Juristkontakt 2 - 2005

More documents

Recommendations

Info

Ny PEL-leder: Kupp A. Lier Se nøye på denne mannen! Curt A. Lier (41) er ny leder av Politiembetsmennenes Landsforening. Han har store kupplaner. Han vil bli like synlig i media som Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. Eller kanskje som faren, Leif A. Lier. – Juristene er nesten utradert i politiet. Nå må vi synliggjøres, sier han. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Curt André Lier har inntatt sjefsstolen i Politiembetsmennenes Landsforening (PEL). Han har bakgrunn som politiinspektør ved vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt. Han har også vært alt fra drosjesjåfør til vaktmester. Nå skal han kjempe for politijuristene. Også ute i media. – Juristene i politiet representerte ledelsen av politiet i alle år. Som forening har man forsøkt å beholde denne posisjonen. Men den strategien har vist seg å være katastrofal for juristene. Det var en kamp som ikke kunne vinnes. Juristene har mistet posisjon etter posisjon i politiet. Og det var en riktig utvikling frem til et visst punkt. Men nå har pendelen svingt for langt den andre veien, sier Lier til Juristkontakt. Han mener det knapt nok er rekrutteringsgrunnlag igjen. – Ser man på mellomledersjiktet i politiet, et det nesten ikke jurister igjen. De er fortsatt på toppen, men ikke i mellomsjiktet. For noen år siden var alle seksjonslederne i politiet jurister. Årsaken til at dette har skjedd, er at man nå har mistet perspektivet på hvordan ledelsen av politiet skal være. Svært mange av oppgavene politiet utfører, forutsetter juridisk kompetanse, men det er ikke noe rekrutteringsgrunnlag igjen. Dette representerer et problem for juristene, men mer alvorlig: Det representerer et problem for politiet, sier han. 12 Juristkontakt 2 • 2005 Dominerer media Curt A. er sønn av den kjente politimannen Leif A. Han vokste opp midt i et politiboligbyggelag på Skullerud i Oslo. Han kjenner polititjenestemennene godt. – Det finnes mange svært dyktige politifolk utenom juristene. Men det virker ikke som toppledelsen i politiet har tanker om behovet for juridisk kompetanse. Politiet har paradoksalt nok kvittet seg med jurister i takt med at oppgavene har blitt mer kompliserte. Lier mener det er oppnådd gode arbeidstidsavtaler. – Likevel er det en dreining mot at færre jurister ønsker å bli ledere i politiet. Og det er kanskje ikke så rart, når det nesten oppleves som diskvalifiserende å være jurist. Det er mange myter i politiet om jurister. De skal være både rigide og firkantede. Da sliter man med å få respekt for faget sitt. Han tror ikke det skyldes noen bevisst strategi for å bli kvitt jurister i politiet. – Man hører at: Det er så mange unge flinke tjenestemenn, men hvor blir det av juristene. Da sier jeg at man får ikke tak i dem uten en bevisst strategi. Utviklingen har ikke vært bevisst; den er nok mer profesjons- og fagforeningsstyrt. Det er jo mange, også en del journalister, som tror at det er tjenestemennene og Politiets Fellesforbund som representerer ledelsen av politiet, sier han. Han vil ikke angripe Politiets Fellesforbund. Heller se dem som en inspirasjon til utfordringen med å bli synlig. – De er en dyktig forening og har vært en viktig påvirker. Man ser at denne gruppen i politiet dominerer media i stor grad. Men man kan jo ikke miste alle perspektiver på ledelsen av politiet av den grunn, mener han. Supperåd Nå skal han snu trenden. – Jeg har begynt å møte pressen for å fortelle at jeg finnes. Journalistene må ha noen å snakke med som et alternativ til tjenestemennene. Vi skal være tydelige, og vi skal være ansvarlige. Og vi skal delta i den kriminalpolitiske debatten, sier han. PEL har også satt i gang flere prosjekter. Blant annet for å se på organisering av politiet og om noe kan gjøres på andre måter. – Jeg mener at det er mulig å organisere norsk politi vesentlig mer effektivt enn det som gjøres i dag. Da kan man ikke havne på slike halvveis løsninger som politireformen er. PEL jobber også med å heve kompetansen hos de lokale tillitsvalgte. Jeg skal reise rundt til alle politidistriktene og møte folk for å høre hva man sliter med og åpne informasjonskanalene, sier han. Historisk sett har det vært samarbeidsproblemer mellom PEL og «moderorganisasjonen» Norges Juristforbund (NJ).
– Det har vært opposisjon til forbundet, og vi har liksom følt oss litt bedre og viktigere enn mange av de andre gruppene i NJ. Det mener jeg er et feil utgangspunkt og en feil tankegang. Det er klart at PEL ikke var spesielt lykkelig med den siste omorganiseringen av forbundet der vi «forsvant» inn i den store gruppen NJ-Stat. Det er også en ren økonomisk side av den saken når det gjelder overføring av penger. Men jeg er opptatt av vi må jobbe innenfor et system og at tingene skal gjøres innen dette systemet. Lier mener likevel at Norges Juristforbund har et for lavt fokus på det å være en fagforening for medlemmene. – Det må være fokus på å hjelpe det enkelte medlemmet når det trenger det. Det er ikke godt nok nå. Jeg tror også at det er en god del å hente på å jobbe mer aktivt mot Akademikerne. Både forbundet og Akademikerne er for øvrig altfor sekretariatsstyrt. Man må satse sterkere på de tillitsvalgte. Da må det overføres mer makt til hver enkelt gruppe. Hvis det hele får karakter av et supperåd, får man heller ikke fram de profilene man må satse på, sier han. Lang CV Da Curt A. Lier vokste opp, hadde han alltid en drøm om å komme inn i politiet. Men han kom ikke inn på politiskolen. Det var andre høydekrav den gangen. – Det irriterte meg noe voldsomt. Så da ble det til at jeg studerte jus i stedet. Han ble gift da han var knapt tjue år og fikk barn tidlig. – Jeg hadde en familie å forsørge og måtte hele tiden jobbe ved siden av studiet. Jeg har jobbet med biler, vært avisbud, kjørt drosje, jobbet med rusmisbrukere, jobbet som privatetterforsker, vært i bank, var styrer på et botreningssenter, lærer, kelner, vaktmester, sjåførbud og mer til. Men da jeg ble ferdig med jussen, begynte jeg direkte i politiet. Faren, Leif A. Lier, fremstod kanskje ikke som en typisk juristelsker da han var politimann. – Han syntes i alle fall det var veldig hyggelig at jeg valgte det studiet. Da jeg var ferdig, var han til dels rørt. Han ble nok også mer positiv til jussen etter hvert da han var politimann også. Husk at han kommer fra den tiden da en måtte være jurist for å gjør en karriere i politiet. Den gang var det nok en del jurister som hevet øyenbrynene over at han, som ikke var jurist, skulle gjøre karriere, forteller han. Leif A. Lie var drapsetterforsker i mange år. Selvbiografien hans heter da også «Reisende i drap». I dag er han privatetterforsker. – Det er klart vi hjemme merket medietrykket. Det er faktisk erfaringer jeg har tatt med meg videre. Men det meste var greit. Men da faren ble hengt ut på en førsteside som «trikkesniker», var det imid- Juristkontakt 2 • 2005 13
Page 1: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 4 and 5: ing 04700 Benytt deg av medlemsford
Page 6 and 7: Lønnsundersøkelsen for 2004 - Sta
Page 8 and 9: Juristkontakt Medlemsblad for Norge
Page 10 and 11: Siden sist Homo Academicus Jussprof
Page 14 and 15: lertid ikke greit. Leif A. Lier gik
Page 16 and 17: 70 år siden Nürnberglovene: Histo
Page 18 and 19: NÜRNBERGLOVENE «Jøder er uønske
Page 20 and 21: NÜRNBERGLOVENE De verste konsekven
Page 22 and 23: Jurister i Nye Kripos: Nye jurister
Page 24 and 25: Går videre til finale i Genève: 2
Page 26 and 27: Studenter tok semester i Brasil: Sa
Page 28 and 29: Kollokviegruppene foregikk i litt a
Page 30 and 31: Sivilombudsmann ARNE FLIFLET SIVILO
Page 32 and 33: SIVILOMBUDSMANNEN «Selv om et doku
Page 34 and 35: Krimsaken som gikk inn i språket:
Page 36 and 37: Lady Lucan med ett av barna, France
Page 38 and 39: MENINGER Administrerer dommeren str
Page 40 and 41: 40 Juristkontakt 2 • 2005 Leder o
Page 42 and 43: JURISTKONTAKTS LEDERSKOLE 11 kjappe
Page 44 and 45: 44 Juristkontakt 2 • 2005 Ledige
Page 46 and 47: Frick Langseth Advokatfirma DA hold
Page 48 and 49: (NJ-logo) Norges Juristforbund Kris
Page 50 and 51: Hva skjer? Tips til redaksjonen sen
Page 52 and 53: Av Gry Hellberg Munthe gmh@jus.no F
Page 54 and 55: som skal besettes. Eksempelvis kan
Page 56 and 57: Jurister RUNDE ÅR 85 år 29-03-192
Page 58 and 59: Jurister Herrem, Tori, cand.jur. Ho
Page 60: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 63:
B JUS-kurs Kursoversikt våren 2005
show all

Juristkontakt 2 - 2005

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?