«Straks var det som skjell falt fra øynene hans, og han kunne ... - DFEF

Birger Wroldsen
jr., som tidligere
var aktiv i DFEF,
brenner i dag for
vekkelse for hele
Nordkalotten.
I arbeidet mot
vekkelse er bønn
en av de viktigste
ingrediensene
i tjenesten som
pastor i Finnmark.
– Slokner bønneiveren, slokner alt!
Portrettet / Birger Wroldsen jr.
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
ALTA: I 1999 kunne Det Gode
Budskap bringe nyheten om at eldste og
ungdomsleder Birger Wroldsen jr. og
hans kone Kjersti fra DFEF Fredheim,
Stord skulle reise til Finnmark og
Honningsvåg for å tjene Jesus som
pastorpar i en baptistmenighet. Siden da
har ekteparet trofast stått på sin post og
har under tiden fått fire gutter; Benjamin
(7 år), David (5 år), Ole Markus (3 år) og
Johannes (1 år).
Birger er oppvokst i De Frie Evangeliske
Forsamlinger, og ser tilbake med glede
på tiden i Betania Grimstad.
nr. 11 desember 2007
– Spesielt ungdomstiden var viktig for
meg, og leirer og turer har satt sine spor.
I ettertid er jeg takknemlig for alt som
ble sådd inn i livet mitt. Aller viktigst var
en evangeliseringstur jeg var med om til
Lakselv i 15 års alderen. Da ble jeg døpt
i Den Hellige Ånd og fikk være med å se
mennesker både frelst og helbredet. Alle
som var med på den turen ble merket for
livet, forteller Wroldsen ivrig.
Teamtur skapte bønnebyrde
Før turen gikk nordover, var han
eldstebror og ungdomsleder i
Fredheim, Stord. Han fullførte også
sykepleierhøyskolen her.
– I 1997 og 1998 reiste vi med team fra
menigheten til Honningsvåg og hadde
flere møtekampanjer. Gjennom dette fikk
jeg god kontakt med folk og hjerte for
landsdelen. Etter den siste turen kjente
jeg at Gud la en spesiell bønnebyrde for
Finnmark over meg og utover høsten
-98 kunne jeg gå i timevis og be. I
begynnelsen visste jeg ikke helt hvorfor
det var sånn, men etter hvert skjønte man
jo at det var Gud som kalte. I Nordkapp
Baptistmenighet hadde de vært i bønn
om hvem de skulle kalle som pastor.
Valget deres falt på meg og Kjersti, og
for å gjøre en lang historie kort reiste vi
oppover på høstparten 1999.
Etter åtte år står de fortsatt aktivt på for å
utbre evangeliet i Finnmark, selv om de
underveis har flyttet litt på seg.
– Det er helt utrolig hvor fort tiden
går! Vi hadde ganske tidlig på høsten
en bønnehelg som fikk stor betydning.
Vi gikk på fjellet over byen og ba for
Honningsvåg og Nordkapp, men endte
opp med å be for hele Finnmark og
Nordkalotten. Jeg opplevde Herren tale
om at det igjen skulle brenne i nord,
ikke med en ødeleggende ild som under
krigen, men med vekkelsens ild. Denne
ilden ville berøre sted etter sted. Under
denne helgen, hvor vi hadde besøk
av Leif Bråthen, leder for Ungdom i
Oppdrag i Nord-Troms, ble visjonen om
en større bønnekonferanse født. Vi tok
kontakt med Pinsemenigheten Filadelfia i
Alta og sommeren 2000 arrangerte vi den
første Bønne- og vekkelseskonferansen
for Nordkalotten. En sterk tiltale fra
Gud om å samle Guds folk fra alle
sammenhenger til bønn og innvielse for
vekkelse i nord hadde blitt lagt tungt på
oss. Første året var det 100 deltakere og
siden har det bare økt på med folk. Flere
steder har arrangert konferansen, som nå
siste året i Kautokeino samlet over 500
deltakere. Vi merker virkelig at troen på
vekkelse og forandring er større enn noen
gang, forteller Wroldsen ivrig.
Er ikke opptatt av
etiketter på menigheter
For øyeblikket er han pastor for to
menigheter, nemlig Arctic Kirken i
Hammerfest, som er tilknyttet baptistsamfunnet
og Pinsemenigheten Betesda
i Tverrelvdalen. Hvilke etiketter menighetene
har er ikke det viktigste for den
unge pastoren.
– Jeg tjener ut fra den visjonen Gud har
lagt ned i mitt hjerte, samt et brennende
ønske om å få oppleve tider av vekkelse
og forandring. Derfor har jeg ikke et
spesielt fokus på ett kirkesamfunn, men
fokus på Guds rike. Jeg gleder meg over
alt det positive som skjer i alle «båtlag»,
og en dag skal vi alle være sammen
i Himmelen. Arctic Kirken består av
nesten bare nyfrelste fra Hammerfest
og området rundt. Akkurat det å se
mennesker få møte Gud og oppleve at
Jesus totalt forvandler liv er det som
gjør livet med Jesus rikt og spennende.
Det er herlig å se at gamle tante Anna
får et møte med Gud, men det er også
vårt oppdrag å se til at den narkomane
eller entreprenøren bli frelst. Aller mest
vektlegger jeg misjonsbefalingen og Jesu
eksempel i tjenesten, hvor det å vinne
nye mennesker og så deretter å undervise
dem og føre dem inn i livet med Gud.
Mange har virket i kortere perioder i
Finnmark, mens familien Wroldsen
trofast har stått i tjeneste i åtte år. Og
enda tenker de ikke på å flytte sørover.
– Det største for meg er å være der hvor
Gud vil ha meg, og gjøre det han har kalt
meg til å gjøre. Gud har lagt Finnmark
og Nord-områdene på hjertet vårt og
derfor er vi her enda. Med det sier jeg
ikke at vi blir her resten av livet, men det
er opp til Herren og ikke oss. Finnmark
er et fantastisk sted å tjene Jesus, med
herlige folk og fantastisk natur.
Like viktig som å puste
Bønn er noe som i stor grad kjennetegner
pastorens tjeneste, og noe han brenner
for.
– Bønn er like viktig for gudslivet mitt
som det å puste er for kroppen. Hvis
bønneiveren sløvner hen, så sløvner
alt. Som hyrde og leder er noe av det
viktigste jeg gjør, å føre folk inn i bønn
og samfunnet med Jesus. Vi som ledere
må gå foran som eksempler, slik Jesus
gjorde, da vil også flere komme etter,
om vi er sanne ledere. Har vi ikke tid
og krefter til det, da må vi vurdere vår
stilling. Hovedgrunnen til stagnasjon og
tilbakegang er mangel på bønn. Samler
bønnemøter og lignende samlinger lite
folk, vil det også skje lite. Vi vil høre og
bli underholdt, men ikke be og omvende
oss? Håkon Fagervik sier at bønn er
bedre enn tørka kjøtt og multebær, og
ikke bare det, men uten et levende og
fungerende bønneliv dør Gudslivet og
kraften forsvinner, sier Wroldsen ivrig.
Vi forstår at Wroldsen virkelig brenner
Faksimile fra DGB høsten 1999.
7
for dette med bønn, og under Forkynner-
og lederkonferansen i februar vil han
inspirere og utfordre ledere i DFEF som
en av hovedtalerne.
– Jeg har jo vært med på noen
konferanser i DFEF og de har vært
verdifulle for meg. Nå gleder jeg meg til
å delta igjen og treffe mange kjente. For
meg er det en bønn at Guds ånd må få
berøre oss mektig de dagene.
Det er en ydmyk forkynner som besøker
konferansen i februar, og han innrømmer
en stor utfordring i tjenesten.
– Du kan gjerne si at Birger Wroldsen
er den største utfordringen i forhold til
det som har med tjenesten å gjøre. Det
å stille seg fram å dele Guds ord, møte
etter møte, uke etter uke, år etter år, er
noe som en kjenner ærefrykt for. Ordene
som kommer fra mine lepper ønsker jeg
skal være født av Gud og virkelig bli mat
for dem som hører. Nå kan jeg jo godt
snekre sammen en preken, men det er
stor forskjell på å formidle en preken, i
forhold til det er å formidle friskt liv fra
Gud og åpenbaring fra Hans dyrebare
ord, slutter Wroldsen.
Husk på Forkynner- og lederkonferansen
i dine bønner, og kom med forventing
om at Herren vil møte deg. Inspirerende
blir det å få besøk fra Birger Wroldsen,
en som selv lever ut det han forkynner og
har store forventninger om vekkelse over
Norges land.