Last ned nr 1, 2010 - Norges Parkinsonforbund

More documents

Recommendations

Info

16 parkinsonposten nr 1 2010 til. Han er hobbyfotograf, og viser meg mange av hans fotografiske verk. De er imponerende. – Jeg har kjøpt meg nytt kamera, så Ragnhild fikk overta det gamle, humrer Gunnar. guds vilJe Familien snakker sjelden om parkinson, og gjør dette bevisst. Gunnar forteller at de ikke vil at sykdommen skal prege hverdagen mer enn den allerede gjør, og ved å nekte sykdommen innpass, får de den mer på avstand. – Å, nå kom jeg på at jeg må huske å ta medisinen min, bryter Gunnar ut mens han ser på klokken. Ragnhild henter medisin, og Gunnar passer på at jeg får i meg nok boller, wienerbrød og twist. - Hvordan tok menneskene rundt deg nyheten om at du hadde parkinson? - Barna tok det rimelig bra. Barnebarna vet at bestefar har en sykdom, men ettersom vi aldri prater om det, og da særlig foran dem, tror jeg ikke de preges noe av det sånn i hverdagen. De jeg jobbet med da jeg fikk diagnosen ble veldig omtenksomme. Samme med menigheten, folk blir veldig obs på å vise omtenksomhet med en gang noen de kjenner blir syke. Jeg valgte å være helt åpen om det, så folk visste hva det var jeg faktisk led av. Det tror jeg er viktig, dette med åpenhet. Gunnar bruker av og til pseudonym når han skriver dikt. I trappeoppgangen i leilighetsbygget henger det et dikt i hver etasje, en sann oppfriskning i en ellers ordinær trappeoppgang. Den undertegnede er Skribelius, et navn Gunnar har brukt lenge på diktene sine. På kontoret sitt er han omringet av litteratur, og bibelsamlingen er imponerende. En av biblene er faktisk fra 1700-tallet. Han har gitt ut fem bøker, og skrevet et hefte som han opplever at mange bruker i forskjellige sammenhenger. – På søndagsskolen for eksempel, sier han. Ragnhild spiller gitar og synger, og sammen reiser de to rundt til kristne arrangementer. Sammen med åtte andre, danner de gruppen Hjertestrenger og de spiller for et litt eldre publikum. De samles to ganger i måneden på sangmøte. – Vi er så aktive innenfor menigheten, så det er vanskelig å få tid til å bli med på andre ting, svarer Ragnhild på spørsmålet om de er med på arrangementer i regi av Parkinsonforbundet. De har ingen i sin umiddelbare omgangskrets som også er diagnosert med parkinson, men Gunnar har pratet med noen han kjenner til, og som han har merket at trengte en å snakke med. – Jeg leste et dikt en gang, til en som lå på dødsleiet, og familien brukte dette diktet i tiden jeg ikke var der til å lese det høyt, gang etter gang. Sånt betyr mye for meg. Da skjønner jeg at det er en spesiell grunn til at akkurat jeg skal skrive disse diktene. Det er det Gud vil. Gunnar og Ragnhild skal helgen etter intervjuet til Trysil for å opptre med Hjertestrenger. Der skal Gunnar lese dikt, til et antakeligvis takknemlig publikum. Ekteparet, som snart har vært gift i 50 år, har en travel hverdag, men finner allikevel roen hjemme i Hamar. – Jeg er veldig glad for at vi flyttet hit. Her har vi familien, menigheten og hverandre. Jeg er veldig glad i livet mitt, og jeg ser lyst på tiden jeg har i møte. Men du må huske å spise bollen din da, smiler ekteparet Solberg til meg mens jeg får en ny runde kaffe.
Takk Gunnar Solberg Takk for hver en morgendemring for hver dag som lysner til. Takk for styrke til å møte denne dagen med et smil. Takk for blomstene omkring meg og for hver en duggfrisk eng. Takk for fuglene som synger og at jeg kan høre dem. Takk for alle mine kjære og for hjemmets lune vrå. Takk for alle gode venner som jeg sammen med får stå. Mest av alt så vil jeg takke for at jeg får være til. Livet er den største gave - og for det jeg takke vil. noen Av uTGiveLSene TiL GunnAR SoLBeRG: • ”Audiens hos vår Herre” - utgitt i 1997 • ”Audiens hos vår Herre” - utgitt i 2005 • ”Jesu gjenkomst og endens tid” utgitt i 2005 • ”På hjemvei” utgitt i 2009 • ”Messias’ fottrinn” utgitt i 2009 Tilværelsens uutholdelige klønethet Reidar Saunes Jeg er blitt klønete før var jeg netthendt, som det kaltes i gamle dager. Jeg som alltid har vært vant til å fikse og ordne det meste på en praktisk måte, fra å sy i en skjorteknapp, reparere små ting, male og pusse opp i heimen. Nå er jeg blitt en kløne, ikke fullstendig ubehjelpelig og ikke permanent heller, men i perioder så lite egnet til å få til det mest dagligdagse at det er nesten ubegripelig… Bare det å sette få satt nøkkelen i døra og låse opp hjemme, … eller skjære en skive brød, …lete fram småpenger når jeg handler i butikken eller å få skrevet navnet mitt…. Jeg vet hvem som har skylda, navnet begynner på P…, men jeg velger å være litt diskret…., og noen ganger forbannet eller bare trist… uutholdelig er det vel ikke, men frustrerende … Oh, yes! Les mer av Reidar Saunes her: saunes.wordpress.com parkinsonposten nr 1 2010 17
Page 1 and 2: Skribelius på vei hjem side 12 Apa
Page 3 and 4: Norges Parkinsonforbund har gleden
Page 5 and 6: parkinsonposten nr 1 2010 5 www.epd
Page 7 and 8: likemannsarbeid Med likemannsarbeid
Page 9 and 10: HoLMenkoLLSTAFeTTen Bli med Team Pa
Page 11 and 12: ehabilitering i spesialisthelsetjen
Page 13 and 14: skribelius på vei hjem - Jeg velge
Page 15: jeg at parkinson-moduset var falt a
Page 19 and 20: ettighetsbrosjyren i salg nå! Norg
Page 21 and 22: ”Sykmeldingsdag nummer 17 kan gj
Page 23 and 24: aPaTi ved ParkiNsoNs sykdom Det er
Page 25 and 26: Terapi med takt og rytme En pilotst
Page 27 and 28: Gerd B Eriksen mitt liv fra ”flyg
Page 29 and 30: efradrag ifter fremlagt legeattest
Page 31 and 32: xxx Rådgivningslinjen 22 00 83 08
Page 33 and 34: Rehabiliteringstilbud til parkinson
Page 35 and 36: Antall Hva Ordinær pris Medlems- p

Last ned nr 1, 2010 - Norges Parkinsonforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?