PoRTReTT 12 parkinsonposten <strong>nr</strong> 1 <strong>2010</strong>
skribelius på vei hjem – Jeg velger å først fylle opp ryggsekken min med alt det positive som skjer i livet mitt. Når det positive er ferdigpakket, er det ikke mer plass til noe negativt. og sånn velger jeg å se på livet, forteller dikteren gunnar solberg. av: iNgeliN haukali Jeg møter en smilende Gunnar idet jeg går av toget på Hamar togstasjon.Været er upåklagelig, selv om kulden på Hamar kjennes godt inne i skjelettet. Han står, som avtalt, med en utgave av Parkinsonposten i hendene som et gjenkjennelsestegn. Han vet godt hvordan jeg ser ut, han har nemlig bakgrunnsjekket meg med både bilde og fakta, og har et ark med informasjon om journalisten som skal komme å intervjue ham. Jeg forstår med en gang at 70-åringen er en mann som liker å ha oversikten, han har notert <strong>ned</strong> telefonnummer og generell informasjon om både han og meg på et ark jeg får utdelt. Gunnar skled på isen rett før han møtte meg, men bærer ikke preg av noen smerter. Han spøker istedenfor. – Jeg falt ikke for deg da! Gunnar og kona Ragnhild flyttet til Hamar etter å ha bodd mange år på Nøtterøy, og går nå inn i sitt tredje år som innbygger i Hedmarks største by. Leiligheten deres er en av 34 nye leiligheter i Vikasenteret, og her har paret tilgang til lege, fysioterapeut, apotek, bank og butikker i umiddelbar nærhet. De omringes av fantastisk natur, og med Vikingskipet og Mjøsa på hver sin side har de alltid en utsikt mange bare kan drømme om. – Et ypperlig sted for oss å bo, konstaterer Gunnar. Parets to barn valgte å bosette seg i Hamar med hver sin familie, og det ble det naturlig for paret å flytte etter.Vedlikeholdet av villaen på Nøtterøy ble også for mye å holde styr på, og de fant seg fort til rette i deres nye hjemby. – Vi trenger ikke forlate Vikasenteret i det hele tatt vi! Nå har jo det som en gang var herreforretning blitt delt opp med en dameavdeling, så her har vi alt vi trenger, ler Ragnhild. Gunnar har levd et aktivt liv med mange baller i luften, og hans yrkeskarriere har bestått i mange forskjellige stillinger og arbeidsoppgaver. Han har jobbet som telemontør, sekretær ved Televerkets distriktskontor, trafikksjef i Vestfold, salgssjef, markedssjef og markedsanalytiker i Telenor. Da han jobbet som trafikksjef i Vestfold var han sjef for 250 ansatte som ekspederte telefon. Men for Gunnar er det nå noe helt annet som opptar tiden hans. Etter at han ble diagnosert med Parkinsons sykdom i 2002, har han fått lov til å bruke all sin tid på det som er hans hjerte nærmest, nemlig diktskriving. – Jeg har alltid skrevet dikt, men i tiden etter at jeg fikk parkinson, er temaene i diktene dypere enn før, forklarer han. religiøs sTyrke Gunnar er vokst opp i en dypt religiøs familie på Nøtterøy. Hans far fungerte som forstander for Pinsemenigheten på Nøtterøy, og det falt seg naturlig at Gunnar fulgte i farens fotspor. Han har vært Pinsemenighetens sekretær og eldstebror i cirka 20 år, parkinsonposten <strong>nr</strong> 1 <strong>2010</strong> 13