Juristkontakt 2 - 2005

More documents

Recommendations

Info

NÜRNBERGLOVENE De verste konsekvensene ble for mange de usynlige. Signaleffekten av lovene var betydelig. De «fortalte» dem som falt under den ariske delen, at de nå ikke behøvde å bekymre seg – de kunne se en annen vei i ro og fred når overgrepene mot jødene og andre mindreverdige eskalerte. Tyske kvinner under 45 Hva så med den merkelige bestemmelsen i blodlovens § 3? Den om at jøder ikke kunne ansette tyske kvinner under 45 år. Hvorfor var Hitler så bekymret for ariske hushjelper ansatt i jødiske «husholdninger»? Ordlyden ble i praksis raskt utvidet til også å gjelde hoteller og herberger, bl.a. de mange «Kurorten». Dersom det der var ansatt tyske kvinner under 45 år, var det forbudt å ta imot jødiske gjester. I Hitlers verden var altså tyske hjem og hoteller spesielt utsatt, basert på en forestilling om at mannlige jøder måtte ha en spesiell forkjærlighet for tyske unge kvinner. Og psykologer og historikere som har boret i Hitlers forskrudde psyke, har vært raske til å snu om på problemet: Kanskje var det heller slik at Hitler hadde spesiell mistillit til yngre tyske kvinner? Og hadde det i så fall sin egen bakgrunn? Loven ble innført uten hensyn til de problemene den skapte. Bare i Berlin måtte 40000 tyske kvinnelige ansatte erstattes av jødinner. Allerede i februar 1936 hadde arbeidskontorer og andre statsorganer druknet i 20000 dispensasjonssøknader. I 1937 ville partiet ha en lovendring. Forbudet skulle utvides til også å gjelde kvinnelige huslærere, for eksempel i kokkekunst, språk og musikk, syersker og mannequiner til moteoppvisninger. Men da sa Innenriksdepartementet tvert nei. Det var allerede overbelastet nok med å gjennomføre det som var vedtatt, het det derfra – og utvidelsen var ikke viktig nok. Men altså: Hvorfor stolte ikke Hitler på tyske hushjelper? Kunne det ha noe å gjøre med at hans egen bestemor, den 42 år gamle hushjelpen Maria Anna Schicklgruber, i 1837 fikk et guttebarn utenfor ekteskap, Alois som ble Hitlers far? Og der kirkeboka i den lille landsbyen Döllersdorf i det lutfattige Waldviertel i Østerrike ikke opplyste hvem som var faren? Hva var egentlig årsaken til at denne lille landsbyen, tilsynelatende uten grunn, i 20 Juristkontakt 2 • 2005 Hitlers regjeringstid bokstavlig talt ble jevnet med jorden. Hvem stod bak det? Hitler var lite begeistret for slektsgransking av sitt eget bestefarsforhold. Og etternavnet Hitler fikk han da faren Alois etter nesten 40 år dukket opp hos presten i Döllersdorf og fikk endret sitt etternavn fra Schicklgruber til Hitler (Hiedler) i kirkeboka. Forarbeidene i Hitlers hode Under Nürnberg-prosessen i 1946 var det én av de tiltalte som angret og tilstod. Det var advokat Hans Frank, som både var partiadvokat og Hitlers personlige advokat på 30-tallet, og senere generalguvernør i Polen. Han skrev en 1000-siders selvbiografi mens han ventet på henrettelsen. Frank skriver at Hitler rundt 1930 hadde fått et utpressingsbrev fra sin halvbror Alois i England, med antydninger om visse forhold i Hitlers bestefarshistorie som neppe tålte dagens lys. Frank undersøkte saken etter oppdrag fra Hitler. Han fikk frem en bevisløs ryktehistorie om at det var den 19 år gamle sønnen i den jødiske familien Frankenberger i Graz, der bestemoren skulle ha vært i tjeneste, som egentlig var Hitlers bestefar. Det nye i Franks beretning var at jødefamilien hadde betalt bidrag for gutten til han var 14 år. Hvorfor? Farskap eller utpressning? Det spiller ingen rolle hva som er sant eller ikke. Det som er viktig, er hva Hitler trodde. Når han så seg i speilet, så han da et mulig jødisk opphav hos seg selv? Det hele ligger i den paranoide oppfatningen av «jødeblodet» som en seksuelt overførbar gift, som ikke stanset ved biologiske forhold. Blandingssex mellom jøde og arier betydde at den ariske rase ble utsatt for en infeksjon, med jøden som en «typisk parasitt, som mer og mer brer seg ut som en skadelig basill, når en gunstig jord innbyr til det,» skrev Hitler i Min Kamp. Men denne smitten angrep også psyken – sjela – hos en besmittet arier. «Kampen vi fører er av samme natur som Pasteur og Koch førte i forrige århundre. Hvor mange sykdommer har sitt utspring i det jødiske virus? Vi finner bare sunnheten igjen hvis vi eliminerer jødene,» sa han senere. Blodforgiftning, altså, som videreføring av jødenes brønnforgiftning i middelalderen. Og det var slik det sluttet i Hitlers testament i april 1945 – fortsett kampen mot jøden, «den evige verdensforgifter.» Så det er kanskje i Hitlers eget hode man må lete for å finne «forarbeidene» til den underlige hushjelp-paragrafen i Nürnberg-loven. Men han hadde kanskje gitt en antydning i Min Kamp også, slik: «Den svarthårede jødegutten lurer i timesvis med satanisk glede malt i sitt ansikt på den intetanende unge pike, som han skjender med sitt blod og derved stjeler fra hennes folk. Liksom han selv planmessig ødelegger gifte kvinner og unge piker, slik viker han heller ikke tilbake for selv i største omfang å ødelegge blodets skranker for alle.» – De fortryller deg, skjønner du Man kunne se denne tankeverdenen i funksjon, men med motsatt fortegn, i filmen «Schindlers liste» fra 1993. Blant annet i de fortettede scenene mellom den halvgale SS-kommandanten Amon Goeth (Ralph Finnies) og den jødiske tjenestejenta Helen Hirsch (Embeth Davidz). Hans nærmest elektriske seksuelle tiltrekning til henne der hun, taus og stiv av redsel, møter ham i kommandantvillaens kjeller. «Jeg ville så gjerne nærme meg deg og ta på deg i din ensomhet. Hvordan ville det være, tenker jeg? Hva ville være galt med det? Jeg innser at du ikke er et menneske i ordets rette betydning, og – eh – kanskje du har rett i det også? Kanskje det ikke er oss det er noe i veien med, kanskje det er dette … Jeg mener, når de sammenligner deg med utøy, gnagere og lus», sier Goeth til henne. Han ser henne inn i ansiktet, og tar på henne: «Er dette øynene til en rotte? `Har ikke en jøde øyne?` Jeg synes synd på deg, Helen.» Hele seansen ender med at han utsetter henne for grov vold, men ikke voldtekt. Og den Shakespeare-beleste SSpsykopaten forklarer til Oscar Schindler: «De fortryller deg, skjønner du, disse jødene. Når du arbeider sammen med dem, som jeg gjør, så merker du det. De har denne makten. Det er som et virus. Noen av mine menn er infisert av det. Man burde synes synd på dem, ikke straffe dem. De burde få behandling fordi dette er like reelt som tyfus. Jeg ser det hele tiden.» Men «Heil Schicklgruber» i stedet for «Heil Hitler»? Det ville vel ikke gått an – men det kunne kanskje ha reddet verden?
Rettsvitenskap under Nürnberglovene Nazi-regimets byråkrater og jurister tok stilling til de mest utrolige «problemstillinger», viser eksemplene Erling Moss her omtaler. Her er et par eksempler på tolkninger av Nürnberglovene: Hvordan skulle man bedømme et ekteskap mellom en halv-jøde og en kvinne som har arisk far og mor, men der moren har konvertert til jødedommen slik at kvinnen er oppdratt som jøde pr. 15.9.1935? Og hva med barna i et slikt ekteskap? Svar: Kvinnen er ikke en «Mischling», men regnes likevel som jøde fordi hun tilhørte et jødisk trossamfunn den 15.9.1935. Det spiller ingen rolle om hun senere har konvertert til en annen religion. Ektefellen er en «Mischling», av første grad (altså ikke-jøde), men han er jøde likevel fordi han har giftet seg med en person som loven definerer som jøde. Barna er også jøder fordi de har tre jødiske besteforeldre (to etter rasedefinisjonen, en pga. religion). Barnas status ville ikke bli endret om moren hadde konvertert bort fra jødedommen før 15.9.1935. Hun ville selv ha vært en «Mischling», men barna ville like fullt ha tre jødiske besteforeldre. Altså: Barna ville være jøder selv om begge foreldrene var halvjøder. Eller denne: En mann har to jødiske besteforeldre, en arisk bestemor og en halv-arisk bestefar. Sistnevnte var født jødisk og har senere konvertert til kristendommen. Er denne 62-prosent-jøden egentlig en «Mischling» eller jøde? Svar: Mannen er jøde fordi hans halvjødiske bestefar opprinnelig var jøde. Senere konvertering endrer ikke klassifikasjonen. Da har denne 62-prosent-jøden tre fulljødiske besteforeldre. Men hvis den halv-ariske bestefaren hadde vært født kristen, ville han ha gått helt ut av kalkulasjonen. Hans barnebarn ville da vært en «Mischling», første grad. Skjønner? Nei, antagelig ikke – og leseren kan jo sammenligne med den norske § 2 og § 3 under. Hva betyr for eksempel «av jødisk blod»? I Norge fra 1942 Den norske registeringsloven er av 17. november 1942, underskrevet av Quisling og Hagelin, men bare etter tysk ordre og med innhold bestemt av andre enn dem, sa de begge under rettssaken mot Quisling i 1945. Loven hadde syv paragrafer. Den første påla jødene meldeplikt innen 14 dager, før definisjonene kom, slik: § 2. Fulljøde er den som har minst 3 av rase fulljødiske besteforeldre. Som fulljøde anses dog uten videre enhver person av jødisk blod som tilhører eller har tilhørt et mosaisk trossamfunn. Som fulljøde anses også den halvjøde eller kvartjøde som ved lovens ikrafttreden er gift med eller som senere gifter seg med en fulljøde samt enhver annen person av jødisk blod som av Innenriksdepartementet blir besluttet likestilt med fulljøde. § 3. Halvjøde er den som har 2 av rase fulljødiske besteforeldre, for så vidt han ikke etter bestemmelsen i § 2 anses for fulljøde. Kvartjøde er den som har 1 av rase fulljødisk bestefar eller bestemor, for så vidt han ikke etter bestemmelsene i § 2 anses som fulljøde. § 4. Tvist om hvem som etter §§ 2 eller 3 er fulljøde, halvjøde eller kvartjøde avgjøres av Innenriksdepartementet. Ministerpresidenten kan etter forslag fra Innenriksdepartementet gjøre unntak fra bestemmelsene i §§ 2 eller 3. Raseblanding i norsk rett Overtredelser kunne straffes med fengsel inntil ett år! Da loven kom, var jo de mannlige jødene allerede arrestert i henhold til lister fra de jødiske trossamfunn, og det var jo innlysende at politik- ken overfor jødene skulle følge tysk mønster. Tilsynelatende kunne da jøden velge – ett års fengsel i stedet for deportasjon og død! Men man måtte ikke «i falsk sentimentalitet» beklage bestemmelsene, skrev Aftenposten på lederplass. «Det er problemet innenfor våre egne grenser som nå søkes løst ved å føre vårt forhold til jødene tilbake, i overensstemmelse med vår Grunnlov.» Vi kan ta med oss et pussig fenomen: Den jøde som var gift med en arier («nordmann»), slapp deportasjonen til Auschwitz i 1942 og 1943. Hvorfor er ikke godt å si. Kanskje Hitler var en «familiens mann»? I norsk rett var det likevel ikke slutt med raseblandingen. Den dukket opp igjen i sakene mot lektor Olav Hoaas (Rt. 1977 s. 114, straff, og Rt. 1982 s. 1729, oppsigelse, samt også i saken om Hvit Valgallianses politiske program, Rt. 1997 s. 1728 (dommerhabilitet) og 1821 (straffelovens § 135a). LITTERATUR: Cornelia Essner: Die Nürnberger-Gesetze, oder Die Verwaltung des Rassenwahns, 1933-1945, Schöning, 2002 (mye om arbeid og bakgrunn for definisjonen av jøde). Joachim Fest: Hitler, Gyldendal, 1973 (Hitlers familiebakgrunn). Saul Friedländer: Nazi Germany and the Jews, bd. 1, The Years of Persecution, 1933-1939, New York, 1997 (eksempler på jødedefinisjon i praksis). Beate Meyer: Jüdische Mischlinge, Dölling & Galitz, 2002. Oskar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge, bd. 2, 1940-1985, Universitetsforlaget, 1986 (bl.a. med de norske jødelovene). J. Noakes og G. Pridham (red.): Nazism 1919-1945, bd. 2, 1933-1939, A Documentary Reader, University of Exeter Press, 1997 (lovtektster og bakgrunn fra partidagene i 1935). Ron Rosenbaum: Explaining Hitler. The Search for the Origins of his Evil, Macmillan, 1998 (om hushjelp-paragrafen og landsbyen Döllersdorf). Espen Søbye: Kathe, alltid vært i Norge, Oktober Forlag, 2003 (en meget lesverdig bok om Lasnik-familien i Oslo, bl.a. med gjengivelse av jødisk registreringsdokument fra 1942). Max Weinreich: Hitlers Professors, 1946, Yale University Press, 1998, nyutgivelse, (bl.a. om juristenes og andre intellektuelles bidrag til jødeforfølgelsene.) Juristkontakt 2 • 2005 21
Page 1: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 4 and 5: ing 04700 Benytt deg av medlemsford
Page 6 and 7: Lønnsundersøkelsen for 2004 - Sta
Page 8 and 9: Juristkontakt Medlemsblad for Norge
Page 10 and 11: Siden sist Homo Academicus Jussprof
Page 12 and 13: Ny PEL-leder: Kupp A. Lier Se nøye
Page 14 and 15: lertid ikke greit. Leif A. Lier gik
Page 16 and 17: 70 år siden Nürnberglovene: Histo
Page 18 and 19: NÜRNBERGLOVENE «Jøder er uønske
Page 22 and 23: Jurister i Nye Kripos: Nye jurister
Page 24 and 25: Går videre til finale i Genève: 2
Page 26 and 27: Studenter tok semester i Brasil: Sa
Page 28 and 29: Kollokviegruppene foregikk i litt a
Page 30 and 31: Sivilombudsmann ARNE FLIFLET SIVILO
Page 32 and 33: SIVILOMBUDSMANNEN «Selv om et doku
Page 34 and 35: Krimsaken som gikk inn i språket:
Page 36 and 37: Lady Lucan med ett av barna, France
Page 38 and 39: MENINGER Administrerer dommeren str
Page 40 and 41: 40 Juristkontakt 2 • 2005 Leder o
Page 42 and 43: JURISTKONTAKTS LEDERSKOLE 11 kjappe
Page 44 and 45: 44 Juristkontakt 2 • 2005 Ledige
Page 46 and 47: Frick Langseth Advokatfirma DA hold
Page 48 and 49: (NJ-logo) Norges Juristforbund Kris
Page 50 and 51: Hva skjer? Tips til redaksjonen sen
Page 52 and 53: Av Gry Hellberg Munthe gmh@jus.no F
Page 54 and 55: som skal besettes. Eksempelvis kan
Page 56 and 57: Jurister RUNDE ÅR 85 år 29-03-192
Page 58 and 59: Jurister Herrem, Tori, cand.jur. Ho
Page 60: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 63: B JUS-kurs Kursoversikt våren 2005

Juristkontakt 2 - 2005

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?