Last ned nr 1, 2010 - Norges Parkinsonforbund

aPaTi ved ParkiNsoNs sykdom
Det er gjort relativt få studier av apati ved Parkinsons
sykdom. De fleste viser at ulike grader av apati
forekommer hyppig med en frekvens på omkring
40 % hos dem som har hatt sykdommen i noen år.
Frekvenstallene varierer imidlertid mellom 16,5 og
70 %, avhengig av hvilket måleinstrument (apatiskala)
man har benyttet, og hvordan populasjonen man
har undersøkt har blitt valgt. De fleste studiene har
vært sykehusbaserte, hvilket gir et noe skjevt bilde av
hvordan forekomsten i den generelle befolkningen
er.Til tross for disse metodeforskjellene, har langt de
fleste studiene vist at apati ved Parkinsons sykdom
er assosiert med depresjon, kognitiv svikt og demens.
Særlig eksekutiv dysfunksjon (vansker med planlegging
og problemløsning) ser ut til å være assosiert
med apati. Symptomene ved apati og depresjon kan
som tidligere nevnt ofte overlappe hverandre, og
dette medfører vanskeligheter med å gjenkjenne og
skille disse to nevropsykiatriske forstyrrelsene fra
hverandre.Til tross for disse diagnostiske utfordringene,
er det flere studier som har vist at apati ved
Parkinsons sykdom kan opptre i fravær av depresjon
(14 % i gjennomsnitt), hvilket støtter antagelsen om
at apati i enkelte tilfeller kan opptre som et eget
syndrom.To nylig gjennomførte studier fra Vestlandet
fant også en klar sammenheng mellom apati og økte
motoriske symptomer hos pasienter med Parkinsons
sykdom. Det trengs imidlertid flere studier som
bekrefter dette funnet før man med sikkerhet kan
si at det foreligger en reell sammenheng. Et uavklart
spørsmål er hvorvidt det er pasientenes motivasjonsvikt
som medfører økt grad av parkinsonisme eller
omvendt.
ParkVest-prosjektet, en nylig gjennomført studie fra
Sør- og Vest-Norge, viste at 23 % av de nydiagnostiserte
og ubehandlede parkinsonpasientene hadde
apati. Omtrent 40 % av disse hadde samtidig depresjon.Til
sammenligning var det ingen i den ”friske”
kontrollgruppen som hadde apati. Over 50 s% av de
pårørende betraktet pasientenes apatiske adferd som
følelsesmessig belastende. Dette er den første studien
som har sett på forekomsten av apati hos ubehandlede
pasienter med nydiagnostisert Parkinsons
sykdom. Siden dopaminerg antiparkinsonbehandling
potensielt kan påvirke forekomst og grad av nevropsykiatriske
symptomer, er denne studien viktig for å
undersøke adferdsendringer relatert til sykdommen i
seg selv. I årene som kommer vil vi særlig følge disse
pasientene for å se om antiparkinson-medisiner kan
bedre de apatiske symptomene, i tillegg til at vi vil se
på risikofaktorer for at noen utvikler apati og andre
ikke. Forhåpentligvis kan dette hjelpe helsepersonell
til å bli flinkere til å diagnostisere apati og muligens
bidra til at man etter hvert kan tilby medikamentell
behandling som gir disse pasientene ”gnisten” tilbake
igjen.
hva er årsakeN Til aPaTi ved
ParkiNsoNs sykdom?
Selv om nevrobiologiske mekanismer ved apati ennå
ikke er fullt ut forstått, tror man i dag at apati ved
Parkinsons sykdom skyldes signalforstyrrelser mellom
frontallappen og mer dyptliggende strukturer i
hjernen. Endring i konsentrasjonen av signalstoffer i
hjernen, særlig dopamin og acetylkolin, og i mindre
grad noradrenalin og serotonin, antas også å spille
en viktig rolle, selv om dette ennå ikke er entydig
bevist. Flere studier har også funnet at enkelte parkinsonpasienter
som har fått operert inn dyp hjernestimulator
kan bli apatiske etter operasjonen. Mulige
årsaker til dette kan være reduksjon i parkinsonmedikasjonen
og/eller signalendringer i dyptliggende
hjernestrukturer som følge av hjernestimuleringen.
FiNNes deT BehaNdliNg For aPaTi?
Det finnes på nåværende tidspunkt ingen studier
angående spesifikk medikamentell behandling av
apati ved Parkinsons sykdom. Klinisk erfaring indikerer
imidlertid at apatiske pasienter kan respondere
på medikamenter som aktiverer dopaminerge og/
eller kolinerge systemer. Dette inkluderer blant annet
levodopa (Sinemet®, Madopar®) og dopaminagonister
(Sifrol®, Requip®), kolinesterasehemmere (Aricept®,
Exelon®) og amfetaminderivater (Ritalin®,
Modiodal®).
oPPsummeriNg
Apati er en hyppig forekommende atferdsforstyrrelse
ved Parkinsons sykdom.Tilstanden er assosiert
med, men ikke nødvendigvis del av, depresjon og
kognitiv svikt. Hvorvidt apati er assosiert med økte
motoriske symptomer er foreløpig noe uklart.Apati
er en stor følelsesmessig belastning for pårørende
til parkinsonpasienter, men om disse pasientene har
en selvopplevd redusert livskvalitet på grunn av
sin motivasjonssvikt har vært lite studert. De nevrobiologiske
årsaksmekanismene til apati er ennå
uavklart, men skyldes mest sannsynlig et forstyrret
samspill mellom ulike signalstoffer samt strukturer
beliggende i fremre og mer dyptliggende områder
av hjernen.Apati kan potensielt behandles, men på
det nåværende tidspunkt foreligger ingen etablerte
behandlingsprinsipper.
parkinsonposten nr 1 2010 23