nr.1 2006 - KFB

More documents

Recommendations

Info

Vi vet mer enn vi tror - Vi må ikke tenke at vi ikke kan noe. Vi vet mer enn vi tror. Det gjelder å se seg rundt i hverdagen, tenke hverdagsberedskap, ikke krisemaksimere. Hvordan kan vi gjøre hverdagen tryggere? - Vi er selv ansvarlige for oss selv i en krisesituasjon, mener Astrid Sylling, leder av KFBs kommunekomite i Lier kommune utenfor Drammen. - Det kan ta tid før det offentlige hjelpeapparatet kommer til unnsetning. Derfor er det så viktig å være drillet i alminnelig hverdagsberedskap. KUNNSKAP MÅ DRILLES Astrid og familien bor på Øksne gård og bor i et gammelt tømmerhus fra 1880, Vi har avtalt at hvis det brenner, skal familien samles ved flaggstanga, sier Astrid og ektemannen Tore. Samlingsplassen kan så vidt skimtes i bakgrunnen. 12 l KFB 1. KVARTAL 06 der vedfyring er hovedoppvarmingskilde. Det har medført ekstra drilling i forholdsregler rundt det å komme seg ut hvis det skulle oppstå brann. - En sommer vi satt i hagen, oppdaget vi vår nesteldste sønn balanserende på en gesims i annen etasje – det var skikkelig høyt ned til bakken. Hva slike gymnastiske øvelser skulle være godt for? Jo, han måtte jo sjekke om det var mulig å komme seg fra det ene rommet til det andre i tilfelle det skulle begynne å brenne! For noen år siden deltok ungene for øvrig på et brannslukkingskurs. Bare noen uker eter kurset fikk eldstemann bruk for kunnskapene han ervervet der: Det tok fyr i rista utenfor skolen han gikk på. Tørt høstløv og en sigarettsneip var årsaken. Alle brannslanger var innelåst på grunn av frykt for hærverk, og vaktmesteren som hadde nøkkelen, var ikke til stede. Men gutten fikk revet opp rista og kvalt flammene! IKKE SPESIELT FLINK - Jeg er ikke spesielt flink, innrømmer Astrid. – Jeg vet at de som virkelig har beredskapstanken helt i ryggraden gjerne har en bag med det aller nødvendigste stående klar i gangen hvis det skulle bli nødvendig å komme seg ut av huset i en fei. At det er en lur ting å ha, er hevet over enhver tvil. Under evakueringen av beboerne i Lillestrøm for noen år siden, viste det seg at mange ikke hadde fått med seg det aller nødvendigste – det være seg tannbørste eller bleier til spedbarn. Men altså – hos oss har vi avtalt fast møte ved flaggstanga i tilfelle brann, og jeg har alltid lommelykta stående på sin faste plass på kjøleskapet. I tillegg til to frysere har jeg også, som veldig mange, noe ekstra tørrmat i skapene. De fleste har vel det, men de kommer ikke på å kalle det ”beredskapslager”. Fordi vi har egen brønn, som iblant kan svikte, har vi alltid ekstra ferskvann stående. Men jeg snakker mye om å være beredt, og å tenke sikkerhet, slik at når det oppstår situasjoner, så har man tenkt igjennom saker og ting. Det å ha tenkt igjennom hva som kan oppstå og hvordan en eventuell krisesituasjon kan løses, er veldig viktig. Hele familien skal forresten nå i vår på gratis førstehjelpskurs i regi av Norsk Luftambulanse. Slik beredskapskunnskap kan alle få med seg. Den kan utgjøre den store forskjellen i en gitt situasjon! ”GARDKJERRING” OG BARNEHAGEASSISTENT Lederen av KFBs kommunekomite i Lier er født i Oslo, oppvokst i Valdres med en mor fra Sandefjord og en far fra Flekkefjord, gift med en hedmarking funnet i vannet utenfor Risør - og bosatt i Lier. At den tidligere biologistudenten skulle bli gardkjerring og barnehageassistent var ikke akkurat planen. Men hun stortrives! - Jeg skulle bli marinbiolog. Men så grep skjebnen inn – og det på 15 meters dyp. En fin sommerdag drev nemlig flere dykkere fra samme dykkerklubb og dykket i vannet utenfor Risør. Da skjedde det: Under vann og sirklende i dykker draktene over noen fantastiske jettegryter, ble vi sammen, Tore og jeg, ler hun. Siden ble det gårdsdrift på Øksne gård, som
ektemannen Tore overtok, og som driver med epler, pærer, plommer - og korn. Og i det siste - noen sauer. Tre staute sønner er kommet til. Godt å ha noen unge, sterke hender til å ta et tak, eller lage middag. Det planlagte yrkesvalget gjør at mor Astrid ikke sjelden kommer hjem fra dagens arbeid til ferdig middag. Mens eldstemann er ferdig utdannet anleggsgartner, planlegger nemlig nestemann å bli kokk. Den yngste går i femte klasse og er opptatt av taekwon do på fritiden. DRØMMER OM Å MALE MER – OG SPILLE TORADER Selv har Astrid mindre ledig tid enn hun skulle ønske. Men når hun har en ledig stund, liker hun å bruke hendene i ymse sysler som å male eller være fingerkrea tiv på andre måter. Hun drømmer om å kunne male mer. Hun liker å spille orgel, og et sted i Lier står en torader og venter på henne. - Da jeg fylte 40 år, fikk jeg penger til å kjøpe en torader. Og trekkspillet står der og venter på å bli kjøpt! Det er bare det at tiden ikke helt strekker til for alt jeg har lyst til å gjøre! INGEN JOBB – BARE ET NAVN Astrid Sylling kom inn med i KFB- arbeidet i 1994. - I følge de som vervet meg var vervet som KFB-kontakt ”ikke noe jobb, det var ingen møter, i det hele tatt et ”soveverv” der man bare trengte et navn på papiret. Man måtte bare ha et navn på en som skulle sitte i beredskapsrådet”. Og nav net ble Astrid Sylling, medlem av både Sanitetsforeningen og Norges Bygdekvinnelag. Hun beklager for øvrig sterkt at Sanitetsforeningen ikke lenger er medlem av KFB, og at ”vi burde holdt oss for gode til å sitte på hver vår tue med samme tema på agendaen”. - Fryktelig dumt, sukker hun. - Når det gjelder vervet som KFBkontakt, varte det ikke lenge før jeg ble tent på ideen, ler Astrid med sin karakteristiske hjertelige latter. – Astrid Sylling ble ikke ”bare et navn, nei”! Og siden er det blitt mange møter i beredskapsrådet og flere muligheter til å fortelle om KFBs arbeid både der og i andre fora. HELFRELST PÅ LINDERUDSEMINAR Så meldte hun seg på et Linderud seminar. - Da ble jeg for alvor et helfrelst beredskapsmenneske. Det var en stor opplevelse. Det var utrolig spennende og lærerikt å treffe så mange kunnskapsrike mennesker fra ulike ståsteder i samfunnet, se nye innfallsvinkler til problemer og få oversikt over sammenhenger. Siden er det blitt to Linderudseminar til. LIKE BEGEISTRET ER HUN HVER GANG. – Linderudseminarene er utrolig lærerike. Hver gang jeg har deltatt, kommer jeg hjem oppglødd og inspirert og med masse nytt påfyll til å drive informasjon om beredskap. KOMMUNEKOMITE – ET NYTTIG KONTAKTPUNKT - Er det bruk for kommunekomiteer i dag? - Jeg er fristet til å si: La oss inderlig håpe at det ikke blir bruk for oss noen gang! Jeg skulle vært sjeleglad hvis vi aldri ble oppringt! For vårt vedkommende har vi i hvert fall klart å gjøre oss synlige i kommunen. De ansvarlige vet at vi finnes. De har et kontaktpunkt som de vet fungerer. Det er det som teller. En kommunekomite skal ikke ”jobbe seg i hjel”, det er ikke meningen. Meningen er at systemet skal fungere den dagen det trengs. Den største oppgavene er å informere om at vi finnes, og at vi kan brukes. Denne informasjonen må både spres ut i de lokale lagene av våre medlemsorgani- Mamma Astrid og odelsgutten Knut Håkon. sasjoner og til det offentlige. Vi oppdaterer listene våre årlig og sender de oppdaterte listene til beredskapsrådet, ordføreren, sivilforsvaret, lensmannen, Heimevernet og Fylkesberedskapsrådet. BEREDSKAP MER POPULÆRT - Jeg syns det er lettere å snakke om beredskap i dag enn da jeg ble med i 1994. Det startet for alvor med problematikken rundt tusenårsskiftet og har siden forsterket seg gjennom terroraksjonen i New York med påfølgende terrorfrykt, tsunamien, katastrofer der tak raser sammen, naturkatastrofer både her landet og verden for øvrig. Folk er mer opptatt av sikkerhet og beredskap enn for ti år siden. Det virker som om dette har gjort at både Forsvaret, Sivilforsvaret og Heimevernet har fått en større og mer positiv plass i folks bevissthet. Og ikke minst – for KFB. I Lier har vi alltid hatt et nært og godt forhold til lensmann, sivilforsvar og ordfører – de er alltid åpne for oss, stiller opp og er engasjert i det arbeidet vi KFB 1. KVARTAL 06 l 13
Page 1 and 2: Nr 1/2006 Bastioner faller En
Page 3 and 4: Bastioner faller Oberstløytnant In
Page 5 and 6: for å dele sine tanker omkring må
Page 7 and 8: 2007 blir europeisk likestillingså
Page 9 and 10: Dette har Camilla lært Å VÆRE EN
Page 11: Beredskapsmøte i Oppdal Fylkeskomi
Page 15 and 16: Sammenslåing av Oslo og Akershus P
Page 17 and 18: under treet tydeligvis ikke være f
Page 19 and 20: Bodil i hjemlige omgivelser - i en
Page 21 and 22: melde seg inn i NS og kvinner som g
Page 23 and 24: l.i.haug

nr.1 2006 - KFB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?