nr.1 2006 - KFB

More documents

Recommendations

Info

6 l flere kvinner i Forsvaret, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, og viste til de positive erfaringene fra kvinne lig deltakelse i den norske bataljonen NORBATT i Libanon: - Kvinnene bidro til et senket spennings- og aggresjonsnivå. Ved å ta kontakt med lokale kvinner og diskutere kvinnerelaterte problemer og hverdagslige tema fikk misjonen også tilgang til verdifull informasjon om lokalsamfunnet. Eksempelvis var det viktig å kunne utføre kropps visitasjon for å finne våpen også på de lokale kvinnene fordi de var aktivt engasjert i konflikten. Ved at norske, militære kvinner utførte denne kroppsvisiteringen, klarte man å vise respekt overfor kvinnene og den lokale kulturen. Uten denne respekten kunne sikkerhet en til FN- personellet ha blitt svekket, og forsoning vanskeligere å oppnå. KVINNER HELT NØDVENDIG Oberst Kristin Lund påpekte at i internasjonale operasjoner er det ikke De to fenrikene Kine Bråten (t.v.) og Tonje Torkelsen har begge lyst på et år i utlandet mens de ennå har sjansen… bare ønskelig med en betydelig andel kvinner. Det er simpelthen helt nødvendig for at Forsvaret skal kunne løse oppgaven sin. - Men det er ikke bare i muslim- ske land at kvinner er helt nødvendig for Forsvaret. Slutt å snakk om mangfold, snakk om likestilling, var Kristin Lunds klare oppfordring. Kvinner i Forsvaret – en grønnplantefaktor? ”Hvis det viktigste argumentet for å få flere jenter inn i Forsvaret ligger i en forventning om at de skal sørge for at tøffe mannsmiljø mykes opp, så er det likestilling brakt ut i parodien. Likestilling er likt lønn for likt arbeid, ikke å kvotere jenter inn i yrker hvor de stiller med handikap som tvinger den inn i rollen som frodige fredsliljer, dekorativ eføy eller smårare sukkulenter. Aaarrghhh! Jeg brølte til radioen fordi innslaget om frivillig sesjon for jenter ikke ble begrunnet med et eneste faglig argument. Ingen sa at jenter ville klare seg like godt som gutta i felten, og ingen sa at jenter – i konfliktsituasjoner, krig eller fred – har egenskaper og evner som vårt forsvar har manglet og trenger. Det eneste argumentet for å få jentene inn var, ja nettopp, grønnplantefaktoren. Når ble det likestilling å lokke jenter inn i yrker hvor de ikke har nubbtjangs til å bli like gode som gutta og derfor tvinges inn i rollen som miljømyknere – en avansert kloning mellom dekorative og luftrensende grønnplanter og AG3-kyndige sosialarbeidere med smått sexy kamuflasjemaling i trynet? Det er mulig at gutta med stål i bein og armer ikke lenger er de viktigste for Forsvaret, og at det som nå behøves er jenter og gutter med kjappe hoder og mye vett i panna. Er det jentehodene Forsvaret er ute etter, bør det rulles ut tungt skyts mot de gammeldagse holdningene. Jentehoder er ikke synonymt med mykemiddel i potter”. <strong>KFB</strong> 1. KVARTAL 06 (Margrethe Ekanger i Nordlys, i en harmdirrende reaksjon på et radioinnslag om frivillig sesjon for kvinner)
2007 blir europeisk likestillingsår Som et ledd i kampen mot forskjellsbehandling har EUkommisjonen foreslått at 2007 blir et europeisk år der temaet er like muligheter for alle. Likestillingsåret skal spesielt sette søkelyset på fire mål: skape økt bevissthet om rettigheter i forbindelse med likeverdig behandling Verneverdige tette trehusbebyggelser for fremme debatten om midler til å styrke den sosiale deltakelsen blant underrepresenterte grupper verdsette mangfoldighet fremme respekt og toleranse (EP info nr 40/05) dårlig brannsikret Brannsikringen av verneverdige tette trehusbebyggelser er ikke god nok. En kartlegging Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjort i samarbeide med Riksantikvaren (RA), viser for eksempel at det foreligger helhetlige brannsikringsplaner for bare 10 av 167 kartlagte områder. Områdene strekker seg over hele landet - fra Kristiansand i sør til Bugøynes i nord, men størrelse, type bebyggelse m.v. v arierer fra område til område. Trondheim og Bergen har flest områder. Det er en nasjonal målsetting, gitt i Stortingsmelding nr 41 (2000-2001), at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal skje. Tett verneverdig trehusbebyggelse med fare for områdebrann omfattes av denne målsettingen. - Mange steder har man kommet godt i gang med brannsikringstiltak av verneverdig trehusbebyggelse, men i mange kommuner er det ikke arbeidet så systematisk som ønskelig med planer for slokkeinnsats og fremtidig brannsikringsarbeid. Brann i slike områder kan spre seg hurtig og medføre tap av miljømessige og kulturhistoriske verdier, sier avdelingsdirektør Terje Olav Austerheim i DSB. - Derfor er det viktig å tenke gjennom hva som kan skje og hvordan man skal forhindre og takle en brann. Han håper at rapporten fra kart leggingen vil bli brukt som grunnlag i det videre brannsikringsarbeidet, men understreker at det er en stor oppgave å sikre eldre tett trehusbebyggelse mot områdebranner. Det krever blant annet at ulike aktører samarbeider om langsiktige oppgaver. Eier har ansvar for å sikre egen bygning, men det er ikke like klart hvem som har ansvar for å innføre tiltak som forhindrer brannspredning mellom hus og mellom kvartaler. - Utfordringen er å få fellesskapet til å tenke brannsikring i et mer utvidet perspektiv enn man er vant til. Brann sikkerheten i det enkelte hus er i stor grad avhengig av hvor brannsikker bebyggelsen i resten av området er, sier Austerheim. Undersøkelsen som DSB gjennomførte i fjor viser blant annet at svært mange brannvesen mangler innsatsplaner for trehusbebyggelsen. Smål NYTT Få brannvesen har utført tilsyn i områdene Det er utarbeidet brannsikringsplan for bare 10 av områdene Vannforsyningen i 142 av områdene vurderes som god til tross for at analyse av vannforsyningen i tilfelle av storbrann bare er gjennomført for 26 av områdene Brannvesenet i bare ca en tredel av områdene har involvert og informert beboerne om brannsikkerhetsarbeidet. Det i hele 94 av områdene ikke er rapportert at det er gjennomført tilsyn av elektriske anlegg Kartleggingen omfatter 167 tette trehusbebyggelser i 79 kommuner, men etter Riksantikvarens vurderinger er det fortsatt 15-20 områder som det ikke er mottatt informasjoner om. Rapporten gir derfor en ufullstendig oversikt, men likevel en god status på brannsikkerheten i disse områdene. Hele rapporten og kommuneoversikt finner du på www.dsb.no <strong>KFB</strong> 1. KVARTAL 06 l 7
Page 1 and 2: Nr 1/2006 Bastioner faller En
Page 3 and 4: Bastioner faller Oberstløytnant In
Page 5: for å dele sine tanker omkring må
Page 9 and 10: Dette har Camilla lært Å VÆRE EN
Page 11 and 12: Beredskapsmøte i Oppdal Fylkeskomi
Page 13 and 14: ektemannen Tore overtok, og som dri
Page 15 and 16: Sammenslåing av Oslo og Akershus P
Page 17 and 18: under treet tydeligvis ikke være f
Page 19 and 20: Bodil i hjemlige omgivelser - i en
Page 21 and 22: melde seg inn i NS og kvinner som g
Page 23 and 24: l.i.haug

nr.1 2006 - KFB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?