Nesvåg/Dahlberg Tid som dimensjon ved ... - Helse Stavanger

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer
med alvorlig rusmiddelavhengighet
Sverre Nesvåg,
forskningsleder, KORFOR
Ingrid Elin Dahlberg,
HUSK, UiS

Introduksjon
Betydningen av tid i vårt samfunn:
• ”Tidserfaringen er grunnleggende for oppfatningen av selvet (iht
Kant), dvs utvikling av identitet, naturens rytme, samfunnets
rytme, selvets rytme.” - - -
• ”I vårt samfunn er det å lære seg klokka en forutsetning for alt
ansvarlig sosialt liv” - - -
• ”Den som i mest utpreget forstand er ”ingen” i våre dager, er
den som står helt utenfor den organiserte, sosiale
tidsmaskinen.”
(Eriksen s22, 5 og 232)

Utgangspunkt
• Pasienter som ikke møter til klokkedefinerte avtaler eller
klarer å følge klokkedefinerte rutiner: Et uttrykk for dårlig
moral og manglende respekt for andre(s tid), eller en utslag
av selve ”lidelsen” (rusmiddelavhengigheten).
• Problemstilling (første fase): Med bakgrunn i forskning og
teoretiske perspektiv på tidsoppfatning og avhengighet;
hvilken betydning har tid og tidsoppfatning for organiseringen
av dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet?

Disposisjon:
• Tidligere forskning om rusmiddelavhengighet og opplevelsen
av tid
• Resultatene fra egen kvalitativ studie av 8 personer med
alvorlig avhengighet, dominert av opiater
• Diskusjon om disse resultatenes betydning for
organisering/innhold i behandling og problemstillinger for
videre forskning

Tidligere forskning:
• Circadiske rytmer (døgn, årstid):
– omfattende rusmiddelbruk: alvorlig innvirkning på
uttrykket til de gener som styrer disse rytmene: “clock
genes running amok!” Resultat: alvorlige forstyrrelser i
søvn/våken-rytmene
– og motsatt: Circadiske rytmer påvirker effekten av
rusmidler: sensitiviteten varierer i så stor grad at en for
eksempel har påvist systematisk forhøyet risiko for
overdoser tidlig på morgenen.
• ”The moment sense”
– opplevelsen av å være i et nå , jfr. psykiatriens ”orientert
for tid (og sted)”. Når en har lært klokka; kunne erfare en
sammenheng mellom opplevelsen av nået og hva klokka
viser
– ingen forskning funnet relatert til ”the moment sense”,
verken generelt eller relatert til avhengighet

Tidligere forskning, forts
• ”The duration sense”
– opplevelsen av at tid har varighet/utstrekning: det som
gjør at ”ikke alt hender samtidig”: basert på opplevelsen
av bevegelser i omgivelsene og signaler fra egen kropp,
bearbeidet i ”insular cortex”, det samme senteret i
hjerrnen som bearbeider vår opplevelse av kroppen
– Lenge vært kjent at omfattende rusmiddelbruk påvirker
hjernens evne til å vurdere varighet av tid – vist både
nevrobiologisk og gjennom tids-psykologiske eksperiment
• Manglende opplevelse av framtiden
– diskontering av framtiden: i et valg mellom en kortsiktig,
relativt liten gevinst og en langsiktig relativt større gevinst
eller fravær av ulempe, velger en det første. – en rekke
studier
– Ofte omtalt som en personlighetstype preget av
impulsivitet, men allerede i 1978: “For someone who feels
incompetent, inadequate, and insecure, the future holds
the prospect of failure, and, consequently, it is to be
avoided” (Manganiello 1978:845)

Egen studie – metode og utvalg
• Forskningstema: opplevelsen av tid og dagligliv i naturlige
settinger (kontrast til de eksperimentelle settingene)
• Forskningsteam: akademisk bakgrunn og rusavhengighets
bakgrunn: komplementær kompetanse utnyttet i alle faser av
prosjektet
• Åtte kvalitative intervju av multi-drug avhengige (dominert av
opiater), rekruttert gjennom en lavterskel tiltak i Sandnes
• Fire kvinner/ fire menn, alder mellom 22 og 43 år, sju
injeksjon/ en røykeheroin, brukt heroin mellom 4 og 15 år.
• Ingen i noe form for aktiv behandling, relasjoner til primær
helse- og sosialtjeneste, inkl. Nav

Første fortolkning
• Alle respondentene forteller om forstyrrede søvn/våken
rytmer. Sover om nettene primært fordi det da er vanskelig å
skaffe penger.
• Et ideal om å spare til morgenskuddet, men har en stoff
våkner en gjerne og setter et skudd midt på natta. Et
interessant uttrykk: skamrusing
• The moment sense: alle er ”orientert for tid” – opplevelse av
nået og kobling til det klokkedefinerte tidspunktet. Altså kan
en forstå en klokkedefinert avtale – og ”treffe” en avtale
• Konsekvensene av den forstyrrede tidsopplevelsen går langt
ut over en diskontering av framtiden; tid er ikke en relevant
dimensjon i dagliglivet i det hele tatt
• Hvordan skal vi forstå dette?

Brukeres perspektiv
• Burroughs (Naked Lunch):
– “The addicts runs on junk time. His body is the clock, and junk
runs through it like an hour-glass.“
• Ann Marlowe (How to stop time):
– “There are not a lot of surprises, which is often the point; your
rhythms are defined by the familiar and predictable arc of the
drug`s breakdown in your body, rather than the hazards of time. It
is absence of pain that you are looking for, but it absence of living
that you get.”

Videre fortolkninger
• Forstyrrelser i de circadiske rytmene og i evnen til å oppleve
varigheten av tid har stor betydning for organiseringen av
dagliglivet
• Respondentene lever et liv i en syklus, men dette er ikke en
tidssyklus
• Men hvis tiden ikke finnes hva er det da som ”hindrer alt å
skje samtidig” – som gjør at vi allikevel kan snakke om en
syklus
• Vår fortolkning: Dette er stoff-kropp-styrte handlingssykluser –
der opplevelsen av forholdet mellom stoff og kropp trigger
handlinger som en holder på med så lenge en må

Resultater: en rund-dans
Kjøpe stoff:
- trenger connections
og steder
- tidsorientering: det
tar så lenge det tar
- framtidsorientering:
ta stoffet
Ta stoff:
- trenger steder
- tidsorientering: så
raskt som mulig,
kalkulere effekt
- framtidsorientering:
begynne å tenke på
neste dose
Få tak i penger:
- trenger kilder,
relasjoner, ferdigheter
og steder
- tidsorientering: det tar
så lenge det tar
- framtidsorientering:
kjøpe stoff

Utgangspunkt for videre forskning
• Når kan tiden starte igjen:
– når noe utenfor ens egen umiddelbare kroppsopplevelse
igjen blir betydningsfullt?
– når en annen rytme enn avhengighetens rytme blir
betydningsfull?
– når ønske om å leve et ”ansvarlig sosialt liv” igjen blir
betydningsfullt?
• Hvor lang tid tar det før tidsopplevelsen normaliseres?
– Bretteville-Jensen: normal framtidsorienting etter 6 mndr
– studier av andre nevrokognitive endringsprosesser
• Hva gjør vi i mens?
– Aksepterer forstyrret tidsoppfatning som en integrert del
av rusmiddelavhengigheten
– Bruker ytre regulering og rammer som erstatning for indre
(og forklarer hvorfor)

Takk for oppmerksomheten!