Styresak 004-11 Adm. direktørs driftsorienteringer ... - Helse Stavanger

Bakgrunn:
Styresak
Går til: Styremedlemmer
Foretak: Helse Stavanger HF
Dato: 26.1.2011
Saksbehandler: Arild Johansen
Saken gjelder: Styresak 004/11 O Adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 1/2011
Arkivsak 0
2010/5518/012
Adm. direktør legger herved fram adm. direktørs driftsorienteringer nr. 1/2011.
Kommentarer:
Resultater på aktivitet, økonomi, ventetider og fristbrudd presenteres i møtet i egne saker.
Forslag til vedtak:
Styret tar adm. direktørs driftsorienteringer nr. 1/2011 til orientering.

Administrerende direktørs driftsorienteringer til styret
nr. 1/2011
2

1 OVERORDNEDE VURDERINGER
I inngangen til 2011 er driften preget av høy aktivitet, og høy andel øyeblikkelig hjelp. Presset på
sengekapasiteten og personalet er stort, og det er behov for tiltak rettet mot en forbedret håndtering
av pasientstrømmen. Det arbeides med å få størst mulig effekt ut av MOBA-konseptet, det arbeides
sammen med kommunene om de utskrivingsklare og det arbeides med å få benyttet pasienthotellet
så mye som mulig der det er et godt alternativ. Det er stort fokus på å redusere antallet fristbrudd.
Det er igangsatt ekstraordinær aktivitet for å etablere et varig lavere nivå, og dette har hatt effekt.
Utover innsatsen når det gjelder fristbrudd, vil det være nødvendig å redusere ventetidene i 2011.
En særlig gruppe som vi må klare å gi et tilbud er langtidsventerne, de som har ventet et år eller mer
på behandling.
Budsjettet for 2011 som ble besluttet av styret i desember gir optimisme da rammene er forbedret i
forhold til 2010. Foretaket har beregnet en realvekst i budsjettet på kr. 123 mill. Av dette er kr. 21
mill. øremerkede midler mens resterende er prioritert til økt aktivitet og økte midler til vedlikehold
av bygg. Aktivitetsveksten for somatikken er budsjettert utfra at aktivitetsbestillingen til oss fra eier
er en liten økning på 0,3 % målt mot aktiviteten som reelt ble utført i 2010. Videre er det i
Statsbudsjettet lagt inn et krav om økt poliklinikk på 4,5 % for somatikken og 5 % for psykiatri.
Dette er ønskelig utfra pasientenes behov, ventetidssituasjonen og for driften ved Helse Stavanger
HF, Stavanger Universitetssjukehus (SUS)som preges av en knapphet på senger. I tillegg har adm.
direktør prioritert å legge til rette for å utvide kapasiteten for dagbehandling.
2 VIRKEMIDLER
2.1 Lederskap
Administrerende direktør
Arbeidsoppgaver i siste periode har blant annet omfattet:
• Budsjettprosessen for 2011.
• Årlig melding 2010 fra Helse Stavanger HF til Helse Vest RHF
• Utvidet ledermøte om mål og krav i 2011.
• Arbeid i tilknytning til revidering av strategiplan for Helseregion Vest Helse 2020.
• Besøk i avdelinger og enheter i SUS.
• Samfunnskontakt – møte med Sivilforsvaret, Politiet, Fylkeslegen i Rogaland ordførere og
rådmenn i samarbeidende kommuner samt næringsliv.
2.2 Policy og strategi
Søknad om universitetssykehusstatus for Helse Stavanger HF, Stavanger
Universitetssjukehus (SUS)
I oktober 2010 avgav Helse Stavanger HF høringsuttalelse i forbindelse med endring i forskrift for
godkjennelse av sykehus m.v. (Jf. vedlegg til styresak 088/10 O). Det viktige i saken for oss var at
det ble foreslått kriterier for å bruke betegnelsen universitetssykehus. SUS uttalte seg stort sett
positivt til forslagene.
3

Den nye forskriften som ikke er vesentlig forskjellig fra høringsutkastet, er gjort gjeldende fra
1.1.2011 og det er de regionale helseforetakene som må søke om bruk av betegnelsen
universitetssykehus. I styringsdokumentet til Helse Vest RHF har de fått i oppdrag å fremme slik
søknad innen 1.5.2011. Dette kravet vil bli videreført i styringsdokumentet for Helse Stavanger HF
2011.
Arbeidet med slik søknad er startet internt i SUS og av hensyn til fremdrift og planlagt
styrebehandling i Helse Vest RHF kan SUS forvente en frist for sin søknad primo mars.
Administrerende direktør vil fremme sak til styremøte i Helse Stavanger HF 2.3.2011 slik at denne
skal danne grunnlaget for Helse Vest RHF’s videre arbeid med søknaden til Helse- og
omsorgsdepartementet.
Tiltak for å styrke tilbudet innen geriatri – øke utdanningskapasiteten
Som ledd i arbeidet med å styrke tilbudet innen geriatri i helseregionen satte styret i Helse Vest RHF
av midler til kompetanseheving på området, jf. styresak Helse Vest RHF 108/09. Midlene skulle gå
til nye legestillinger på området, bistillinger i samarbeid med universitetene og et regionalt
kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.
Helse Vest RHF har tidligere bedt SUS om å øke utdanningskapasiteten med 2 legestillinger.
Helse Vest RHF har i brev til SUS av 24.11.2010 meddelt at man vil bidra med særskilt finansiering
av disse 2 utdanningsstillingene – kr. 1 mill. i 2010 og kr. 2 mill. i 2011.
Organisering av medisinsk divisjon på ledernivå 3
I medisinsk divisjon er prosessen med organisering av ledernivå 3 i full gang. Divisjonsledelsen har
valgt en modell med 5 avdelinger (medisin, kardiologi, blod og kreftsykdommer, rehabilitering og
kontor) med enhetlig ledelse. Endringen vil legge til rette for en tydelig og effektiv ledelse av
divisjonen. Modellen har vært drøftet i administrerende direktørs ledergruppe og har
administrerende direktørs tilslutning. Det er god involvering av ansatte og deres organisasjoner.
Orienteringsmøter er gjennomført og en arbeider nå med en risikovurdering av denne endringen for
på beste måte kunne komme med risikoreduserende tiltak. Tillitsvalgte, vernetjeneste og ledere på
nivå 3 deltar aktivt i denne prosessen. Etter gjennomført risikovurdering vil det bli holdt
drøftingsmøter med de tillitsvalgte og vernetjenesten. Det er stort fokus på god informasjon til og
dialog med de ansatte hele veien.
Styret ved SUS behandlet i sak 048/08 ny overordnet organisering ved SUS. Styret referatførte etter
behandlingen av sak 048/08 at “Styret ga klart uttrykk for at adm. direktør har fullmakt til å organisere
organisasjonen slik han til enhver tid finner det hensiktsmessig.” Videre ble det gjort følgende vedtak
vedrørende organiseringen av nivå 3 og 4:
1. ….
2. Styret forutsetter at arbeidet med nivå 3 og 4 skjer i nært samarbeid med de ansattes og deres organisasjoner.
3. Styret ber direktøren gi en oversikt over de økonomiske og behandlingsmessige
konsekvenser av omorganiseringen i nivå 3 og 4 før gjennomføring.
Arbeidet med ny organisering av nivå 3 pågår nå i en bred prosess, og i tråd med styrets vedtak vil
administrerende direktør tilse også i det videre at det fra foretakets side legges til rette for et godt
samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Administrerende direktør vil videre, i tråd med
vedtaket, komme tilbake til styret med en oversikt over de økonomiske og behandlingsmessige
4

konsekvensene av omorganiseringen før gjennomføringen, og planlegger dette som en del av
administrerende direktørs rapport i styremøtet 30.3. Dette i tråd med styrets vedtak i sak 107/10.
Man håper innen da å ha en ny organisatorisk modell klar, og planlegger å ha stillinger utlyst.
Administrerende direktør vil tilse at organiseringen av nivå 3 i medisinsk divisjon skjer i tråd med
tidligere styrevedtak, og i henhold til regelverk og avtaler ved omstilling som gjelder ved SUS.
2.3 Medarbeidere
SUS som lærlingebedrift
SUS ble godkjent lærebedrift med eget opplæringskontor sommeren 2008. Opplæringskontoret har
ansvar for totalt 65 lærlinger, 13 i ambulansefaget, 42 i helsearbeiderfaget og 1 innen logistikk.
Lærlingene ansettes i egnede avdelinger, hvor avdelingsleder har personalansvar. De ulike avdelinger
har egne instruktører som har ansvar for å veilede lærlingen i det praktiske arbeidet.
Opplæringskontoret har ansvar for administrative oppgaver vedrørende lærlingeordningen som
rekruttering, opprettelse av lærekontrakt, rapportering til fylkeskommunen, organisering og
gjennomføring av teoridager, samarbeid med lærlingenes arbeidsplasser, kommuner og
videregående skoler.
SUS gjennomførte sommeren 2010 for første gang fagprøve for helsearbeiderfaget. 17
helsefaglærlinger tok fagprøven, og samtlige besto. Under Norgesmesterskapet for
helsearbeiderfaget høsten 2010 ble en av våre helsefaglærlinger Norgesmester. NM-tittelen
kvalifiserte for deltagelse i Europamesterskapet i Lisboa hvor resultatet ble en flott bronsemedalje.
Av de 17 helsefaglærlinger som avsluttet sine lærekontrakter i helsearbeiderfaget i august 2010, ble
to ble ansatt i SUS. Langt de fleste fortsatte med påbygg almen studiekompetanse, en rettighet
”kompetanseløftet” gir.
SUS har startet opp en prosess for å sikre at utdannede helsefagarbeidere ansettes i helseforetaket,
først og fremst som erstatning av hjelpepleiere som går av med pensjon. Helsefagarbeiderne er en
ny gruppe med en ny kompetanseoppbygging. Det forventes at det tar litt tid før helsefagarbeideren
innarbeides som en naturlig del av pleiestaben i helseforetakets avdelinger og poster.
SUS arbeider aktivt internt i helseforetaket for å øke kunnskap, motivasjon og forståelse for at
helsefagarbeideren blir en viktig kompetanse i framtidens helsevesen også spesialisthelsetjenesten.
Faktorer vi har vektlagt er følgende:
• Tett kommunikasjon med divisjoner/avdelinger for å legge tilrette for godt læringsklima og
motivere for å se helsefagarbeideren som en framtidig kollega.
• God skriftlig dokumentasjon om lærlingeforløpet.
• God planlegging for å sikre forutsigbarhet for divisjoner/avdelinger.
• Sørge for god instruktøropplæring i postene. Det er inngått avtale med UiS, der vi tilbyr
formell veiledningsutdanning tilsvarende 15 studiepoeng til kandidater fra avdelingene som
ønsker å være instruktør for lærlingene. Det er til nå nærmere 50 personer som har
gjennomført denne opplæringen. Det gis et lønnstillegg på kr. 8000,- pr. år for personer som
innehar instruktøransvar og som har gjennomført denne veiledningsopplæringen.
• Samarbeid med videregående skoler som sikrer at også skolene gir status til
helsefagarbeideryrket, og motiverer til yrkesutøvelse i spesialisthelsetjenesten etter endt
læretid.
5

Korrigering av ferietrekk for lønnsoppgjøret i 2008 og 2009
SUS foretok i 2008 og 2009, korrigering av ferietrekk i tråd med vedtatte retningslinjer fra Helse
Vest RHF. Dette medførte at det ble inngått uenighetsprotokoll mellom SUS og NSF. Saken ble
behandlet sentralt, og det er kommet til enighet om det ikke kan foretas korrigering i ferietrekk på
grunn av lønnsoppgjør som har senere virkningsdato enn 30.juni. SUS vil foreta tilbakeføring av
ferietrekk for ansatte som var medlem av fagforeninger som hadde lønnsoppgjør med senere
virkningsdato enn 30. juni.
2.4 Samarbeidspartnere og andre ressurser
Videreutvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ) i 2011
Oppstart av DIPS i barne- og ungdomspsykiatrien samt integrasjonen mellom økonomisystemet og
DIPS har gått som forventet, og disse prosjektene er nå overlevert driftsorganisasjonen. SUS
etablerte i 2008 et eget EPJ-senter med 4 ansatte. Dette senteret overtar ansvaret for systemet,
støtte til og opplæring av brukerne etter hvert som løsningene er innført av EPJ-prosjektet. Dette
senteret vil i løpet av 2011 bli styrket med ytterligere 2 stillinger som følge av flere arbeidsoppgaver,
primært i forbindelse med økt innsats for opplæring av brukerne. Det er viktig å sikre korrekt bruk
og bedre utnyttelse av potensialet i DIPS for bedring og effektivisering av pasientbehandling og
pasientlogistikk.
Samtidig med styrkingen av EPJ-senteret reduseres EPJ-prosjektet.
De EPJ-prosjektoppgaver det vil bli arbeidet med i 2011 er å etablere en integrasjon mellom DIPS
og røntgensystemet, ferdigstilling av innføringen av digital diktering, overføre historiske patologiske
svar fra patologisystemet til DIPS, innføre SMS-varsling ved poliklinikkene og forbedre den
elektroniske meldingsutvekslingen mellom sykehuset og kommunene.
Arbeidet med å redusere antall papirdokumenter fortsetter gjennom å etablere flere elektroniske
løsninger. Et eksempel på dette er bruk av en egen database for elektronisk lagring av
hjerteundersøkelsene (EKG). EKG-databasen piloteres ved hjerteavdelingen og vil medføre at man
går bort fra rutinen med å skanne alle disse undersøkelsene inn i DIPS.
Utbyggingsprosjekter
Ny Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)
Foreløpig månedsrapport for desember 2010
HMS og kvalitetskontroll
Det er rapportert ett HMS-avvik (uønsket hendelse) i perioden ved at en bygningsarbeider ikke
fulgte rutiner for behandling av sprengstoff. Det oppsto ikke noe uhell, men dette er i strid med
HMS-krav og atferden er påtalt og advarsel meddelt.
Det er ikke registrert noen kvalitetsavvik i perioden.
Framdrift og økonomi
Forventet ferdigstillelse av bygget er juni 2012.
6

Prosjektet har et styringsmål (P50) på 255 MNOK. Styringsmålet gir kostnadsramme for prosjektet
der 14 MNOK er definert reserve som disponeres av prosjektleder.
Avvik – framdrift og økonomi
Oppstart av grunnarbeidene var ca 1 mnd. etter opprinnelig hovedtidsplan. Forskjøvet oppstart
skyldes bl.a. lengre offentlig saksbehandling av igangsettingstillatelse enn forventet.
Selv med utfordrende grunnarbeider har prosjektleder tro på at ferdigstillelse av bygget fortsatt vil
være sommeren 2012 som tidligere forutsatt.
Det ikke oppstått større avvik mht. prosjektets kostnader, men det er påløpt en mindre
kostnadsøkning som følge av en del endringer i de løpende entrepriser. Denne økningen dekkes av
reserven.
Hovedaktiviteter – milepæler
Entreprise B02 Grunnarbeider pågår med grunnarbeider.
Entreprise B03 Råbygg og tak pågår med støping av fundamenter.
Evaluering og avslutning av tilbudskonkurranser for andre fag pågår og forventes å være avsluttet i
løpet av januar 2011 med noen unntak.
Prosjektering pågår, primært med utarbeidelse av arbeidstegninger for alle entrepriser.
Utarbeidelse av grunnlag for anskaffelse av utstyr startes tidlig i 2011.
Spesielle utfordringer og korrigerende tiltak
Værforhold skaper en del utfordringer for grunnarbeid. Dette er krevende, men løses fortløpende.
Restriksjoner for sprengningsarbeid i nærheten av bygg og spesielt ved Hillevågstunnelen, er
omfattende og gir utfordringer med hensyn på tid og praktisk gjennomføring.
Gjennomføring av tilbudskonkurranser for byggeentrepriser har vært utfordrende og har krevd
store ressurser fra prosjektledelsen.
Planer ved Universitetet i Stavanger (UiS) som vil kunne involvere SUS
Styret ble i sak 019/09 O orientert om undervisningsplaner ved Universitetet i Stavanger som vil
kunne involvere SUS.
UiS har nå henvendt seg til SUS i forbindelse med oppstart av planarbeid med tanke på å etablere
psykologistudium. Dette vil kunne involvere SUS, spesielt i forhold til klinisk undervisning. Per i
dag har ikke sykehuset slik undervisning, men forholdene og kompetansen ligger til rette for det.
Planarbeidet er i en innledende fase. SUS deltar i referansegruppen ved forskningsdirektør Stein
Tore Nilsen og sjefslege Jan Olav Johannessen, samtidig som seniorforsker PhD Kolbjørn
Brønnick vil bidra med å utarbeide et utkast til studieplan.
Når utkastet til studieplanen foreligger og når Universitetet har tatt beslutninger om hvordan de vil
videreføre saken, vil administrerende direktør komme tilbake til styret og orientere om saken og de
7

implikasjoner dette eventuelt vil kunne ha for SUS. Helse Vest RHF er orientert om henvendelsen
fra universitetet, og vil også bli holdt videre orientert.
Samhandling med kommunene
Møte mellom SUS og Sandnes kommune
Adm. direktør og fagdirektør ved SUS hadde den 6.1.2011 samhandlingsmøte med ordfører og
rådmann i Sandnes kommune. Møtet ble brukt til gjensidig informasjon, samt diskusjon rundt
utskrivingsklare pasienter og behov for ytterligere samhandlingsavtaler.
Møte mellom SUS v/medisinsk divisjon og samhandlingsutvalgets representanter i
samhandlingsutvalget fra henholdsvis Ryfylkekommunene og Sandnes kommune, ble avholdt
16.12.10 som avtalt.
Tema for møte var å få til gode utskrivelser preget av tett dialog og tidlig kontakt mellom
sykehusavdelingen pasienten er innlagt på, og pasientens hjemkommune. Målet er å finne rett
omsorgsnivå for pasientene etter utskrivelse sammen med representanter fra kommunen, når
pasientene ligger i sykehuset.
Det vil i månedsskiftet februar/mars bli startet opp et prosjekt hvor representanter fra pleie og
omsorgstjenesten i kommunen vil komme inn å vurdere pasientene i sykehuset før det søkes om
tjenestetilbud i kommunen. Dette for å unngå at pasienter som kan nyttiggjøre seg et tilbud i
hjemmet ikke blir stående på en venteliste til sykehjemsplasser.
Medisinsk divisjon på sin side skal utprøve en ordning med å etablere "kommunekontakter" i hver
avdeling. Disse kontaktpersonene skal ha spisskompetanse på søkeprosesser, kommunale tilbud etc.
og vil tilbys hospitering for å tilegne seg mer kunnskap.
Stort press på senger i SUS grunnet ekstraordinære omstendigheter med mange bruddskader,
pasienter med influensaliknende symptomer, pasienter med norovirus og behov for isolasjon, har
medført enda større oppmerksomhet mot kommunene i forhold til utskrivingsklare pasienter. Leder
av samhandlingsutvalget, Svein Arne Lindø og administrerende direktør Bård Lilleeng sendte i den
anledning i fellesskap en mail til samhandlingsutvalgets representanter fra kommunene, med
anmodning om at kommunene gjør hva de kan for å avhjelpe sykehuset i en svært krevende
situasjon.
Partnerskap for folkehelse
SUS har i desember måned 2010 kontaktet Fylkeslegen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune og
meldt sin interesse for å utarbeide en ny partnerskapsavtale for folkehelse.
Fylkeskommunene koordinerer folkehelsesatsinga i fylket. En viktig del av innsatsen skjer gjennom
partnerskap for folkehelse. Gjennom et bredt spekter av tiltak skal partnerskapet bidra til at
innbyggerne får flere leveår med god helse. Samtidig er det et mål å motvirke sosiale helseforskjeller.
Folkehelsearbeid er en utfordrende og sammensatt oppgave som krever flere innfallsvinkler på tvers
av sektorer. Flere faggrupper må gjøre en innsats fra ulike nivå. Ved å løse oppgavene i partnerskap,
samlet om langsiktig, forpliktende og systematisk fokus på utfordringene, vil vi med felles mål og
strategier kunne oppnå bedre resultater.
8

Kommunene har i utgangspunktet hovedansvar for det forebyggende helsearbeid, men
spesialisthelsetjenesten har viktig kunnskap og faglige premisser for folkehelsearbeidet og blir
således en viktig bidragsyter.
En gruppe er satt ned for å utarbeide et avtaleutkast.
2.4 Prosesser
Saksbehandlingsprosesser
Tilsyn
Helsetilsynet
Helsetilsynet i Rogaland avholdt tilsyn ved SUS, Psykiatrisk divisjon, akutt mottakspost AMC2 og
post A3 den 1.-3.12.2010.
Tema for tilsynet var akuttpsykiatriens håndtering av selvmordstruede pasienter.
Endelig rapport foreligger ikke ennå.
Resultatet av tilsynet inkludert helseforetakets plan for oppfølging vil bli forelagt styret i adm.
direktørs driftsorienteringer til styret i mars.
Arbeidstilsynet
God vakt
SUS mottok brev fra Arbeidstilsynet datert 29.9.09 med vedtak om pålegg knyttet til ubalanse
mellom oppgaver og ressurser. Det ble spesielt lagt vekt på førstelinjeledernes arbeidssituasjon og
legers situasjon, særlig situasjonen til leger i spesialisering. Foretaket fikk frist til 1.7.10 å sende inn
oversikt over iverksatte tiltak og tidsrammer for tiltakene. Oversendte dokumenter fra SUS til
Arbeidstilsynet medførte at Arbeidstilsynet anså avviket knyttet til ubalanse mellom oppgaver og
ressurser 20.7.2010 for lukket. Frist for andre evaluering av iverksatte tiltak var satt til 15.1.2011.
Evalueringsrapport ble sendt Arbeidstilsynet den 22.12.2010. Det gjenstår en tilbakemelding til
Arbeidstilsynet som omhandler evaluering av iverksatte tiltak, med frist satt til 1.5.2011.
Nedenfor følger en kort oppsummering av de viktigste tiltakene som er iverksatt etter første
evalueringsrapport.
TILTAK STATUS PR 3.1.2011
Opprette bemanningssenter
for vikarinnleie av
sykepleier i somatiske
sengeposter for å avlaste
avdelingssykepleierne
Få til en mer optimal
bemanningsplanlegging
Bemanningssenteret (BMS) bistår 7 somatiske avdelinger med innleie.
BMS har i tillegg uformelt samarbeid med 5-6 andre avdelinger med
fordeling av vikarer ved ledig kapasitet. Datasystemet GAT vikarmodul er
blitt integrert som arbeidsredskap i de 7 samarbeidsavdelingene og brukes
for vikarbestilling. Evalueringsmøter ble avholdt i november med de 7
avdelingene. Samtlige tilbakemelder at etter integrering av vikarmodulen i
GAT i oktober, sparer samtlige tid ved bestilling av vikar.
Kurs i aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging er gjennomført x 4 i 2010.
Piloter i aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging pågår fortsatt og er derfor
ikke evaluert.
I forhold til organisering av arbeidet, koordinering, samarbeid, respekt for
oppsatt aktivitetsplan og helhetlig forståelse yrkesgrupper imellom, pågår
9

Opprettholde og utvide
ordningen med pasientflytkoordinatorer
for at de
skal medvirke til reduksjon
og fordeling av overbelegg i
løpet av døgnet.
Styrke utnyttelsen av
hotellsenger.
Tydeliggjøre organisasjons-
og fullmaktstruktur
Sikre at lederne har
nødvendig kjennskap til
foretakets styringssystemer
og verktøy
Vurdere å overføre
administrative oppgaver til
stab/støttepersonell
Arbeidsmiljøundersøkelser
hvor leger i spesialisering
sitt arbeidsmiljø blir kartlagt
Gjennomføre
medarbeidersamtaler med
leger i spesialisering (LISleger)
Ha fokus på overtid og
mulige AML-brudd for å
hindre for stor
arbeidsbelastning på ansatte
Utnytte alle NRnummer/legeårsverk
det arbeid med å styrke dette.
SVIPS: Ledelsen ved kirurgisk ortopedisk avdeling og medisinsk divisjon
bruker SVIPS aktivt og har gode erfaringer.
LEAN (”Lean manufacturing”/slank produksjon) – startet som utprøving
ved intensiv avd. Forbedringsprosesser som er iverksatt, evalueres,
forbedres ved behov og vil pågå framover.
Ordningen med pasientflykoordinatorer har fortsatt. Evaluering av
ordninger er blitt utsatt, men vil trolig bli gjennomført primo 2011.
Pasienttilstrømningen har økt og sykehuset har lengre perioder med om
lag 50 utskrivingsklare pasienter. Det arbeides aktivt sammen med
kommunene for å få redusert dette antallet.
Bruken av pasienthotellet (St. Svithun Hotell) er jevnt over høyere enn for
2009. Belegget følges opp med ukentlige oversikter..
Ny fullmaktsstruktur inklusive nivå 3 og 4 er sluttført.
Divisjonsdirektørene har ansvar for at fullmaktsstrukturen gjøres kjent
innen egen divisjon blant de enkelte lederne på nivå 2, 3 og 4. Resultatet ar
at den enkelte nå skal vite nøyaktig hvilke fullmakter vedkommende har.
Basisprogram for ledere er igangsatt. Deltakelsen er varierende og
programmet vil bli evaluert januar 2011. Tidspunkt og innhold i
programmet har blitt noe justert ut fra innspill. Regionalt
lederutviklingsprogram har vært gjennomført i Helse Vest med deltakere
fra ledergruppene i de enkelte foretakene.
I psykiatrien ble det gjennomført egen lederopplæring i 2009. Dette
prosjektet var meget vellykket og nytt opplæringsprogram for vel 50
personer har startet høsten 2010.
Det jobbes noe med dette i divisjonene.
Arbeidsmiljøkartlegging er gjennomført innen psykiatrisk divisjon og har
inkludert leger på flere nivå. Tiltak er iverksatt og planlagt der dette har
vist seg nødvendig. Kartlegging av arbeidsmiljø, oppgaver og ressurser er
startet innen kirurgisk gastroseksjon og omfatter pleiepersonell, merkantilt
personell og leger (på alle nivå). Arbeidsmiljøkartlegging under planlegging
for enheter innen Medisinsk Service divisjon og vil omfatte alle aktuelle
arbeidsgrupper, inkl. leger.
Kvinneklinikken, Barneklinikken, Østerlide og Psykiatrisk divisjon har
gjennomført medarbeidersamtaler og personalmøter for alle ansatte.
Tilbakemeldingene har vært gode.
Medarbeidersamtaler for leger er i varierende grad gjennomført i de øvrige
divisjonene. Veiledningssamtaler for leger i spesialisering (LIS-leger) blir
gjennomført som planlagt. I tillegg til veiledningssamtaler, har alle leger i
spesialisering (LIS-leger) samtaler med postansvarlig
overlege/seksjonsoverlege ved postbytte i forbindelse med rotasjon innen
avdelingen. Det arbeides fortsatt med å finne en struktur på
medarbeidersamtaler for denne gruppen innen enkelte divisjoner, da
veiledningssamtalene ikke er ment å erstatte medarbeidersamtaler.
Bruk av overtid og AML-brudd er redusert i løpet av året. Helse Stavanger
HF har oppnådd en reduksjon av sykefraværet blant ansatte og har det
laveste sykefraværet i Helse Vest. Det er å anta at kontroll med
overtidsbruken er en medvirkende faktorer. Foretaket vil fortsatt ha
kontinuerlig fokus på AML. Oversikt over AML-brudd er fast sak på
HTV/HVO-møter og AMU-møter.
SUS har fått ytterligere en LIS-stilling høsten 2010. Foretaket har hatt en
ny gjennomgang av alle tilgjengelige legestillinger. En har derfor kunnet
frigjøre ytterligere en overlegestilling (2 x 50%).
Foretaket er i dialog med Helse Vest RHF om tildeling av nye NR-
10

Styrke meldekulturen,
oppfølgingen og
tilbakemeldingen for leger i
Synergi
Vurdere opprettelse av eget
verneombud for legene
nummer for 2011. Legestillinger tilført enheter har lettet
arbeidsbelastningen der disse er tilført. Divisjonene har meldt inn behov
for flere stillinger i 2010 enn det som er tildelt.
Det vil komme en ny versjon av Synergi primo 2011. Ny e-læringsmodul
vil bli utarbeidet gjort tilgjengelig i etterkant. Kurset vil være obligatorisk
for ledere og saksbehandlere med delegert ansvar. I mellomtiden
arrangeres kurs fram til ny versjon er klar. Ressurspersoner (HMS &
kvalitetskoordinatorer) i divisjonene skal lære opp ledere innen egen
divisjon i saksbehandling.
Divisjonsvise halvårlige trender vedrørende HMS/ansatte avvik/uønskede
hendelser vil bli lagt fram for AMU med oppstart februar 2011. Det er
forventet at dette vil sikre læringseffekten av meldingene. Det er satt i verk
tiltak som sikrer læringseffekt på tvers av foretaket. Eksempel:
Trendanalyser fra meldte stikkskader i Synergi, inklusiv årsaker og
forebyggende tiltak er utført, og har resultert i en halvering av
forekomsten i løpet av 1 år. Det vil bli sett på måter å sikre læringseffekt
av meldinger på tvers av foretaket primo 2011.
Det er besluttet at det ikke skal opprettes egne verneombud for leger og at
denne yrkesgruppen skal inngå i det etablerte verneombudsapparatet som
omfatter alle yrkesgrupper.
HMS-kurs for ledere HMS-kursene er lagt opp med stor fleksibilitet mht lengde og tidspunkt på
dagen. Kurslengde varierer fra 1 time, 2 timer, 2-3 timer opp til dag
samling
På tross for stor fleksibilitet og optimal tilrettelegging for at ansatte skal
kunne delta på kurs, har en hittil ikke kunnet konstatere en økt deltakelse
blant legegruppen.
Administrerende direktør vil fortsatt ha stort fokus på tiltak som kan forbedre arbeidsmiljøet for
ansatte.
Høringsuttalelser
Høring på forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov, forslag til ny folkehelselov og forslag til ny
nasjonal helse- og omsorgsplan (2010-2015)
SUS har den 15.12.2010 avgitt uttalelse til Helse Vest RHF på forslag til de 2 nevnte helselover og
forslag til ny nasjonal helse- og omsorgsplan (2010-2015). Høringsuttalelsen vedlegges.
Oppfølging av spørsmål i styret
Sykehusets tilbud til fedmepasienter
Adm. direktør viser til referat fra styrets møte 24.11.2010 (sak 098/10 O) hvor det ble opplyst at
styret vil få en nærmere redegjørelse om fedmetilbudet ved SUS i 2011.
Bakgrunn:
Styret i Helse Stavanger HF vedtok den 22.6.2009 (sak 059/09 B) oppstart av fedmekirurgi ved
SUS. I henhold til styringsdokumentet 2009 for Helse Stavanger HF skulle det i løpet av året 2009
behandles 50 pasienter. Forutsetningen var at behandlingen fra 2010 skulle inngå som en del av
den ordinære drift.
Kirurgisk avdeling etablerte på kort tid et kirurgisk tilbud, og måtte endre driften for å få dette
integrert i den ordinære driften. Tilbudet som ble etablert var operasjon og en ren kirurgisk
oppfølging, uten tilbud om en ernæringsfysiologisk eller indremedisinsk oppfølging for denne
pasientkategorien.
11

Det er nå etablert et samarbeid mellom ernæringsfysiolog, sykepleier og kirurg. Dette innebærer at
man får en tverrfaglig preoperativ vurdering, og pasientene blir postoperativt fulgt opp telefonisk av
sykepleier og med en poliklinisk kontroll 18 måneder postoperativt.
Behandlingsgaranti:
Nasjonale retningslinjer for behandlingsgaranti for pasienter med sykelig overvekt er rett til
tverrfaglig utredning innen 52 uker. Rett til prioritert behandling er pasienter med andre medisinske
tilstander som en konsekvens av overvekt.
Pasientvolum:
I 2009 ble det operert 50 pasienter i henhold til bestilling.
I 2010 ble det operert ca. 130 pasienter.
Pr. november 2010 er 240 pasienter som har fått behandlingsgaranti innen 52 uker uten påbegynt
utredning. Dette innebærer at det er et større volum enn det vi pr. i dag har operativ kapasitet til å
behandle. Kapasiteten vil kunne økes noe, men det er sannsynlig at fristen kan bli overskredet slik
at man har rett på tilbud annet sted. Så langt er de operative resultatene av behandlingen ved SUS
svært gode.
Videre utfordringer:
Tilbudet ved SUS har vært fokusert rundt et kirurgisk tilbud. Behandling av sykelig overvekt har et
videre faglig spekter, og det er nedsatt en gruppe for å utrede behovet for ytterligere ressurser og
tverrfaglighet for å imøtekomme det store antallet pasienter som vil trenge diagnostikk og
behandling i spesialisthelsetjenesten. Fremdriftsplanen er å fortsette det kirurgiske tilbudet i 2011
med noe kapasitetsøkning med tanke på en videre utvidelse av det tverrfaglige miljøet fra budsjettet
2012.
Helse Stavanger HF er i dialog med Krokeidesenteret, avd. Nærland med tanke på å etablere et
tilbud før og etter operasjon for sykelig overvekt og i tillegg eventuelt også for de som ikke skal
opereres. Dette vil eventuelt kunne skje i regi av ”Raskere tilbake”.
3 RESULTATER
3.1 Pasientresultater
Kvalitetsindikatorer
Korridorpasienter, utskrivningsklare pasienter, bruk av hotellposten HOP og
hotellpasienter
I figurene nedenfor vises antall og andel korridorpasienter, gjennomsnittlig antall utskrivingsklare
pasienter, gjennomsnittlig antall pasienter på hotellposten (HOP) og gjennomsnittlig antall pasienter
og pårørende på pasienthotellet.
Hovedpunkter er følgende:
• Andel og antall korridorpasienter i somatikken ligger i desember 2010 jevnt over høyere enn
i desember 2009. De 2 første ukene i 2011 er andel og antall høy/høyt, men i underkant av
tilsvarende nivå i 2010. Det har vært stor pågang på øyeblikkelig hjelp-pasienter. Den økte
aktiviteten har igjen gitt seg utslag i flere korridorpasienter.
12

De siste ukene er det tilnærmet ikke registret korridorpasienter i Psykiatrisk divisjon. I
akuttpsykiatrien skal det som kjent ikke være korridorpasienter.
• De siste ukene i desember 2010 og de 2 første ukene i 2011 har det vært et lavere antall
interne gjestepasienter fra medisinsk divisjon enn tilsvarende uker i 2009 og 2010.
• Antall utskrivningsklare pasienter har i desember 2010 og de 2 første ukene i år vært høyere
enn tilsvarende uker i 2009 og 2010. Det er i denne og tidligere driftsorienteringer til styret
vist til en rekke tiltak fra helseforetakets side for å få redusert tallet på utskrivingsklare
pasienter i samarbeid med de ansvarlige kommunene. Det er tidligere redegjort for hvor
krevende denne situasjonen er for foretaket og for de som venter på å komme til hos oss.
Innen psykiatrisk divisjon har man de siste ukene klart å stabilisere tallet på utskrivingsklare
pasienter på et lavere nivå enn tidligere i år og i 2010. Disse pasientene venter på botilbud i
kommunene, og det arbeides med forbedringstiltak sammen med kommunene.
• Bruken av hotellposten (HOP) har de siste ukene av desember og i januarukene vært høyere
enn tilsvarende uker i 2009 og 2010.
• Bruken av pasienthotellet har i de siste ukene i 2010 vært mindre enn tilsvarende periode i
2009. De 2 første ukene i 2011 er bruken på nivå med tilsvarende uker i fjor.
13

Epikrisetid
Epikrisetid somatikk pr. HF i Helse Vest
Brekket i kurven til Helse Bergen HF mars – juni skyldes overgangen til DIPS.
Epikrisetid psykisk helsevern pr. HF i Helse Vest
19

Grafene ovenfor viser utviklingen i epikrisetid innen henholdsvis somatikk og psykisk helsevern pr.
HF i Helse Vest.
For Helse Stavanger HF’s vedkommende har utviklingen den siste måneden vært meget ugunstig.
Innen somatikken er epikrisetiden forverret fra et dårlig utgangspunkt til 61%. Innen psykisk
helsevern er andelen ferdig utsendt epikriser innen 7 dager redusert fra vel 70% i august til vel 51% i
november.
Digital diktering er nå innført i helseforetaket. Dette gir mulighet for til enhver tid å ha oversikt
over hvor årsaken til forsinkelsen ligger (diktering, skriving, godkjenning og sending). Det settes
tidlig i 2011 i gang en aksjon for hele helseforetaket med sikte på å oppfylle epikrisemålet. Det vil bli
vurdert særskilte tiltak og rapporteringer for de avdelinger som er lengst fra målet.
Fødselsrekord ved SUS
2010 ble nok et år med fødselsrekord ved SUS. I 2010 var det 4982 fødsler (inkludert 28
transportfødsler) og det ble født 5080 barn. Tallene for 2009 var 4777 fødsler, (transportfødsler
ikke inkludert), og det ble født 4880 barn.
Totalt ender nå 26,8% av alle fødsler med en operativ forløsning (keisersnitt, tang eller vakuum), og
totalt er det bare 52,1 % av alle fødsler som kommer spontant i gang og ikke ender med en operativ
forløsning.
Andel keisersnitt er redusert fra året før med 1,3 prosentpoeng (fra 14,9% til 13,6%), andel rifter
grad 3 og 4 har gått ned fra 2009 (fra 2,6% til 1,6%)og igangsetting av fødsel har økt i 2010 (fra
18,6% til 21,1%) i forhold til 2009. Bare 1% av fødte barn i 2010 har Apgar Score (mål på barnets
tilstand ved fødselen) under 7 etter 5 minutter.
Resultat fra prevalensmåling av sykehusinfeksjoner i SUS 1. desember 2010
Nærmere 6 % av alle pasienter som legges inn på norske sykehus får infeksjoner de ikke hadde ved
innleggelsen.
Forekomsten av sykehusinfeksjoner ved SUS 1.12.2010 var 4,1 %, mot 6,1 % ved forrige måling
8.9.2010.
Registreringen denne gangen inkluderte 664 pasienter. Av disse er 142 pasienter operert. Som ved
forrige måling er at alle pasienter som er innlagt på pasienthotellet også tatt med i registreringen.
20

Urinveisinfeksjoner:
Målingen viser 0,9 %. Sammenlignet med nasjonal prevalens 2009 ligger vi innen normalområdet
som er 1,7 % (1,4-2,0). Ved forrige måling 1,6 %.
Nedre luftveisinfeksjoner:
Målingen viser 1,7 %. Sammenlikner vi resultatet med nasjonal prevalens 2009 ligger vi innen
normalområdet som er 1,7 % (1,4 % – 1,9 %). Ved forrige måling 1,7 %.
Septikemi:
Målingen viser 0,3 %. Sammenlikner vi resultatet med nasjonal prevalens 2009 ligger vi innen
normalområdet som er 0,5 (0,4-0,7). Ved forrige måling 0,14 %.
Postoperative sårinfeksjoner:
Prevalensen for postoperative sårinfeksjoner har gått ned. Ved denne målingen er den 7,7 %, ved
forrige måling var den 11 %. Dette er under normalområdet som er 8,3 (7,1-9,4)- nasjonal
prevalens 2009. 11 pasienter har en postoperativ sårinfeksjon. Det er 5 dype sårinfeksjoner (13 ved
forrige måling), 2 indre sårinfeksjoner/infeksjon i organ og hulrom (1 ved forrige måling) og 4
overfladiske sårinfeksjoner.
Nedgang i antall postoperative sårinfeksjoner kan skyldes den økte oppmerksomheten det har vært
på forbygging av postoperative sårinfeksjoner i løpet av høsten og at det var færre pasienter innlagt i
de kirurgiske postene denne dagen enn ved tidligere prevalenser.
Pasientskader
Pasientrelaterte uønskede hendelser i Helse Stavanger HF
Lov om spesialisthelsetjenesten §3.3 pålegger sykehuset snarest mulig å gi skriftlig melding til
Helsetilsynet om betydelig pasientskade og forhold som kunne medført betydelig pasientskade.
Formålet med meldeplikten er å avklare hvorfor et uhell eller et nesten uhell skjedde, for så å
forebygge at tilsvarende hendelser skjer igjen. I tabellen nedenfor vises oversikt over antall
meldinger sendt Helsetilsynet i Rogaland pr. måned i 2010 – etter at de er behandlet ferdig ved SUS.
21

Antall meldinger sendt til Helsetilsynet pr. måned i 2010:
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
§3.3meldinger
9 11 4 - 8 12 - 1 20 - 14 4
Antall pasientrelaterte avvik registrert i Synergi pr. mnd. i 2009 og 2010
250
200
150
100
50
0
Antall pasientrelaterte avvik registrert i Synergi
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septemb
er
Oktober Novembe
r
Desembe
r
2009 214 190 193 139 207 194 151 141 198 204 189 181
2010 181 183 206 218 189 185 130 119 157 152 216 196
I 2009 ble det registrert 2201 pasientrelaterte saker i Synergi, mens antallet for 2010 var 2132.
De vanligste hendelsestyper for pasientrelaterte uønskede hendelser er fall og legemiddelhåndtering.
I diagrammet nedenfor følges utviklingen av antall saker knyttet til disse hendelsestypene.
50
40
30
20
10
0
Hendelser knyttet til legemiddelfeil og fall
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Fall 22 29 23 35 28 37 19 24 20 17 40 36
Legemiddelfeil 37 20 33 33 46 39 26 22 36 35 43 42
Antall registrerte fall og legemiddelfeil viser økning i november og desember måned. Det blir som
nevnt i foregående adm. direktørs driftsorienteringer til styret satt i gang regionale prosjekter med
sikte på å forebygge fall og legemiddelfeil.
2009
2010
22

3.2 Medarbeiderresultater
Sykefravær
Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 5,9 % i november 2010. Dette er en
reduksjon på 1,4 prosentpoeng sammenlignet med samme periode (7,3%) i 2009.
Sykefraværsprosent hittil i år: 5,5 %.
Prosentvis sykefravær
9,0
8,5
8,0
7,5
7,0
6,5
6,0
5,5
5,0
4,5
4,0
Totalt sykefravær Helse Stavanger HF 2007-2010
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
2007 6,5 8,0 7,8 6,7 6,7 7,2 8,1 6,1 6,3 4,9 5,8 5,5 6,6
2008 5,7 7 6 6,4 6 6,5 6,1 6,3 5,8 6,1 7,1 6,7 6,3
2009 7,3 7,3 7,1 5,6 6,5 6,4 6,8 7,1 6,4 6,8 7,3 5,9 6,7
2010 6,9 6,6 5,6 4,9 5,3 5,4 4,5 4,7 5,3 6,1 5,9 5,5
Gj.snitt
hittil i år
Sykmeldt fravær var 4,6 % (6 % 2009). Dette er 1,4 prosentpoeng lavere enn november 2009.
Egenmeldt fravær var 1,3 % (1,3 % 2009). Dette er likt samme periode forrige år.
Sykmeldt fravær fordelt på
kort tid og lang tid
November 2010 November 2009
Kort tid 2,3 % 2,7 %
1-3 dager 0,2 % 0,2 %
4-8 dager 0,8 % 1,0 %
9-16 dager 1,3 % 1,5 %
Lang tid 2,3 % 3,3 %
17-56 dager 2,3 % 3,0 %
> 56 dager 0,0 % 0,3 %
Divisjons- /enhetsvise oversikter
23

Prosent sykefravær
12
10
8
6
4
2
0
Kirurgisk
divisjon
Sykefravær pr divisjon/enhet - November 2009 vs November 2010
Medisinsk
divisjon
Psyk.divisjo
n
Med.serv.divi
sjon
Intern
Service
Kvinne-og
barn
MOBA
Dirketør og
staber
Avd.
Egersund
nov.09 7 7,4 7,2 7,2 10,4 7 8,3 5,6 4,7
nov.10 5,7 5,4 6,1 5,9 7,8 4,9 7,1 4,6 7,1
Helse Vest RHF har ifølge helhetlig styringsinformasjon i Agresso, pr juni 2010 justert måltallet opp
fra 4,5 % til 5,5 %.
Andel enheter (målt på kostnadssted) i Helse Stavanger HF med et lavere sykefravær enn 5,5 % for
november var 67,7 %.
Figuren nedenfor viser at Helse Stavanger HF nå har lavest sykefravær av helseforetakene i Helse
Vest RHF.
Prosent
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Sykefravær i % av netto dagsverk - Sammenligning - Heleforetak Helse Vest RHF
feb.09 apr.09 jun.09 aug.09 okt.09 des.09 feb.10 apr.10 jun.10 aug.10 okt.10 des.10
Tall fra Agresso pr 10.1.2011.
Helse Bergen Helse Fonna Helse Førde Helse Stavanger
24

Skadestatistikk ansatte
FS
6
5
4
3
2
1
0
Helse Stavanger - Ansattskader med fravær
Fraværsskadefrekvens (FS) 2010
FS= Ant skader x 1 mill timer /Totalt antall timer i perioden
J F M A M J J A S O N D
FS 1,3 1,3 1,19 0 0 0 1,13 0 1,21 2,5 1,19 5,6
FS 2010 1,3 1,3 1,28 0,95 0,76 0,63 0,71 0,61 0,68 0,86 0,89 1,32
FS er basert på brutto dagsverk omgjort til timeverk basert på 37,5 t uke
Kommentar: Det har vært 5 ansattskader som har medført fravær fra arbeid, hvorav 3 skyldes vold.
o Slag fra pasient. Utfall: Neseskade, skade på fot og hofte. Fravær 2 dager.
o Slag fra pasient. Utfall: Lett hjernerystelse, traume hode/nakke, forstuet hånd. Fravær 6
dager.
o Kvelertak fra pasient: Utfall: Holdt på å miste bevisstheten, bloduttredelse og hevelse på
hals, multiple kloringsskader, psykisk påkjenning. Fravær: 2 dager.
o Fall ca. til lavere nivå da heisen stoppet over gulvnivå. Skadede rygget bakover med
rengjøringsvogn for å åpne heisdøren. Falt ned sammen med vognen. Ryggskade. Fravær: 3
dager.
o Fall til gulvnivå. Pasient besvimte og skadede skulle ”fange” pasienten. Pasienten var for
tung og begge falt og ansatt fikk pasientens vekt over seg. Utfall: Ryggskade. Fravær 15
dager.
25

Skade, fravær
Skade, medisinsk beh.
Skade, førstehj.
Skade, uten beh
Biologisk skade m/beh
Stikk
Vold, Skade, Fraværskade
Vold, Skade, Førstehj.beh.
Vold, Skade, Medisinsk beh.
Vold, Skade, Ikke med.beh.
Vold, Trussel
Helse Stavanger - Ansattskader 2010 - Konsekvens
0 50 100 150 200 250 300
J F M A M J J A S O N D
Oppsummering: Totalt 62 innrapporterte ansattskader i Synergi hittil i perioden. 5 fraværsskader.
5 stikkskader, 4 fra sprøytespisser og 1 fra wire som var løsnet fra et ERCP skop. 2 stk eksponert
for biologisk materiale. 2 stk medisinske behandlingsskader: 1 ankelskade p.g.a. snubling i trapp og
1 korsbåndskade i fot etter fall på islagt trapp. 23 volds-trusler, 18 volds-skader u/ medisinsk
behandling og 7 stk annet – ikke vold. Totalt 2 skader skyldes glatt føre.
Det har vært en svak økning i antall meldte ansattskader i Synergi hittil i 2. halvår 2010 – 304 stk.
(279 stk 1. halvår). Totalt 583 ansattskader er registrert i Synergi hittil i 2010. Det har vært en
urovekkende økning av fraværskader i desember og i løpet av 2. halvår 2010. Alvorlighetsgraden av
omstendighetene som førte til skadene er i mange tilfeller høy. Dette gjelder også for skader som
ikke medførte fravær. Det har totalt vært 13 fraværsskader hvorav 7 skyldes vold. Totalt 18
medisinske behandlingsskader, hvorav 12 stk 1. halvår 2010 og 6 stk 2. halvår. Arbeidet med det
skadeforebyggende arbeidet må gis stor oppmerksomhet i hele helseforetaket.
3.3 Samfunnsresultater
Forskernytt
Det vises til Forskernytt januar 2011 som vedlegges denne rapporten.
Omdømme/mediaoppslag – sitater fra pressen med vurdering av påvirkning av
helseforetakets omdømme. Det er ikke tatt stilling til om faktapresentasjonene i oppslagene
er korrekte.
Positive
Flott omtale av ambulanse- og intensiv
Stavanger Universitetssjukehus var svært sentral i en 8 siders hovedreportasje i Aftenbladets
julenummer PLUSS. Saken omtalte SUS sin sentrale, viktige og profesjonelle behandling av 3
26

urmesiske barn som ”druknet” ved en utforkjøring på Tasta 21. august i 2010. Både
ambulansetjenesten, pasientmottak og intensiv får bred og meget flott omtale for det som
karakteriseres som en oppsiktsvekkende redning. Hele saken ble også omtalt i 4 sider i Aftenposten
og i tillegg lagt ut i sin helhet på aftenposten.no
Verdens beste sted når du trenger gjenoppliving
Det er ikke noe sted i verden det er så ”trygt” å få hjertestans som i Stavanger-regionen, skriver
Aftenbladet. Forsker og anestesilege Thomas Lidner la fram sine forskningstall på en konferanse i
Portugal i november og de vakte umiddelbar oppsikt. Den høye frekvensen av raske livreddende
tiltak, organisering og behandling videre i systemet, har gitt Stavanger-regionen og SUS svært positiv
oppmerksomhet. Av pasienter som fikk livredning hos oss, overlevde 52 prosent og nesten alle var
friske ved utskriving. I USA er tallet tilsvarende mellom 5 og 30 prosent. Vår region har også
betydelig bedre tall enn Oslo.
Fødeavdelingen ansetter flere
Fødeavdelingen ved SUS har fått medienes søkelys på seg flere ganger i 2010 på grunn av stor
aktivitet som har medført travelhet og vært en utfordring i forhold til bemanning. Styrevedtaket
basert på innstillingen fra ledelsen ved SUS, der en plan for økt bemanning gjennom 2011 og 2012,
fikk stort oppslag i Aftenbladet 9. desember. Fra 2005 og fram til 2009 har det vært en økning i
antall fødsler ved SUS på over 17 prosent.
Hodeløs juletrehest til barneavdelingen
Forestillingen ”Barnas Store julerevy” til inntekt for kreftsyke barn, sørget også for en ekstragave i
år da rekvisitten – en hodeløs hest – ble gitt til barneavdelingen ved SUS. Stor glede på sykehuset og
flott opplag i Aftenbladet dagen etter.
Over 900 studenter har hatt praksis ved SUS
I løpet av 10 år har over 900 medisinstudenter fått opplæring og praksis ved SUS. –SUS er et
fantasisk sykehus å ha praksis ved, sier to av studentene (Erling Holen og Tone Langfelt) til
Aftenbladet. – Det er velordnet, godt planlagt og moderne, sier de to. Totalt er det studenter i 34
uker og som oftest er det grupper på 40 som kommer hver gang.
Nøytrale
Helsedirektører får 45 millioner kroner i lønn
Bergens Tidende fulgte opp saken om styrehonorarer ved å gå videre til direktørene i hele Helse
Vest. I oppslaget var det bare topplederne som fikk sin lønn i presentert i tabellform, men avisen
hadde full oversikt over alle direktørene i Helse Vest og summerte at direktører i HV tar ut 45 mill
kr i lønn.
Oppslaget var ikke spisset i forhold til å peke på at lønnene er dramatisk høye. I stedet hentet BT
kommentarer på at mens styreledere og toppledere i foretakende henter ut millionlønn, legges
lokalsykehus ned, det knipes i budsjetter mens det samtidig ansettes enda flere direktører. Politikere
som uttalte seg, var ikke fornøyd med utviklingen og ville ha mer penger til behandling og mindre til
topplederlønninger.
Budsjettøkning ved SUS skal gå til pasientbehandling
27

I siste styremøte ble budsjettet på 4,67 milliarder kroner. Aftenbladet baserte sitt oppslag på intervju
med AD Bård Lilleeng der han anga retningen på budsjettet som har et mål om å gå 40 mill i pluss.
– Nye bygg for pasientbehandling, utskiftning av medisinsk teknisk utstyr og en forebedret
økonomi som kan gi grunnlag og muskler til nye investeringer, understreket Lilleeng.
Direktørskifte reddet økonomien
Dette var tittelen på et oppslag der styreleder Oddbjørg A. Starrfelt ble bedt om å analysere
situasjonen ved SUS nå og tilbake til direktørskifte i forbindelse med at Ingar Pettersen ble hentet
inn i 2008.
- Vi måtte komme oss inn på trygg grunn og snu den negative økonomiske utviklingen.
Følgelig hadde vi ikke råd til å gjøre feil da Ingar Pettersen ble engasjert etter at Gunnar Hall
Skavoll sa opp, kommenterte Starrfelt overfor avisen. Hun trekker fram at Ingar Pettersen
kom raskt i god dialog med de ansatte. Dette ble også en viktig del av den økonomiske
snuoperasjonen.
Starrfelt mener at styret strakk seg så langt det var mulig da det var snakk om å forlenge kontrakten
med Pettersen. – I Bård Lilleeng har vi fått en ny og dynamisk direktør som fortsetter den linjen
som er trukket opp, sier Starrfelt og viser til både Lilleengs faglige medisinske bakgrunn og hans
erfaring med helseøkonomi.
Tidlig debut for medisinske lidelser
Tre av fire psykiske lidelser debuterer før 25-årsalderen. - Dette er unge menneskers lidelse, sier
sjeflege ved SUS og leder i Norsk psykiatrisk forening, Jan Olav Johannessen til Dagens Medisin.
Johannessen mener at dette er et så stort problem at det vil sette større og nye krav til utformingen
av helsevesenet. Han trekker fram at mange unge med psykiske lidelser ikke kjenner til at ordningen
med fastlege og at mange unngår å søke hjelp.
Å gjøre noe offensivt i forhold til dette, er kontroversielt og støttes blant annet ikke av fastlegene.
Lang ventetid på nytt bryst
Brystopererte Anne Lise Johnsen fra Stavanger, fikk fjernet et bryst for ett år siden. Når hun
oppsøker helsevesenet for å få informasjon om hva slags tilbud som gis for brystopererte som vil ha
nytt bryst, er det lite hjelp å få. Det er ett års ventetid på å få time til vurdering av rekonstruksjon –
basert på opplysninger gjennom ”Fritt Sykehusvalg”. Ved SUS er 40 kvinner foran henne i køen og
i følge Aftenposten opererer SUS cirka 10 kvinner i året. Det synes Stavanger-kvinnen er urimelig
og svært tungt å ta innover seg. –Det virker som om helsevesenet synes jeg skal være fornøyd med å
ha overlevd, sier Johnsen til Aftenposten.
Negative
TV2 har fulgt heroinbruker Hege i flere innslag. Like før jul sendte kanalen en ny sak som var svært
kritisk til den behandlingen hun har fått gjennom LAR Stavanger (Legemiddel Assistert
Rehabilitering). Her slår TV2 fast at både fastlege og fylkeslegen reagerer mot LAR's handlemåte.
Også Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk er sterkt kritisk til LAR
Stavanger. Hege og moren hennes har formelt klaget til Fylkeslegen over behandlingen.
-Et helsevesen som gir pasienter denne typen opplevelser (LAR Stavanger red anm), har ikke lykkes
i å gi god hjelp, sier fylkeslege Pål Iden til TV2 – i innslaget.
Divisjonsdirektør Inger Kari Nerheim blir intervjuet, men vil ikke gå inn i den konkrete saken mens
den er under behandling hos Fylkeslegen.
28

- De klagene LAR Stavanger har fått og som er behandlet av Fylkeslegen, har alle endt opp
med at vi har fått medhold, sier hun på generelt grunnlag.
Foreldre kjemper for datter med spiseforstyrrelse
Et foreldrepar som ikke er fornøyd med SUS sitt tilbud til sin datter som lider av spiseforstyrrelse,
blir slått stort opp i Aftenbladet. Foreldrene mener at datteren burde fått tilbud ved en privat
klinikk. De har selv betalt 4100 kroner dagen for slik behandling i Sverige.
BUPA har avslått anmodningen fra foreldrene og begrunnet dette med at SUS har et kvalifisert
behandlingsopplegg. Det blir også vist til at avslaget ikke er prinsipielt - det er en lokal pasient som
får behandling ved Capio-klinikken i Fredrikstad – også ut over i 2011.
29