 

i prosedyrekonkurranse 

Stemningen er fortettet. En av advokatene for det rike landet Paradise slår oppgitt ut med 

armene. Han sender motpartens advokater et drepende blikk, før han ser rett på dommerne. 

– We’re not the bad guys here, utbryter han. 

Et lite smil kan anes i den ene dommerens munnvik. De trekker seg tilbake for å komme fram 

til en avgjørelse. 

Ikke lenge etter kan advokatene fra Paradise sprette champagnen. Det ble Oslo-studentene 

som gikk av med seieren. 

Tekst og foto: 

Ole-Martin Gangnes 

innenfor denne miljøstandarden. Skal lik 

mat behandles likt? 

Det er konkurransens finalekveld. 

Tromsø-laget er slått ut av konkurransen 

kvelden før. Studentene har forberedt seg 

og jobbet med saken som skal prosederes 

siden november i fjor. Det hele foregår på 

engelsk. 

Kunsten å drikke vann 

Thomas Øvestad fra Bergen går fram til 

mikrofonen. Han argumenterer energisk.

Griper resolutt en vannflaske og tar kraftige 

slurker med jevne mellomrom. Det 

blinker i blitslys fra tilskuerbenken. Venner 

og familie skal ha sitt. 

Øvestads kollega, Ivar Strandenes, 

overtar stafettpinnen. Også han drikker 

vann fra medbrakt plastflaske. Karaffelen 

som er satt fram, får stå urørt. Han retter 

på den svarte kappen. Blar i papirer og 

snakker engasjert. Lovhenvisninger og 

tolkninger flyr gjennom lufta. 

Så kommer turen til Oslolaget. Oslo 

satser mer på kunstpauser med å helle 

vann fra karaffelen over i glass. Geir-Arne 

Borgerstrand, Asbjørn Jessen Dølvik og 

Anders Evje går på etter tur. Prøver å 

plukke fra hverandre Bergenslagets argumentasjonsrekke. 

Bergen slår like hardt 

tilbake. Slik går det fram og tilbake. 

På et tidspunkt slår Asbjørn Jessen 

Dølvik ut med armene. 

– Paradise is not the bad guy here! 

Det er høyesterettsdommer Karin 

Bruzelius, professor Ole Andreas Rognstad 

og advokat Morten Stegard som sitter 

i dommerpanelet – og avgjør hvilket 

av lagene som gjør den beste innsatsen. 

Og når de kommer tilbake for å annonsere 

vinneren, har valget falt på Oslo. 

Samtidig får Oslolagets Asbjørn Jessen 

Dølvik prisen som den beste enkeltprosederende 

av en studentjury. Det betyr 

at de tre Oslo-studentene skal videre til 

den internasjonale prosedyrekonkurransen 

i WTO-rett i Genève. 

– Lagene har gjort en imponerende 

innsats. De har jobbet med stoff som er 

svært lite kjent i Norge, sier Karin 

Bruzelius. 

Hun peker på at det er et stort behov 

for jurister som kan tolke internasjonale 

dokumenter. 

– Der bør det ligge jobbmuligheter 

for dere etter hvert. 

Bruzelius hadde følgende hilsen til 

Oslolaget: 

– Jeg ønsker dere mange svette timer 

før dere reiser til Genève. 

Knallhard konkurranse 

Det er organisasjonen European Law 

Students Association (ELSA) som 

arrangerer denne nasjonale prosedyrekonkurransen 

i samarbeid med Advokatforeningen. 

Lagene får veiledning fra 

ulike advokatkontorer. Til den internasjonale 

finalen i Genève kommer det lag 

fra alle land som er med i World Trade 

Organisation. Årets internasjonale finale 

foregår fra 26. april til 1. mai. 

I fjor var det et lag fra Tromsø som 

representerte Norge. De kom på en meget 

sterk 6. plass. 

– Lagene jobber mye og legger ned 

utrolig mye tid i dette, forteller markedsføringsansvarlig 

Heidi Platou i ELSA 

Norge. 

Konkurransen i Genève blir knallhard. 

Rettseksperter på WTO-rett sitter 

som dommere. 

– Det er klart at det er en fordel å 

komme fra et engelsktalende land når alt 

skjer på engelsk. Det stiller lag fra både 

Storbritannia og USA. Men det er et im- 

Dommerpanelet, fv. 

høyesterettsdommer 

Karin Bruzelius, professor 

Ole Andreas 

Rognstad og advokat 

Morten Stegard, kom 

med flere råd til 

lagene under evalueringen. 

– Presedens 

er svært viktig. Sørg 

for at dommerpanelet 

vet hva som siteres og 

hvorfor, sa Bruzelius. 

ponerende nivå på de norske deltakerne. 

Og som vi hørte her i kveld, er de norske 

studentene svært gode, sier hun. 

Laget som vinner i Genève, kommer 

videre til en enda større prosedyrekonkurranse 

i Washington DC i USA. Der er 

temaet internasjonal rett. 

Men først er det finalen i Genève som 

gjelder. 

– Vi ønsker dere lykke til, sier ELSA 

representanten til vinnerlaget. 

Mye tyder på at det kan bli virkelig 

svett stemning for Oslolaget i tiden som 

kommer. 

– Finalen kolliderer med eksamen, 

sier Asbjørn Jessen Dølvik. 

Fakta om prosedyrekonkurransen 

I en prosedyrekonkurranse deltar studentene 

i en simulert rettssak hvor de får 

prøve seg som prosessfullmektiger. 

European Law Students Association 

(ELSA) er en organisasjon for jusstudenter 

og nyutdannede jurister. ELSA består 

av over 25.000 medlemmer i 38 medlemsland 

over hele Europa. Et av ELSAs 

satsningsområder er prosedyrekonkurranser. 

En internasjonal prosedyrekonkurranse 

blir arrangert i Genève i samarbeid 

med WTO i WTO-senteret. Der prosederer 

lag fra Europa, USA og Australia på 

engelsk mot hverandre. 


Studenter tok semester i Brasil: 

Samba, jus og sand 

Jusstudentene Martine, Jørgen og Frederik tok et semester på en tropisk paradisøy i 

Brasil. I landsbyen Morro de São Paulo pakket de lovsamlingen i strandbagen og leste 

offentlig rett til sambarytmer. Sammen med et tjuetalls studenter fulgte de et undervisningsopplegg 

i regi av norske forelesere. 

Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Private bilder 


Jusstudier med sand mellom tærne. Jørgen Lillehaug,Martine 

Karlsen og Frederik Langeland (de tre fra venstre) forsikrer at det 

ikke alltid var like lett å sitte alene å lese når stranda ventet. 

– En veldig sosial måte å studere på, sier de.

Det var sjelden under tretti 

varmegrader under studieoppholdet 

i Brasil. Da er det 

godt å kjøle seg ned med noe 

kaldt å drikke. 

Strandbagen full av juridisk litteratur? 

Vel, ikke helt. 

– Vi prøvde å lese på stranda, men akkurat 

det gikk ikke så bra. Det var i det 

hele tatt altfor varmt å sitte ute å studere. 

Varmen lå vel på rundt 30 grader den tiden 

vi var der nede. Selv om kvelden er 

det jo varmt, temperaturen var aldri på 

under 20 varmegrader. Selve studiene 

foregikk ikke i sola, forteller jusstudentene 

Martine Karlsen, Jørgen Lillehaug 

og Frederik Langeland. 

Juristkontakt møter dem hjemme i 

Oslo. Nærmere bestemt over norsk mat- 

pakke på kantina i Domus Nova ved juridisk 

fakultet. Brasil og varme virker uendelig 

langt unna. Ikke en sambarytme i 

mils omkrets. Men de tre får et drømmende 

utrykk i øynene når de skal fortelle 

om Brasil turen. 

– Det var vel ikke så helt enkelt å sitte 

alene og lese sånn som vi gjør her. Særlig 

ikke når en flott sandstrand er like i nærheten 

og en volleyball ligger ved siden av 

deg, ler Jørgen. 

De andre nikker bekreftende. Men 

Frederik blir litt bekymret for vinklingen 

på saken. 


Kollokviegruppene foregikk i litt andre 

former enn hjemme. Hver uke var det 

innlevering av en oppgave. – Man lærer 

mye ved å bli litt presset, slik man blir 

når man må levere hele tiden, sier 

Martine Karlsen. 

– Du må få med at vi fikk et veldig 

bra faglig utbytte av dette. Det var ikke 

bare fest og moro, sier han. 

Skrivetrening 

De tre studentene var tre måneder i Brasil 

andre avdeling. Fagene som ble 

undervist var de samme som i første semester 

på andre avdeling av Masterstudiet 

i Oslo: statsforfatningsrett, alminnelig 

forvaltningsrett og spesiell forvaltningsrett. 

Opplegget skjer i regi av firmaet Atlas 

Undervisning. Undervisningsopplegget er 

laget av Morten Walløe Tvedt, som også 

eier og driver firmaet sammen med Steve 

Byermoen. Walløe Tvedt har tidligere 


skrevet bøker om å skrive jus og analyseoppgaver 

til eksamen. 

– Det var 22 elever av oss på semesteret, 

og vi hadde én foreleser og to veiledere, 

forteller studentene. 

Det hele forgikk på en øy ti mil sør 

for storbyen Salvador. Den ligger ett døgn 

med buss fra Rio. Øya heter Tinharé og 

landsbyen Morro de São Paulo. 

– Skolen stod for undervisning og 

opphold, mens studentene selv måtte 

sørge for å komme seg ned til Brasil. Vi så 

det som en flott mulighet for å kombinere 

studiene med å reise utenlands. Vi 

tre reiste også rundt i Sør-Amerika etter 

at månedene ned undervisning var over. 

Mye av undervisningsopplegget er såkalt 

dialogbasert, og det jobbes med både 

teorioppgaver og praktikumsoppgaver. 

Det var en form de tre studentene hadde 

sans for. 

– Vi fikk veldig bra skrivertrening til 

eksamen. Vi hadde alltid noen å spørre 

og det var veldig tett oppfølging. Kontrasten 

til universitetet hjemme er stor 

på den måten. Vi fikk også oppgaver tilbake 

veldig raskt og det var en veldig tett 

og personlig oppfølging hele veien, forklarer 

de tre. 

Presset 

Undervisningen begynte fra morgenen av, 

og hver uke var det innlevering av en 

oppgave. – Ved å ha innlevering hver uke 

fikk vi innarbeidet gode arbeidsvaner. 

Det er noe vi har hatt nytte av også etter 

at vi kom hjem. Man lærer også mye ved 

å bli litt presset, slik man blir når man må 

levere hele tiden. 

Selv om omgivelsene var flotte, opplevde 

de opplegget som veldig intens. 

– Her hjemme har vi vel undervisning 

rundt fem timer i uka i gjennomsnitt. 

Det var det på ti timer, i tillegg til den individuelle 

oppfølgingen. 

De tre studentene var en del av det 

første kullet skolen hadde. 

– Det vi erfarte er at vi burde vært 

enda bedre forberedt. Det er et opplegg 

som krever effektiv lesing og forberedelser. 

Det er som sagt heller ikke så lett 

å sitte alene å lese når stranda er like ved 

og en volleyball ligger og venter. 

Selve undervisningen foregikk i egne 

lokaler innendørs. 

– De som driver skolen leier hele hotellet 

og det er egne undervisningslokaler. 

Hver student hadde også sin egen arbeidsplass.

Man er ikke i Brasil uten å spille 

sandvolleyball. – Vi ble kjent med 

mange nye mennesker, sier 

Jørgen Lillehaug. 

Undervisning i luftige omgivelser. – Kontrasten til universitetet hjemme var stor. 

Vi fikk oppgaver tilbake veldig raskt og det var en veldig tett og personlig oppfølging 

hele veien, sier de tre studentene. 

Det er tre landsbyer på øya som har ti 

tusen fastboende. 

– Øya vi bodde på er som en liten boble. 

Det er veldig rolig der. Det er for eksempel 

ikke biler eller asfalterte veier der, 

forteller studentene. 

Tett 

De 22 studentene bodde veldig tett. 

– Det er ikke tvil om at det er gøy å 

studere på denne måten, og det er veldig 

sosialt. Alle bodde på det samme stedet. 

En fordel er at du ikke trenger mobilen. 

Det er bare å rope ut. Vi bodde jo mer eller 

mindre oppå hverandre, sier de. 

Da blir man kjent også på en måte 

som gjør det lettere å prate fag. 

– Vi ble veldig trygge på hverandre 

faglig. Hjemme kan man føle seg litt mer 

utrygg og ikke tørre å spørre. 

I det hele tatt blir man jo veldig godt 

kjent ved å bo oppå hverandre på den 

måten. 

– Vi tre kjente hverandre fra før av. 

Men du blir kjent med mange nye mennesker. 

Når man kommer så tett får man 

se alle sider av personer. Og noen avsløringer 

kunne vi vært foruten, ler de. 

Men de ønsker ikke å dele skandaløse 

avsløringer med leserne av Juristkontakt. 

– Nei, det siste var bare en spøk! 

– Men nordmenn i «syden» – det var 

vel ikke bare lesing og alvor? 

– Det var det ikke. Første helga vi 

kom var ikke akkurat helt rolig. Øya er 

rolig, men vår ankomst var nok et sjokk. 

– Var det kostbart? 

– Det kostet vel omtrent det samme 

som et semester på BI, sier de. 


Sivilombudsmann 

ARNE FLIFLET 

SIVILOMBUDSMANNEN 

Bergensavisen begjærte innsyn i en skjenkerapport avgitt etter 

befaring ved en pub. Begjæringen ble avslått av kommunen. Bergensavisen 

påklaget avslaget. Kommunen opprettholdt avslaget i 

oversendelsesbrev til Fylkesmannen i Hordaland, under henvisning 

til at rapporten falt inn under unntaket i offentlighetsloven 

§ 6 første ledd nr. 5. 

Det ble blant annet vist til at det kunne føre til uheldige 

konsekvenser for et serveringssted dersom en skjenkerapport ble 

offentliggjort før formannskapets behandling av rapporten. Det 

var derfor kommunens praksis at det først gis innsyn etter at 

rapporten har vært behandlet. Fylkesmannen stadfestet kommunens 

vedtak. 

Avisen klaget 

Bergensavisen klaget fylkesmannens vedtak inn for ombudsmannen. 

Det ble bedt om ombudsmannens vurdering av kommunens 

praksis knyttet til meroffentlighetsvurderingen i saker 

om innsyn i skjenkerapporter. Det ble vist til at det i dette tilfelle 

var snakk om en rapport om et svært bagatellmessig forhold, 

men at dokumentet likevel ble unntatt. 

I brev herfra ble fylkesmannen bedt opplyst om kommunens 

praksis innebærer at det ikke foretas en konkret vurdering av 


Avis ble nektet 

innsyn i skjenkerapport 

Bergensavisen begjærte innsyn i en rapport om skjenking av alkohol på et 

serveringssted. Begjæringen ble avslått av fylkesmannen under henvisning 

til offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 § 6 første ledd nr. 5, som gir adgang 

til å unnta «anmeldelse, rapport og annet dokument om lovovertredelse». 

Ombudsmannen kom til at rapporten faller inn under unntaksbestemmelsen. 

Ombudsmannen fant det imidlertid tvilsomt om det ble foretatt en tilstrekkelig 

konkret vurdering av om innholdet i rapporten ga grunn til å unnta 

den fra offentlighet. Rapportens innhold kunne ikke anses å være av en slik 

karakter. 

hvorvidt en skjenkerapport skal unntas fra offentlighet. Det ble 

vist til at kommunens vurdering av meroffentlighet syntes å 

knytte seg til kommunens praksis, og ikke til den konkrete rapporten. 

Det ble videre bedt opplyst om det i herværende sak var 

foretatt en konkret vurdering, og i så tilfelle ble det bedt om en 

nærmere redegjørelse for vurderingen. 

I fylkesmannens vedtak var det uttalt at «(F)or allmennheten 

kan tidspunktet for offentlighet neppe være av avgjørende betydning(…)». 

Det ble bedt om at fylkesmannen utdypet dette. Det ble 

også bedt opplyst hvilke hensyn som i denne saken talte for offentliggjøring 

av rapporten før formannskapet hadde vurdert saken. 

Fylkesmannen ble videre bedt om en vurdering av om kommunens 

generelle praksis er i samsvar med de hensyn som ligger 

til grunn for offentlighetsloven. 

Fylkesmannens svar 

I fylkesmannens svar het det bl.a.: 

«Fylkesmannen har oversendt saken til X kommune til uttalelse. 

I brev fra X kommune har —- kommentert forhold som De 

ba om å få utdypet i Deres brev. 

—- skriver bl.a.: «… Dette betyr imidlertid ikke at alle tilfeller som 

har likhetstrekk behandles likt, ei heller ikke at kommunen ikke

«Etter min oppfatning er 

dokumentets innhold 

ikke av en slik karakter 

at det begrunner den 

beskyttelse som 

offentlighetsloven § 6 

første ledd nr. 5 er ment 

å ivareta» 

vurderer offentlighet for hvert enkelt dokument. X kommune er bevisst 

på at hvert enkelt dokument skal underkastes en egen konkret 

vurdering, om det skal unntas eller ikke.» Det går videre frem at dokumentet 

i den aktuelle saken var undergitt en konkret vurdering. 

Fylkesmannen legger til grunn at tidspunktet for offentliggjøring av 

skjenkerapport vil ha betydning for allmennheten. Det må foretas 

en avveining av hensynet til allmennhetens behov for å gjøre seg 

kjent med eventuelle brudd på skjenkebestemmelsene opp i mot det 

aktuelle skjenkested sitt behov for å få uttale seg før saken blir offentlig. 

Hensynet til kommunens effektivitet i saksbehandlingen vil 

også spille inn. 

Fylkesmannen ser at vårt vedtak kan forstås slik at fylkesmannen 

er av den oppfatning at tidspunkt for offentliggjøring er av 

underordnet betydning rent generelt. For allmennheten vil det være 

av betydning å kjenne til eventuelle brudd på skjenkebestemmelsene. 

Ved alvorlige brudd på bestemmelsene vil det være av betydning 

å få kjennskap til dette på et så tidlig tidspunkt som mulig. 

Videre vil allmennheten kunne ha en legitim interesse i å føre kontroll 

med kommunens saksbehandling av forholdet. Innsyn i saken 

på et tidlig stadium vil kunne gi bedre grunnlag for kontroll med 

kommunen. 

I denne konkrete saken uttalte fylkesmannen at tidspunktet ikke 

var av avgjørende betydning. De hensyn som gjør seg gjeldende for 

offentlighet ville være ivaretatt ved offentliggjøring også etter behandling 

i formannskapet. De hensyn som gjorde seg gjeldende mot 

offentlighet, som X kommune gjorde grundig rede for i brev —veide 

tyngre slik at Fylkesmannen i Hordaland på denne bakgrunn 

unntok rapporten fra offentlighet inntil behandling i formannskapet 

hadde funnet sted. 

En generell praksis som legger opp til at skjenkerapport er unntatt 

offentlighet er etter fylkesmannens syn ikke i samsvar med offentlighetsloven. 

Det skal foretas en vurdering av det enkelte dokument 

og den enkelte opplysning i dokumentet opp i mot reglene i offentlighetsloven. 

Det går imidlertid frem av X kommune sin 

redegjørelse at X kommune ikke har en generell praksis om å unnta 

skjenkerapport fra offentlighet inntil behandling i formannskapet, jf 

pkt 1. Det foretas en særskilt vurdering av det enkelte dokument. 

Det var også slik Fylkesmannen i Hordaland oppfattet X kommune 

sitt vedtak.» 

Avisens merknader 

Bergensavisen kom med merknader til fylkesmannens svar. Det 

ble anført at det ikke fremgikk hva kommunens og fylkesmannens 

konkrete vurdering gikk ut på. Det ble videre påpekt at 

tidspunktet for offentlighet ikke er et argument for å unnta rapporten, 

da det ikke foreligger en «utsettelsesklausul» i offentlighetsloven 

§ 6. 

Det ble også fremholdt at siden formannskapet skulle behandle 

saken dagen etter at det ble begjært innsyn, måtte også 

skjenkestedets uttalelse ha foreligget. Kommunen kunne da ha 

opplyst om dette og eventuelt ha oversendt uttalelsen sammen 

med rapporten. Det ble endelig vist til at offentlighetsloven § 6 

første ledd nr. 5 aldri var tenkt brukt i et tilfelle som dette. 

Ombudsmannens vurdering 

«Ved avslutningen av saken uttalte jeg: 

1. Spørsmålet om rapporten faller inn under offentlighetsloven 

§ 6 første ledd nr. 5 

Etter offentlighetsloven § 6 første ledd er det adgang til å unnta 

visse dokumenter fra offentlighet på grunn av dokumentets innhold 

og i § 6 første ledd nr. 5 nevnes «anmeldelse, rapport og annet 

dokument om lovovertredelse». Dokumentet må være utferdiget 

direkte i forbindelse med overtredelsen, og ikke bare 

inneholde opplysninger om en lovovertredelse. Videre er det 

ikke bare overtredelser av lov som omfattes, men også bestemmelser 

gitt i medhold av lov. 

I saken er det snakk om en rapport utarbeidet av et kommunalt 

kontrollutvalg. Etter forskrift 11. desember 1997 om om- 

«Jeg ber om at fylkesmannen vurderer å innskjerpe 

overfor X kommune at det i større grad 

må foretas en konkret vurdering av hvorvidt 

lignende rapporter bør unntas fra offentlighet» 



«Selv om et dokument kan unntas fra offentlighet, plikter forvaltningen å foreta 

en vurdering av om dokumentet likevel skal gjøres kjent helt eller delvis» 

setning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) § 10-2 bokstav 

b, skal utvalget ha ansvar for utøvelsen av kontroll med 

kommunal skjenkebevilling. Rapporten, som er kalt «Befaringsrapport 

– skjenkebevilling», er utarbeidet med det formål å observere 

og registrere eventuelle brudd på nevnte alkoholforskrift. 

Jeg kan ikke se at det er tvilsomt at rapporten faller inn 

under unntaket i offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 5. Det var 

således på det rene at rapporten i utgangspunktet kan unntas fra 

offentlighet. 

2. Meroffentlighetsvurderingen 

Selv om et dokument kan unntas fra offentlighet, plikter forvaltningen 

å foreta en vurdering av om dokumentet likevel skal gjøres 

kjent helt eller delvis, jf. offentlighetsloven § 2 tredje ledd. I 

denne vurderingen må det foretas en avveining mellom de hensyn 

som begrunner unntak fra offentlighet og de hensyn som taler 

for offentliggjøring av (deler av) det aktuelle dokument. 

Før jeg går nærmere inn på meroffentlighetsvurderingen i 

forhold til den aktuelle skjenkerapporten, vil jeg knytte noen 


kommentarer til kommunens meroffentlighetsvurdering, som 

fylkesmannen i det vesentlige har sluttet seg til. 

Kommunen foretok i brev – til fylkesmannen en grundig 

vurdering av hensynene for og mot offentliggjøring av skjenkerapporter 

før formannskapet har behandlet saken. Lite av denne 

vurderingen er imidlertid knyttet opp mot den konkrete skjenkerapporten. 

Det er ikke foretatt en vurdering av innholdet i 

rapporten, herunder grovheten og alvorligheten av skjenkestedets 

angivelige brudd og de nærmere omstendigheter rundt forholdet. 

Det er heller ikke nevnt ett moment som taler for offentliggjøring 

av rapporten. De forhold det er lagt vekt på må 

sies å være relevante, men de er ensidige og først og fremst knyttet 

til utøvelsen av en praksis og ikke til det konkrete dokumentet. 

Som jeg kommer tilbake til nedenfor, foreligger det etter 

min mening avgjørende momenter som taler for offentliggjøring 

av rapporten. 

Jeg finner på denne bakgrunn at det foreligger tvil om hvorvidt 

kommunen og fylkesmannen i denne saken har foretatt en 

slik konkret vurdering som de er forpliktet til etter offentlighetsloven 

§ 2 tredje ledd».

Burde vært offentlig 

«Så til spørsmålet om hvorvidt skjenkerapporten i dette tilfellet 

skulle vært unntatt fra offentlighet før formannskapet behandlet 

saken. 

Formålet bak unntaksbestemmelsen i offentlighetsloven § 6 

første ledd nr. 5 er bl.a. å hindre at noen blir uthengt som lovovertreder 

før det foreligger endelig avgjørelse. Slik sett har bestemmelsen 

nær sammenheng med regler om taushetsplikt, for 

eksempel forvaltningsloven 10. februar 1967 § 13 bokstav a og 

straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 § 61 bokstav a, jf. for så 

vidt offentlighetsloven § 5 bokstav a. Det følger imidlertid av 

dette at dersom innholdet i dokumentet er lite sensitivt, bør dokumentet 

likevel offentliggjøres etter offentlighetsloven § 2 tredje 

ledd. Jeg bemerker også her at fylkesmannen ikke har unntatt 

dokumentet etter bestemmelsen i offentlighetsloven § 5 

bokstav a, og at rapporten derfor tydeligvis ikke er funnet å falle 

inn under taushetsbelagte bestemmelser. 

Jeg er enig med fylkesmannen i at det for serveringssteder 

kan være uheldig med en offentliggjøring av en slik rapport før 

den politiske behandlingen er gjennomført. Men jeg kan ikke se 

at dette hensynet slår til overfor denne rapporten. Etter min 

oppfatning er dokumentets innhold ikke av en slik karakter at 

den begrunner den beskyttelse som offentlighetsloven § 6 første 

ledd nr. 5 er ment å ivareta. Jeg viser her særlig til at rapporten 

inneholder registrering av en relativt bagatellmessig lovovertredelse, 

samt at stedfortredende ved skjenkestedet i følge 


tilleggsrapporten innrømmet, beklaget og ordnet opp i forholdet 

på stedet. 

Etter mitt skjønn burde rapporten derfor vært offentliggjort 

jf. offentlighetsloven § 2 tredje ledd» 

Ombudsmannens konklusjon 

«Jeg har kommet til at det knytter seg begrunnet tvil til forhold 

av betydning for saken, jf. ombudsmannsloven 22. juni 1962 nr. 

8 § 10 annet ledd. Dette gjelder både karakteren og utfallet av 

kommunens og fylkesmannens meroffentlighetsvurdering. Saken 

er ikke lenger aktuell og det er derfor ikke grunn til å be fylkesmannen 

behandle den på nytt. 

Jeg ber imidlertid om at fylkesmannen tar mine synspunkter 

til etterretning og vurderer å innskjerpe overfor X kommune at 

det i større grad må foretas en konkret vurdering av hvorvidt lignende 

rapporter bør unntas fra offentlighet. Jeg ber også om at 

fylkesmannen vurderer i hvilken utstrekning det er behov for å 

informere de øvrige kommunene i fylket om saken og innskjerpe 

nødvendigheten av å foreta en konkret vurdering av om 

unntaksadgangen etter offentlighetsloven § 6 skal benyttes. 

Jeg ber om å bli orientert om hva fylkesmannen finner grunn 

til å foreta seg. 

På bakgrunn av ombundsmannens uttalelse innskjerpet fylkesmannen 

overfor kommunene i fylket nødvendigheten av å 

foreta en konkret vurdering av om unntaksadgangen etter 

offentlighetsloven skal benyttes.» 


Krimsaken som gikk inn i språket: 

Lord Lucans forsvinning 

gjenåpnet 

Har du vært i Storbritannia og hørt noen bruke utrykket «Doing a Lord Lucan»? 

Det brukes, gjerne humoristisk, om å forsvinne eller gå under jorden. 

Men hvor kommer utrykket fra? 

Det stammer fra et vel tretti år gammelt kriminal- og forsvinningsmysterium. 

I fjor ble saken gjenåpnet, og nå brukes DNA-analyser for å løse gåten. 


I januar 2005 er lord Lucan igjen tilbake 

på Interpols «most wanted» liste. Under 

sitt fulle navn, John Richard Bingham, blir 

han etterlyst og utførlig beskrevet. Politiet 

har også laget et datamanipulert bilde av 

hvordan den britiske aristokraten eventuelt 

kan se ut i dag, i en alder av 70 år. 

Det skjer etter at Scotland Yard på 

slutten av fjoråret bestemte seg for å 

gjenåpne saken som har plaget dem siden 

1974. Da forsvant den syvende greven av 

Lucan, lord Lucan, etter at han angivelig 

hadde drept sine tre barns barnepike og 

forsøkt å ta livet av barnas mor. 

– Bevisene peker mot at lord Lucan 

forlot landet og bodde i utlandet i flere 

år. Men om han lever i dag, er usikkert, sa 

etterforskeren Lewis Benjamin i Scotland 

Yard til britiske aviser i november i fjor. 

Historien om lordens forsvinningsnummer, 

som har gitt opphav til et fast 

utrykk i det engelske språket, begynner 

for over tretti år siden. Aristokraten «did 

a Lord Lucan» og forsvant fra jordens 

overflate. Siden har ingen funnet ham. 

Men han er blitt «sett» mange ganger. 

Sist som en banjospillende fyllik i India. 

Drept med blyrør 

Det var torsdag kveld 7. november 1974 

den 29 år gamle barnepiken Sandra Ri- 


vett gikk ned til kjøkkenet for å lage en 

kopp te for arbeidsgiveren sin, grevinne 

Veronica Lucan, gift med den syvende 

greven av Lucan. Det tar lang tid før Rivett 

kommer tilbake med teen i det fasjonable 

huset i eksklusive Belgrave i London. 

Lady Lucan går derfor ned for å se 

etter Rivett. 

Før hun klarer å finne barnepiken, blir 

hun overfalt, slått hardt i hodet og forsøkt 

kvalt. Hun klarer imidlertid å 

kjempe seg ut av grepet, løper forslått og 

blodig ut av huset til en nærliggende pub 

og kommer i sikkerhet. Men de tre barna 

er fremdeles igjen i huset. 

Politiet blir tilkalt og ladyen kjørt til 

sykehus. Og da politiet kommer seg inn i 

huset, finner de barna uskadd – to av 

dem sover, og én ser på TV. Men barnepiken 

Sandra Rivett er ikke uskadd. Hun 

blir funnet drept. Slått i hjel med et blyrør. 

Liket er lagt ned i en sekk. 

Ved midnatt drar politiet til Lord Lucans 

leilighet for å varsle om hva som er 

skjedd. Han bor alene etter å ha blitt separert 

fra lady Lucan ett år tidligere. Men 

politiet finner ingen hjemme. 

I mellomtiden forteller lady Lucan at 

hun gjenkjente gjerningsmannen som sin 

fraseparerte mann. Han skal til og med, 

der og da, ha innrømmet at han brutalt 

hadde drept Sandra Rivett ved en feilta- 

kelse og at det egentlige målet var hustruen. 

Barnepiken hadde vanligvis fri på 

torsdager, noe lord Lucan visste. 

Aldri funnet 

Lord Lucan var en velkjent figur i det britiske 

sosietetslivet. Sigarføringen var høy. 

Han hadde utviklet stor interesse for 

gambling allerede som student på eksklusive 

Eton og ble ofte sett ved ulike spillebord 

i London. Formuen skrumpet i takt 

med levra – det var sjelden tomt for en 

drink eller ti rundt den grønne filten. 

Lady Lucan hadde i flere år slitt med 

tunge depresjoner, og lord Lucan fant stadig 

trøst ved spillebordet. Han klarte å 

gamble bort store deler av formuen sin i 

spilleklubben Clermont Club. Voldsomme 

raseriutbrudd, noen ganger voldelige, 

bidro heller ikke til ekteskapelig 

harmoni, skal en tro beskrivelsene i de 

mange bøkene om saken. Ekteskapet 

sprakk i alle fall i 1973, og lorden flyttet 

ut av hjemmet. Det samme året satte han 

i gang en prosess for å få omsorgen for 

barna, fordi han mente at moren var 

mentalt uskikket til det. 

Nå var han altså forsvunnet. All etterforskning 

pekte på at lord Lucan hadde 

begått drap og drapsforsøk. Drapsplanen 

mot hustruen skulle ha kommet som et 

resultat av frustrasjoner over det hava-

John Richard Bingham, lord Lucan, er 

igjen tilbake på ettersøktlisten til 

Interpol. – Bevisene peker mot at lord 

Lucan forlot landet og bodde i utlandet i 

flere år, sier etterforskeren Lewis 

Benjamin i Scotland Yard. 

Lord Lucan i full seremoniell mundur. 

Antrekket forsvant sporløst på mystisk 

vis, i likhet med lorden selv 

(Camera Press/Scanpix). 

rerte ekteskapet, spillegjeld og problemer 

med å få omsorg for barna. 

Men det tok nesten en uke før politiet 

utstedte en arrestordre på ham og dermed 

kunne sette i gang en skikkelig jakt 

på lord Lucan. Da var det for sent. Han 

ble aldri funnet. 

Lucan og Elvis 

Det har versert mange teorier om hvor 

han befant eller befinner seg. Noen mener 

han begikk selvmord ved å drukne 

seg nær Newhaven. Politiet sendte 14 

dykkere dit for å lete, uten å finne noen 

kropp. Sporhunder ble brukt. Ikke noe 

resultat. Det ble spekulert i om han 

hadde stukket til Frankrike. Politiet fant 

ham ikke der heller. Men mange meldte 

at de hadde sett ham der likevel. Liknende 

rapporter kom fra Afrika, Australia, 

Nederland, Irland og Italia i årene 

som fulgte. Etter hvert ble utrykket «do a 

Lord Lucan» synonymt med å forsvinne 

sporløst. Lorden fikk også kallenavnet 

«Lucky Lukan». 

Britisk politi ble snart veldig interessert 

i observasjoner gjort i Sør-Afrika. 

Særlig da de fant ut at barna hans, nå 

voksne, var der på stadige ferier. I 1995 

skrev avisen Observer at politiet skulle 

være overbevist om at han levde og 

bodde i Johannesburg. Men de fant ikke 

ut noe den gangen heller. Men han skal 

ha hatt mange venner og kontakter i 

Afrika. 

I 1999 ble imidlertid lord Lucan erklært 

offisielt død av det britiske High 

Court. Arven ble gjort opp, og lady Lucan 

uttalte at hun nå regnet saken som 

endelig avsluttet. Selv om han nå var offisielt 

død, ble imidlertid sønnen George 

Bingham nektet å arve farens plass i 

House of Lords. Årsak: Det eksisterte 

ikke «absolutte bevis» på farens død, 

mente Overhuset i Parlamentet. 

Og observasjoner av den døde lorden 

fortsatte å strømme inn i samme fart som 

Elvis- og ufo-observasjoner. Verden over. 

Jungel-Barry 

Det har etter hvert utviklet seg en hel industri 

rundt mysteriet. Bøker, artikler, filmer, 

nettsteder og masse annet er blitt 

produsert i stort antall gjennom årene. 

Lady Lucan har til og med opprettet sitt 

eget nettsted der hun imøtegår det hun 

mener er rykter og sladder. 

I september 2003 kom det en bok kalt 

«Dead Lucky: Lord Lucan, The Final 

Truth», skrevet av en tidligere Scotland 

Yard etterforsker. Han hevdet å ha funnet 

nye bevis i saken. Lorden skulle ha bodd i 

hippieparadiset Goa i India fram til han 


Lady Lucan med ett av barna, 

Frances. Lady Lucan ble slått hardt i 

hodet og barnepiken ble drept i 

november 1974. Lord Lucan forsvant 

like etter (Camera Press/Scanpix). 

Å ta en 

Benny… 

Også i Norge har personnavn 

og kriminalsaker gått inn i 

språket. 

Det mest kjente er selvfølgelig Quisling, 

som ikke bare eksisterer på norsk. Navnet 

på den norske nazilederen er synonymt 

med forræder også på engelsk. 

Ofte oppstår utrykkene i avisene eller 

blant politifolk. Ikke lenge etter kan 

man høre dem på gata. 

«Benny Bankboks» ble en velkjent 

figur, og fortsatt blir navnet dratt frem i 

forbindelse med liknende saker. 

Og «Orderudsokken» er blitt en 

gjenganger. Tegneren Morten M i VG 

bruker sokken i alle mulige sammenhenger, 

ofte uten noen sammenheng 

med selve Orderudsaken. Den lever sitt 

eget liv. 

«Tveita-gjengen» er blitt et begrep 

langt utenfor bydelen i Oslo. «B-gjengen» 

likeså. «Hallik-Frank» var et kallenavn 

man la merke til. En av dem som 

er siktet etter Nokas-ranet i Stavanger, 

ble kalt «Mesterhjernen». 

Tegneseriefigurer, filmskurker og 

det virkelige liv filtrer seg inn i hverandre. 

Og lar seg inspirere av hverandre. 

Krimforfatter Anne Holt fulgte Orderudsaken 

tett. Boka «Sannheten bortenfor» 

gir mange assosiasjoner til Norgeshistoriens 

mest omtalte drapssak. Mestertyvene 

Ole Høyland og Gjest Bårdsen har 

gått inn i norsk folklore. Og filmer om 

det perfekte kuppet slutter aldri å fascinere. 

Når de mer sympatiske skurkene 

klarer å slippe unna, og sitter på stranda 

under en parasoll med en drink i hånda, 

ja da puster kinopublikummet lettet ut. 


døde i 1996. I Goa var han kjent som 

Barry Halpin, eller «Jungly Barry». Forfatteren 

hadde også fotobevis: En gråskjeggete 

og langhåret eldre mann i rullestol 

som kunne likne på en eldre utgave av 

lorden. 

Avisen The Sunday Telegraph betalte 

for eksklusive rettigheter til historien. De 

lanserte løsningen på mysteriet med 

brask og bram. Men sensasjonen varte 

ikke lenge. Dagen etter kunne flere lattermilde 

musikere fortelle media at de 

kjente godt til Barry Halpin. Han var en 

velkjent figur i musikermiljøet i Goa siden 

1960-tallet. Han spilte banjo og var 

ellers kjent for godt humør og stort inntak 

av øltypen Newcastle Brown Ale. Og 

han hadde absolutt ingen adelige aner. 

– Jeg kan ikke forestille meg at min 

mann skulle ha blitt en så patetisk figur 

som denne banjofylliken, utalte lady Lucan 

den gang. 

Hjelp av venner 

Siden har det vært stille. Fram til på slutten 

av fjoråret. Da besluttet Scotland 

Yard at saken skal gjenåpnes igjen. Politimannen 

Lewis Benjamin står for etterforskningen. 

Han tror ikke noe på, slik 

som familie og venner av Bingham hevder, 

at lord Lucan tok livet av seg ved 

drukning i 1974. 

– Bevisene peker mot at han forlot landet, 

sa han til britisk presse i november. 

Han fastslår at John Richard Bingham 

er hovedmistenkt for drapet på Sandra 

Rivett, og at politiet tror han fikk hjelp av 

venner til å flykte. 

Politiet skal bruke ny kriminalteknologi 

som ikke var tilgjengelig i 1974. Sporene 

skal blant annet undersøkes for 

DNA. Den tekniske etterforskningen skal 

ikke ha vært utført særlig bra etter dagens 

standard. 

Lord Lucans sønn, George Bingham, 

tror ikke på morens forklaring om at faren 

er drapsmannen. I en nylig produsert 

dokumentarfilm om saken skylder han på 

en innbruddstyv. Men familien er dypt 

splittet etter tragedien. 

– Jeg synes min sønns uttalelser er en 

skam, kommenterer lady Lucan. 

Politiet sier de ikke akter å gi seg og at 

saken skal løses. 

– Det er viktig for rettferdigheten, for 

Sandra Rivetts familie og for Lucan-familien, 

sier de. 

Men det spørs om «Lucan-fanatikerne» 

er interessert i at saken løses. Mysterier 

fascinerer uendelig. «Lucan-industrien» lever 

og har det bra, selv tretti år etter drapet», 

fastslår avisen The Independent. 

Selv om saken aldri skulle bli løst, har 

lordens navn blitt uløselig knyttet til det 

å forsvinne på beleilig måte, gjerne brukt 

i humoristisk sammenheng. Selv om den 

aktuelle familien neppe ser humoren. 

Kanskje unntatt hovedpersonen selv.

Ny stilling 

eller adresse? 

Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt): 

Navn: 

Eksamenssemester og -år: 

Telefon arbeid (direkte): 

E-post: 

Mobil: 

Gammelt arbeidssted: 

Nytt arbeidssted: 

Ny tittel 

Fra dato: 

Ny privat adresse: 

Betaling av medlemskontingent: 

AvtaleGiro 

Giroblankett 

Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser» 

i Juristkontakt/på nettstedet 

Ønsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJs 

samarbeidspartnere 

Ønsker ikke informasjon fra NJ på e-post 

• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet, 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. 

• Sendes på telefaks 22 11 51 18. 

• Endringer kan også skje direkte på nettstedet 

(se under «Medlemskap»). 

Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundets 

nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skal 

meldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse. 

Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli. 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Annonser 

i Juristkontakt 

Opplag 2004 

15 451 eksemplarer 

(oktober 2004) 

Annonsekontakt 

Dagfrid Hammersvik 

MediaFokus AS 

Postboks 85, 1541 Vestby 

Tlf 64 95 29 11 

Mobil: 93 06 51 80 

Faks 64 95 34 50 

E-post: dhamme@online.no 

Utgivelsesplan 2005 

Nr 

Materiellfrist 

produktannonser 

Materiellfrist 

stillingsannonser 

Utgivelse 

1 18.01 20.01 01.02 

2 15.02 17.02 01.03 

3 29.02 31.03 12.04 

4 26.04 28.04 10.05 

5 31.05 02.06 14.06 

6 16.08 18.08 30.08 

7 13.09 15.09 27.09 

8 18.10 20.10 01.11 

9 22.11 24.11 06.12 

Annonsepriser 2005 

Format 3-4 farger Sort Sort + 1 

Side 2 20 000 

1/1 side 18 800 12 000 14 000 

2/3 side 15 600 10 400 11 500 

1/2 side 13 800 7 000 8 800 

1/3 side 11 900 5 200 6 800 

1/4 side 10 200 4 500 5 800 

1/6 side 7 200 3 300 5 100 

1/8 side 4 500 2 100 2 900 

Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten 

bortfaller hvis materiellfrist ikke 

overholdes. Reklamasjoner, rettelser og 

stoppordre må gis skriftlig. 

Annonseformater/løst eller stiftet bilag: 

Henvendelse annonsekontakten. 

Byråprovisjon: 3,5%

MENINGER 

Administrerer 

dommeren 

straffesakene? 

I siste nummer av Juristkontakt er det referert fra Den norske Dommerforenings rapport: 

«Dommerstyring av straffesaker». 

Slik denne rapporten ble presentert foranlediger det noen merknader fra en som 

representerer påtalemyndigheten. 

Av Erik Førde, leder av Statsadvokatenes forening 

Mine kommentarer knytter seg til de 

straffesakene som behandles av Den høyere 

påtalemyndigheten, og de mest alvorlige 

straffesakene samt de straffesakene 

som tar lengst tid i retten. Det er i disse 

sakene hvor problemene med avvikling 

ofte er størst. 

Slik dette ble presentert i Juristkontakt 

kunne det lett danne seg et inntrykk 

av at påtalemyndigheten var den største 

flaskehalsen i straffesaksavviklingen, og 

at denne bifiguren enkelt kunne skiftes 

ut. Dette krever noen merknader. 

En av forutsetningene for en effektiv 

avvikling av straffesaker er en godt kvalifisert 

og vel forberedt aktor. Det er etter 

min oppfatning påtalemyndigheten som 

legger premissene for en effektiv 

gjennomføring av straffesaker. Det er aktor 

som gjennom tiltalen, og bevisoppgaven 

legger opp rammen for hovedforhandlingen. 

Det er aktor som kjenner 

saken og gjennom bevisbyrdereglene, 

har et hovedansvaret for sakens opplysning. 

Det sier seg selv at det er god ressursutnyttelse 

at den som har gjennomarbeidet 

saken, tatt ut tiltalen, lagt kjøreplanen 

gjennom bevisoppgaven er den 

som best kan sikre sakens fulle opplysning 

og er på dette tidspunkt den som 

best kan mene noe om en effektiv saksfremdrift. 


Ikke forståelse for håndverket 

Det er derfor litt overraskende når Dommerforeningen 

foreslår at aktor kan innleies 

ved behov. Fra mitt ståsted er det 

ikke lett å se hvor man skal hente de vel 

kvalifiserte «leie aktorene». De beste 

strafferettsadvokatene vil enten være 

uinteressert i å opptre som aktorer eller 

opptatt med forsvareroppdrag. Å redusere 

aktor til en tilfeldig person, vitner 

om total mangel for forståelse for det 

håndverket det faktisk er å aktorere straffesaker. 

Kostnadsspørsmålet ved innleide aktorer 

og det prinsipielle at man overlater 

myndighetsutøvelse til private, lar jeg 

ligge her. 

Administrators rolle vil langt på vei 

være å administrere de andre aktørenes 

oppgaver i retten. Hvis dette gjøres, og 

gjøres godt, vil det være et godt og viktig 

bidrag til en effektiv straffesaksbehandling. 

Jeg har lest Dommerforeningens 

rapport og det er ikke overraskende 

mange gode forslag i denne rapporten. 

Det er overraskende at det er forholdet 

til påtalemyndigheten som i Juristkontakts 

artikkel blir fremhevet som et 

av hovedtemaene. Påtalemyndigheten og 

domstolene har i utgangspunktet det 

samme mål, en mest mulig effektiv straffesaksbehandling. 

Det er videre overraksende at det i 

hele tatt er nødvendig med en slik rapport 

idet det meste av det som foreslås 

allerede er gjeldende rett. 

EMK rir norsk rettsvesen 

Etter min oppfatning er det flere punkter 

hvor det kan settes inn tiltak som kunne 

bidra til en mer effektiv straffesaksavvikling. 

Jeg skal her nevne noen: 

EMK er blitt et ikon som rir norsk 

rettsvesen som en mare idet man jo ikke 

kan eller vil krenke tiltaltes menneskerettigheter. 

Menneskerettigheter og rettsikkerhetsgarantier 

er viktige, men utviklingen 

har kanskje gått for langt og har 

neppe vært noe bidrag til en effektiv 

straffesaksbehandling. Det vises her til 

professor Jo Hovs innlegg i Lov og rett nr 

7-8/2004 side 509 og professor Geir 

Woxholts kronikk i pressen om disse 

spørsmål. Det vil åpenbart være vanskelig 

å reversere denne utviklingen, men det er 

viktig å holde fast ved kjernen i menneskerettighetsbegrepet 

og ikke gi etter for 

enhver tolkning som har som formål å 

gjøre det vanskeligere å få behandlet saker 

på en effektiv måte. 

Dommerne må bidra med en klar 

prosessledelse. Det er ikke nok å være 

ordstyrer. Om nødvendig må det treffes 

prosessledende kjennelser. I alle fall i

tingretten oppleves det ofte at dommeren 

overlater til partene å finne en løsning. 

Videre er det viktig at dommeren 

griper inn overfor unødvendig tidsbruk. 

Stikkordsmessig nevnes her: Avskjære 

spørsmål som tidligere er stillet og besvart, 

si i fra når et bevistema er tilstrekkelig 

belyst og avskjære bevistemaer som 

er irrelevante for saken. 

Gjennomgå egne berammelsesrutiner. 

Med erfaring fra flere domstoler er 

det lett å se at ikke alle domstoler har 

like effektive rutiner for berammelse, enkelte 

domstoler synes lite fleksible. Enkelte 

domstoler insister på at den dommeren 

som har fått saken tildelt skal ha 

saken selv om dette fører til aktorbytte, 

forsvarerbytte og lengre saksbehandlingstid. 

Jf det som er anført over så er 

det etter min oppfatning viktigere at saken 

beholder den aktor som har truffet 

påtalevedtaket enn at en bestemt dommer 

som ikke kjenner saken skal behandle 

den. 

Overholde fristreglene. Det er flere 

tilfeller hvor domstolene er lite villige til 

å overholde fristreglene. Høyesterett har i 

flere avgjørelser gitt anvisning på en relativ 

stram norm når det gjelder hva som er 

en akseptabel forsinkelse. Imidlertid synes 

det som om det fortsatt berammes 

etter prinsippet om minste felles multiplum, 

– når er det alle forsvarerne kan. 

Ved vårt embete har vi flere eksempler 

MENINGER 

på at det tar 9 måneder å få opp fristsaker 

med flere tiltalte. 

Det frie forsvarervalg må ikke være en 

hellig ku. Dette blir av advokater fremstilt 

som en helt ukrenkelig menneskerettighet. 

Det er imidlertid ikke en menneskerettighet 

at noen få profilerte strafferettsadvokater 

fra Oslo skal kunne 

diktere berammelsen av straffesaker i det 

ganske land. Det skjer ikke sjelden at en 

klient ber om en høyt profilert advokat 

og ender opp med en ansatt advokat eller 

fullmektig ved advokatens kontor. Friheten 

blir da ganske relativ. Det er også slik 

at mange klienter er bedre tjent med en 

god lokal forsvarer enn en «kjendis advokat». 

Advokat Ben Fegran i den såkalte 

«Baneheiasaken» er et lysende eksempel i 

så måte. 

Advokatene må i større grad enn nå si 

til klientene at jeg kan ikke være forsvarer 

fordi jeg ikke kan ta saken innen rimelig 

tid. I Sverige er dette en viktig del 

av vurderingen når advokater påtar seg 

oppdrag. 

Kompetanse 

Listen kunne vært gjort lenger. 

Statsadvokatene ønsker dommerne 

velkommen på banen når det gjelder 

spørsmål om effektiv straffesaksbehandling, 

Dommerforeningens rapport er et 

godt bidrag i så måte. 

Det er imidlertid viktig at en i dette 

spørsmålet ikke undervurder viktigheten 

av den kompetanse og bidrag som påtalemyndigheten 

representerer. Påtalemyndigheten 

har den samme målsetning som 

domstolene, at det skal avsies en materielt 

riktig og rettferdig dom, og at dette 

skal skje på en måte som utnytter ressursene 

effektivt. 



Leder og jurist – jurist og leder 

Juristkontakts lederskole er vår nye serie for jurister som vil forbedre arbeidsplassen sin. 

Her får du gode råd og praktiske veiledninger på en rekke områder innenfor ledelsesfaget. 

Og her snakker vi om ledelse av alt fra større bedrifter og etater til små prosjekter og møter. 

Artikkelserien er beregnet på erfarne ledere og ferske ledere, medarbeidere som ønsker å bedre 

forholdet til lederen sin eller rett og slett bidra til å gjøre lederen dyktigere. Dessuten sikter vi mot 

dem som kan tenke seg lederoppgaver i fremtiden eller er opptatt av hvordan god ledelse påvirker 

organisasjonen. 

Både artikkelforfatterne og redaksjonen vil gjerne ha synspunkter og kommentarer til serien. 

Hør av deg på nj-post@jus.no. 

Ikke å gjøre mer – delegere mer: 

Riktig bruk 

av andre 

Ledelse handler om å skape resultater gjennom andre. Ledere som ikke «knekker koden» 

med å delegere, vil ikke bare hemme sin karriereutvikling. Før eller senere vil den stoppe helt opp! 

Av Stian Ødegaard/Rune Assmann

Dyktige medarbeidere som har lykkes godt 

i en virksomhet møter en spesiell utfordring 

når de forfremmes til ledere. De må 

fremskaffe resultater som overgår deres 

evner og muligheter som enkeltindivider. 

Mange av lederne AFF møter, gir uttrykk 

for store arbeidsbelastninger og frustrasjoner 

knyttet til at de opplever at de i 

for liten grad jobber med strategiske oppgaver 

og langsiktige mål. Dette skyldes delvis 

at de har urealistiske forestillinger om 

hva en leders hverdag går med til, men det 

skyldes ofte det at de begraver seg selv i arbeid 

og prøver å gape over for mye. Løsningen 

på dette paradokset er en nøkkelfaktor 

for å lykkes som leder, og det innebærer 

ikke å gjøre mer, men å delegere mer. 

Å delegere innebærer å overdra sine 

fullmakter eller funksjoner til andre, og å 

gjøre bruk av andre mennesker til å utføre 

oppgaver som du ellers måtte ha 

gjort selv. To grunnleggende aspekter ved 

delegering er ansvar og myndighet. Ved 

delegering fordeler man ansvar, men kvitter 

seg ikke med det. Du står ansvarlig 

overfor din leder, og kan ikke fortelle sjefen 

din at det ikke var din skyld at en 

oppgave du har delegert ble dårlig utført. 

Det betyr ikke at du skal la være å delegere 

viktige oppgaver, men at du skal fordele 

oppgaver med bevissthet og følge 

opp på en god måte. Myndighet er en ressurs 

du gjør tilgjengelig for dine underordnede. 

Det gjelder å gi den ansatte nødvendige 

fullmakter og ressurser som kreves 

for å utføre oppgaven på en god måte. 

Hvorfor og hvordan? 

Som leder vil du oppdage at du gjennom 

å delegere vil frigjøre tid til bla. å plan- 

legge, organisere og drive strategisk ledelse. 

Ved å gi medarbeiderne dine mer 

ansvar vil du også øke tillitsnivået i organisasjonen. 

Medarbeiderne vil utvikle nye 

ferdigheter og evner, og som regel oppleve 

økt motivasjon og større overblikk og 

engasjement for virksomheten. Organisasjonen 

som helhet vil få økt produktivitet 

gjennom en mer hensiktsmessig resursutnyttelse, 

samtidig som delegering vil føre 

til en naturlig opplæring av talenter og 

lederemner. 

I opplæringsperioden vil det kunne 

oppstå feil, misforståelser og frustrasjoner. 

Du vil antakeligvis på kort sikt kunne 

utføre oppgavene betydelig raskere og 

bedre selv. Det er nødvendig å investere 

tid og mobilisere toleranse rundt oppgavene. 

Gevinstene kommer, noen mer eller 

mindre umiddelbart, andre over tid. 

Delegering handler ikke om talent. 

Det er en ferdighet som kan læres. En leder 

som skal nå mål gjennom andre må 

være målorientert, ikke strukturorientert. 

Det er nødvendig at man ikke ser på sine 

medarbeidere som potensielle konkurrenter 

men at medarbeidere betraktes 

som ressurser. Dette innebærer å hjelpe 

dem til å ta i bruk og utvikle sine talenter, 

støtte og veilede, tilrettelegge og følge 

dem opp. 

Hva skal man delegere? 

Ikke alt kan delegeres. Ledere på ulike nivåer 

og i forskjellige bransjer vil ha ulike 

rammefaktorer som er med på å bestemme 

handlingsfriheten. Generelt kan 

vi likevel dele ulike oppgaver inn i kategoriene 

«kan», «bør», og «skal», delegere: 

Oppgaver som du kan delegere: 

• Oppgaver som kan løses av andre 

medarbeidere i organisasjonen, men 

som vil kreve opplæring, grundig veiledning 

og oppfølging. 

Oppgaver som du bør delegere: 

• Oppgaver som kan løses på en kvalifisert 

måte uten din involvering. 

• Oppgaver som medarbeiderne har den 

nødvendige kompetanse for å kunne 

gjennomføre hvis de bare får tilstrekkelig 

informasjon og retningslinjer. 

Oppgaver som du skal delegere: 

• Oppgaver som er en naturlig del av 

medarbeiderens arbeidsområde. 

• Oppgaver som fungerer fullt ut tilfredsstillende 

uten din innblanding. 

• Oppgaver som andre kan utføre 

raskere og bedre. 

• Oppgaver som er av rent gjennomførende 

karakter. 


JURISTKONTAKTS LEDERSKOLE 

11 kjappe tips for 

effektiv delegering 

• Gi klare instrukser på hva, hvorfor 

og eventuelt hvordan. Vellykket 

delegering avhenger av god 

kommunikasjon. 

• Still krav og vær tydelig på egne 

forventninger, det gjør prosessen 

mer givende for dine medarbeidere. 

• Hvis du som leder er blitt bedt 

om å utføre en oppgave personlig, 

bør du ikke delegere den til 

andre. 

• Deleger interessante og givende 

oppgaver, ikke behold alle de 

interessante oppgavene selv. Ved 

å gjøre dette kan du oppnå mer 

tilfredse og initiativrike medarbeidere. 

Delegering er en viktig 

form for medarbeiderutvikling. 

• Som leder må du være villig til å 

dele informasjon og erfaringer 

for at delegering av oppgaver og 

resultatet skal fungere tilfredsstillende. 

• Selv om du delegerer en oppgave, 

er du som leder ansvarlig 

for den. Ikke skyld på dine medarbeidere 

om oppgaven ikke blir 

utført tilfredsstillende. 

• Ha tillit til medarbeiderne dine. 

• Fokuser på det endelige resultatet. 

Når oppgaven er delegert og 

forklart, ikke heng over dem og 

forklar hva som bør gjøres til enhver 

tid. Gi dine medarbeidere 

autoritet og ansvar. 

• Deleger oppgaven, ikke fremgangsmåten. 

• Prøv å delegere oppgaven til det 

laveste nivået som er mulig for 

gjennomføringen. Slik utnytter 

du ressursene mest mulig effektivt. 

• Gi tilbakemeldinger og støtte, 

selv om arbeidet utføres feil. 


Hvem gjør hva? 

På lik linje med oppgavene som bør delegeres, 

så finnes det oppgaver som du bør 

og skal løse selv. Dette gjelder bl.a. oppgaver 

knyttet til ansettelser og oppsigelser, 

lønnsforhandlinger, strategi og 

oppgaver du selv har blitt gitt av dine 

overordnede. 

Hvordan kan man overkomme problemer 

med delegering? Delegering kan 

ofte være vanskelig. Det kan derfor lønne 

seg å begynne i det små. Det viser seg 

også snart når du begynner å delegere 

hvem som er flinke til hva, hvem som 

ønsker mer ansvar, hvem som kan lede 

større prosjekter og så videre. 

Kommunikasjon er viktig. Du bør være 

tydelig på dine forventninger og hvordan 

du ønsker at resultatet skal bli. Vær mer 

opptatt av resultatet enn hvordan medarbeiderne 

dine løser oppgaven. Det finner 

de stort sett ut av selv. Kom ikke med ferdige 

løsninger, men spør heller hva medarbeideren 

din synes, hvordan vedkommende 

kan tenke seg å løse oppgaven, hva 

du selv eventuelt kan bidra med, osv. 

Hvordan følge opp? 

Mindre oppgaver følges opp gjennom 

samtaler og avtalte møter. I større prosjekter 

er det vanlig å ha jevnlige statusmøter 

hvor det orienteres om fremdrift. 

Hva når en viktig oppgave du har delegert 

ser ut til å mislykkes? I verste fall 

kan man trekke delegeringen tilbake. 

Men du bør først: 

• Gi støtte og positiv tilbakemelding på 

arbeidet så langt 

• Hjelpe medarbeideren til å definere 

situasjonen gjennom å stille åpne 

spørsmål 

• Gi uttrykk for tillit til at medarbeideren 

har det som skulle til for å ta de 

rette beslutninger 

• Forsøke å få medarbeideren til selv å 

foreslå en løsning 

• Bli enige om veien videre og eventuelt 

hjelpe medarbeideren dersom vedkommende 

ønsker det, uten å ta over 

arbeidet 

Hvordan sikre læring? 

For å sikre at medarbeideren lærer og utvikler 

seg mest mulig som følge av delegeringen 

lønner det seg å ta et oppsummeringsmøte 

etter at en delegert oppgave er 

fullført. Det bør legges vekt på følgende: 

• Medarbeiderens erfaringer underveis, 

og hva vedkommende lærte. 

• Å gi tilbakemelding på jobben som er 

gjort og rose ting som er gjort bra. 

• Unngå kritikk og skyld for problemer, 

og kun være fokusert på hva man kan 

gjøre bedre neste gang. 

• Høre om det er ønskelig å utarbeide 

en plan for å utvikle medarbeideren 

videre. 

Hvordan delegere til riktig person? 

• Bli kjent med dine egne og dine medarbeideres 

svakheter, talenter, ambisjoner 

og styrker. 

• Velg fortrinnsvis en person du vet har 

kunnskaper og/eller erfaringer på området. 

• Velg en person som er villig og har tid. 

• Det er også legitimt å delegere oppgaver 

oppover så lenge de krever kompetanse 

og erfaringer som er å finne 

på et høyere nivå. 

Om oppgaven blir for stor eller krevende, 

så kan du dele den opp i mindre bestanddeler, 

men om oppgaven kan bli delegert 

i sin helhet, så gjør det. Det vitner om 

mer tillitt om man får en hel oppgave en 

kun deler av den. Det er også mer tilfredsstillende 

å fullføre en hel oppgave 

fra start til mål. 

Juristkontakts lederskole er utarbeidet i samarbeid med AFF, et av landets største 

konsulentselskaper innenfor ledelse og organisasjonsutvikling. AFF er tilknyttet Norges 

Handelshøyskole. 

Artiklene i serien er bygget på AFFs ledelsesportal Leadership Network. Portalen er en 

kunnskapsbank, utviklet som en praktisk støtte for ledere med personalansvar. 

Tilgangen til portalen er abonnementsbasert. 

Artikkelforfatteren er konsulent AFF. Se www.aff.no og www.leadershipnetwork.no

Bokhyllen 

Omdanning til konkurranse 

Mange såkalte nettbundne sektorer har 

de siste årene blitt omdannet til konkurranseregimer. 

Omdanningen skjer 

ved hjelp av rettslig regulering. Boka 

behandler hvilke rettslige virkemidler 

som benyttes og de overveielser som 

ligger bak. Boken gjennomgår innholdet 

av reguleringen i sektorene for elektrisk 

kraft, naturgass, elektronisk kommunikasjon, 

vannforsyning og avløp, 

jernbane, flyplasser, havner og veier. 

Boken ser på betydningen av generell 

regulering i alminnelig konkurranserett, 

forvaltningsrett, kontraktsrett og 

ekspropriasjonsrett. Forfatteren kommer 

også med en sammenfattende 

analyse. 

Ingvald Falch: 

Rett til nett 

Universitetsforlaget, 

236 sider, kr 489 

Om viktig tvangslov 

Dette er en oppdatert kommentarutgave 

til en viktig tvangslov på det sivilrettslige 

området. 

Boken tar for seg de sentrale problemstillingene 

knyttet til loven, rettspraksis 

og annen helselovgivning som 

har tilknytning til området. I tillegg behandles 

aktuelle temaer som tvangsbehandling 

ved spiseforstyrrelser og 

rusmisbruk i egne kapitler. 

Aslak Syse: 

Psykisk helsevernloven 

med kommentarer 

Gyldendal akademisk, 

260 sider, kr 250 

EMK og SP i norsk strafferett 

Temaet i denne boken er betydningen av 

Den europeiske menneskerettskonvensjon 

(EMK) og FNs konvensjon om sivile 

og politiske rettigheter (SP) i norsk 

straffeprosess. Den behandler først 

grunnleggende spørsmål, blant annet 

gis det en oversikt over det internasjonale 

menneskerettsvernet, prinsippene 

ved tolking av konvensjonene og en redegjørelse 

for konvensjonenes betydning 

i norsk rett. I bokens hoveddeler 

omhandles henholdsvis pågripelse og 

varetektsfengsling og rettergangen i 

straffesaker. Det redegjøres først for 

rettighetene i konvensjonene og deretter 

for de nasjonale bestemmelsene. 

Sverre Erik Jebens: 

Menneskerettigheter 

i straffeprosessen 

Cappelen akademisk, 

686 sider, kr 748 

Dom for gale lovbrytere 

Utilregnelige lovbrytere straffes normalt 

ikke, men straffeloven åpner likevel for at 

det i noen tilfeller er nødvendig å møte 

psykotiske lovbrytere med en særreaksjon. 

Etter en lovendring som kom i 2002, 

kan psykotiske lovbrytere nå få dom på å 

bli overført til tvungent psykisk helsevern. 

En slik dom overlater ansvaret for den 

domfelte til det psykiske helsevernet. 

Boken gir en framstilling av gjennomføringsreglene 

i psykisk helsevernloven 

kapittel 5. Gjennomføringsreglene inkluderer 

en rekke ulike aktører, og boken gir 

oversikt over ansvarsforholdene under 

gjennomføring av denne særreaksjonen. 

Torstein Gullbrå: 

Dømt til behandling 

Fagbokforlaget, 95 sider, kr 298 

Personec Group er Nordens største leverandør av 

løsninger innen personal- og økonomiledelse, 

konsulent- og outsourcingstjenester. Vår forretningsidé 

er å hjelpe våre kunder til å strømlinjeforme 

sine driftsprosesser ved hjelp av spesialistekspertise 

og effektive datasystemer. Personec 

Group eies av TietoEnator (51%) og Nordic 

Capital (49%). Selskapet har over 1.000 spesialister 

og ca 17.000 kunder fra ulike bransjer 

innen offentlig og privat sektor i Finland, Sverige, 

Norge og Danmark. Personec Advokater, er selskapets 

juridiske avdeling. Avdelingen består i 

dag av 5 personer, som yter juridisk bistand til 

selskapets kunder, primært innen fagområdene 

skatterett, arbeidsrett og trygderett. 

JURIST/ 

ADVOKATFULLMEKTIG 

Vi søker en jurist/advokatfullmektig i fast 

stilling til vår juridiske avdeling. 

Hovedarbeidsoppgaver/ansvarsområder 

vil være: 

• Å yte juridisk bistand overfor selskapets 

kunder på eksisterende fagområder, med 

særlig ansvar for trygderett (sykepenger, 

fødselspenger, pensjoner) 

• Assistere fagansvarlig innenfor avdelingens 

andre fagområder 

• Ajourholde våre abonnementsordninger 

innen faget trygderett 

• Utvikle, ajourholde og forelese på 

kurs/høyskolestudie i trygderett 

Kvalifikasjoner 

• Juridisk embetseksamen 

• Relevant erfaring innen fagområdet trygd 

• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne 

• Fleksibel, endringsvillig og serviceinnstilt 

Stillingen medfører noe reisevirksomhet i forbindelse 

med kurs og seminarvirksomhet. Det 

stilles store krav til den enkelte medarbeiders 

faglige utvikling. 

Arbeidssted vil være Gran på Hadeland, 

eventuelt Oslo etter nærmere avtale. 

Vi kan tilby: 

• Advokatfullmektigstatus og muligheter for 

prosedyre 

• Et inspirerende og aktivt arbeidsmiljø 

• Konkurransedyktige betingelser 

• Utfordringer og utviklingsmuligheter 

• Pensjonsordning 

For mer informasjon om stillingene, kontakt 

Sven Ivar Lønneid eller Marion Holthe Hirst, 

hos Personec AS, på telefon 61 33 36 61/65, 

mobil 92 06 94 11/92 22 03 46 eller send 

e-post til svenivar.lonneid@personec.com 

Skriftlig søknad med attester og vitnemål 

sendes til: 

Personec AS 

Postboks 23 

2711 GRAN 

Søknad kan også sendes pr. e-mail til: 

svenivar.lonneid@personec.com 

Søknadsfrist: fredag 1. april 2005


Ledige Ledige dommerembeter dommerembeter 

Gjennom den selvsten- Gjennom den selvstendige 

stillingen og dige den stillingen og den 

høye faglige kvaliteten er Ett embete som lagdommer 

I sammenheng med strukturendringene ved førstehøye 

faglige kvaliteten er Ett embete som lagdommer 

I sammenheng med strukturendringene ved førstedomstolene 

samfunnets domstolene samfunnets ved Gulating ved Gulating lagmannsrett lagmannsrett instansdomstolene, instansdomstolene, skal Oslo byfogdembete skal Oslo byfogdembete og Oslo og Oslo 

fremste konfliktløsnings- fremste konfliktløsnings- 

skifterett og byskriverembete skifterett og byskriverembete slås sammen slås i løpet sammen av i løpet av 

organer. Domstolene organer. Domstolene Det blir ledig Det ett blir embete ledig som ett lagdommer embete som ved lagdommer ved 

bidrar til vern av bidrar den til vern av den 

sommeren 2006. sommeren Domstolen 2006. blir Domstolen i dag ledet blir avi en dag ledet av en 

enkeltes rettigheter. enkeltes rettigheter. Gulating lagmannsrett Gulating lagmannsrett med tiltredelse med 1. tiltredelse september 1. september 

justitiarius og justitiarius har i tillegg og fire har dommerembeter, i tillegg fire dommerembeter, tre tre 

Et viktig mål for Et dom- viktig mål for dom- 2005. Domstolen 2005. blir Domstolen ledet av en blir førstelagmann ledet av en førstelagmann og 

stolene er å skape tillit i 

dommerfullmektiger 

og 

stolene er å skape tillit i 

dommerfullmektiger og 46 saksbehandlerårsverk. 

og 46 saksbehandlerårsverk. 

befolkningen ved befolkningen forsvar- ved forsvar- har i tillegg fem har i lagmenn, tillegg fem 30 lagmenn, lagdommerembeter, 30 lagdommerembeter, 

Domstolen har Domstolen lokaler i har Oslo. lokaler i Oslo. 

lig, upartisk og lig, effektiv upartisk og effektiv administrasjonssjef administrasjonssjef og 20 saksbehandlerårsverk. 

og 20 saksbehandlerårsverk. 

dømmende virksomhet. dømmende virksomhet. 

Domstolen har Domstolen lokaler i har Bergen. lokaler i Bergen. Stilling som Stilling leder for som 51-99 leder årsverk for 51-99 eller årsverk mer eller mer 

Domstolene har Domstolene betyde- har betyde- 

lønnes for tiden lønnes med for kr tiden 750 000,-. med kr Stilling 750 000,-. som Stilling som 

lige utfordringer lige i tilpas- utfordringer i tilpasningen 

til nye samfunnsningen til nye samfunns- Ett embete Ett som embete domstolleder som domstolleder lagdommer lønnes lagdommer for tiden lønnes med for kr tiden 710 000,-. med kr 710 000,-. 

forhold og lovgivning, forhold og lovgivning, 

samt struktur- og oppgave- ved Oslo byfogdembete 

Stilling som dommer lønnes for tiden med 

samt struktur- og oppgave- ved Oslo byfogdembete 

Stilling som dommer lønnes for tiden med 

endringer. Faglig endringer.utvik- Faglig utvik- 

kr 640 000,-. kr Fra 640 dette 000,-. trekkes Fra dette vanlig trekkes pensjons- vanlig pensjonsling, 

innføring av ling, ny innføring av Det ny blir ledig Det ett blir embete ledig som ett domstolleder embete som domstolleder ved Oslo ved Oslo 

innskudd til Statens innskudd pensjonskasse til Statens pensjonskasse for tiden 2%. for tiden 2%. 

teknologi og godt teknologi arbeids- og godt arbeids- byfogdembete byfogdembete med tiltredelse med etter tiltredelse nærmere etter avtale nærmere avtale 

miljø vil ha stor miljøoppmerk- vil ha stor oppmerksomhet 

framover. 

med Domstoladministrasjonen. I sammenheng med Søkere må ha juridisk embetseksamen og være 

somhet framover. 

med Domstoladministrasjonen. I sammenheng med Søkere må ha juridisk embetseksamen og være 

Dommerarbeidet stiller strukturendringene ved førsteinstansdomstolene, skal norske statsborgere. Den som blir utnevnt må finne 

Dommerarbeidet stiller strukturendringene ved førsteinstansdomstolene, skal norske statsborgere. Den som blir utnevnt må finne 

strenge krav til faglig strenge krav til faglig Oslo byfogdembete Oslo byfogdembete og Oslo skifterett og Oslo og byskriver- skifterett og byskriver- seg i de bestemmelser seg i de bestemmelser som måtte bli som truffet måtte med bli truffet med 

dyktighet, personlig dyktighet, personlig 

egnethet og bred 

embete slås sammen i løpet av sommeren 2006. Det hensyn til eventuelle endringer i embetets forretnings- 

egnethet og bred 

embete slås sammen i løpet av sommeren 2006. Det hensyn til eventuelle endringer i embetets forretnings- 

yrkes- og livserfaring. yrkes- og livserfaring. forventes at den forventes nye domstolen at den nye vil domstolen få 18 dømmende vil få 18 dømmende krets og organisering krets og av organisering embetet, herunder av embetet, sammen- herunder sammen- 

For domstolledere For vil domstolledere vil 

erfaring og interesse årsverk inklusive domstolleder. De to domstolene slåing med andre embeter og eventuell endring av 

erfaring og interesse årsverk inklusive domstolleder. De to domstolene slåing med andre embeter og eventuell endring av 

innenfor ledelse innenfor og ledelse og som slås sammen som slås har sammen i dag til sammen har i dag 119,5 til sammen saks- 119,5 tittel saks- som følge tittel avsom dette. følge av dette. 

personalrelaterte personalrelaterte 

behandlerårsverk. behandlerårsverk. Antallet saksbehandlere Antallet saksbehandlere i den nye i 

oppgaver bli vektlagt. oppgaver bli vektlagt. 

Etter den nye søknadsfristens Etter søknadsfristens utløp vil offentlig utløp søkerliste vil offentlig søkerliste 

Ved utnevnelsen Ved vil det utnevnelsen bli vil domstolen det bli vil domstolen imidlertid vil påvirkes imidlertid av at påvirkes tinglysingen av at tinglysingen være tilgjengelig være på tilgjengelig www.domstol.no på www.domstol.no 

lagt vekt på å gjenspeile lagt vekt på å gjenspeile og namsmannsfunksjonen og namsmannsfunksjonen overføres til henholdsvis overføres til henholdsvis 

mangfoldet i befolknin- mangfoldet i befolknin- 

Ytterligere opplysninger Ytterligere opplysninger om embetet fås om ved embetet fås ved 

gen med hensyn gen til kjønn, med hensyn til 

Statens 

kjønn, 

Kartverk Statens og politiet Kartverk før og sammenslåingen 

politiet før sammenslåingen 

henvendelse henvendelse til: Innstillingsrådet til: Innstillingsrådet for dommere for dommere 

alder, kulturell bakgrunn alder, kulturell bakgrunn gjennomføres. gjennomføres. Domstolen skal Domstolen ha lokaler skal i Oslo. ha lokaler i Oslo. 

og erfaring. Kvinner og erfaring. Kvinner 

v/sorenskriver v/sorenskriver Gunnar Lind, Gunnar tlf. 75 50 Lind, 40 tlf. 50. 75 50 40 50. 

oppfordres til å oppfordres søke. til å søke. 

Ett embete Ett som embete dommer som dommer ved Oslo ved Oslo Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen v/avd.direktør v/avd.direktør Sissel Sissel 

skifterett skifterett og byskriverembete og byskriverembete Endresen, tlf. Endresen, 73 56 70 tlf. 00, 73 eller 56 til 70 domstolleder 00, eller til domstolleder 

ved den enkelte ved domstol. den enkelte domstol. 

Det blir ledig Det ett blir embete ledig som ett dommer embete som ved dommer Oslo ved Oslo 

skifterett og byskriverembete skifterett og byskriverembete med tiltredelse med 1. tiltredelse juli 

Søknad 

1. juli 

med Søknad CV, vitnemål med CV, og attester vitnemål sendes og attester til sendes til 

2005. Dersom 2005. eventuelle Dersom interne eventuelle søkere interne blir utnevnt, søkere blir 

Domstoladministrasjonen, 

utnevnt, 

Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim. 7485 Trondheim. 

blir en konstitusjon blir en konstitusjon som dommer som ledig. dommer ledig. Søknadsfrist: Søknadsfrist: 29. mars 2005. 29. mars 2005. 

Innstillingsrådet Innstillingsrådet for dommere avgir for innstilling dommere avgir om innstilling om 

dommerutnevnelser dommerutnevnelser til Kongen i statsråd, til Kongen hvor utnevning i statsråd, skjer. hvor utnevning skjer. 

DOMMARFULLMEKTIG 

Stilling som dommarfullmektig ved Fjordane tingrett 

er ledig frå medio mai 2005. Kontorstad er Førde. 

Frå 1. januar 2005 er Nordfjord tingrett, Sunnfjord tingrett og 

delar av Ytre Sogn tingrett slått saman til Fjordane tingrett. 

Det er om lag 77.000 personar som bur innanfor området til 

Fjordane tingrett. 

Fjordane tingrett er ein fullfagleg domstol som for tida har 

1 sorenskrivar, 3 tingrettsdommarar, 3 dommarfullmektigar 

og 8 saksbehandlarårsverk. 

Vandelsattest kan bli henta inn. Nærare opplysningar på 

tlf. 57 83 37 00. 

Søknaden må sendast innan 18. mars 2005 til 

Fjordane tingrett, Postboks 85, 6801 Førde. 

Hadeland og Land tingrett 

– dommerfullmektig 

Stillingen som dommerfullmektig ved Hadeland og 

Land tingrett blir ledig fra midten av april 2005. 

Embetet har full fagkrets med unntak av tinglysing. 

Bemanningen er sorenskriver, tingrettsdommer, dommerfullmektig 

og fem saksbehandlere. Rettskretsen omfatter kommunene 

Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land og Nordre Land. 

Tilsetting skjer på vanlige vilkår, men likevel slik at domstolen 

skal sammenslås med Toten tingrett til Gjøvik tingrett 

med virkning fra 1 april 2007. Vandelsattest vil kunne bli 

innhentet. 

Nærmere opplysninger til sorenskriver Gunnar Hanssen 

eller tingrettsdommer Ingjerd Thune – tlf 61 32 77 30. 

Søknad sendes Hadeland og Land tingrett, Postboks 128, 

2712 Brandbu innen 11 mars 2005. 

CICERO ab 

CICERO ab

Oslo kommune 

Kommuneadvokaten 

• Kommunal sektor - 70 % av sysselsettingen i hele 

offentlig sektor 

• Oslo kommune - både kommune og fylkeskommune - Norges nest 

største arbeidsgiver 

• Kommuneadvokaten i Oslo - Norges nest største offentlige 

advokatkontor 

• Variasjon og utfordringer 

• Jus og virkelighet 

• Prosedyre og rådgivning 

• Offentlig rett og privatrett - de fleste rettsområder representert 

• Uformelt og hyggelig arbeidsmiljø 

Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige advokatkontor. 

Vi har pr . i dag 23 stillinger, herav 18 stillingshjemler for 

advokater/advokatfullmektiger. Kontoret har et høyt faglig nivå. Vi 

har et hyggelig og uformelt miljø, og holder til i sentralt beliggende 

lokaler på Fridtjof Nansens plass 5. Se også vår hjemmeside: 

www.kommuneadvokaten.oslo.kommune.no 

Advokat/advokatfullmektig 

Utl. saksnr. 0125072 

Advokat ltr. 59-72, advokat m/møterett for Høyesterett ltr. 72-74, 

advokatfullmektig ltr. 46-48. Fast overtidsgodtgjørelse. 

Vi har ledig 1 stilling for advokat / advokatfullmektig. Tiltredelse 

etter avtale. 

For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode eksamensresultater. 

Det legges også vekt på evne til å arbeide selvstendig, 

interesse for varierte juridiske og samfunnsmessige problemstillinger 

og "stå-på-humør". For advokatstilling kreves dessuten advokatbevilling 

og relevant praksis. Også årets kandidater er velkomne til 

å søke fullmektigstilling. Kvinner og personer med minoritetsbakgrunn 

oppfordres til å søke. 

Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante, og 

spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett og 

offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom prosedyre i 

domstolene og intern rådgivning. Kontoret er således et av landets 

mest varierte sivilrettslige advokatkontorer. Kontorets "hovedklient" 

er Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater og bedrifter samt 

bystyrets organer. Vi har også oppdrag for kommunaleide aksjeselskaper 

m.v. Oslo kommune er inne i en kontinuerlig omstillingsprosess, 

som stiller krav til profesjonell og rask juridisk rådgivning. 

Advokat lønnes i ltr. 59-72, p.t. kr 464 900 – 601 400 pr. år. 

Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr. 72-74 p.t. 

kr 601 400 – 624 600 pr. år. Advokatfullmektig lønnes i ltr. 46 - 48, 

p.t. kr. 366 000 – 379 000 pr. år. I tillegg kommer fast overtidsgodtgjørelse. 

Pensjonsordning. Fleksitid. 

Kontaktperson: 

Kommuneadvokat Hans Bendiksby, tlf. nr. 23 46 15 22 eller ass. 

kommuneadvokat Ola Rømo, tlf. nr. 23 46 15 26 

Søknad sendes: Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 Oslo. Kopier 

av vitnemål og attester blir ikke returnert. 

Søknadsfrist: 30. mars 2005 


Rådhuset, 0037 Oslo 

www.oslo.kommune.no 

ØKOKRIM 

ØKOKRIM er ein landsdekkjande 

institusjon, som etterforskar, påtalar og 

irettefører saker som gjeld økonomisk 

kriminalitet og miljøkriminalitet. 

ØKOKRIM høyrer til påtalemakta og har 

òg status som sentral politieining. 

ØKOKRIM har i dag til saman 116 stillingsheimlar. 

Informasjon om ØKOKRIM 

finst òg på eininga si heimeside: 

www.okokrim.no 

ØKOKRIM etterforskar omfattande og kompliserte saker, 

ofte med internasjonale forgreiningar, og med krevjande 

bevissikring og -vurderingar. Arbeidet skjer i eit samvirke 

mellom politifolk, økonomar og juristar og andre som er 

involvert i straffesaka. I tillegg driv ØKOKRIM ei omfattande 

bistands- og opplæringsverksemd. Til eininga 

trengst det no fagleg kompetente medarbeidarar til følgjande 

stillingar: 

Politiadvokat ”1/2005” 

Ei fast stilling og eitt årsvikariat som politiadvokat SKO 

1245 ltr 60–71, kr 421 000–519 700. 

Den faste stillinga er knytt til Kvitvaskingsteamet. 

Arbeidsoppgåvene vil i hovudsak vere arbeid med juridiske 

problemstillingar kring tolking og bruk av kvitvaskingslova, 

i tillegg til oppfølgjing av saker. Ein må òg rekne med 

utgreiingsarbeid innanfor fagområdet. 

Vikariatet vil i hovudsak omfatte arbeid med konkurskriminalitet. 

Politiadvokaten skal mellom anna leie etterforsking 

og føre aktorat for ting- og lagmannsrett. 

I tilfelle intern flytting kan det bli ledig stilling som politiadvokat 

ved andre team. 

I tillegg kan dei som vert tilsett, få oppgåver innan undervisning, 

foredrag, ekstern kontakt, representasjon m.v. 

Krav til søkjarane: 

• juridisk embetseksamen og gode juridiske kunnskapar 

• røynsle frå straffesaksarbeid 

• god skriftleg og munnleg framstillingsevne 

• evne og vilje til fagleg utvikling 

• evne og vilje til samarbeid i eit tverrfagleg miljø 

• evne og vilje til å arbeide strukturert og sjølvstendig 

• gode engelskkunnskapar 

For tilsetjing ved ØKOKRIM er det krav om lytefri framferd. 

Dei som vert tilsette, må tåle å bli flytta til andre team 

eller avdelingar ved eininga enn der dei først blir plassert. 

På bakgrunn av ei personalpolitisk målsetjing i staten om 

at arbeidsstaben skal avspegle befolkningssamansetjinga 

generelt, både når det gjeld kjønn og kulturelt mangfald, 

vil vi særleg oppmode kvinner og personar med minoritetsbakgrunn 

til å søkje stillingane. 

Fleire opplysningar kan ein få hos ØKOKRIM på 

tlf. 23 29 10 00. Send skriftleg søknad med CV, merka 

med namn og nummer på stillinga, med kopi av vitnemål 

og attestar til: ØKOKRIM, Postboks 8193 Dep, 

0034 OSLO. Søknadsfrist er 3. mars 2005. 


Frick Langseth Advokatfirma DA holder til i attraktive lokaler i 

Haakon VII’s gate 2 i Oslo. Firmaet består i dag av 11 partnere, 

fem faste advokater og en fullmektig. 

Vårt firma yter juridisk rådgivning innenfor en rekke fagområder 

og flere av advokatene har også et stort antall prosedyreoppdrag, 

særlig innenfor erstatningsrett, familie-, arv og skifterett, arbeidsrett, 

kontraktsrett, entrepriserett samt generell forretningsjuss. 

For nærmere opplysninger se vår hjemmeside www.fricklangseth.no 

Vi søker 

ADVOKATFULLMEKTIG/ 

ADVOKAT 

Søkerne bør ha relevant erfaring, men også nyutdannede 

kandidater kan søke. 

Kandidater med egen portefølje og/eller prosedyreerfaring 

vil bli foretrukket. 

Videre mener vi det er viktig at kandidatene glir godt 

inn i vårt gode sosiale miljø og er en lagspiller som kan 

medvirke til at vi når de mål vi har satt oss med hensyn til 

videreutvikling av vårt firma. 

Vi lover konfidensiell behandling av alle henvendelser. 

Disse kan rettes til advokat Einar Langseth eller 

advokat Gudbrand Østbye, tlf. 22 42 42 42. 

Søknadsfristen er satt til 10. mars 2005. 

Horten tingrett 

2 dommerfullmektiger 

En stilling som dommerfullmektig ved Horten tingrett blir 

ledig for tiltredelse 1. mai 2005. Embetet har full fagkrets, 

sorenskriver, en tingrettsdommer og en dommerfullmektig. 

I forbindelse med strukturendringene i domstolene skal 

domssoknet til den nye Nordre Vestfold tingrett fra 1. juli 

2005 omfatte kommunene Holmestrand, Hof, Horten og Re. 

Til den nye domstolen søkes dessuten en dommerfullmektig 

med tiltredelse 1. juli 2005. Bemanningen ved den nye 

domstolen vil være 5 dommerembeter/ dommerfullmektiger 

inkl. sorenskriver og 5,8 saksbehandlere. 

Den nye domstolen skal ha full fagkrets og kontorsted i nye 

lokaler i Horten. Søknad for begge stillingene sendes 

Horten tingrett, Postboks 65, 3191 Horten 

Søknadsfrist for stillingen i Horten tingrett er 15. mars 

2005, og for stillingen i Nordre Vestfold tingrett 15. mai 

2005. Det bes opplyst om det søkes på begge stillinger. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger gis ved henvendelse til embetet over 

tlf. 33 03 06 70. Det vises også til embetets hjemmesider 

www.sorenskriveren-i-horten.no 


Er du advokat, og ønsker 

faglige utfordringer…mulighet for partnerskap…hyggelig 

arbeidsplass… korte avstander…litt roligere tempo…bredt 

utvalg av fritidsaktiviteter for hele familien… 

flott skiterreng…godt oppvekstmiljø for barn? 

Da kan vi være riktig arbeidsplass for deg! 

Mageli & Co Advokatfirma ANS har tilhold i Hamar, og 

av våre medarbeidere er 7 advokater. Virksomheten drives med 

hovedvekt på forretningsjus, offentlig rett, energirett, samt fast 

eiendoms rettsforhold. Sentrale deler av firmaets kundeportefølje 

består av større kunder fra offentlig sektor og næringslivet/energibransjen. 

Kontoret vektlegger høy servicegrad og sterk faglig 

kompetanse, og ble ISO sertifisert i 2004. Kontoret er gjennom 

Eurojuris tilsluttet et internasjonalt advokatsamarbeid. For ytterligere 

opplysninger se www.mageli.no 

Vi søker etter 

ADVOKAT 

Søkere må ha gode juridiske kunnskaper, og solid forretningsjuridisk 

erfaring. Henvendelser vedrørende stillingen 

kan rettes til Heidi Ekrem Skar, tlf. 62 54 39 50. 

Søknad med CV sendes Mageli & Co Advokatfirma ANS, 

Postboks 343, 2303 Hamar, innen 30 mars 2005. 

ADVOKAT 

Vårt advokatfellesskap består i dag av 5 advokater i heltid 

og deltid. I løpet av våren 2005 vil det skje endringer, 

hovedsakelig på grunn av et høyt aldersnivå blant deltagerne. 

Vi vurderer derfor å ta inn en eller to advokater 

i fellesskapet, – fortrinnsvis med portefølje. 

Vi yter tjenester i et bredt spekter innenfor såkalt 

allmenn praksis. 

Vi holder til i moderne og romslige lokaler på bryggen 

i Slemmestad, med rask og lett adkomst til domstolene 

i Drammen, Sandvika, Drøbak og Oslo. 

Henvendelse kan rettes til advokat Per Foseid, 

eller en av de andre deltagerne. 

Advokatene på Bryggen m.n.a. 

Per Foseid, Erik Gauer, Jahn Knapstad, 

Kai Thorkildssen 

Bryggeveien 80, Postboks 63, 

3471 Slemmestad. 

Telefon: 31 29 46 46. 

Telefaks: 31 29 46 50.

Stavanger kommune 

Utbyggingsavdelingen 

Rådgiver/ 

Seniorrådgiver 

(Jurist) 

Utbyggingsavdelingen har ansvaret for gjennomføringen 

av kommunens vedtatte utbyggingspolitikk. For å nå disse 

målene driver avdelingen med kjøp, utvikling og salg av 

i hovedsak ubebygd eiendom samt er en sentral aktør i 

transformasjonsområdene der en i samarbeid med private 

eiendomsutviklere søker å gjennomføre vedtatte planer. 

Avdelingen driver også med utstrakt rådgivning og oppdragsvirksomhet 

overfor kommunens øvrige avdelinger 

innenfor forhandlinger og i saker med tilknytning til fast 

eiendom. Arbeidsoppgavene ved avdelingen er varierte og 

utfordrende. 

Utbyggingsavdelingen er administrativt underlagt 

rådmannen. 

Det søkes etter en jurist med seniorkompetanse som kan 

jobbe selvstendig og i team. Arbeidet består i forhandlinger 

om kjøp og salg av eiendom, forhandlinger om 

utbyggingsavtaler og annet avtalearbeid, saksfremstilling 

til politisk nivå, forberedelse av ekspropriasjonssaker 

og skjønnssaker, samt generell rådgivning. 

Det kreves juridisk embetseksamen og lengre relevant 

praksis innenfor tingsrett/plan- og bygningsrett. 

Forhandlingserfaring vil også bli tillagt stor vekt. Det 

kreves velutviklet skriftlig og muntlig fremstillingsevne. 

Ved tilsetting av seniorrådgiver legges det vekt på evne 

til selvstendig saksbehandling som krever særskilt kompetanse 

og erfaring. 

Stillingen lønnes etter avtale. Av lønnen vil det bli gjort 

fradrag for pliktig medlemskap i KLP. Nærmere opplysninger 

gis av Eiendom-/juridisk sjef, Stein R. 

Grødem, telefon: 51507557. 

CV vedlegges søknaden og kan bli brukt som utvidet 

søkerliste. 

Søknaden sendes: Stavanger kommune, 

Utbyggingsavdelingen, 

Postboks 8001, 4068 Stavanger, innen 18.03.05. 

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant 

i fylket og skal iverksette Stortingets og regjeringens 

beslutninger. Arbeidsoppgavene dekker et meget vidt 

felt og omfatter blant annet tilsyn med kommunenes 

økonomi og forvaltning, utdanning, helse-, sosial- og 

familierettslige saker, sivilt beredskap og oppgaver innenfor landbruk- 

og miljøvernsektoren. 

Helsetilsynet er en selvstendig virksomhet som er faglig underlagt 

Statens helsetilsyn. Hovedoppgaven er å føre tilsyn med helsetjenester 

og helsepersonell. Tilsynsoppgavene i det daglige utføres 

koordinert med oppdraget fra Sosial- og helsedirektoratet. 

Fylkesmannen er også tillagt en rekke administrative og samordnende 

funksjoner i forhold til andre statsinstitusjoner på fylkesplan. 

Fylkesmannen i Østfold har inngått samarbeidsavtale om 

inkluderende arbeidsliv. 

Fylkesmannen er administrativt underlagt Moderniseringsdepartementet. 

Hos Fylkesmannen i Østfold er det i dag 125 

ansatte. Kontorstedet er Statens Hus, Vogts gt. 17, Moss. 

Helsetilsynet i Østfold/Fylkesmannen i Østfold 

STILLING SOM JURIDISK 

SAKSBEHANDLER 

FØRSTEKONSULENT/RÅDGIVER 

Det er ledig stilling som førstekonsulent/rådgiver på helseområdet. 

Stillingen krever juridisk embetseksamen, og det 

er ønskelig med kunnskaper i helserett samt forvaltningspraksis. 

Arbeidsoppgavene er knyttet til rettssikkerhet og kvalitetssikring 

med hovedvekt på saksbehandling av pasientrettighetsklager 

og tilsynssaker. Videre innebærer stillingen utadrettet 

arbeid med fortolkning av myndighetskrav, råd og 

veiledning, kursvirksomhet og oppfølging av tilsyn med 

helsetjenesten. 

Arbeidet er basert på tverrfaglighet og forutsetter utstrakt 

samarbeid mellom ulike fagområder og profesjoner. Den 

som ansettes, må ha god skriftlig og muntlig fremstillingsevne. 

Evne til samarbeid og til selvstendig oppgaveløsning 

vil bli vektlagt. 

Stillingen lønnes som 1408 Førstekonsulent, lønnstrinn 

39–53 (kr 292 200–372 000 brutto pr år) eller 1434 

Rådgiver, lønnstrinn 39–60 (kr 292 200–kr 421 200 brutto 

pr år) etter kvalifikasjoner. Av lønnen trekkes 2% til Statens 

Pensjonskasse. Det er 6 måneders prøvetid i stillingen. 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile 

mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk 

mål å oppnå en balansert alders- og kjønnsammensetning 

og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. 

Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til 

fylkeslege Elisabeth L. Markhus eller rådgiver Fredrik S. 

Lorentzen, tlf 69 24 70 00. 

Søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og 

attester sendes: Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 

1502 Moss, innen 21.03.05. 

Se også www.fylkesmannen.no/ostfold. 


(NJ-logo) 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: njpost@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

Bankgiro: 6058 05 04291 

Postgiro: 0801 2034874 

Hovedstyret: 

Leif Lie (leder) 

Kari Østerud (nestleder) 

Nina Sandborg 

Marta Johanne Gjengedal (NJ-S) 

Odd Wisløff (NJ-A/DNA) 

Hanne Gillebo-Blom (NJ-P) 

Eirik Andersen (NJ-Stud) 

Liselotte Aune Lee (NJ-K) 

Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD) 

Administrativ ledelse: 

Erik Graff (generalsekretær) 

eg@jus.no 

Gry Hellberg Munthe (forhandlingssjef) 

gmh@jus.no 

Britt Solstad (økonomisjef) 

brs@jus.no 

Wenche Aulie Skaar (personalleder/ 

direksjonssekretær) 

was@jus.no 

Jan Lindgren (informasjonssjef) 

jl@jus.no 

Arbeidsrettslig bistand: 

Ragnhild Bø Raugland (advokat/faglig ansv.) 

rbr@jus.no 

Adresse- og stillingsendringer: 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Bank- og forsikringstilbud: 

Medlemsrågiveren, tlf 04700 

www.medlemsradgiveren.no 

Energitilbud: 

NorgesEnergi AS, tlf 810 33 700 

www.norgesenergi.no 

Hotelltilbud: 

Se under Medlemskap på www.juristforbundet.no 


Her er NJ 

Årskonferansen: 

Juridisk kompetanse 

på nye veier 

Myten om juristene som samfunnets bremsekloss er betydelig overdrevet, 

skal vi tolke programmet for Norges Juristforbunds årskonferanse. Tirsdag 

19. april åpnes Gamle Logen i Oslo for visjoner om juristenes samfunnsrolle 

på rekke og rad. 

Det svenske rettshjelps- og begravelsesbyråkonsernet Fonus – hit til 

Norge? Hvordan ser den nye advokatrollen ut? Hvilke behov skal juristutdanningen 

dekke fremover? Og hvor motiverende virker måloppnåelse som 

utgangspunkt for bonus, uavhengig av sektor? 

Gamle Logen i Oslo er igjen arena for 

Norges Juristforbunds årskonferanse. 

Gamle Logen i Oslo er igjen arena for Norges 

Juristforbunds årskonferanse. 

Årskonferansen blir åpnet av Norges Juristforbunds 

leder Leif Lie 19. april kl 10.00 i 

Gamle Logen, men allerede en halvtime tidligere 

inviterer vi til kaffe, mingling, registrering 

og gladtoner fra Corpsus Juris. Så serveres 

spennende temaer og bidragsytere på 

geledd frem til kl 15.00, bare avbrutt av lett 

lunsj og kaffepause. Og ordstyrer Aslak 

Bonde – som ikke går av veien for egne kommentarer 

og kritiske spørsmål. 

Fonus-konsernet driver en kombinasjon 

av privat rettshjelpsvirksomhet og begravelsesbyrå 

i stor stil i Sverige. I Norge er de 

allerede inne på gravferdsmarkedet, og etter 

en lovendring, pålagt fra EU, går de nå tungt 

inn i det danske rettshjelpsmarkedet. Kommer 

de hit med sine justjenester? 

Når prosessmonopolet er borte, salærdiskusjonen 

er kjølnet noe ned og markedet for 

rettshjelp kanskje er utvidet som følge av medieoppmerksomhet 

og samfunnspolitiske debatter 

– hvilken rolle vil advokatene da 

inneha, og hvilke kvaliteter skal de konkurrere 

med? Den Norske Advokatforenings leder 

Anders Ryssdal tenker høyt om den nye 

advokatrollen. 

Advokatforeningens 

leder Anders Ryssdal 

tar for seg den nye 

advokatrollen (foto: 

J. P. Reinertsen). 

Norges Juristforbunds 

leder Leif 

Lie ønsker medlemmene 

velkommen til 

årkonferanse. 

Reformene avløser hverandre på de juridiske 

fakultene. Utvikler den juridiske utdanningen 

seg etter fakultetenes behov, samfunnets 

behov eller politikernes behov? Får vi 

en bachelorgrad som kan kombineres med 

mastergrad i andre fag? Hvor internasjonal 

blir utdanningen? Vil jus fortsatt være en 

helhetlig utdanningsvei – eller støttefag for 

kombi-akademikere? Finn Arnesen, prodekanus 

for undervisning ved Det juridiske 

fakultet i Oslo, plukker opp spørsmålene. 

Kvalitets- og kvantitetsmålinger på arbeidsplassen 

i kombinasjon med ulike former 

for bonus… Er slike ordninger stimulerende 

og motiverende – eller en kamuflert oppfordring 

til nedbemanning, pisk eller innføring 

av klasseskille? Vil en slik ordning fungere 

like godt eller dårlig i alle sektorer? 

Konkret case blir trygdeetaten i Oppland. 

Ennå er ikke de siste temaene på plass, så 

følg med og gled deg. Og så kommer Corpsus 

Juris for å løfte taket… 

Påmelding til årskonferansen, som har 

gratis adgang, skjer på e-post til aw@jus.no 

innen 5. april 2005. Velkommen!

Støtte til studentgrupper 

Den Norske Advokatforening (DNA) og 

Norges Juristforbund (NJ) tildeler årlig 

økonomisk støtte etter søknad til studentgrupper 

tilknyttet de juridiske fakultetene 

i Oslo, Bergen og Tromsø. 

Det kan søkes om generell driftsstøtte 

og støtte til særskilte arrangementer 

innenfor kalenderåret 2004. DNA 

vektlegger særlig tiltak som fremmer advokatfaglig 

utvikling, mens NJ i tillegg til 

faglige arrangementer vektlegger breddetiltak. 

Se for øvrig kriterier for støtte 

fra Norges Juristforbund på www.juristforbundet.no. 

Det sendes felles søknad til 

DNA/NJ, og studentorganisasjoner med 

undergrupper sender en samlet søknad. 

Søknaden skal spesifisere og begrunne 

formålet, samt gi en kortfattet oversikt 

over gruppens/organisasjonens formål, 

økonomiske rammer, medlemstall og annen 

relevant informasjon. 

Søknaden sendes Den Norske Advokatforening, 

Kristian Augusts gate 9, 0164 

Oslo. Merk konvolutten «Studentstøtte». 

Søknadsfristen er 29. mars 2005. Kontaktpersoner 

er Jon Claudi (DNA) og Jan 

Lindgren (NJ). 

NJ-Stud med kurs 

i eiendomsoverdragelse 

NJ-Stud holder kurs i praktisk eiendomsoverdragelse 

onsdag 16. mars kl 14.15-18.00 

i auditorium 1 ved Det juridiske fakultet i Bergen. 

Kursleder er advokat Egil Horstad fra 

Vogt og Wiig. Kurset tar utgangspunkt i konkrete 

og praktiske problemstillinger ved 

overdragelse av fast eiendom. Det er eksamensrelevant 

for fagene Kontraktsrett I og II, 

samt alminnelig formuerett. 

Gratis adgang – kun for medlemmer. 

Påmelding innen 14. mars til roger.sporsheim@student.uib.no. 

Begrenset antall plasser. 

Medlemskap kan tegnes på www.juristforbundet.no. 

Norges Juristforbund 

blir større og sterkere 

Medlemstallet stiger jevnt og trutt. I begynnelsen 

av februar kunne vi glede oss over at 

milepælen 15.400 var passert – med 2 medlemmer. 

Av disse er 41,3 prosent kvinner og 

58,7 prosent menn. 


Asbjørn Gjerde Lund Per Ragnar Bronken 

Nye fjes i sekretariatet 

To nye medarbeidere i sekretariatet har allerede drevet service overfor medlemmene 

en stund. Forhandlingskonsulent Asbjørn Gjerde Lund er ansatt ut året som vikar for 

forhandlingsleder Marianne Kringlebotn som har fødselspermisjon. Forhandlingsleder 

Hilde Gunn Avløyp har permisjon ut året for å arbeide for Akademikerne, og som 

vikar for henne har sekretariatet fått inn forhandlingskonsulent Per Ragnar Bronken. 

Forhandlingsleder Mette-Sofie Kjølsrød har overtatt hovedansvaret for statlig 

sektor i forhandlings- og bistandsavdelingen etter Hilde Gunn Avløyp. Hun er også ny 

seksjonssekretær for NJ-S. Samtidig har forhandlingskonsulent Jorunn Nagel Rygge 

overtatt som seksjonssekretær for for NJ-D (Den norske Dommerforening). 


Hva skjer? Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

Konkurranselov og dagligvare er 

tema for privatlunsjen 16. mars 

(foto: Pang Pang). 

Privatlunsj 

om konkurranseloven 

16. mars 

NJ-P inviterer sine medlemmer til ny privatlunsj 

onsdag 16. mars kl 11.00 på Hotell 

Bristol i Oslo. Advokat Harald Evensen 

fra Advokatfirmaet Selmer DA foredrar 

om Konkurranselov og dagligvare – skaper 

rabatter, bonuser og «markedsføringsmidler» 

konkurranseproblemer, 

og rammes de av loven? Evensen er redaktør 

og medforfatter av boken Konkurranseloven 

med kommentarer. 

Påmeldingfristen har gått ut. Kontaktperson 

i sekretariatet: 

Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no. 


Jurister i offentlig sektor: 

Et nytt verdibilde 

skal vise seg! 

Hvilke verdiskaping i statlig og kommunal sektor er juristene alene om å 

bidra med? 

Dette er et av de sentrale spørsmålene styringsgruppen for merkevarebyggingsprosjektet 

skal finne svaret på. Svaret er nemlig en viktig del av det 

sentrale budskapet som skal formidles til omverdenen. Og som medlemmene 

selv kan signalisere på arbeidsplassen sin. 

Det store merkevarebyggingsprosjektet omfatter 

alle Norges Juristforbunds medlemmer 

innen stat og kommune, nærmere 6000 

jurister. Styringsgruppen, under ledelse av 

Marta Johanne Gjengedal fra NJ-S, har fastslått 

at dette dreier seg om mer enn forvaltningsjurister 

og endret prosjektnavn til MER- 

KOS (MERKevarebygging av jurister i Offentlig 

Sektor). Og det må gjerne tolkes som 

MERK OSS! 

Prosjektet er bygget på utfordringen med 

at juristene i stat og kommune gjennom flere 

år har tapt oppmerksomhet og utviklingsmuligheter 

til andre utdanningsgrupper. Arbeidsgiverne 

i offentlig sektor ser i for liten grad 

verdien av juridisk kompetanse og gjør dermed 

ikke tilstrekkelig nytte av den. MERKOS 

utgjør også det første store prosjektet innenfor 

strategiplanens satsing på profilering og synliggjøring 

av jurister og juridisk kompetanse. 

I den første delen av prosjektet blir det 

lagt vekt på å kartlegge hva jurister gjør og 

bidrar med, hvilken holdninger de har til sin 

egen kompetanse og innsats – og hva arbeidsgivere, 

kolleger og andre i omgivelsene 

mener om juristenes bidrag til verdiskapingen. 

Sentrale tillitsvalgte i NJ-S og NJ-K 

skal gå i dybden av disse spørsmålsstillingene 

sammen med representanter for sekretariatet 

og eksterne konsulenter. Mange av 

medlemmene vil også bli forespurt om synspunkter. 

I neste omgang skal langt flere involveres 

i prosessen. På Hankø-konferansen i juni, der 

rundt 100 tillitsvalgte i stat og kommune er 

samlet, vil presentasjoner, diskusjoner og 

gruppearbeid innenfor MERKOS-prosjektet 

utgjøre et hovedtema. Etter hvert vil store deler 

av medlemsmassen i offentlig sektor 

trekkes med i dugnaden.

Sjekk om du har 

de beste betingelsene! 

Mange av Norges Juristforbunds medlemmer har et kundeforhold i 

DnB NOR bank, Postbanken, Vital Skade eller Vital Forsikring – uten å 

få med seg alle medlemsfordelene i samarbeidsavtalen! Kanskje du 

kan få enda lavere rente på lånet – eller enda gunstigere betingelser 

på hjemforsikringen? 

Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på telefon 04700 eller 

www.medlemsradgiveren.no. For skadeforsikringstilbud kan du også 

kontakte Juristforsikringen på telefon 815 

55 202 eller e-post juristforsikringen@vital.no. 

Kanskje 

kan medlemskapet i Norges 

Juristforbund bli enda mer 

lønnsomt? 

Kurs i forhandlingsteknikk 

for studentmedlemmer 

NJ-Stud holder kurs i forhandlingsteknikk onsdag 16. mars kl 14.15- 

18.00 i Felix konferansesenter på Aker Brygge i Oslo. Kursleder er 

advokat Arne Jørgensen fra Advokatfirmaet Hjort DA. 

Gratis adgang – kun for medlemmer. Påmelding innen 14. mars til 

aw@jus.no. Begrenset antall plasser. Medlemskap kan tegnes på 

www.juristforbundet.no. 

Enkelt representantskap 

10. mars 

Representantskapsmøtet 2004 vedtok endringer av vedtektene som 

innebærer at Norges Juristforbund nå avholder representantskapsmøte 

hvert år. Men møter midt i valgperioden, som årets møte, har en 

kortere vedtektsfestet saksliste. Godkjenning av forrige års regnskap 

og en regnskapsmessig årsberetning er de viktigste sakene. I tillegg 

kommer eventuelt endringsforslag til vedtektene, godkjenning av 

supplerende kandidater til hovedstyret og innkomne forslag. 

Årets møte holdes 10. mars 2005 kl 15.30 i Juristenes Hus 

i Oslo. Oppnevning av delegater og innkalling følger av vedtektenes 

prosedyre. 

Send oss e-post adressen din! 

Stadig mer av informasjonen til medlemmene fra Norges 

Juristforbund sendes med e-post. For at du ikke skal gå glipp av 

noe, ber vi alle medlemmer sende oss e-post adressen sin så 

snart som mulig. 

Send e-post adressen til medlemsarkiv@jus.no. 

Hit sender du også alle endringer i e-post adresse, adresse 

eller arbeidssted. 

Og Norges Juristforbunds sekretariat takker så mye på forhånd! 

Hjelp oss å være til bedre hjelp for deg! 

NJ-kalenderen 

• Representantskapsmøte i Norges Juristforbund 

10. mars 2005, Juristenes Hus i Oslo. 

• Kvinnenettverket: Nettverksmøte 10. mars 2005. 

• Skatteetatens Juristforening, kurs for tillitsvalgte 

15.-16. mars 2005, Sundvolden Hotel. 

• NJ-Stud: Kurs i eiendomsoverdragelse ved 

Det juridiske fakultet i Bergen onsdag 16. mars 2005 

kl 14.15. 

• NJ-Stud: Kurs i forhandlingsteknikk i Oslo onsdag 

16. mars 2005 kl 14.15. 

• NJ-P Privatlunsj om Konkurranselov og dagligvare 

onsdag 16. mars 2005 kl 11.00 på Hotell Bristol, 

Oslo. 

• Kvinnenettverket: Kurs i ledelse 5. april 2005. 

• Trygdeetatens Juristforening, kurs for tillitsvalgte 

7.-8. april 2005, Klækken Hotell, Ringerike. 

• Kurs i endringsprosesser for tillitsvalgte i statlig og 

kommunal sektor 7.-8. april 2005, Sundvolden Hotel. 

• Norges Juristforbunds årskonferanse, 19. april 2005 

kl 10.00-15.00, Gamle Logen i Oslo. 

• NJ-K: Kurs for tillitsvalgte i kommunal sektor 

9.–10. mai 2005. 

• Den norske Dommerforening (NJ-D), styrets møte 

med de regiontillitsvalgte 18.–19. mai 2005, 

Trondheim. 

• Kvinnenettverket: Kurs i styrearbeid 24. mai 2005. 

• Konferanse for inviterte tillitsvalgte i statlig og 

kommunal sektor 1.-2. juni 2005, Hankø Fjordhotell, 

Fredrikstad. 

• Introduksjonskurs for tillitsvalgte i statlig sektor 

8.-10. juni 2005, Rainbow Hotell Vettre, Asker. 

• Forhandlingskurs for tillitsvalgte i statlig sektor 

24.-26. august 2005, Sanner Hotell, Hadeland. 

• Forhandlingskurs for tillitsvalgte i statlig sektor 

14.-16. september 2005, Klækken Hotell, Ringerike. 

• Kurs i endringsprosesser for tillitsvalgte i statlig og 

kommunal sektor 3.-4. november 2005, Rainbow 

Hotell Vettre, Asker. 

Mer om kursene og møtene finner du på 

www.juristforbundet.no. Vi tar forbehold om at 

påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene 

kan være fulltegnet.

Av Gry Hellberg 

Munthe gmh@jus.no 

Forhandlingssjef 

(avdelingsleder) 

KLART SVAR 

Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de 

problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. 

Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges 

Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar». 


Lokale lønnsforhandlinger: 

Hva med permisjoner 

og vikariater? 

I etterkant av fjorårets lokale forhandlinger har vi fått mange tilbakemeldinger fra 

medlemmer om at de ekskluderes fra å fremme krav i lokale forhandlinger fordi 

de er i permisjon, vikariat eller annen midlertidig stilling. 

Enda mer urovekkende er det at det ikke er arbeidsgiver som vil begrense 

hvem som skal kunne fremme krav eller prioriteres, men våre egne tillitsvalgte 

etter såkalte «vedtak». Er dette riktig? 

Dilemmaet 

Lokale lønnstillegg gis ofte ut fra en vurdering 

av siste års innsats. De som har 

hatt et års permisjon, har strengt tatt 

ikke ytt noe det siste året, og midlertidig 

ansatte vet man aldri hvor lenge man 

har. 

Det er viktig å huske at lønn skal være 

et aktivt personalpolitisk virkemiddel. 

En av de viktigste forutsetningene for 

kvalitet på offentlige tjenester er tilgang 

på rett kompetanse. Skal arbeidsgiver og 

tillitsvalgte i samarbeid kunne rekruttere 

og beholde kvalifisert personell, må bruken 

av lokale lønnstillegg mykes opp, 

ikke begrenses! 

I dag er det svært vanlig med til dels 

lange engasjementer og vikariater, og de 

aller fleste har jobbet en god stund før 

de tar ut permisjon. I de aller fleste tilfeller 

vet både vi som tillitsvalgte og 

arbeidsgiver hva hver enkelt er god for 

enten han er midlertidig ansatt eller i 

permisjon. Vurderingen av den enkeltes 

kompetanse, innsats og ansvar burde 

således ikke være et problem selv om 

vedkommende ikke er aktivt på plass 

under eller rett forut for forhandlingene.

Slår tilbake 

Ofte brukes det at vedkommende er i 

midlertidig stilling eller permisjon som et 

skalkeskjul for å ikke gi lokale lønnstillegg. 

Den egentlige grunnen er at det ikke 

oppfattes som rettferdig av de andre på 

arbeidsplassen at de som ikke er tilstede i 

det daglige skal få lønnstillegg. 

Ved å ekskludere en kollega i permisjon 

eller midlertidig stilling bidrar du 

kanskje til å skape en uberettiget lønnsforskjell. 

Hvis denne kollegaen innehar 

en kompetanse virksomheten trenger, 

blir skjevheten etter all sannsynlighet 

rettet opp i neste lokale forhandling. Det 

innebærer at store deler av neste års pott 

er bundet til å rette opp skjevheter du 

selv har vært med på å skape. En utelukkelse 

det ene året kan altså slå tilbake det 

neste. 

Mange mener at det er arbeidsgivers 

plikt å ivareta de midlertidig ansatte og 

dem som er i permisjon, eventuelt ved 

2.3.4 forhandlinger. Problemet er at 

midlene er begrenset, og all erfaring viser 

at det arbeidsgiver kan laste over på de 

årlige lokale forhandlingene, lastes nettopp 

dit. 

Fødselspermisjon 

Det er i strid med likestillingsloven at 

lovpålagt fødselspermisjon (9 uker for 

kvinner og 4 uker for menn) får negative 

konsekvenser for permisjonstakerens 

lønnsutvikling. Det er også i strid med loven 

å nekte lønnstillegg til personer som 

skal ut i permisjon. 

Politisk 

Norges Juristforbund står for lokal individuell 

lønnsdannelse basert på en vurdering 

av kompetanse, innsats, faglig og 

administrativt ansvar. Det er en selvfølge 

at alle våre medlemmer skal kunne 

fremme krav under de lokale forhandlingene, 

enten de er i permisjon eller 

midlertidig ansatt. 

Kvalifisert søker: 

Spørsmålet reiser interessante og til 

dels omfattende problemstillinger 

vedrørende prosedyrer og saksbehandlingsregler 

i ansettelsessaker. 

Av plasshensyn har jeg valgt å begrense 

innholdet i denne artikkelen til 

følgende to spørsmål: Har ansettelsesmyndigheten 

fulgt saksbehandlingsreglene 

ved ikke å innkalle vedkommende 

til intervju? Hvordan kan 

en søker angripe et vedtak som vedkommende 

mener er feil? 

Kvalifikasjoner, erfaring 

og skikkethet 

Det er naturlig å ta utgangspunkt i det 

ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet: 

«Siktemålet i en tilsettingssak er i 

alminnelighet å finne frem til den av sø- 

Av Mette-Sofie Kjølsrød msk@jus.no 

Forhandlingsleder (ansv. stat) 

– Ble ikke engang 

innkalt til intervju 

«Jeg har søkt en saksbehandlerstilling i en statlig virksomhet, men ble 

ikke engang innkalt til intervju, til tross for at jeg er meget godt kvalifisert 

for stillingen. Vedkommende som ble tilsatt, har samme utdannelse som 

meg, men betydelig mindre erfaring både fra arbeidslivet generelt og fra 

det konkrete fagområdet som tilligger stillingen. Hva kan jeg gjøre?» 

kerne som etter en skjønnsmessig vurdering 

fremstår som best kvalifisert for 

stillingen. Ved vurderingen må det tas 

utgangspunkt i de kvalifikasjonskrav 

som måtte være fastsatt i utlysningen 

og eventuelle lov- og avtalefestede krav. 

For øvrig vil de sentrale momenter være 

utdanning, praksis og personlig skikkethet.» 

Kompleksiteten i en ansettelsesprosess 

vil naturlig nok variere fra sak 

til sak. Vurderingen av hvem av søkerne 

som anses best kvalifisert, vil 

som hovedregel bero på en helhetsvurdering 

av vedkommendes formelle 

kvalifikasjoner, erfaringsbakgrunn og 

personlige egenskaper. Disse formelle 

og uformelle kriteriene vurderes 

i forhold til den konkrete stillingen 


som skal besettes. Eksempelvis kan 

lang yrkeserfaring bli tillagt stor betydning 

i én sak, men det vil ha liten 

eller ingen betydning, eller til og 

med være et minus, i en annen. 

Kvalifikasjonsprinsippet påpeker 

at utgangspunktet for vurderingen 

må være de kvalifikasjonskrav som 

er framsatt i utlysningsteksten, men 

ut over dette er det ikke sagt noe om 

hvilken vekt de forskjellige vurderingskriteriene 

skal tillegges. 

Intervjuer ikke lovpålagt 

De formelle, faglige kvalifikasjonskravene, 

eksempelvis krav om juridisk 

embetseksamen, er ofte konkret 

angitt i utlysningsteksten og 

innebærer vanligvis få problematiske 

vurderinger. Utlysningsteksten 

inneholder ofte også et ønske/krav 

om tidligere yrkeserfaring generelt 

eller fra et særskilt område. 

Arbeidsgiver vil i de fleste ansettelsessaker 

foreta en vurdering av 

søkernes faglige kvalifikasjoner og 

innkalle til intervju. Alle søkerne som 

fyller de faglige kvalifikasjonskravene, 

vil i utgangspunktet være kvalifisert 

for stillingen. I prosesser med 

mange godt kvalifiserte søkere, vil 

det bli foretatt et ytterligere utvalg før 

eventuelle intervjuer gjennomføres. 

Ved avgjørelsen om hvem som skal 

innkalles til intervju, skal det kun 

legges vekt på de krav som er satt 

i kunngjøringen, samt evt. lovbestemte 

krav. 

Det er ingen lovpålagt plikt å 

gjennomføre intervjuer (dette kan 

være regulert i virksomhetens tilsettingsreglement). 

God forvaltningsskikk 

tilsier imidlertid at saken 

skal være tilstrekkelig utredet før 

vedtak fattes. I ansettelsessaker vil 

gjennomføring av intervjuer i de aller 

fleste tilfeller være nødvendig for 

å sikre sakens opplysning. Intervjuer 

blir spesielt viktig i de sakene hvor 

det fremgår av utlysningsteksten at 

det legges avgjørende vekt på personlige 

egenskaper. 

Spørsmålsstilleren har, slik saken 

er fremlagt, klart bedre faglige 

kvalifikasjoner enn vedkommende 


som ble ansatt og burde etter min 

vurdering vært innkalt til intervju. 

Kan det fremsettes klage? 

Et vedtak om ansettelse er et enkeltvedtak 

i forvaltningslovens forstand. 

Disse sakene er imidlertid 

unntatt fra lovens regler om begrunnelse, 

klage og omgjøring, dersom 

ikke vedkommende forvaltningsorgan 

bestemmer noe annet, Fvl § 3, 

annet ledd. 

Tjenestemannslovens regler om 

tilsetting gir heller ikke en søker 

som føler seg forbigått, rett til å 

klage på ansettelsen. Hvis det i tilsettingsrådet 

er uenighet om hvem 

som skal tilsettes, kan imidlertid 

hvert av medlemmene i tilsettingsrådet 

kreve saken avgjort av vedkommende 

fagdepartement eller 

det organ som er bestemt i reglement, 

jf tjml. § 5, nr. 3. 

Dersom det antas at ansettelsesvedtaket 

innebærer brudd på likestillingsloven, 

kan saken legges 

frem for Likestillingsombudet. 

Den mest brukte klageinstansen 

i ansettelsessaker er ombudsmannen 

for forvaltningen, Sivilombudsmannen. 

Klagen må være fremmet 

innen ett år etter at vedtaket er fattet. 

Forøvrig er det ingen andre 

formkrav til klagen enn at den må 

være navngitt. 

Hva kan Sivilombudsmannen 

gjøre? 

Sivilombudsmannen treffer ikke 

vedtak, dvs. at han verken kan frata 

den tilsatte stillingen eller ansette 

klageren. Ombudsmannen kan, hvis 

han finner grunn til det, gi uttrykk 

for sin mening om saken. 

Skjønnsmessige avgjørelser kan 

Ombudsmannen bare kritisere dersom 

det hefter feil ved skjønnet, 

f.eks. ved at det blir lagt vekt på 

utenforliggende eller usaklige hensyn, 

eller vedtaket fremstår som 

klart urimelig. 

Når det gjelder nærmere om innholdet 

i ombudsmannens uttalelse, 

vises til ombudsmannslovens § 10. 

Av Brit-Toril 

Lundt btl@jus.no 

Forhandlingsleder 

(ansv. kommune) 

Ny medlemsforening: 

Kommunale 

krefter samlet 

i Telemark 

NJ-K Telemark ble etablert 7. februar i 

Bamble rådhus. Samtlige medlemmer 

som er ansatt i kommunene i Telemark 

og Telemark fylkeskommune omfattes 

av foreningen. Foreningens initiativtaker 

og leder er Magnus Hallaråker, Bamble 

kommune. Anne Karine Tverråen og 

Anders Aamodt er valgt til styremedlemmer. 

Jan Tore Skåne og Atle 

Kristiansen er varamedlemmer. 

Dette siste skuddet på stammen ønskes 

veldig velkommen! Styret i NJ-K har lenge 

jobbet for etablering av medlemsforeninger. 

Medlemssamlingene som er avholdt regionvis, 

var ment å inspirere til foreningsbygging. 

NJ-Ks leder, Liselotte Aune Lee, fortalte 

i forrige nummer av Juristkontakt om 

de mange fordelene ved å samle seg i foreninger 

– og hvordan. Artikkelen finnes 

også på nettstedet www.juristforbundet.no 

under Medlemsseksjoner/NJ-K. 

Vi håper selvsagt at etableringen av 

Telemark-foreningen bare er begynnelsen. 

Det er lett å organisere lokalforeninger. Alt 

som trengs er en initiativtaker eller flere. 

Sekretariatet hjelper til med å sende ut 

møteinvitasjon og annen informasjon til 

målgruppen. I tillegg er det laget standardvedtekter 

som kan brukes. Informasjon 

ligger på www.juristforbundet.no. Ta gjerne 

også kontakt med sekretariatet hvis du har 

spørsmål eller trenger hjelp. 

I mellomtiden ønsker vi NJ-K Telemark 

lykke til med sine aktiviteter!

Skifte jobb… 

Det å skifte jobb er noe som for 

mange av oss fremstår som skremmende 

og ubehagelig. Kanskje føler vi 

det illojalt overfor arbeidsgiver? Et kapittel 

skal avsluttes, og et nytt åpnes – noe 

kjent skal forlates, og noe ukjent skal 

møtes. En god-vond følelse i seg selv. 

Motivasjonen bak å avslutte ett 

arbeidsforhold kan være så mangt. Det 

kan være noe så åpenbart som at du har 

lært deg arbeidsoppgavene og føler 

behov for å utvikle deg eller «komme 

videre», bedre lønnsvilkår eller at du fant 

ut at arbeidsoppgavene ikke passer deg. 

Andre grunner kan være hensynet til 

familie- eller livssituasjonen, sykdom 

eller et krevende og dårlig arbeidsmiljø. 

Uansett blir det et oppgjør med fortiden, 

et kontor som skal ryddes. 

Dilemma oppstår – hva skal kastes, og 

hva skal beholdes? Når skuffer og skap 

åpnes, blir det en reise tilbake i tiden. Du 

kan smile av eget ungdommelig engasjement, 

rødme av tidligere naivitet, få dårlig 

samvittighet over det du ikke har 

gjort og bli arg på manglende kløkt og 

erfaring. «Hvis jeg bare visste det jeg vet i 

dag…» Vi kjenner alle igjen følelsen, men 

tar du den med i ryggsekken? 

Kolleger er et stort og viktig kapittel i 

arbeidslivet. Folk man tilbringer mer 

tid i våken tilstand sammen med enn 

egen familie og venner, og som kjenner 

dine innerste lengsler og uvaner når man 

kommer på morgenen med sminkepung- 

en i den ene hånda og frokosten i den 

andre. Hva sier man ikke til kolleger i 

lunsjpausen, over fredagskaffen eller lønningspilsen 

om barn, samliv, sex og 

innerste lengsler, reiseplaner og økonomi? 

En stor del av det å jobbe sammen 

med mennesker, er å lytte til kolleger, 

komme med råd, vise tillit og kanskje 

tilby en trøstens skulder. Hvem har ikke 

grått en tåre på jobb? 

Denne åpenheten er til en viss grad 

er en forutsetning for at man skal fungere 

i et arbeidsfelleskap. Det er skummelt, 

særlig når man slutter og den daglige 

kontakten med kolleger forsvinner. 

Noe av det mest slitsomme med å skifte 

jobb er ikke nødvendigvis å sette seg inn 

i nye arbeidsoppgaver og rutiner, men 

atter å bygge opp nye relasjoner, kommunisere 

og i forskjellig grad åpne seg 

for kolleger. 

Selv om takhøyden er høy og miljøet 

er godt, er det alltid noe å sette fingeren 

på, noe å kritisere. Det kommer 

smygende sammen med oppryddingen i 

arkivet og er naturlig når man psykisk 

begynner å distansere seg fra det gamle 

og nærme seg noe nytt. Det kan være 

fristende «å fortelle noen et sannhetens 

ord». Enkelte steder er det tradisjon for 

sluttsamtale, men som Vera Lynn sang: 

«We’ll meet again, don’t know where, 

don’t know when». Så selv om tiden 

leger alle sår og om hundre år er alt 

glemt – er det verdt det? Hvorfor ikke ta 

høflig avskjed uten sure miner? 

ADVOKAT- og DOMMERKAPPER 

for damer og herrer. 

Omgående fra lager. 

Pris fra kr. 3.950,- inkl. mva. 

Første arbeidsdag i ny jobb, omtrent 

som første skoledag med matpakke 

som ramler rundt i en altfor tom ryggsekk. 

Du har med noen ting fra forrige 

jobb – kaffekoppen, en barnetegning, en 

grønn plante og ett bilde. Du stiller litt 

ekstra pyntet, full av forventninger og 

med sommerfugler i maven. Er de snille 

her da? 

Hva er det egentlig å være redd for? 

Hvorfor skifter vi ikke oftere jobb, særlig 

kvinner? Undersøkelser viser at økonomisk 

sett lønner det seg å skifte jobb. De 

årlige lønnsforhandlingene blir for peanøtter 

å regne i forhold til å forhandle 

hele arbeidsavtalen på nytt. 

Før fikk man gullklokke etter lang 

og tro tjeneste. Burde man ikke heller 

fått en ørefik og beskjed om å komme 

seg ut i verden og skaffe seg selv og 

bedriften nye impulser? Er ikke dette er 

en vinn-vinn situasjon? Du lar en annen 

ta over din jobb, og samtidig gir du forhåpentlig 

din gamle arbeidsgiver en fjær 

i hatten ved å vise hva du er god for på 

din nye jobb. Hva er så illojalt ved det? 

Asbjørn Gjerde Lund 

Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo 


Jurister 

RUNDE ÅR 

85 år 

29-03-1920, Hans M 

Michelsen, 

høyesterettsdommer 

02-04-1920, Per M. Berg, 

advokat 

80 år 

17-03-1925, Helge Frøisland, 

juridisk konsulent 

30-03-1925, Einar M Olsen, 

lagdommer 

31-03-1925, Hermund 

Sunde, advokat, Advokat 

Hermund Sunde 

31-03-1925, Karsten 

Kopstad, direktør 

31-03-1925, Bjørn Dokmo, 

fengselsdirektør 

01-04-1925, Leiv 

Breiehagen, underdirektør 

10-04-1925, Magne 

Halmrast, advokat, Advokat 

Magne Halmrast 

10-04-1925, Raamund 

Stuhaug, lagmann 

11-04-1925, Erling Rikheim, 

advokat 

11-04-1925, Mikjell Årekoll, 

advokat, Advokat Mikjell 

Årekoll 

12-04-1925, Christian Cruys 

Magnus, advokat 

75 år 

20-03-1930, Carl Helge 

Guldbakke, generalkonsul 

22-03-1930, Robert W 

Knudsen, ministerråd 

02-04-1930, Sigurd A 

Dieserud, juridisk konsulent 

70 år 

19-03-1935, Oluf Chr. Sundt, 

politimester 

02-04-1935, Liv G Eckhoff, 

spesialrådgiver 

04-04-1935, Gustav Heiberg 

Simonsen, advokat, Simonsen 

Føyen Advokatfirma DA 

10-04-1935, Sverre Norman 

Haug, advokat 

60 år 

17-03-1945, Jon Hermansen, 

politiinspektør, Agder 

politidistrikt – Arendal 


20-03-1945, Erik Keiserud, 

advokat, Advokatfirmaet 

Hjort DA 

22-03-1945, Kjell Haagensen, 

jur direktør, Statkraft AS 

22-03-1945, Gisle 

Nordstrand, sorenskriver, 

Ofoten tingrett 

23-03-1945, Fredrik Evang, 

advokat, Advokat Fredrik 

Evang 

28-03-1945, Svein Arild 

Pihlstrøm, advokat, Advokatfirmaet 

Haavind Vislie AS 

29-03-1945, Ann-Kristin 

Olsen, fylkesmann, 

Fylkesmannen i Vest-Agder 

02-04-1945, Gunvald 

Helleland, advokat, 

Advokatfirmaet Helleland 

04-04-1945, Per Harg, 


Selmer DA 

04-04-1945, Jon Høyland, 

sorenskriver, Jæren tingrett 

04-04-1945, Ronde Ekdal, 

seniorrådgiver, 

Skattedirektoratet 

05-04-1945, Dagfinn Mo, 

rådgiver, Statens vegvesen, 

Vegdirektoratet 

08-04-1945, Berit Lange, 

politisk rådgiver, 

Kommunalansattes 

Fellesorganisasjon KFO 

08-04-1945, Arvid Bang, 

lektor, Elverum kommune 

09-04-1945, Ulf-Einar 

Staalesen, advokat, 

Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

09-04-1945, Per Ludvig 

Magnus, ass utenriksråd, 

Utenriksdepartementet 

50 år 

17-03-1955, Håvard 

Romarheim, lagdommer, 

Gulating lagmannsrett 

18-03-1955, Øystein 

Johannesen, advokat, 

Advokatene Johannesen, 

Riise & Co 

19-03-1955, Anton Låstad, 

seniorrådgiver, Bergen 

likningskontor 

19-03-1955, Jan Ellertsen, 

avdelingsdirektør, Utdanningsog 

forskningsdepartementet 

22-03-1955, Jon Alver, 

rådmann, Ringebu kommune 

23-03-1955, Karen Wendel 

Sandaa, tingrettsdommer, 

Eidsvoll tingrett 

27-03-1955, Trond 

Skarbøvik, seniorrådgiver, 

Nordland fylkesskattekontor 

28-03-1955, Rolf Bøhn 

Merckoll, tingrettsdommer, 

Nordmøre tingrett 

01-04-1955, Per Dybdahl, 

personalsjef, NCC 

International AS 

01-04-1955, Suzanne E Five, 

seniorrådgiver, Justis- og 

politidepartementet 

03-04-1955, Claus 

Brynildsen, advokat, 

Advokatfirma Eckhoff, 

Fosmark & Co. DA 

05-04-1955, Harald 

Otterstad, advokat, Advokat 

Harald Otterstad AS 

07-04-1955, Ivar 

Hobbelhagen, advokat, 

Advokatfirmaet Harboe & Co 

AS 

08-04-1955, Inger Gjerde, 

advokat, Advokat Inger 

Gjerde 

08-04-1955, Harald Unhjem, 


FossBrynildsen DA 

09-04-1955, Trond Iver 

Skattum, advokat, 

Advokatene Skattum & Frang 

10-04-1955, Torgeir Hovland 

Langva, advokat, 

Advokatfirma Engelsen Seth 

Langva DA 

10-04-1955, Eigil Erbe, 

advokat, Advokatfirmaet Erbe 

& Co DA 

12-04-1955, Merete Beyer, 

advokatfullmektig, Bærum 

kommune – 


12-04-1955, Gro Haldorsen, 

rådgiver, Skien 


12-04-1955, Terje Øvrebø, 

juridisk konsulent, Fylkesmannen 

i Sogn og Fjordane, 

Landbruksavdelingen 

15-04-1955, Stein E 

Haartveit, Kristiansand 

euro-port Norway 

15-04-1955, Kari Sætren 

Bondevik, konsulent, 

Romerike politidistrikt 

Ansettelser og 

utnevnelser 

Amlie, Ragnhild, advokat, 

Bertel O. Steen Eiendom AS 

Amundsen, Maria Elisa 

Montes, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Flod AS 

Asper, Annette, advokatfullmektig, 

Coop NKL BA 

Balke, Ida Helene, 

førstekonsulent, Vestre Toten 

trygdekontor 

Berg, Borgar Høgetveit, 


Thommessen Krefting Greve 

Lund AS 

Borge, Henning, advokat, 

Advokatfirmaet Komnæs 

Braaten Skard DA 

Dahlsveen, Sissel Aas, 

rådgiver, Trondheim 

kommune – Byteknikk 

Egge, Randi, politifullmektig, 

Vestoppland politidistrikt 

Eriksen, Christofer, 

dommerfullmektig, Fosen 

tingrett 

Eriksen, Eivind, 

advokatfullmektig, 

Arntzen de Besche 

Advokatfirma AS 

Eriksen, Inger Marie Stordal, 

rådgiver, 

Domstoladministrasjonen 

Farstad, Marianne, 

skattejurist, Oslo 


Finckenhagen, Christine 

Bjarttun, avdelingsleder, 

Hjelpemiddelsentralen i 

Vestfold 

Gamst, Dag Runar, rådgiver, 

Fylkestrygdekontoret i 

Nordland 

Gillebo-Blom, Hanne, 

advokat, Den Norske 

Lægeforening 

Gjedrem, Ingvar, 

advokatfullmektig, Ernst & 

Young AS 

Glomsaker, Håkon, 

avdelingsdirektør, Advokat 

Arnor B. Ilstad AS 

Grønning, Lise,

underdirektør, Ila fengsel, 

forvarings- og sikringsanstalt 

Gullaksen, Ingrid Kjeldstad, 

dommerfullmektig, Bergen 

byfogdembete 

Habberstad, Sara Neumann, 

kontraktssjef, SAS Institute 

Norway 

Halvorsen, Bente, 



Hasaas, Lene Spilde, 

advokatfullmektig, Deloitte 

Advokatfirma DA 

Herud, Jan Ragnar, 

advokat/næringsmegler, 

Atrium AS 

Hessen, Per Ivar, 


Advokatfirmaet Sylte 

Hol, Harald Øyvin, 

skattejurist, Aust-Agder 

fylkesskattekontor 

Holm, Torbjørn Saggau, 

advokat, Alta kommune – 


Holter, Joacim, 


Advokatfirmaet Flatabø 

Hammervoll & Co 

Høeg, Hanne Melhus, 

kontorsjef, Skattedirektoratet 

Jakobsen, Aslak Hovland, 

rådgiver, Fredrikstad 

kommune 

Jetland, Martin Staxrud, 

nasjonal ekspert, EUkommisjonen 

Johansen, Roy Werner, 

Advokatfirmaet Johansen 

& Co 

Johansson, Thomas, advokat, 

Advokatfirmaet Staff 

Jægersborg, Liv, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 

PricewaterhouseCoopers DA 

Jørgensen, Erik Kvanvik, 

advokat/seniorkonsulent, 

Statoil ASA 

Kerlefsen, Hege Ravndal, 

advokat, BP Norge AS 

Kjernlie, Inga Schiager, 

underdirektør, Advokat Inga 

S. Kjernlie 

Knudsen, Espen D., underdirektør, 

Finansdepartementet 

Kramer, Christian Alexander, 


Advokatfirmaet Sinding AS 

Kristensen, Jørn Terje, 

advokat, Kistefos AS 

Kvernenes, Angjerd, 

førstekonsulent, Rogaland 

skattefutkontor 

Landsvik, Arne Christian, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Spjelkaviknes 

Lervik, John-Christian, 

krigsadvokat, Krigsadvokatene 

for Nord-Norge 

Lillebergen, Roar Aasegg, 

rådgiver, Fylkesmannen i 

Nord-Trøndelag 

Lindeberg, Kirsten, 

distriktsvegsjef, Statens 

vegvesen Region Sør 

Luther, Bent, 


Advokatfirmaet Sinding AS 

Lyster, Cathrine Lykke 

Riseng, rådgiver, DnB NOR 

Bank ASA, Konsernjuridisk 

Løvlie, Anders, 


Advokatfirmaet Saeme 

Magnusson, Henrik, juridisk 

sekretær, EOS-utvalget 

Møllerløkken, Oddvar 

Myhren, advokatfullmektig, 


Stordrange DA 

Mørkve, Camilla Skøie, 


Advokatfirmaet Schjødt DA 

Naper, Helene Marie Tomter, 

spesialrådgiver, Posten 

Norge AS 

Nese, Geir Lasse, 

prosjektleder, NOAS – 

Norsk organisasjon for 

asylsøkere 

Nilssen, Sidsel Wam, kst 

statsadv, Riksadvokaten 

Nygaard, Lars, advokatfullmektig, 

Advokatfirma DLA 

Nordic DA 

Nyrud, Steinar, advokat, 

Leif Høegh & Co. ASA 

Oftedal, Sindre, 


Advokatfirmaet Haver & Co. 

ANS 

Olsen, Cathrine Brække, 


Advokatfirmaet Furre DA 

Omholt, Per Thomas, 

politifullmektig, Nordre 

Buskerud politidistrikt 

Jurister 

Præsteng, Anne Cathrine, 

politifullmektig, Øst-Finnmark 

politidistrikt – Vadsø 

Rand, Knut, advokat, 

Advokatene Haakstad Rand 

Randal, Randi, advokat, 

Narvik kommune – 


Rian, Anita, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 

Krogstad ANS 

Ringen, Gunnar Holm, 

førstestatsadvokat, Økokrim 

Sandnes, Håvard Kristoffer, 

kst lagdommer, Hålogaland 

lagmannsrett 

Skimmeland, Håkon, 


Advokatfirma Vik Vestly ANS 

Slotterøy, en ledig Erik, kontorplass advokat- hos oss. 

fullmektig, Advokatfirma 

Folkman & Co AS 

godt innarbeidet allmenn praksis. 

Slaatsveen, Synnøve, 


Advokatfirmaet Thiis 

Smit, Malin J. B., 

advokatfullmektig, Handelsog 

Servicenæringens 

Hovedorganisasjon HSH 

tlf. 32 79 47 77 

Smith, Iselin Unhjem, 

contract administrator, 

Contiki ECM Consulting AS 

Sollien, Thale, advokat, 

Torkildsen, Tennøe & Co. 

Advokatfirma AS 

Solvik, Elisabeth Nygård, 

dommerfullmektig, Jæren 

tingrett 

Stoveland, Per Helge, 

lovrådgiver, Nærmere opplysninger 

ved henvendelse til 


Advokatene Aas, Aas & Smith, 

Støve, Hildegunn, 

Åsveien 9, 3475 Sætre 

førstekonsulent, v/advokat Eli Aas Ullern eller 

advokat Martin Smith 

trygdekontor tlf. 32 79 47 77 

Sylte, Nils Ivar, advokat, 

Advokatfirmaet Larhammer 

& Aarseth ANS 

Sælen, Bjørn Gunnar, 

tingrettsdommer, Fjordane 

tingrett 

Sørensen, Ellen Beate, 

dommerfullmektig, Senja 

tingrett 

Tenold, Martin, kst 

sorenskriver, Bergen tingrett 

Thinn, Anniken Mellegaard, 

advokatfullmektig, Advokatene 

ADVOKATENE Christian Wiig & Co AS 

Trædal, Espen, advokat- 

AAS, AAS & SMITH 

fullmektig, Advokatfirmaet 

Medlemmer av Den Norske PricewaterhouseCoopers Advokatforening DA 

-KONTORFELLESSKAP- Tveit, Kåre Aasen, lovrådgiver, 


ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG – SÆTRE I HURUM 

Uhre, Anne Kristin, tingretts- 

Vi er et kontorfellesskap med for tiden dommer, tre advokater Fjordane og tingrett en sekretær. 

Da en av advokatene ønsker Voll, å tre Ketil, tilbake, fagsjef, har vi Vesta fra juni 

Forsikring AS 

Wægger, Roar Thun, skatte- 

Vi holder til på Sætre i Hurum kommune og driver en variert og 

jurist, Follo likningskontor 

Vi ønsker primært å knytte til oss en advokat med noe praksis, 

men vil også vurdere å ansette en fullmektig. Nye medlemmer 

Nærmere opplysninger ved henvendelse til 

Bang, Siri Birgitte, advokat, 

Advokatene Aas, Aas & Smith, Åsveien Advokatfirma 9, 3475 Sætre Wikborg, 

v/advokat Eli Aas eller advokat Martin Rein Smith & Co. 

Bjaaland, Marianne Raa, 

seniorrådgiver, Kommunalog 

regionaldepartementet 

Evje, Bjørn Ketil, advokat, 

Fri Rettshjelp 

Fjeld, Jan Erik Mjøen, 

ADVOKATENE 

advokat, Fri Rettshjelp 


Medlemmer av Den Norske Førde, Advokatforening Christian, advokat- 

-KONTORFELLESSKAP- fullmektig, Advokatene Myhr, 

ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG Førde, – SÆTRE Kristensen, I HURUMHanssen 

Vi er et kontorfellesskap med for tiden tre advokater og 

og Sætren 

en sekretær. Da en av advokatene ønsker å tre tilbake, 

har vi fra juni en Harestad, ledig kontorplass Hans hos Krogh, oss. 

Vi holder til på Sætre førstekonsulent, 

i Hurum kommune og driver en 

variert og godt innarbeidet Utlendingsdirektoratet 

allmenn praksis. 

Vi ønsker primært Herrebrøden, å knytte til oss en Kristine, advokat med noe 

praksis, men vil også vurdere å ansette en fullmektig. 


Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

Nærmere opplysninger 

ved henvendelse til 

Advokatene Aas, Aas & Smith, 

Åsveien 9, 3475 Sætre 

v/advokat Eli Aas eller 

advokat Martin Smith 

tlf. 32 79 47 77 

ADVOKATENE 


Medlemmer av Den Norske Advokatforening 

-KONTORFELLESSKAP- 

ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG – SÆTRE I HURUM 

Vi er et kontorfellesskap med for tiden tre advokater og 

en sekretær. Da en av advokatene ønsker å tre tilbake, 

har vi fra juni en ledig kontorplass hos oss. 

Vi holder til på Sætre i Hurum kommune og driver en 

variert og godt innarbeidet allmenn praksis. 

Vi ønsker primært å knytte til oss en advokat med noe 

praksis, men vil også vurdere å ansette en fullmektig. 


Jurister 

Herrem, Tori, cand.jur. 

Horn, Anne, advokatfullmektig, 

Bergen kommune 

– Kommuneadvokaten 

Hvile, Hans Petter, 

spesialkonsulent, Oslo 

kommune – Eiendoms- og 

byfornyelsesetaten 

Høgseth, Paul, 

advokatfullmektig, Codex 

Advokat Trondheim AS 

Jetne, Magne, advokat 

Moss, Giuditta Cordero, 

førsteamanuensis, 

Universitetet i Oslo, Institutt 

for Privatrett 

Ness, Cornelius Sogn, 

førstekonsulent, 


Nørve, Jens, direktør, 

Telenor ASA 

Olsen, Daniel Løstegaard, 

advokat, Advokatfirma Hald, 

Dalane & Heimvik DA 

Raaen, Tone, 


Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

Snaprud, Arne, advokat, 

Advokat Arne Snaprud 

Stenersen, Nils Edvard 

Thorsted, rettshjelper, 

Eget Firma 

Støkken, Marianne, 


Riksrevisjonen 

Staalesen, Jone, 




Stordrange DA 

Toftevåg, Frode Martin, 

politifullmektig, Asker og 

Bærum politidistrikt 

Tuntland, Sigurd, 



Veland, Angelica, 


Trygdeetatens 

Innkrevingssentral 

Waage, Gry Karen, rådgiver, 

Utenriksdepartementet 

Zwilgmeyer, Bjørn Ludvig 

Mørck, advokatfullmektig, 

Advokatene i Pilestredet 

Øien, Märtha Kristin, 

førstekonsulent, Patentstyret 

Nye studentmedlemmer 

Aslaksen, Ingvild, 

Universitetet i Bergen 

Bakstad, Ingrid, 

Universitetet i Oslo 

Boksasp, Fredrik Nesland, 


Chen, Siri Yi Lun, 


Danielsen, Janne, 


Danielsen, Preben 

Rogenrud, 


Egge, Audun Hagene, 


Ekås, Anders, 


Engebretsen, Roger, 


Fiva, Tone, 


Grimseth, Silje, 


Grødal, Julie, 


Hagen, Hanne, 


Hammer, Harald, 


Haugen, Marit B., 


Hjelmervik, Arild Werner, 


Høgmo, Hanne, 


Jacobsen, Harald Søndenå, 


Jørgensen, Pål, 


Kasin, Øyvind, 


Knudsen, Eivind, 


Larsen, Guro Johansen, 

Universitetet i Tromsø 

Lie, Marianne, 


Martinusen, Hanne Winther, 


Myrbakk, Nils-Jørgen, 


Møklebust, Janne Helen, 


Nilsen, Stine Willstrøm, 


Nordtveit, Silje Karine, 


Olsen, Inger Unn, 


Ottersen, Ann Kathrin, 


Pettersen-Hagh, Ellen 

Cecilie, Universitetet i Oslo 

Raastad, Lisbeth, 


Sand, Kjersti Berg, 


Selvik, Elisabeth Essholt, 


Senum, Jan-Fredrik, 


Spnagelid, Gordon, 


Steinnes, Tone Hau, 


Storstein, Hanne, 


Sæbø, Helene, 


Sørensen, Marlen, 


Toftøy-Andersen, Nils, 


Volla, Kenth Rune, 


Weierud, Marita, 


Øverland, Sigrid, 


Aas, Maria Bergram, 

Universitetet i Oslo

B 

JUS-kurs 

Kursoversikt våren 2005 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET............................................................................................................PÅMELDING TIL: 

022 4.-5. mars Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord ....................................................................................elh@jus.no 

025 9. mars Managing Difficult Conversations, 1. samling, Oslo (2. samling 20. apr.) ....................................efi@jus.no AVLYST! 

027 9.-13. mars Nordic Lawyers Academy: Drift av advokatvirksomhet, Svalbard ..............................................elh@jus.no FÅ PLASSER LEDIG! 

023 10. mars Ny advokatordning for asylsaker, Oslo ..........................................................................................elh@jus.no 

024 10. mars Coaching for Results, 1. samling, Oslo (2. samling 19. apr.) ..........................................................efi@jus.no 

028 10.-11. mars Det årlige barnevernrettskurset, Holmsbu/Hurum........................................................................anh@jus.no VENTELISTE! 

029 10.-11. mars Økonomiforståelse, Trondheim ........................................................................................................bo@jus.no 

030 11.-12. mars Hovedregler for ektefellers formuesforhold, Klækken ..................................................................bo@jus.no 

011 11.-12. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Bergen ..............................................................................................ijh@jus.no 

031 15. mars Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo ..........................................................................efi@jus.no VENTELISTE! 

032 5. apr. Hva må advokaten vite om merverdiavgift?, Oslo ........................................................................ijh@jus.no 

033 5. apr. Rettsmedisin for strafferettsjurister, Oslo......................................................................................elh@jus.no 

034 6. apr. Fri rettshjelp på familierettens område, halvdagskurs, Oslo ....................................................anh@jus.no 

035 7.-8. apr. Forhandlingsteknikk – kontraktsforhandlinger, Sandefjord ..........................................................efi@jus.no 

036 7.-8. apr. Psykisk helsevern og menneskerettigheter, Klækken ....................................................................ijh@jus.no 

037 7.-8. apr. Spaniakurset i Norge, Oslo ............................................................................................................anh@jus.no 

038 8.-9. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Trondheim ........................................................................bo@jus.no 

039 11. apr. Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker, Oslo ..........................................efi@jus.no 

068 12. apr. Aksjeeierkonflikter, Oslo ..................................................................................................................elh@jus.no 

041 12.-13. apr. Hold bedre foredrag og presentasjoner, Oslo ................................................................................ijh@jus.no 

042 13.-15. apr. Drafting Contracts in English, London ............................................................................................ijh@jus.no 

043 14.-15. apr. Bolig- og husleierett – aktuelle temaer, Sandefjord......................................................................anh@jus.no 

044 14.-15. apr. Det årlige miljørettskurset, Tønsberg ............................................................................................elh@jus.no 

045 14.-15. apr. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo ............................................................................................bo@jus.no 

046 18.-19. apr. Forsikringsrett – aktuelle emner, Oslo ............................................................................................ijh@jus.no 

067 18.-19. apr. Kommersiell kontraktsrett – utvalgte emner, Sandefjord ............................................................elh@jus.no 

047 20.-24. apr. Svalbardkurset 2005: Børs- og verdipapirretten i utvikling ........................................................elh@jus.no 

048 21.-22. apr. Økonomiforståelse, Oslo ..................................................................................................................bo@jus.no VENTELISTE! 

058 23.-26. apr. EØS-kurs i Brüssel/Luxembourg ..................................................................................................anh@jus.no VENTELISTE! 

069 25. apr. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo ..........................................................................efi@jus.no VENTELISTE! 


050 28.-29. apr. Forum Rettsinformatikk 2005, Sandefjord ....................................................................................anh@jus.no 

051 28.-29. apr. Dommerfullmektigkurs – Sørlandet, Kristiansand S......................................................................elh@jus.no 

052 29.-30. apr. Tvangsfullbyrdelse – utvalgte emner, Sandefjord ..........................................................................bo@jus.no 

053 11. mai Regnskapsforståelse, skatt, avgift i konkurs, gjeldsforhandlinger mv., Oslo ............................ijh@jus.no 

054 11. mai Økonomiforståelse – påbygningskurs, Oslo ..................................................................................bo@jus.no NYTT KURS! 

055 11. mai Misligholdsansvar/sanksjoner i byggekontrakter – avgrenset mot mangelansvar, Oslo ........efi@jus.no 

064 11.-12. mai Alminnelig forvaltningsrett, Holmsbu/Hurum ..............................................................................anh@jus.no 

059 22.-27. mai Meklingsseminar i Italia ..................................................................................................................elh@jus.no VENTELISTE! 

056 23. mai Utenlandske arbeidstakere i Norge, Oslo ....................................................................................anh@jus.no 

057 23.-24. mai Strafferett og straffeprosess, Klækken ............................................................................................ijh@jus.no 

070 23.-24. mai Det årlige barnevernrettskurset, Oslo ..........................................................................................anh@jus.no EKSTRAKURS! 

060 24. mai Disposisjoner mellom selskap og dets eiere, Oslo ......................................................................bo@jus.no 

061 25. mai Oppdateringskurs i offentlige anskaffelser, halvdagskurs, Oslo ..................................................ijh@jus.no 

062 25. mai Bank og finansiering, Oslo................................................................................................................efi@jus.no 

063 26.-27. mai Folketrygdens uførepensjon, Oslo ..................................................................................................bo@jus.no 

065 26.-28. mai Fordypningskurs i konkurs – praktisk bobehandling, Kristiansand S ..........................................efi@jus.no 

066 9. juni Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Bergen ......................................................................efi@jus.no 

ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET 

040 11.-15. apr. Advokatassistent DNA studiet, 4. samling......................................................................................bo@jus.no 

UKE NR. SPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH 

14, 24, 30, 34, 42, 48 Communication Skills for Lawyers, London ..................................................................................bo@jus.no 

15, 36 English for Criminal Lawyers, London ............................................................................................bo@jus.no 

11, 17, 21, 35, 43 English for Public Sector Lawyers, London ....................................................................................bo@jus.no 

16, 49 English for Legal Secretaries, London ............................................................................................bo@jus.no 

Kursoversikt høsten 2005 

ADVOKATKURS 

201 7.-9. sep. Advokatkurset, første samling. Andre samling 12.-14. okt., Bergen................................................efi@jus.no 

202 14.-16. sep. Advokatkurset I, første samling. Andre samling 19.-21. okt, Oslo ..................................................efi@jus.no 

203 21.-23. sep. Advokatkurset II, første samling. Andre samling 26.-28. okt, Oslo..................................................efi@jus.no 

204 28.-30. sep. Advokatkurset III, første samling. Andre samling 2.-4. nov, Oslo ....................................................efi@jus.no 

For program 

og detaljer, se 

www.juskurs.no 

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18 

J

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 2 – 2005 39. ÅRGANG 

uristkontakt 

Ny PEL-leder: 

Jus en ulempe i politiet? 

70 år siden 

Hitler og hushjelpene 

Jørgen, Martine og Frederik: 

STUDERER SAMBA-JUS 

Hva tjener de andre juristene?

What’s in it for me? 

– medlemstilbud fra Norges Juristforbund 

Medlemskapet i Norges Juristforbund innebærer en rekke fordeler for deg. 

Medlemmer som benytter seg av tilbudene kan i mange tilfeller spare inn hele 

medlemskontingenten. Her er noen eksempler på hva vi tilbyr: 

Bank/forsikring 

Du får svært gunstige tilbud på forsikrings- 

og finansieringstjenester 

gjennom DnB NOR, Postbanken, Vital 

Skade og Vital Forsikring. For medlemmer 

som ikke har ordinært medlemskap, 

gjelder særlige regler. 

• Gruppelivsforsikring og uførekapital 

• Kollektiv villaforsikring uten innbo 

• Kollektiv hytteforsikring med innbo 

• Kollektiv bilforsikring 

• Ferie- og fritidsforsikring 

• Pensjonsforsikring 

• Studentforsikringspakke 

• Boliglån 

• Byggelån 

• Lån til fast rente 

• Bilfinansiering 

• Lønnskontokreditt 

• Spesialtilbud på kundefordelsprogrammene 

• Cresco-kort 

Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på 

telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no. 

For skadeforsikringstilbud 

kan du også kontakte Juristforsikringen 

på telefon 815 55 202 eller e-post 

juristforsikringen@vital.no. Ta kontakt 

for å sjekke om du har de beste betingelsene 

du kan få! 

Energi 

Gjennom en avtale med NorgesEnergi 

AS får medlemmene en strømpris som 

på årsbasis er garantert å være blant 

de fem rimeligste blant landets 21 største 

strømleverandører. Kontakt 

NorgesEnergi AS på 810 33 700. Se 

også www.norgesenergi.no. 

Hotell 

Medlemmene får rabatt på overnatting 

med frokost på Hotel Bristol i Oslo. 

Ledsager kan tas med uten tillegg i prisen. 

Nødvendig bookingkode oppgis av 

Jorunn Nagel Rygge på jnr@jus.no. 

Medlemsrabatt også for rom/frokost 

på alle hotellene i kjeden Rainbow 

Hotels, både i jobbsammenheng og fritid. 

Liste med alle hotellene som er 

omfattet av avtalen, priser og bestillingsinformasjon, 

samt bookingkode, 

finnes på lukkede medlemssider under 

Medlemskap på 

www.juristforbundet.no. 

Bistand 

Sekretariatet kan bistå medlemmene 

innen spørsmål om lønn, arbeidsmiljø 

og ansettelsesvilkår. Arbeidsrettslig 

bistand kan gis i form av rådgivning, 

forhandlingsstøtte og om nødvendig 

støtte i en rettslig prosess. Kriteriene 

for juridisk bistand for medlemmene 

finnes på www.juristforbundet.no. 

Representanter for forbundet 

fører også sentrale forhandlinger om 

lønns- og arbeidsforhold – og kan gi 

råd eller bistå i lokale forhandlinger. 

Du kan søke råd og få tilgang til relevant 

statistikk i forbindelse med lønnsfastsettelse. 

Kompetanse 

Gjennom Juristenes Utdanningssenter 

får du tilbud om en vidt spekter av faglige 

etterutdanningskurs – med medlemsrabatt. 

Du får kurskatalogen rett 

i postkassen. Dessuten ligger den på 

www.jus.no/jus. 

Informasjon 

Nettstedet www.juristforbundet.no og 

moderportalen www.jus.no utgjør en 

kunnskapsbank for jurister. 

Medlemsbladet Juristkontakt 

kommer i postkassen 9 ganger i året 

med aktualiteter, medlemsinformasjon 

og stillingsannonser. 

Mer informasjon om medlemstilbudene 

finner du på www.juristforbundet.no. 


B 

JUS-kurs 

Kursoversikt våren 2005 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET............................................................................................................PÅMELDING TIL: 

022 4.-5. mars Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord ....................................................................................elh@jus.no 

025 9. mars Managing Difficult Conversations, 1. samling, Oslo (2. samling 20. apr.) ....................................efi@jus.no AVLYST! 

027 9.-13. mars Nordic Lawyers Academy: Drift av advokatvirksomhet, Svalbard ..............................................elh@jus.no FÅ PLASSER LEDIG! 

023 10. mars Ny advokatordning for asylsaker, Oslo ..........................................................................................elh@jus.no 

024 10. mars Coaching for Results, 1. samling, Oslo (2. samling 19. apr.) ..........................................................efi@jus.no 

028 10.-11. mars Det årlige barnevernrettskurset, Holmsbu/Hurum........................................................................anh@jus.no VENTELISTE! 

029 10.-11. mars Økonomiforståelse, Trondheim ........................................................................................................bo@jus.no 

030 11.-12. mars Hovedregler for ektefellers formuesforhold, Klækken ..................................................................bo@jus.no 

011 11.-12. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Bergen ..............................................................................................ijh@jus.no 

031 15. mars Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo ..........................................................................efi@jus.no VENTELISTE! 

032 5. apr. Hva må advokaten vite om merverdiavgift?, Oslo ........................................................................ijh@jus.no 

033 5. apr. Rettsmedisin for strafferettsjurister, Oslo......................................................................................elh@jus.no 

034 6. apr. Fri rettshjelp på familierettens område, halvdagskurs, Oslo ....................................................anh@jus.no 

035 7.-8. apr. Forhandlingsteknikk – kontraktsforhandlinger, Sandefjord ..........................................................efi@jus.no 

036 7.-8. apr. Psykisk helsevern og menneskerettigheter, Klækken ....................................................................ijh@jus.no 

037 7.-8. apr. Spaniakurset i Norge, Oslo ............................................................................................................anh@jus.no 

038 8.-9. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Trondheim ........................................................................bo@jus.no 

039 11. apr. Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker, Oslo ..........................................efi@jus.no 

068 12. apr. Aksjeeierkonflikter, Oslo ..................................................................................................................elh@jus.no 


042 13.-15. apr. Drafting Contracts in English, London ............................................................................................ijh@jus.no 

043 14.-15. apr. Bolig- og husleierett – aktuelle temaer, Sandefjord......................................................................anh@jus.no 

044 14.-15. apr. Det årlige miljørettskurset, Tønsberg ............................................................................................elh@jus.no 

045 14.-15. apr. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo ............................................................................................bo@jus.no 

046 18.-19. apr. Forsikringsrett – aktuelle emner, Oslo ............................................................................................ijh@jus.no 

067 18.-19. apr. Kommersiell kontraktsrett – utvalgte emner, Sandefjord ............................................................elh@jus.no 

047 20.-24. apr. Svalbardkurset 2005: Børs- og verdipapirretten i utvikling ........................................................elh@jus.no 

048 21.-22. apr. Økonomiforståelse, Oslo ..................................................................................................................bo@jus.no VENTELISTE! 

058 23.-26. apr. EØS-kurs i Brüssel/Luxembourg ..................................................................................................anh@jus.no VENTELISTE! 

069 25. apr. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo ..........................................................................efi@jus.no VENTELISTE! 


050 28.-29. apr. Forum Rettsinformatikk 2005, Sandefjord ....................................................................................anh@jus.no 

051 28.-29. apr. Dommerfullmektigkurs – Sørlandet, Kristiansand S......................................................................elh@jus.no 

052 29.-30. apr. Tvangsfullbyrdelse – utvalgte emner, Sandefjord ..........................................................................bo@jus.no 

053 11. mai Regnskapsforståelse, skatt, avgift i konkurs, gjeldsforhandlinger mv., Oslo ............................ijh@jus.no 

054 11. mai Økonomiforståelse – påbygningskurs, Oslo ..................................................................................bo@jus.no NYTT KURS! 

055 11. mai Misligholdsansvar/sanksjoner i byggekontrakter – avgrenset mot mangelansvar, Oslo ........efi@jus.no 

064 11.-12. mai Alminnelig forvaltningsrett, Holmsbu/Hurum ..............................................................................anh@jus.no 

059 22.-27. mai Meklingsseminar i Italia ..................................................................................................................elh@jus.no VENTELISTE! 

056 23. mai Utenlandske arbeidstakere i Norge, Oslo ....................................................................................anh@jus.no 

057 23.-24. mai Strafferett og straffeprosess, Klækken ............................................................................................ijh@jus.no 

070 23.-24. mai Det årlige barnevernrettskurset, Oslo ..........................................................................................anh@jus.no EKSTRAKURS! 

060 24. mai Disposisjoner mellom selskap og dets eiere, Oslo ......................................................................bo@jus.no 

061 25. mai Oppdateringskurs i offentlige anskaffelser, halvdagskurs, Oslo ..................................................ijh@jus.no 

062 25. mai Bank og finansiering, Oslo................................................................................................................efi@jus.no 

063 26.-27. mai Folketrygdens uførepensjon, Oslo ..................................................................................................bo@jus.no 

065 26.-28. mai Fordypningskurs i konkurs – praktisk bobehandling, Kristiansand S ..........................................efi@jus.no 

066 9. juni Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Bergen ......................................................................efi@jus.no 

ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET 

040 11.-15. apr. Advokatassistent DNA studiet, 4. samling......................................................................................bo@jus.no 

UKE NR. SPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH 

14, 24, 30, 34, 42, 48 Communication Skills for Lawyers, London ..................................................................................bo@jus.no 

15, 36 English for Criminal Lawyers, London ............................................................................................bo@jus.no 

11, 17, 21, 35, 43 English for Public Sector Lawyers, London ....................................................................................bo@jus.no 

16, 49 English for Legal Secretaries, London ............................................................................................bo@jus.no 

Kursoversikt høsten 2005 

ADVOKATKURS 

201 7.-9. sep. Advokatkurset, første samling. Andre samling 12.-14. okt., Bergen................................................efi@jus.no 

202 14.-16. sep. Advokatkurset I, første samling. Andre samling 19.-21. okt, Oslo ..................................................efi@jus.no 

203 21.-23. sep. Advokatkurset II, første samling. Andre samling 26.-28. okt, Oslo..................................................efi@jus.no 

204 28.-30. sep. Advokatkurset III, første samling. Andre samling 2.-4. nov, Oslo ....................................................efi@jus.no 

For program 

og detaljer, se 

www.juskurs.no 

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18 

J

Juristkontakt 2 - 2005

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?