Juristkontakt 2 - 2005

More documents

Recommendations

Info

NÜRNBERGLOVENE «Jøder er uønsket på dette stedet». Slike skilt ble satt opp på en rekke steder rundt omkring i hele Tyskland. Her ser man det i Schwedt i august 1935 (Corbis/Scanpix). utaspørsmål og trusler om sanksjoner fra utlandet forverret situasjonen. Jødene utgjorde bare rund 500 000, eller 0,75 prosent, av befolkningen. Men de eide viktige bedrifter, store og små, og bidro med vesentlige kunnskapsposisjoner i tysk økonomi og samfunnsliv. Så hva nå? Det var ikke nok å fjerne Röhm og vennene hans. Det måtte en ny dekkoperasjon til. Denne gangen altså i to lover. Partidagen i Nürnberg var et storslagent propagandashow – som de to foregående år. Mange husker nok Leni Riefenstahls filmer fra seansene. Tusenvis av mennesker samlet i mørket, førerens ankomst til utstrakte armer og unisone «Sieg Heil» under et batteri av flomlys mot himmelen – luftvernets testing av det som skulle bli nødvendig senere. Men innholdet i partidagen var ellers tynt. Hitler mente at et par lovvedtak kunne vise handlekraft. Kan løses lovveien Den ene loven ble kalt «Riksborgerloven». Den delte befolkningen i to. Tyskere og de med såkalt «artsbeslektet blod» som kvalifiserte til riksborgerstatus, og så jødene og «de andre» likestilte ikke-ariere. Disse kunne bli «statsborgere» med udefinerte rettigheter. Det så jo pent ut, enda hensikten var å frata disse den likhet for loven som hadde vært gjeldende siden 1871. Riksborgerloven forsvant for øvrig ut i intet. Det ble aldri utstedt verken pass eller andre riksborgerdokumenter for noen. 18 Juristkontakt 2 • 2005 Hjalmar Scacht (i midten) var Riksbanksjef og Hitlers fremste finansielle rådgiver. Han var en av pådriverne for å få jødeforfølgelsene inn i avklarte juridiske former. Scacht ble frifunnet etter krigen. Her er han i Kairo i Egypt i 1952, der han hjalp til med å lage landets statsbudsjett. Sammen med kona Manci konverserer han med General Naguib, lederen av militærkuppet som avsatte kong Farouk (Corbis/Scanpix). Den andre loven ble kalt «Loven om beskyttelse av det tyske blod og den tyske ære.» Det var forbudt å for ariere og personer med «artsbeslektet blod» å gifte seg med jøder. Jøder kunne ikke i sin «husholdning» ansette tyske kvinner under 45 år. Det var forbudt for jøder å bruke nasjonalflagget, og alle overtredelser var belagt med strenge straffer.Alt var, sa Hitler i lovtalen, et forsøk på å regulere jødeproblemet. I tilfelle dette heller ikke virket, måtte «den endelige løsning» bli en partisak. Lovene fikk blandet mottakelse. Mange var fornøyd, fordi de oppfattet lovreguleringen som et tegn på at jøder og den øvrige tyske befolkning kunne leve med hverandre, om enn som to klasser av borgere. Også fra Gestapo kom det enkelte steder samme reaksjon. «Man innser i dag at spørsmålet om jødebekjempelse utelukkende kan løses lovveien, og at det første skritt nå er tatt,» het det fra et Gestapokontor. Men hvem var egentlig jødene? Loven var taus, og bakgrunnen var uenighet mellom to fløyer. På den ene siden juridisk byråkrati i Innenriksdepartement. På den andre siden Hitler og partiledelsen. De siste støttet av en forsamling av viten- skapsmenn og helsebyråkrater, også fra allehånde læreanstalter i medisin og biologi. Fra år tilbake hadde man en jødedefinisjon: Den som hadde minst tre jødiske besteforeldre, var selv jøde. Departementet ville nå at en som hadde to jødiske besteforeldre, ikke skulle være jøde. Men det sa Hitler nei til, og strøk setningen fra lovteksten. Derimot ble det, typisk nok, sendt ut en pressemelding med et slikt innhold – en med to jødiske besteforeldre var likestilt med «arier». Definisjonene kunne bety ruin, konsentrasjonsleir eller død for den det gjaldt, og byråkratiet måtte i sving igjen. Spørsmålet ble avgjort, ikke ved «forarbeider», men med «etterarbeider», nemlig ved en forordning av 14. november 1935. Den ble sterkt presset frem bl.a. av riksbanksjef Schacht, som fremholdt at en klar avgrensning av personkretsen var en «uomgjengelig forutsetning» for å stanse kapitalflukten fra landet. Jøder og deljøder Så resultatet av hvordan man skulle definere og behandle «deljøder» (Mischlinge, av mischen = blande), ble en fastlegging av «de faktiske forhold» som i sin absurditet prøvde å foreta en sortering av befolkningen etter kriterier som gjaldt både «rase» (nedstamming, som ikke kunne endres ved konvertering til annen religion) og religion, dvs. tilknytning til en jødisk menighet. Kort fortalt slik: Den som hadde minst tre jødiske besteforeldre, var jøde, og den som hadde to jødiske besteforeldre («Mischling,» grad 1) var også jøde dersom ett av følgende vilkår var oppfylt: • Han eller hun tilhørte et jødisk trossamfunn. • Han eller hun var gift med en jøde eller jødinne. • Var sønn eller datter av et ekteskap der én av foreldrene var jøde, forutsatt at ekteskapet var inngått etter Nürnbergloven ikrafttreden (dvs. 15.9.1935) eller sønn eller datter av en slik utenomekteskapelig forbindelse etter samme tidspunkt. Og disse jødene fikk et eget navn: «Geltungsjuden». Du er ikke jøde, men du er det likevel! Med én av besteforeldrene som jøde, slapp du unna, som «Mischling, grad 2», i alle fall til Wannseekonferansen i januar 1942 da «den endelige løsning»
le bestemt. Da skulle man også se etter personens utseende, sa Heydrich, ikke bare telle og studere dine besteforeldre eller spørre etter religion. Juridiske kommentarutgaver De påståtte fredelige konsekvenser av denne «siviliserte» regulering av jødeproblemet ble selvsagt av kort varighet. Utrenskninger, yrkesforbud, ekspropriasjon av jødiske forretninger og eiendom (til «regulert» pris, selvsagt), var i full sving fra 1937. Definisjonene kunne bl.a. avgjøre om en familie kunne beholde leieboligen sin eller ikke, da «konsentrasjonen» i gettoer begynte fra 1941. Nürnberglovene ble adoptert av Hans Frank for hans styre i Polen og av Vichyregimet i Frankrike (begge steder fra 1940), samt i Norge fra høsten 1942 – med konfiskasjon av jødenes formue og deportasjonene til Auschwitz. Og det oppstod etter krigen med Sovjet i 1941 også et annet problem. Hvordan skulle man skaffe slektsattestasjon for skille mellom jøder og ariere under jødemyrderiene i Øst-Europa, og hvem skulle gjøre det? Man kan jo tenke seg hvordan «problemet» ble løst. Blodloven skapte selvsagt umiddelbart tolkningsproblemer. Det ble i alt utstedt 13 gjennomføringsforskrifter, det kom rundskriv og eksempelsamlinger fra Innenriksdepartement, en fyldig kommentarutgave ble skrevet, domstolene klødde seg i hodet over mange enkeltsaker, og rettsvitenskapen bidro flittig med artikler i Zeitschrift der Akademie für deutsches Recht og Deutsche Justiz. Så lenge det var en persons besteforeldre som avgjorde om hun eller han var jøde, spilte det ingen rolle hvilken religion foreldrene eller personen selv tilhørte, med mindre han eller hun direkte tilhørte et mosaisk samfunn. Hva med fosterbarn? Hvilken betydning hadde skilsmisse og en ektefelles død – om noen? Hva betydde «husholdning»? Omfattet seksualforbudet bare kjønnslig omgang som kunne resultere i barn? Etter definisjonen var selv Jesus arier. Han hadde jo, som Guds sønn, bare to jødiske besteforeldre, og han verken tilhørte jødedommen eller var gift med en jøde! Gjennomføringsforskriftene utvidet snart lovteksten. Den sosiale isolering SHYLOCKS FORSVARSTALE: Hath not a Jew eyes? Hath not a Jew hands, organs, dimensions, senses, affections, passions; fed with the same food, hurt with the same weapons, subject to the same diseases, healed by the same means, warmed and cooled by the same winter and summer, as a Christian is? If you prick us, do we not bleed? If you tickle us, do we not laugh? If you poison us, do we not die? And if you wrong us, shall we not revenge? kom ikke bare til å ramme jødenes arbeid og skolegang. Også hoteller, restauranter, badeanstalter, foreningsliv, kunst og kultur, presse og offentlig kommunikasjon ble trukket inn som forbudsområder – i tillegg til endring i navnelov (Sara og Israel som mellomnavn) og innføring av jødestjernen og J i identifikasjonspapirer. Byråkrati og slektsforskning Det går an å si noe om hvordan «blodloven» måtte virke fra 1935. For det første ble den delvis godt mottatt også av jødene. Den fikk 16000 emigrerte jøder til å vende tilbake. Og det å unngå blandingsekteskap, var det kanskje ikke også noe jødiske ortodokse prediket? Kunne man ikke, alt i alt, leve både med blodloven og riksborgerloven? Her er noe av det man ikke «så» umiddelbart, helt som hensikten hadde vært. For det første oppfordret den jo til skilsmisse der en jøde og en arier var gift med hverandre, og slike skilsmisser ble det tusenvis av. Propagandaen oppfordret til slike skilsmisser. Man kunne jo synes synd på en tysk mann som hadde forelsket seg i en jødisk kvinne, men det var jo før blodloven gjorde ham «opplyst» om et slikt ekteskaps forferdelige konsekvenser, ikke sant? Derfor kom en tredje lov av 18. oktober 1935, der de som ville gifte seg, måtte få utstedt et medisinsk sertifikat for sin ariske og ubesudlede renhet – «Gesetz zum Schutze der Erbgesundheit.» Men selv et oppløst ekteskap medførte juridiske nøtter: En «Mischling» grad 1 (to jødiske besteforeldre) som derved pr. legaldefinisjon var jøde (fordi han var gift med en jøde) – ble han omgjort til arier etter skilsmissen? Jødedefinisjonens nærmest uoverstigelige byråkratiske problemer skapte sterke (Shakespeare: The Merchant of Venice – ca.1596) behov for bevisføring. Det ble nå ekstremt viktig med slektsforskning – finne frem til attester og dokumenterte opplysninger i minst tre generasjoner bakover. Det oppstod en liten skare av slektsgranskere, «Sippenforscher», som på oppdrag undersøkte kirkebøker og folkeregistre. Og derav fulgte med nødvendighet kjøpslåing og korrupsjon – og utpressing. For det tredje ble det ikke bedre av at blodloven hadde dispensasjonsmulighet, formulert som fullmakt til å avgjøre tvilstilfeller, eller gjøre regelrette unntak. Uansett rase eller religion kunne et arierbevis bli tildelt en med feilaktig eller tvilsomt opphav. Hitler selv ga et slikt arierbevis til en av sine SS-livvakter, Emil Maurice, som han likte godt, men som dessverre ikke hadde den rette slektsblanding. Himmler hadde forlangt at Maurice skulle utelukkes fra SS, hvis medlemmer ellers måtte dokumentere sine rene aner tilbake et par hundre år! Men Hitler sa nei. Hele familien Maurice hadde i en årrekke «tjent bevegelsen med sjelden tapperhet og troskap.» En statssekretær i kanselliet, en annen av Hitlers favoritter, fikk også et slikt bevis for å være såkalt «Ehrenarier» av Hitler, som julegave i 1938. Jeg tar med en kontrast, fra et anonymt leserbrev i forbindelse med en bokutgivelse i 1991. «Mor var jødinne, min far arisk. De fikk ikke lov å gifte seg. I 1935 ble min søster født, jeg i 1937. Da jeg bare var to år, ble min mor sendt til Ravensbrück [konsentrasjonsleir for kvinner]. Min far ble dømt til flere års tukthus for vanæring av rasen [Rassenschande], deretter sikringstid i arbeidsleir ved fronten. Meldt savnet. Jeg hadde alltid skyldfølelse for å være årsak til min fars død, fordi den hang sammen med min fødsel.» Juristkontakt 2 • 2005 19
Page 1: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 4 and 5: ing 04700 Benytt deg av medlemsford
Page 6 and 7: Lønnsundersøkelsen for 2004 - Sta
Page 8 and 9: Juristkontakt Medlemsblad for Norge
Page 10 and 11: Siden sist Homo Academicus Jussprof
Page 12 and 13: Ny PEL-leder: Kupp A. Lier Se nøye
Page 14 and 15: lertid ikke greit. Leif A. Lier gik
Page 16 and 17: 70 år siden Nürnberglovene: Histo
Page 20 and 21: NÜRNBERGLOVENE De verste konsekven
Page 22 and 23: Jurister i Nye Kripos: Nye jurister
Page 24 and 25: Går videre til finale i Genève: 2
Page 26 and 27: Studenter tok semester i Brasil: Sa
Page 28 and 29: Kollokviegruppene foregikk i litt a
Page 30 and 31: Sivilombudsmann ARNE FLIFLET SIVILO
Page 32 and 33: SIVILOMBUDSMANNEN «Selv om et doku
Page 34 and 35: Krimsaken som gikk inn i språket:
Page 36 and 37: Lady Lucan med ett av barna, France
Page 38 and 39: MENINGER Administrerer dommeren str
Page 40 and 41: 40 Juristkontakt 2 • 2005 Leder o
Page 42 and 43: JURISTKONTAKTS LEDERSKOLE 11 kjappe
Page 44 and 45: 44 Juristkontakt 2 • 2005 Ledige
Page 46 and 47: Frick Langseth Advokatfirma DA hold
Page 48 and 49: (NJ-logo) Norges Juristforbund Kris
Page 50 and 51: Hva skjer? Tips til redaksjonen sen
Page 52 and 53: Av Gry Hellberg Munthe gmh@jus.no F
Page 54 and 55: som skal besettes. Eksempelvis kan
Page 56 and 57: Jurister RUNDE ÅR 85 år 29-03-192
Page 58 and 59: Jurister Herrem, Tori, cand.jur. Ho
Page 60: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 63: B JUS-kurs Kursoversikt våren 2005

Juristkontakt 2 - 2005

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?