Last ned nr 1, 2010 - Norges Parkinsonforbund
Last ned nr 1, 2010 - Norges Parkinsonforbund
Last ned nr 1, 2010 - Norges Parkinsonforbund
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
jeg at parkinson-moduset var falt av i svingende<br />
og jeg kunne fortsette dagens gjøremål slik jeg<br />
fungerte før i ferien. Resten av dagen fungerte jeg i<br />
normal-modus, som for meg er en tilstand hvor jeg<br />
merker sykdommen godt, men uten at jeg er alvorlig<br />
plaget av den. Litt skjelving under press inngår i<br />
normal-modus.<br />
Men jeg vil understreke at å skifte modus, etter<br />
min erfaring, krever en klar innsats der sykdommens<br />
naturlige virkning overstyres ved bevisst<br />
styring av muskulaturen. Vanlige bevegelser i kroppen<br />
som skjer automatisk hos friske, må iblant<br />
erstattes med konkret mental innsats! Men det<br />
som overrasket meg var at når jeg var kommet i<br />
normal-modus, fortsatte jeg stort sett i den uten<br />
ekstra anstrengelser!<br />
Gunnar er altså en sterk tilhenger av tanken om<br />
at det fysiske og psykiske påvirker hverandre. Han<br />
forteller om en annen gang hvor han skulle tale for<br />
mange mennesker, og brukte mental styrke for å roe<br />
<strong>ned</strong> muskel for muskel før han skulle opp på talerstolen.<br />
– Innlegget mitt fra talerstolen fungerte bra, mens<br />
parkinson-modusen satt igjen i salen! Den var ihvertfall<br />
ikke med meg på talerstolen!<br />
Han påpeker at dette ikke er gratis, og det krever en<br />
viljestyrke og innsats for å få det til. Gunnar går også<br />
til fysioterapeut en gang i uken, og prøver å gå turer<br />
når været tilsier det.<br />
– Jeg burde nok være mer<br />
aktiv, men jeg velger heller å<br />
skrive jeg. Det er tross alt<br />
mitt kall i livet!<br />
- Hvordan merket du at<br />
du hadde parkinson?<br />
- Det startet med en<br />
frossen skulder i 1997.<br />
Jeg mistet bevegeligheten<br />
i den venstre armen,<br />
den hang bare rett<br />
<strong>ned</strong> og jeg klarte ikke<br />
løfte den. Etter mye om<br />
og men, fikk jeg beskjed<br />
om at det kom til å gå over.<br />
Det gjorde det altså ikke, og<br />
jeg tok massevis av prøver.Til<br />
slutt sa nevrologen min at jeg hadde<br />
alle tegn på parkinson, bortsett fra depresjon.<br />
Det var en MR-undersøkelse som påviste til<br />
slutt at jeg led av Parkinsons sykdom.<br />
eN gave<br />
Gunnar forteller at han omprioriterte livet etter at<br />
han fikk parkinson. Som sagt, han valgte å fokuserte<br />
med en gang på det som var positivt, og han var lykkelig<br />
over å få kunne skrive dagen lang.<br />
– En typisk hverdag for meg starter med morgenstell<br />
og kaffe, og deretter skriving resten av dagen. Jeg<br />
vil velger å se på de fordelene sykdommen kan ha,<br />
forteller Gunnar.<br />
På spørsmålet om hva han synes er det mest negative<br />
ved sykdommen, bruker han lang tid på å finne et<br />
svar.<br />
– Ting går jo litt tregere, og jeg skjelver slik at jeg har<br />
gitt opp å skrive for hånd. Men igjen, jeg ser bort ifra<br />
negativitet, og alle kan hvis de vil!<br />
Gunnar blir ofte med Ragnhild på handletur, og gjør<br />
ærender, men sitter helst på en benk utenfor butikken<br />
mens kona handler.<br />
– Det er ett av mange steder jeg finner inspirasjon.<br />
Jeg ser på menneskene og livet, og jeg skriver om<br />
temaer som omringer meg.<br />
Han leser mange dikt som handler om dyr, og det slår<br />
meg raskt at Ragnhild og Gunnar er to mennesker<br />
som har mye nestekjærlighet å gi. De forteller meg<br />
om en fugleunge de fant på bakken, og som de tok<br />
seg av. Fuglen fikk etterhvert en følelse av at Ragnhild<br />
var moren hans, og ville bare spise hvis Ragnhild<br />
matet ham. Slike ting inspirerer Gunnar, og han<br />
laminerer mange av diktene sine med passende bilde<br />
parkinsonposten <strong>nr</strong> 1 <strong>2010</strong> 15