«Straks var det som skjell falt fra øynene hans, og han kunne ... - DFEF

Blind kvinne
fikk synet igjen!
Det spilte ingen rolle hvor Åse Jørgensen og Anna Marie
Grøthe virket, i menigheten eller på sykestuen, ble
navnet Jesus og Guds ord flittig holdt fram.
Åse Jørgensen og Anna Marie Grøthe
konsentrerte seg de første årene om
språkstudier, og var med i virksomheten
som dyktige medhjelpere. I 1953 ble
den første sykestuen bygd opp. Her
hadde de laget det til slik at de hadde 10
sengeplasser, og med en gang begynte
det å strømme pasienter til de ivrige
sykepleierne.
– Hver dag kom det over 200 syke, og på
det meste behandlet vi 53.000 pasienter
på et år. Du kan gjerne si at det lå syke
overalt, oppi, under og rundt sengene. I
begynnelsen fikk vi vitaminer, medisiner
og bandasjer fra Kirkens Nødhjelp. Fra
vennene i Norge kom det brukte klær, og
fra Karmøy fikk vi fiskeolje, sier Åse.
Folk kom med alle sine plager.
– Det er nesten vanskelig å prate om, for
vi måtte behandle mange underernærte
barn, mye stell av råtne sår og mye annet
som heldigvis ikke forekommer i dag.
Hvor mange tusen sprøyter vi satte vet
jeg ikke, men det gikk i ett av folk som
trengte hjelp, forteller misjonæren.
Historien om den blinde
kvinnen
Hun har minner om mange mirakler fra
denne tiden. For søstrene var det like
naturlig å bruke Guds ord og Jesu navn
både i menigheten og på sykestuen. Og
mirakler opplevde de stadig vekk.
– En dag kom det en blind kvinne til
sykestuen. Raskt forstod vi at vi ikke
kunne hjelpe henne og anbefalte henne
å reise til et større sykehus. Men hvis
hun ønsket det, kunne vi be for henne og
fortelle om Jesus. Etter at vi hadde stengt
for dagen, pleide vi å vaske utstyret vi
brukte, og da kom ofte de pasientene og
deres pårørende som overnattet til oss.
Hver kveld forkynte vi derfor evangeliet
til dem. Vi la merke til at den blinde
kvinnen ikke klarte å si fram navnet
Klassikeren:
Åse Jørgensens
misjonstjeneste
i India gjennom 58 år
- del 4
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Jesus, djevelen bandt henne fullstendig.
Men en morgen, en tid etter sier plutselig
denne kvinnen til Anna Marie: «Så hvite
klær du har!» «Kan du se», spurte Anna
Marie spent. «Jeg har hørt på det dere
har fortalt meg om Jesus. Og i hele natt
har jeg øvd meg på å si navnet Jesus, og
nå kan jeg si det. Dere har fortalt meg
at Jesus kan rense hjertet mitt fra synd,
Han kan gi meg et rent hjerte. Og han
kan gi meg synet tilbake.» Troen ble født
i hennes hjerte og hun ble seende, sier
Åse.
Historien om denne kvinnen slutter ikke
med denne historien. For en dag stoppet
en oksevogn utenfor sykestuen. Inn
kom de med en kvinne som var brent fra
øverst til nederst. En gasslampe hadde
eksplodert og antent klærne hennes.
– Vel oppe på behandlingsbordet sier
hun: «Tante, kjenner du meg ikke?» Nå
behandlet vi hundrevis av pasienter hver
dag, og kunne ikke med en gang si hvem
hun var. «Se på de vakre øynene Jesus
har gitt meg». Endelig forstod vi hvem
hun var. Og hun fortale videre: «Da
jeg ble brent, sa jeg de måtte ta meg til
stedet hvor Jesus bor, så blir jeg frisk.
Ingen trodde jeg ville overleve, spesielt
ikke med tanke på den lange turen på
oksevognen», forteller Åse.
Kom «subbende»
Det pleier å ta lang tid å behandle
brannsår, og misjonærene var ikke sikker
på om hun ville overleve.
– I begynnelsen måtte hun stå på alle
fire i sengen for å spise, og hadde masse
hjelp fra en av sønnene sine. En kveld
hørte vi noen «subbende» skritt, og der
kom kvinnen. Hun priste Jesus og takket
for alt Han hadde gjort for henne. Ikke
lenge etter var hun helt frisk, og vi kjørte
henne hjem i vår gamle bil. Anna Jensen
var også med. Halve landsbyen kom
mot oss, og ble veldig overrasket over
å se kvinnen i levende live. Hun vitnet
frimodig: «Se på meg, jeg har nesten
ikke merker etter sårene engang».
En tid etter overhørte misjonærene en
samtale mellom to kvinner som ventet på
behandling på sykestuen.
Den 30. desember runder India-misjonær
Åse Jørgensen 90 år. De som har lest
de siste utgavene av Det Gode Budskap,
har fått en utførlig innblikk i Åses liv og
tjeneste, helt fra hun i 1948 satte kursen
mot India og Karwi, sammen med Anna
Marie Grøthe. Lite visste hun vel da at
tjenesten der ute blant de fattigste av de
fattige,, for hennes del, skulle pågå i 58
år.
– Vi hørte dem snakke om kvinnen med
brannskadene, og vi spurte dem om
de kjente henne. «Hun er moren min»,
svarte den ene. Vi spurte videre: «Har
hun begynt å tilbe avgudene igjen?»
Svaret var en stor oppmuntring. «Nei,
hver dag når hun henter vann ved
brønnen, forteller hun de andre kvinnene
om Jesus. Hun synger sangene hun lærte
hos dere.»
40 år etter fikk de igjen høre om denne
kvinnen, denne gangen fra et møte i en
utpost.
– Evangelisten vår, som kjente kvinnen
og hennes historie fra før, kunne fortelle
oss at hun fortsatt vitnet om alt Jesus
hadde gjort for henne. For oss var det
berikende å se hvordan Ordet går videre.
Vi hadde ikke mulighet til å arbeide i
hennes landsby, men gjennom kvinnen
hadde en mengde mennesker blitt frelst,
sier Åse.
Fra stue til hus
I 1982 ble sykestuen utvidet til å bli
Åse kom tilbake til Norge i november
2006, og trives godt i sin lille leilighet,
bare et stenkast fra menigheten i
Knoffsgt. 6.
Selv om helsa ikke lenger er hva den var,
har Åse beholdt sitt gode og sterke “stå
på humor” og ikke minst trangen etter
å tjene Herren. Hun er på alt som er av
møter og samlinger i menigheten, og
aktiv i andre sammenhenger i Drammen
også. I løpet av det året hun nå har
bodd i Norge, er det ikke få sjåfører,
hjemmehjelper osv., som har blitt
gjenstand for Åses iver etter å vitne om
Jesus. Ingen får gå uberørt hjem fra Åse.
Menigheten i Knoffen vil feire Åse
fredag 28. desember med et stort selskap,
og vi tror mange i inn- og utland vil
stille seg i gratulantenes rekker når du
nå Åse går over i “de voksnes” rekker.
Ved denne milepælen vet vi det er mange
som sender en takk opp til Gud for
Åse. Tusenvis av fattige indiere har fått
stell, omtanke og pleie. Mange har blitt
utfordet og tatt imot kallet om å følge
nr. 11 desember 2007 2 3
sykehus. Med midler fra Norad ble
det bygget opp en større bygning med
flere pasientrom, operasjonsstue og
laboratorium. Videre ble det satt opp
flere sykepleier- og legeboliger.
I dag er Shant leder for sykehuset. Han
er utdannet sykepleier fra Vestfold
Sykehus (samme sykehus som tantene).
Foruten han er det to jordmødre som
er sykepleiere og en på laboratoriet.
Anna Marie er også med så lenge helsen
holder.
På misjonsstasjonen ble det også bygd
et flott menighetslokale i 1982, hvor de
pasientene som er friske nok, deltar på
møtene.
– Anna Jensen kjøpte jo området fra
en engelsk misjon. Hovedhuset, et lite
kirkebygg og to av evangelistboligene
er faktisk over 100 gamle. Like fine er
bygningene i dag, etter at de er bygd på
og pusset opp, sier Åse.
LES MER I NESTE NUMMER
Åse Jørgensen 90 år
Jesus, gjennom hennes gjerning. Bare
Gud alene kjenner frukten av hennes liv
og tjeneste.
Vi har hatt gleden av å kjenne Åse siden
vi som helt unge satt og lyttet til henne
fortelle med spenning fra misjonsfeltet
i India, de få gangene hun var på
hjemmeopphold i Norge. Hun var med
på å tenne en brann for misjonen i våre
og andres hjerter,
Takk for at du er den du er Åse, takk for
at vi får stå sammen i misjonens tjeneste,
og så vil vi ønske deg fortsatt en god og
rik tid i ditt nye hjem i Drammen.
På vegne av dine mange venner i India
og Norge,
Kjersti og Vidar Aronsen