Juristkontakt 2 - 2005

Man er ikke i Brasil uten å spille
sandvolleyball. – Vi ble kjent med
mange nye mennesker, sier
Jørgen Lillehaug.
Undervisning i luftige omgivelser. – Kontrasten til universitetet hjemme var stor.
Vi fikk oppgaver tilbake veldig raskt og det var en veldig tett og personlig oppfølging
hele veien, sier de tre studentene.
Det er tre landsbyer på øya som har ti
tusen fastboende.
– Øya vi bodde på er som en liten boble.
Det er veldig rolig der. Det er for eksempel
ikke biler eller asfalterte veier der,
forteller studentene.
Tett
De 22 studentene bodde veldig tett.
– Det er ikke tvil om at det er gøy å
studere på denne måten, og det er veldig
sosialt. Alle bodde på det samme stedet.
En fordel er at du ikke trenger mobilen.
Det er bare å rope ut. Vi bodde jo mer eller
mindre oppå hverandre, sier de.
Da blir man kjent også på en måte
som gjør det lettere å prate fag.
– Vi ble veldig trygge på hverandre
faglig. Hjemme kan man føle seg litt mer
utrygg og ikke tørre å spørre.
I det hele tatt blir man jo veldig godt
kjent ved å bo oppå hverandre på den
måten.
– Vi tre kjente hverandre fra før av.
Men du blir kjent med mange nye mennesker.
Når man kommer så tett får man
se alle sider av personer. Og noen avsløringer
kunne vi vært foruten, ler de.
Men de ønsker ikke å dele skandaløse
avsløringer med leserne av Juristkontakt.
– Nei, det siste var bare en spøk!
– Men nordmenn i «syden» – det var
vel ikke bare lesing og alvor?
– Det var det ikke. Første helga vi
kom var ikke akkurat helt rolig. Øya er
rolig, men vår ankomst var nok et sjokk.
– Var det kostbart?
– Det kostet vel omtrent det samme
som et semester på BI, sier de.
Juristkontakt 2 • 2005 29