Last ned nr 1, 2010 - Norges Parkinsonforbund

More documents

Recommendations

Info

FAGARTikkeL artikkel nr 1 i en ny serie om temaer det kan være vanskelig å snakke om: vannlating De fleste parkinsonpasienter er i en alder hvor vannlatingsproblemer er vanlige – også uten Parkinsons sykdom.Vannlatingen er i utgangspunktet ikke påvirket av sykdommen. Om man får plager tidlig i sykdomsforløpet, er det gjerne et uttrykk for atypisk parkinsonisme. Lengre ut i forløpet er det mer vanlig å ha problemer med vannlatingen. Blæretømming er et komplisert samspill mellom blæremuskel og signaler fra nervesystemet. Blæren er en hul muskel som har stor evne til å slappe av, slik at den kan fylles med 200 – 300 ml urin eller mer. I tillegg er det en lukkemuskel som kan holde helt tett selv om blæren er ganske full, også når en hopper, nyser eller hoster. Når blæren er full, kan blæremuskelen trekke seg kraftig sammen samtidig som lukkemuskelen slapper av, slik at blæren praktisk talt blir helt tømt. Små barn, i alder fra 0 opptil 2 – 4 år, har ingen kontroll på vannlatingen og blæren tømmer seg uansett om det måtte passe eller ikke. Når nervesystemet modnes, etableres nervebaner fra hjernen og nedover i ryggmargen. Ved hjelp av disse kan vannlatingen holdes tilbake. Etter en del år med Parkinsons sykdom, er uhemmet blære vanlig. De nervebanene som skal holde vannlatingen tilbake virker ikke så godt lengre. En kjenner at det presser på. Evnen til å holde tilbake er dårligere enn den var, og etter mange år med Parkinsons sykdom kommer en seg heller ikke så raskt på toalettet som før. Det faller ikke alle naturlig å snakke med legen om dette, men det er hjelp å få om en erkjenner problemet. Vannlatingsproblemet 10 parkinsonposten nr 1 2010 seksjonsoverlege Arnulf Hestnes kan forverre seg hvis man benekter tilstanden, og ikke gjør noe med det. Ved vannlatingsplager bør en kontakte fastlegen for undersøkelse.Ved urinveisinfeksjon vil blæren bli irritert, og vannlatingen blir hyppig og påtrengende. Slapp bekkenbunn og forstørret prostata kan også virke uheldig inn på vannlatingen. Ved uhemmet blære uten lokale forandringer ved blæren, vil det ofte være aktuelt å gi et medikament som hemmer blæremuskelen. Medikamentet gjør at vannlatingstrangen ikke kommer så brått som før, og ufrivillig vannlating kan unngås.Aktuelle midler her er tolterodin (Detrusitol), solifenacin (Vesicare), darifenacin (Emselex) og fesoterodin (Toviaz). Ofte virker disse medikamentene utmerket, men en bør være oppmerksom på at de kan ha som bivirkning at blæretømmingen blir ufullstendig. Det vil i praksis redusere det volumet som blæren kan fylles opp med mellom hver tømming, og vil dermed kunne medføre hyppigere toalettbesøk. Resturin, det vil si gjenværende urin i blæren, etter blæretømming kan også medføre kronisk urinsveisinfeksjon. Resturin kan enkelt undersøkes både før og etter i gangsatt behandling ved hjelp av ultralyd. Medikamentene som er nevnt ovenfor har til felles at de hemmer et signalstoff i nervesystemet som heter acetylcholin. Acetylcholin finnes svært mange steder i nervesystemet og kan ha mange typer bivirkninger. Vanlige bivirkninger er munntørrhet og tregere avføring. Hos eldre med tegn til demens, kan denne forverre seg. Det er imidlertid holdepunkter for at de nyere medikamentene på området virker noe mer spesifikt på blæren enn en del av de midlene som ble brukt tidligere. Selv om en skal være oppmerksom på bivirkninger, betyr det svært mye å få kontroll over vannlatingen, og ofte er behandling av uhemmet blære vellykket.
ehabilitering i spesialisthelsetjenesten av: JurisT aTle larseN Både kommune- og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gi tilbud om rehabilitering. I kommunehelsetjenesten vil tilbudet om rehabilitering som oftest gis gjennom de fysioterapeutene som har avtale med kommunen. Rehabiliteringen kan bestå av individuell behandling eller gruppebehandling, for eksempel bassengtrening. Helseregionene (spesialisthelsetjenesten) gir tilbud om rehabilitering gjennom egne sykehus. I tillegg har helseregionene inngått avtale med offentlig godkjente opptreningsinstitusjoner. Det finnes også to helsesportssentre,Valnesfjord og Beitostølen, som gir behandlingstilbud med hovedvekt på fysikalsk medisin og rehabilitering med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel. Det finnes rehabiliteringssentre som har spesialisert seg på personer med parkinsonisme. Norges Parkinsonforbund kan gi deg informasjon om hvilke sentre dette gjelder. Kontaktinformasjon finnes på side 33. Som hovedregel må du betale egenandel for opphold på en opptreningsinstitusjon. Egenandelen utgjør 123 kroner per døgn.Ved de to helsesportssentrene er det ikke egenandel. Du får dekket reiseutgifter til den opptreningsinstitusjonen du henvises til innen helseregionen du tilhører. Helsesportssentrene er landsdekkende og derfor dekkes reiseutgifter til disse, uavhengig av hvor du bor. Egenandelen du betaler for oppholdet omfattes av egenandelstak 2. Dette egenandelstaket er på 2 560 kroner og omfatter også egenandel til fysikalsk behandling. Legen din må sende søknad på eget skjema til rehabiliteringsinstitusjonen. En inntaksgruppe på institusjonen vil vurdere om du oppfyller kriteriene for å få plass. BehaNdliNgsreise Til uTlaNdeT For enkelte diagnosegrupper er det, gjennom Rikshospitalet, etablert tilbud om behandlingsreise til utlandet. Dette gjelder voksne som har betennelsesaktig revmatisk sykdom, psoriasis eller post polio. Parkinsonisme er ikke godkjent for et slikt tilbud. parkinsonposten nr 1 2010 11
Page 1 and 2: Skribelius på vei hjem side 12 Apa
Page 3 and 4: Norges Parkinsonforbund har gleden
Page 5 and 6: parkinsonposten nr 1 2010 5 www.epd
Page 7 and 8: likemannsarbeid Med likemannsarbeid
Page 9: HoLMenkoLLSTAFeTTen Bli med Team Pa
Page 13 and 14: skribelius på vei hjem - Jeg velge
Page 15 and 16: jeg at parkinson-moduset var falt a
Page 17 and 18: Takk Gunnar Solberg Takk for hver e
Page 19 and 20: ettighetsbrosjyren i salg nå! Norg
Page 21 and 22: ”Sykmeldingsdag nummer 17 kan gj
Page 23 and 24: aPaTi ved ParkiNsoNs sykdom Det er
Page 25 and 26: Terapi med takt og rytme En pilotst
Page 27 and 28: Gerd B Eriksen mitt liv fra ”flyg
Page 29 and 30: efradrag ifter fremlagt legeattest
Page 31 and 32: xxx Rådgivningslinjen 22 00 83 08
Page 33 and 34: Rehabiliteringstilbud til parkinson
Page 35 and 36: Antall Hva Ordinær pris Medlems- p

Last ned nr 1, 2010 - Norges Parkinsonforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?