På Pulsen nr. 1 2009 - Helse Stavanger

Nr. 1 februar-09 

påpulsen 

internblad for Stavanger Universitetssjukehus–Helse Stavanger HF 

Tidlig rekruttering av helsearbeidere 

Portrettet: Styreleder Starrfelt 

Nyhet: Felles henvisningsmottak

DESIGN: NORWAYS SAYS 

HAL, LK Hjelle 

Piet Hein takpendel 

Råk bord, Tonning 

Date stol, Varier 

Konglen i glass – et kunstverk 

Mina, Bruno Mathsson 

Arena sofa, LK Hjelle 

Siesta Icon, Rybo 

Jetson, Dux 

Godt utvalg i lamper 

fra Louis Poulsen 

Fair reol, Pega 

Madlakrossen 25, 4042 Hafrsfjord, tlf 51 59 97 40 

Arne Garborgs vei 15–17, 4340 Bryne, tlf 51 77 15 80 

Åpningstider: Hverdager 10–17, Torsdag 10–19, 

Lørdag 10–15

direktøren 

Godt nytt år! 

I løpet av årets første måned har vi 

opplevd en svært krevende driftssitua 

sjon på SUS med uvanlig stort 

overbelegg og korridorpasienter. Til 

tider har vi hatt nær 100 fl ere medisinske 

pasienter enn vi har sengeplasser 

til i medisinsk divisjon. Noen har dessverre 

måttet ligge på korridoren, andre 

på andre avdelinger hvor de ”ikke 

hører til”. Verken for pasienter eller 

personalet er dette noen god situasjon. 

I tillegg fi kk vi utbrudd av norovirus og 

måtte stenge fl ere poster for inntak. 

Likevel har ansatte på alle avdelinger 

i SUS brettet opp ermene og gjort en 

redaktøren 

Like sikkert som at januar går mot 

slutten, så deltar SUS på messer 

for å rekruttere fagfolk. Vi ser at 

denne rekrutteringen må starte 

tidlig, og derfor er en også til stede 

på yrkesmessen for avgangselever 

på ungdoms- og videregående skole. 

PåPulsen har vært på besøk, og 

bringer videre inntrykkene. 

formidabel jobb for pasientene våre. 

Det er en innsats det står respekt av! 

Et nytt år er også nytt budsjettår. 

Dessverre drar vi med oss et underskudd 

inn i 2009 og fremover. Vi vet 

fore løpig ikke sikkert hvor stort det 

blir, men det går uansett ut over våre 

investeringsmuligheter i 2009. Det nye 

barne- og ungdomspsykiatribygget 

(BUPA) har lenge hatt førsteprioritet 

av våre byggeprosjekter og byggestart 

er planlagt til juni i år. På tross av 

vanskene med investeringsmidler, 

håper vi det vil være mulig å starte opp 

som planlagt. 

Vi har lenge planlagt å innrede 3. 

etasje i MOBA med nye isolater, ny 

intensivavdeling og nye inter ven sjonslaboratorier. 

Foreløpig står tredje 

etasje tom og vi håper at deler av 

statens ”sysselsettingspakke” for å 

mot virke fi nanskrisen, kan brukes for 

å starte innredningen. (Disse ekstra 

midlene kan bare brukes til tiltak som 

ikke sto i det opprinnelige investe ringsbudsjettet 

og kan derfor ikke brukes til 

Når kalenderen viser mars, så skal 

SUS ha fått en ny administrerende 

direktør. Ingar Pettersen er navnet, og 

PåPulsen viderebringer hans tanker 

om hva som må til for å få SUS-skuta 

på rett kjøl. Styreleder Oddbjørg 

Starrfelt deler også sine tanker om 

frem tiden til SUS med ansatte. I tillegg 

til disse sakene, så forsøker vi 

igjen å bringe store og små saker fra 

SUS-universet. Uteområdene får et 

ansiktsløft, det gjør også intra nettsidene. 

Smittevernlege Olav Natås 

understreker igjen viktigheten av håndhygiene 

i disse virus-tiden, og kirurgisk 

avdeling kjører sin intern kam panje: 

Helse i hvert trinn - ta trappen! 

Felles henvisningsmottak er opprettet, 

og har hittil mottatt nesten 20.000 

henvisninger! Arbeidstilsynet både 

BUPA-bygget eller andre høyt prioriterte 

prosjekter.) 

Midt i alle utfordringene må vi ikke 

glemme å se lyspunktene. Medarbeiderne 

på SUS er faglig svært 

dyktige og ambisiøse og sørger for 

at vi driver med høy faglig kvalitet 

samtidig som vi er meget effektive. 

I 2008 så 4700 nye verdensborgere 

dagens lys på SUS. Det er ny rekord! I 

tillegg ligger vi an til ny rekord i antall 

doktorgrader og publiserte forsknings 

artikler. Befolkningen i vårt 

ned slagsfelt vokser, og stadig fl ere får 

behov for vår hjelp. Selv om sykehuset 

har en del krevende utfordringer foran 

seg, er det med glede og stolthet jeg 

overlater et stort og veldrevet SUS til 

den nye administrerende direktøren, 

Ingar Pettersen, fra 1. mars 2009. Jeg 

er sikker på at jeg har hele organi sasjonen 

med meg når jeg ser fram til et 

godt samarbeid og ønsker ham lykke til 

i en krevende jobb! 

Sverre Uhlving 

adm. dir. 

riser og roser SUS etter god-vakt 

kampanjen, og på forskningsfronten 

deltar SUS i et prosjekt som skal fi nne 

løsningen på Parkinson-gåten gjennom 

forskning på sebrafi sk. Pensjon og 

KLP er kanskje fjerne begreper for 

mange, men det kan lønne seg å sette 

seg inn i hvilke ordninger som gjelder 

på SUS. Les artikkelen om din pensjon 

inni bladet. SUS ønsker å beholde sine 

seniorer lengst mulig, og få nytte av 

deres kompetanse og erfaring lengst 

mulig. Ha en god lesestund! 

Elisabeth Schanche 

informasjonssjef 

3

innhold 

forskning 

småplukk 

redaksjonen 

Elisabeth Schanche 

Informasjonssjef 

interntelefon 8055 

byggenytt 

Svein G. Lunde 

multimediadesigner 


bidragsytere dette nummer 

nyheter 

Cathrine Andresen 

Informasjonsrådgiver 


Utgivelser 6 ganger pr. år // Opplag 7000 eks // Trykk Impress // Layout Impress 

det skjer 

tema 

Lars Rasdal 

webredaktør/kommunikatør 


Vibeke Hop, Margareth Gilje Heggland, Kjell Magne Kiplesund, Øyvind Watland, June Gjertsen, Wenche Mathiesen 

Forsiden: Foto: Marte Monsen Strandskog. På bildet: F.v. studiekoordinator Bente Rossavik, kvalitets- og HMS-koordinator Brit Krogedal, 

klinikkoversykepleier Anne Ree Jensen og bemanningskoordinator Ellen Johnsen Felker. 

Deadline neste nummer: 2. mars 2009 – sendes til andc@sus.no 

portrett 

velferd 

Marte Monsen Strandskog, 

fotograf 

interntelefon 8079

SUS får skryt for å ha organisert og tilrettelagt tilsynene på en ”utmerket måte”, og for å ha gjort tilsynets arbeid enklere ved å opptre på en ”profesjonell 

måte og med stor imøtekommenhet”. 

Får ris og ros av Arbeidstilsynet 

I en fersk rapport fra Arbeidstilsynet får SUS skryt for å ha styrket satsingen på HMS-arbeid, 

men får samtidig pålegg om å bli fl inkere til å involvere alle nivåer i omstillingsprosesser. 

Tekst: Lars Rasdal 

Foto: Svein Gabrielsen Lunde 

”God vakt!” er et nasjonalt prosjekt 

med mål å kartlegge den samlede 

arbeidsmiljøsituasjonen i helseforetak 

og private sjukehus i Norge. 

Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn ved 

27 helseforetak og private sjukehus i 

2005 og 2006, og foretok tilsyn på de 

samme institusjonene igjen i fjor høst. 

Etter tilsynene ved SUS høsten 2008, 

skriver Arbeidstilsynet at deres 

”samlede vurdering er at SUS er 

inne i en god prosess og fremdrift 

når det gjelder HMS-arbeidet”, og 

at ”syke huset har vist stor vilje til å 

imøtekomme arbeids miljø lov giv ningens 

krav om et fungerende helse, 

miljø- og sikkerhets arbeid.” 

– Det er kjekt å få tilbakemelding om at 

Arbeidstilsynet ser at vi har forbedret 

oss innen områder vi har tatt tak i og 

jobbet bevisst med de siste årene. 

Samtidig er det ikke å stikke under en 

stol at vi fortsatt har utfordringer som 

vi må jobbe videre med, sier konstituert 

administrerende direktør Sverre 

Uhlving. 

I rapporten fra tilsynet får SUS pålegg 

om å sørge for at omstillingsprosesser 

som har betydning for ansattes 

arbeidsmiljø gjennomføres på en slik 

måte at medvirkning og vurdering 

av konsekvenser ivaretas på alle 

nivåer som berøres av endring. For 

at Arbeidstilsynet skal kunne anse 

pålegget som lukket må sjukehuset 

innen fi re måneder ”defi nere og 

klargjøre hvordan mindre endringer 

skal håndteres, redegjøre for hvordan 

sykehuset vil sikre medvirkning 

og vurdering av konsekvenser på 

alle berørte nivå i en omstilling og 

redegjøre for hvordan SUS vil sikre at 

involverte parter i en omstilling blir gitt 

tilstrekkelig kompetanse i å vurdere 

arbeidsmiljøkonsekvenser”. 

– Det har vært mye som har skjedd i 

organisasjonen det siste året, deriblant 

GAT, EPJ og omorganisering av 

klinikkene. Som en direkte konsekvens 

av tilsynets pålegg skal derfor 

omstillingsprogrammet gjennomgås og 

klargjøres, samtidig som opplæringen 

i bruk av ROS-analyser skal styrkes, 

sier HMS-rådgiver Astrid Porten. 

SUS får også anmerkninger av tilsynsmyndighetene 

om en for mangelfull 

avklaring av verktøyet SVIPS sin 

rolle, om at verneombudsarbeidet 

må styrkes ytterligere og om at 

avviks systemet Synergi ikke blir 

brukt i tilstrekkelig stor grad. Porten 

understreker at samtlige anmerk ninger 

allerede er satt på dagsorden av 

topp leder gruppen og vil bli fulgt opp. 

nyheter 

5

det skjer 

6 

Traumeteam og ørevoks 

Summingen av et ukjent antall ungdommer som spør og graver, diskuterer og funderer 

på hva de skal gjøre når de blir litt større setter stemningen under utdannings dagene i 

Stavanger Forum 28.-30. januar 2009. Syke huset har en av de mest populære standene blir 

det sagt, særlig når ambulansen setter på blålysene. Da strømmer ung dommene til for å 

overvære og hjelpe til på ”ulykkesstedet”. 

Tekst og foto: Marte M. Strandskog 

- På standen har vi representert fl ere 

av SUS sine både kjente og ukjente 

yrkesgrupper forteller personalkonsulent 

Anette Musum. Blant andre 

helsefag arbeidere, helsesekretærer, 

leger, sykepleiere, renholdere, 

gipsteknikere og radiografer. Bedre 

bemanning enn dette har det ikke vært 

på fl ere år. Bioingeniørene viser frem 

celleprøver og bakterier både i og 

utenfor mikroskopet. Det er en aktiv og 

dynamisk stand vi har i år, sier hun. 

Fra ulykkessted til akuttmottak 

Det har vært en ulykke. Bil møter 

sykkel. Pasienten blir tatt hånd om av 

ambulansepersonellet. De som står 

rundt og ser på blir bedt om å hjelpe. 

Ambulansearbeider Bodil H. Tjøtta 

står like ved og forteller hva som skjer. 

Pasienten må over på båre. Pass på 

nakken og ryggen. 

– Nå får vi vist hva vi gjør i felten, 

sier hun. Det er stor interesse og god 

oppslutning. Her får ung dommene 

følge pasienten fra ulykkes sted til 

sykehus. 

Det store teltet på standen er et feltsykehus. 

I dag fungerer det som et 

akutt mottak og rommer et traumeteam. 

Johan A. Lund, til daglig turnuslege 

på kir/ort, er teamleder for dagen. 

– Dette er en kjempegod mulighet 

til å slippe å skrive epikriser og ta 

listepasienter, fl irer han.

- Og så er det kjekt å fortelle de unge 

at det er gøy å bli lege! Han forteller 

ungdommene trinn for trinn hva 

som skjer når pasi en ten kommer til 

akuttmottaket. A for airways, B for 

breath, C for circulation. Røntgen og 

hjertestans. Her er det full aktivitet. 

Teamets anestesisykepleier Ingrid 

Holsvik, til daglig sekretær på MOBA, 

må opp og ta en ”Grace Anatomy”, 

hjertekompresjoner oppå båren. 

Heldigvis er det bare en dukke, hun 

klarte seg denne gangen også og er 

klar for ny dyst om en times tid. 

Tidspress på gipsen 

Køen er lang for å få gipset armen. Selv 

om det er unnagjort på to-tre minutter 

klarer gipstekniker Roy Kern å snakke 

om en mulig fremtid i helsesektoren 

for ungdommene. De fl este er usikre 

på hva de skal gjøre etter ungdomsskolen, 

men noen forteller at de kan 

tenke seg et yrke innenfor helsesektoren. 

– Eg har litt dårlige ti, sier nestemann 

i køen. Morten Årrestad går på 

Dysjaland skule og vil gjerne rekke 

bussen. 

- Han går om tri minutt, klare du det? 

Kern gipser i en fei, i løpet av to timer 

har han gipset 30 armer. Dagen før 

gipset kollegaen rundt 150 stykk. Da 

kom ordningen med kølappsystem. 

Dagens snakkis 

Turnuslege Johan A. Lund vekker 

følelser på standen til SUS. Noen blir 

fl aue, nysgjerrige og synes det er litt 

ekkelt når han inviterer til øresjekk: 

– Noen som vil sjekke ørevoksen til 

kameraten sin? 

Vegard Egeland, 15 år fra Sandnes 

Lutherske grunnskule, stiller seg til 

disposisjon. Ole Harald Mæland, 14 år 

fra samme skole, kan konkludere med 

at Vegard har en del ørevoks, men at 

det ikke bør bli noe problem. En frisk 

og fi n trommehinne sier legen. Da 

stoler vi på det. 

det skjer 

7

tema 

8 

Skal kartlegge 

helserisikofaktorer 

Hvor stor innvirkning har alkoholbruk, røyking, fysisk inaktivitet, underernæring 

eller overvekt for sjukehusoppholdet? I løpet av våren håper Kristian Oppedal 

og Espen Andreas Enoksen å sitte på et datagrunnlag som kan gi oss svaret. 



– Vi ønsker å kartlegge hvilke avdelinger 

og poster som har pasienter 

fra disse risikogruppene, og å sjekke 

om enkelte pasientgrupper i risikogruppene 

er mer utsatt for kompli kasjoner 

enn andre, sier PhD-student 

Kristian Oppedal ved Regionalt kompetansesenter 

for rusmiddel forskning i 

Helse Vest (KORFOR). 

I april gjennomføres ”Helse blant 

pasi enter i sykehus”, som er en så kalt 

klinisk tverrsnittstudie av 3000 pasienter 

ved SUS, Haukeland Uni versitetssjukehus 

(HUS) og Haralds plass 

Diakonale Sykehus (HDS). I løpet av 

ett døgn skal 90 andre klas singer ved 

sjukepleierstudiet ved Univer si tetet 

i Stavanger (UiS) samle inn spørreskjemaer 

fra 1000 somatiske pasienter 

ved SUS. 

– Tanken er at man ved å kart legge 

sammenhengen mellom livs stilsfaktorer 

og komplikasjoner på sjukehus 

kan iverksette preventive tiltak 

raskt og effektivt for å sikre pasientforløpet, 

sier Oppedal, som håper disse 

funnene kan gi et bedre bilde av hvor 

hovedtyngden til fremtidig arbeidsinnsats 

bør legges. 

– Vi er spesielt interesserte i å identifi 

sere forekomsten av kirurgiske pasienter 

med risikofylt alkoholforbruk slik 

at vi kan anslå behandlingseffekten 

og behovet for alkoholintervensjon 

på ope ra sjonskomplikasjoner, sier 

Oppedal. 

Til våren går skal prosjektet ”Helse blant pasienter i sykehus” kartlegge sammenheng mellom 

livsstils utford ringer og komplikasjoner under sjuke husopphold. Kristian Oppedal (t.v.) og Espen 

Andreas Enoksen ved KORFOR koordinerer studiet, der 3000 pasienter deltar. 

KORFOR koordinerer prosjektet, som er 

et samarbeid mellom SUS, HUS, HDS, 

WHO CC Bispebjerg Universitet Hospital 

i København, Høgskolen i Bergen, 

Haraldsplass Diakonale Høg skole, 

Betanien Diakonale Høgskole og UiS. 

– Studien vil gi oss et godt bilde av livsstils 

utfordringer i norsk helse vesen. 

Noe tilsvarende studie er aldri blitt 

gjort tidligere i Norge, forteller Espen 

Andreas Enoksen, spesial råd giver i 

RPS-teamet og daglig leder av KORFOR. 

Flere studenter fra UiS og sykepleiere 

fra SUS skal benytte data fra under søkelsen 

i mastergradsstudier og andre 

delprosjekter de kommende årene.



De minste på SUS kan glede seg over nyoverhalt lekeplass mellom vestbygget og mikrobiologen. I løpet av våren kan dessuten sykkelglade pasienter, 

pårørende og ansatte se frem til å ta i bruk over seks nye sykkelskur. 

Uteområdet får ansiktsløft 

Steinbelagt fasadeområde, seks nye sykkelskur og fornyet lekeplass. Våren 2009 er det 

mye å glede seg over like utenfor sjukehusets vegger på Våland. 



De aller yngste brukerne av SUS kan 

allerede nå boltre seg på nyoverhalt 

lekeplass mellom vestbygget og mikrobiologen. 

– Lekeplassen ble trolig etablert 

parallelt med vestbygget i 1978, og var 

gammel og overgrodd. Nå er om rådet 

oppgradert etter forskriftene med nye 

lekeapparat og myke matter, og er 

for lengst tatt i bruk av både lokalbefolkning 

og de yngste på sjukehuset, 

sier servicesjef Jan-Åge Moen. 

Byggeaktiviteten har vært høy også 

på andre siden av sydbygget. Arbeidet 

med å ferdigstille uteområdet mellom 

MOBA og hovedinngangen startet opp 

i begynnelsen av januar og forventes å 

vare i to til tre måneder. 

– Resultatet blir at vi får en helhetlig 

visuell utforming ved hovedinngangen, 

og at vi får samme materialkvalitet på 

grunnen der som vi har utenfor MOBAs 

inngangsparti i dag. Vi ser virkelig frem 

til dette blir ferdig, sier Moen. 

Med unntak av et mindre uhell med 

en vannledning har det meste gått på 

skinner nå, og det er derfor ingenting 

som tyder på at det blir noen store 

forsinkelser i arbeidet. 

I tillegg til den rent estetiske oppgra 

deringen skal det i tillegg monte 

res seks helt nye sykkelskur i 

dette området. Som en provisorisk 

løs ning er sykkelparkering fl yttet 

til parkeringshuset i anleggs perioden, 

og det er opprettet erstatningsparkeringsplasser 

utenfor legevakten 

(vest for MOBA). Røykeskuret mellom 

hovedinngang og MOBA er inntil videre 

fjernet, og røykesonen er fl yttet til 

området utenfor konferansesalen ved 

St. Svithun hotell. 

– Vi beklager ulempene arbeidet medfører 

for våre pasienter, pårørende og 

ansatte, sier Moen. 

byggenytt 

9

portrett 

10 

Siden mars 2008 har Oddbjørg A. Starrfelt ledet styret i Helse Stavanger HF gjennom mange alvorlige diskusjoner. 

– Vi ønsker større fokus 

på det helsefaglige 

Styreleder Oddbjørg A. Starrfelt tror vi står foran et krevende år og håper at vi ved 

inngangen til 2010 er kommet dit hen at det blir mer plass for fag og kvalitet, ikke bare 

økonomi. Det er med andre ord store forventninger knyttet til vår nye administrerende 

direktør Ingar Pettersen. 

Tekst: Cathrine Andresen 

Foto: Svein G. Lunde 

- De ansatte gjør en viktig og god jobb 

ved SUS, og jeg forstår det er krevende 

å hele tiden ha fokus på økonomi. Dette 

er ikke fordi vi ikke forstår ønsker om 

mer ressurser, men fordi vi ikke har 

fullmakter ut over de rammene vi er 

tildelt. Målet er at vi skal få en bedre 

styring på det økonomiske aspektet ved 

syke hus driften slik at vi ikke bruker 

all tid på å snakke om sparing, men 

i mye større grad på de helsefaglige 

aspektene, sier en engasjert Oddbjørg 

Starrfelt. 

Er ny direktør svaret? 

Mens styrelederen er optimistisk foran 

det nye året, er det nok større skepsis 

å føle ute i SUS-organisasjonen. For 

utskifting av direktører har de med 

noen fartsår ved sykehuset stor kjennskap 

til. Bare de siste ti årene har SUS 

hatt fem ulike direktører. 

- Ingar Pettersen har en kompetanse 

som nesten ingen kan matche. Dårlig 

økonomisk styring er først og fremst et 

organisasjons- og ledelsesspørsmål. 

Ingar Pettersen har en 

kompetanse som nesten 

ingen kan matche. 

Innen dette området har Pettersen 

lang erfaring – ikke minst innen helsesektoren. 

Jeg har tro på at han kan 

tilføre ny kompetanse og utvikle nye 

måter å gjøre ting på, sier Starrfelt. 

I media blir han omtalt som en ryddegutt 

som i løpet av ett år skal få bukt

med både budsjettunderskudd, korridorpasienter 

med mer. Mange spør seg 

selvfølgelig hvordan dette året kommer 

til å bli. 

Når vi skal se på disse 

utfordringene tror jeg vi 

har mye å hente i feltet 

for samhandling med 

kommunene. 

- Jeg tror dette kommer til å oppleves 

som en god prosess for alle! Pettersen 

har en god form og er ikke en leder 

som kommer til å snu alt på hodet. 

Jeg har full tillit til at forandringer vil 

skje i tett samarbeid med den øvrige 

ledelsen og de ansatte. Jeg har inntrykk 

av at han er god med folk, og 

etter mange år i liknende roller er 

mangelen på støy i organisasjonene 

han har jobbet med et positivt signal, 

beroliger styreleder. 

Samhandling i forsetet 

- På kort sikt må vi fi nne løsninger 

på problematikken rundt korridorpasienter 

og såkalte uteliggere. Mens 

på lengre sikt må vi få stabilitet og 

bedre økonomisk styring – det er viktig 

at de som sitter på fullmakter gjør 

sin jobb og samtidig har kontroll på 

pengebruken, sier Starrfelt. 

Hun sier bestemt at hun unner de 

ansatte ved SUS en mindre stressende 

arbeids dag som er preget av positivitet 

og mestring. Både ansatte, ledelsen 

og styret trenger arbeidsro mens det 

samtidig vil være løpende behov for 

endring. Samtidig unner hun befolkningen 

i regionen å ha et rom å være på 

når de kommer til sykehuset. 

- Når vi skal se på disse utfordringene 

tror jeg vi har mye å hente i feltet 

for samhandling med kommunene. 

Her har dere ved SUS gjort mye godt 

arbeid allerede, og når samhandlingsreformen 

kommer til våren kan vi bare 

håpe at det bringer med seg et godt 

økonomisystem som gjør det lønnsomt 

både for sykehus og kommunene 

å jobbe videre med dette, forteller 

Starrfelt. 

Et meningsfullt ansvar 

Det er snart ett år siden Starrfelt 

inntok lederstolen til styret ved SUS, og 

hun har ennå ikke opplevd et styremøte 

hvor det ikke meldes om negative 

avvik. Det har vært mye alvor rundt 

styrebordet, men likevel er humoren 

og optimismen aldri langt unna. 

I over 50 år har jeg 

vært både pasient og 

pårørende ved sykehuset, 

men det oppleves 

som veldig spennende å 

få et større innblikk i alt 

som foregår her. 

- Å være styreleder oppleves som 

viktig, “kjempegildt” og ikke minst 

menings fullt. I over 50 år har jeg vært 

både pasient og pårørende ved sykehuset, 

men det oppleves som veldig 

spennende å få et større innblikk i alt 

som foregår her. Jeg synes på ingen 

måte at håpløsheten som ofte kommer 

til uttrykk i media er korrekt – tvert 

imot skjer det utrolig mye positivt her 

som vi må ta vare på! 

Hun trekker frem all kompetansen de 

ansatte innehar, alle de gode ideene 

som kommer frem og de positive 

kreftene hun har møtt ved SUS. 

- Jeg er veldig takknemlig for å bli 

så godt mottatt når jeg er rundt og 

besøker de ulike divisjonene. Ansatte 

med enorm kompetanse har tatt seg 

tid til å fortelle hva de jobber med 

og hvordan de tenker og opplever 

problemstillinger, og det er av stor 

verdi for en styreleder! 

portrett 

11

portrett 

12 

1. mars tar Ingar Pettersen fatt på jobben som ny administrerende direktør på SUS. – Etter min oppfatning må en leder være oppriktig interessert 

i mennesker, sier Pettersen. Her får han et klapp på skulderen av styreleder Oddbjørg Starrfelt. 

– Samarbeid 

er medisinen for SUS 

Ingar Pettersen (63) mener løsningen for å få halt opp SUS av det svarte økonomiske hullet 

er hardt arbeid kombinert med laginnsats. – Det er ingen mulighet for å arbeide videre som 

i dag, sier den nye administrerende direktøren. 

Tekst og foto: Lars Rasdal

1. mars tar Pettersen fatt på den tunge 

jobben med å få million underskuddsbedriften 

på rett kjøl igjen. Bare i 

desember alene lød de røde tallene 

på hele 40 millioner kroner, mens 

driftsresultatet for 2008 forventes 

å ende opp på fl ere titalls millioner 

kroner med negativt fortegn. 

– Som leder kommer man ikke utenom 

angrep på sykehuset økonomiske 

utfordringer, som er større enn både 

styret og administrasjonen hadde 

forventet. Og det må jeg selvsagt bruke 

mye tid på, men det er først og fremst 

gjennom samarbeid man oppnår 

resultater, poengterer Pettersen. 

Det blir min oppgave å 

følge opp og videreføre 

det gode arbeidet som 

er gjort. 

Store behov og få midler 

I tillegg har andre utfordringer stått på 

rekke og rad i årets første måned. Da 

den nye direktøren var på lynvisitt på 

SUS i slutten av januar, fi kk han blant 

annet høre om overbelegg, norovirus 

og korridorpasienter. 

– Man har store behov og få midler. 

Korridorpasienter er fortsatt et stort 

problem, men jeg ser at SUS har iverksatt 

en del tiltak mot dette alle rede. 

Og det blir min oppgave å følge opp og 

videreføre det gode arbeidet som er 

gjort, sier seksti tre åringen. 

De to-tre første ukene på SUS ønsker 

Pettersen å sette seg grundig inn i 

sjukehusorganisasjonen, og å lodde 

stemningen ved de ulike avdelingene. 

– Jeg har ønske om å møte ledelse 

og ansatte lokalt på avdelingene for å 

høre om utfordringene de opplever i 

hverdagen. Etter min oppfatning må en 

god leder være oppriktig interessert i 

mennesker slik at man er i stand til å 

forstå samspillet oss i mellom, sier han. 

– Ingen bulldoser 

Østlendingen har tidligere jobbet som 

styreleder for sjukehus som Aker, 

Ullevål, Rikshospitalet og Sørlandet 

syke hus, og har hatt lignende roller i 

aviser og forlag. At Pettersen er blitt 

karak te risert som ”ryddegutt” i media 

ser han ikke nødvendigvis på som noe 

negativt. 

– Men hvis man setter likhetstegn 

mellom ryddegutt og bulldoser så er 

det ikke meg. Jeg tror jeg er en person 

som samarbeider, og er en som får 

til løsninger i samarbeid med både 

ledelse og ansatte. Jeg har jobbet i 

den formen jeg gjør i 19 år, og jeg kan 

se tilbake på mange prosjekt som er 

gått godt. Medisinen jeg bruker er den 

samme, og det er samarbeid, forteller 

den nye direktøren. 

I fjor høst ble det innført en ny orga nisasjonsstruktur 

på SUS, men fortsatt 

er det kun detaljene om de øverste 

nivåene som er klare. Pettersen ønsker 

ikke å bruke tid og krefter på ny omorganisering. 

– Jeg skjønner at dere akkurat har 

gått gjennom en slik prosess, og ser 

at det vil være gal bruk av energi å 

ikke fortsette på linjen som allerede 

er påbegynt. Det kan godt være at 

vi på vår vei til å fi nne løsningen på 

andre utfordringer vil støte på noen 

organisasjonsproblemer, men det 

er som sagt ikke der jeg vil bruke 

energien, understreker han. 

Jeg har jobbet i den 

formen jeg gjør i 19 år, 

og jeg kan se tilbake på 

mange prosjekt som er 

gått godt. Medisinen jeg 

bruker er den samme, 

og det er samarbeid. 

Konstituert administrerende direktør Sverre 

Uhlving i samtale med sin ”arvtaker” Ingar 

Pettersen. 

– Best uten ball 

Ingar Pettersen innrømmer det er 

med skrekkblandet fryd han tar fatt på 

sin første arbeidsdag som ny administrerende 

direktør ved SUS 1. mars. 

– Det er veldig gledelig å ta fatt på en 

ny utfordring og begynne å jobbe med 

problemstilinger. Men man kan jo også 

bli litt skremt av å se at det er store 

forventninger, og man har en redsel for 

å ikke kunne innfri. Men jeg skal gjøre 

så godt jeg kan, sier Pettersen. 

Til tross for at den nye direktøren har 

en stor forkjærlighet for friluftsliv, 

sykling og sport generelt, kan han 

lattermildt avkrefte ryktene om at 

han er den store fotballkometen som 

storspilte på Strømsgodset for noen 

tiår siden. 

– Jeg får det spørsmålet hver gang jeg 

begynner i en ny jobb, og svaret er nei, 

det er ikke meg. Jeg er nok best uten 

ball. 

portrett 

13

tema 

14 

Vask hendene ofte og grundig. Det er avdelingsoverlege Olav Natås ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi sitt beste råd for å forebygge norovirussmitte. 

– Håndvask hindrer virus 

I januar returnerte noroviruset til SUS igjen med full tyngde. Men det skal lite til for å gjøre 

livet på sjukehuset temmelig surt for disse ”basseluskene”, ifølge avdelingsoverlege Olav 

Natås ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi. 

Tekst og foto: Lars Rasdal 

– Det aller, aller viktigste for å forebygge 

spredningen av viruset, er å 

vaske hendene hyppig og grundig. Det 

kan ikke sies ofte nok, sier Natås. 

Norovirus er særdeles smittsomt, 

og kan både overføres fra person til 

person (urene hender), via kontakt 

med forurensede fl ater (dørhåndtak, 

vannkraner), via små dråper som 

dannes ved oppkast og via forurenset 

mat og drikke. Inkubasjonstid er 10–50 

timer, og gjennomsnittlig sykdomstid 

er 1,7 døgn. 

– Viruset er i utgangspunktet ikke farlig 

for mennesker med normalt immunforsvar, 

men fører til stort ubehag 

for de smittede ettersom symptomene 

er oppkast, diaré og slapp het. 

Det skaper imidlertid store økonomiske 

og praktiske utfordringer for 

helseinstitusjoner ettersom det kan 

”lamme” hele avdelinger ved at man 

får bemanningsproblemer, pasienter 

må isoleres, inntaket av nye pasienter 

kan bli stoppet og man kan få en økning 

i antall korridorpasienter, forteller 

Natås. 

Utfører du håndvask med såpe og vann 

i 30–60 sekunder og i tillegg bruker 

papir håndkle til å stenge kranen 

slik at du ikke forurenser hendene 

dine igjen, er du godt på vei mot å bli 

en ”norovirusplager”. Føler du deg 

kvalmen og ”uggen” skal du som en 

hoved regel ikke gå på jobb, men dette 

skal alltid avtales med avdelingsleder. 

Har du vært syk med diaré og/eller 

opp kast, skal du holde deg hjemme 

i 48 timer etter siste symptom. 

– Dersom avdelingen har pasienter 

med norovirussymptomer er det viktig 

at man varsler om dette så raskt som 

overhodet mulig, og at man isolerer 

de syke med eget pleiepersonale, sier 

hygienesykepleier Berit Bue. 

Isolering på dråpesmitteregime (bruk 

av smittefrakk, hansker og munnbind) 

og inntakstopp i en periode er de 

viktigste tiltakene for å stoppe smittespredningen. 

Når inntaksstopp først er 

innført, er det viktig at ingen pasienter 

blir fl yttet til andre avdelinger eller 

institusjoner (uten at dette er medisinsk 

påkrevd) før inntaksstopp er opphevet 

48 timer etter siste symptomer 

hos pasienten. 

Les mer om viruset i kapittel 6.9.1, 6.1, 

12.2, 7.1 og 10.3 i Hygienehåndboken på 

intranett.

Vil se deg svette i trappene 

Den pågående kampanjen 

“Helse i hvert trinn” har som 

mål å få fl est mulig ansatte 

ved Kirurgisk-ortopedisk 

klinikk (Kirurgisk divisjon) 

til å la heisen stå og heller 

”slite ned” gulvbelegget i 

trappene. 


Foto: Marte Monsen Strandskog 

– Det er ikke poeng i å bruke tid og 

penger på treningsstudio når man kan 

bli sprek gratis av å bruke føttene på 

jobb, humrer klinikkoversykepleier, 

initiativtaker og trappeklyver Anne Ree 

Jensen. 

Siden begynnelsen av desember i 

fjor har lufta i klinikkens trapperom 

vært en smule klammere en vanlig. 

Da startet nemlig kampanjen med å 

motivere ansatte til å bruke apostlenes 

hester under forfl ytning mellom 

etasjene. 

– Hver måned er trappebrukerne 

med i individuelle og avdelingsvise 

trekninger av fl otte premier som 

termoser, skrittellere og turbøker. 

Initiativet har blitt godt mottatt, og 

deltakelsesprosenten har vært høy, 

forteller Ree Jensen, og forteller at 

enkelte avdelinger har utmerket seg 

spesielt positivt, som for eksempel 

urologisk poliklinikk. Til tross for at 

lokalene er komfortabelt plassert 

i U-etasjen, har en gjeng ansatte 

begynt å komme på jobb noen minutter 

tidligere – bare for å gå i trappene fra 

T-etasjen til topps i sjuende etasje og 

ned igjen før arbeidsdagen begynner. 

– Vi har også begynt å dele ut frukt i 

trapperommet til trappebrukere hver 

første virkedag i måneden til de som 

skal på dagvakt, og er blitt møtt med 

I likhet med store deler av de ansatte ved Kirurgisk-ortopedisk klinikk (Kirurgisk divisjon) gir f.v 

studiekoordinator Bente Rossavik, kvalitets- og HMS-koordinator Brit Krogedal, klinikk over sykepleier 

Anne Ree Jensen og bemanningskoordinator Ellen Johnsen Felker jernet i trappene hver dag. 

mye godt humør, smiler trappeklyver 

og kvalitets- og HMS-koordinator Brit 

Krogedal. 

Og nettopp humør er et viktig stikkord i 

kampanjen, som i tillegg til å vektlegge 

det sosiale ved å gå i trapper også 

fronter helsemessige effekter som 

bedre lungekapasitet, lavere blodtrykk, 

mindre kroppsfett, smalere midje og 

større utholdenhet. 

– Vi tror og håper kampanjen kommer 

til å bidra til større trivsel og bedre 

humør for ansatte, noe som igjen 

resulterer i bedre og hyggeligere 

behandling for pasientene. Vi håper 

at også andre divisjoner ser nytten av 

dette og henger seg på kampanjen, 

smiler Ree Jensen. 

tema 

15

nyheter 

16 

Felles henvisnings mottak opprettet 

Felles henvisningskontor startet opp i november 2008, og er lokalisert til 5 etasje 

“internatet” ved sykehuset på Våland, ved øyeavdelingen i Hillevåg og ved Dalane DMS. 

Tekst: Elisabeth Schanche 

Foto: Vibeke Hop 

Irene Mathiesen er 

prosjektleder ved 

Felles henvis ningsmottak. 

Henvisningkontoret har et tett og 

godt samarbeid med Post- og dokument 

senteret og henter post to 

ganger daglig. All post som er merket 

henvis ning blir sortert ut, og det er 

også sendt ut egne konvolutter som 

eksterne henvisere bruker. Ennå er 

det en del eksterne henvisninger som 

ikke er merket med henvisning og de 

kommer da til den adressen som står 

på konvolutten. Dette kan gi inntil en 

halv dags forsinkelse, men med god og 

hyppig informasjon til eksterne henvisere håper en at fl ere 

og fl ere henvisninger blir merket slik at de kan sorteres ut 

med en gang de kommer til Post- og dokumentsenteret. 

Bedre arbeidsfl yt med scanning i DIPS 

Hver dag er det til sammen åtte perso ner som arbeider 

med eksterne hen vis ninger. Henvisningen mottas, registre 

res i DIPS og skannes inn i DIPS . Denne sendes så 

elektronisk til den arbeids gruppen som den aktuelle 

avdelingen har bestemt den skal til. Henvis ningskontoret 

er bemannet med to personer som ivaretar medisinsk 

divisjons behov, og seks personer som ivaretar kirurgisk 

divisjon, herunder en person ved øyeavd og en person ved 

Eigersund sjukehus. 

20.000 henvisninger siden oktober 

I DIPS er det rapporter som viser ulike former for aktivitet. 

En rapport viser hvor mange henvisninger det er mottatt 

i en periode. Fra starten 17. november 2008 og fram til 

22. januar er det mottatt 18 893 eksterne henvisninger 

til henvisningsmottaket. Det vil si et gjennomsnitt på 

472 henvisninger totalt per dag. Da er hen vis ninger til 

psykiatrisk divisjon og rønt gen avdelingen ikke tatt med. 

I tillegg til arbeidet med registrering av henvisninger har 

henvisningskontoret også andre oppgaver. De opp ret ter 

hjelpe nummer på pasienter som ikke har norsk person- 

nummer, og slår sammen hjelpenummer og personnummer 

når identitet er opprettet. Kontoret har også 

ansvar for å opprette eksterne rekvi renter, dvs rekvirentkode 

på de som har rett til å henvise til spesi alist helsetjenesten. 

I tillegg ryddes det i gamle henvisninger, et 

arbeid som forhåpentlig på sikt vil gi et riktig ere bilde av 

ventelistesituasjonen. 

ANNONSE

Kørner blir 

professor 

Hartvig Kørner er utnevnt til professor 

ved UiB fra 1. oktober 2008. Professoratet 

er knyttet til bistillingen ved institutt for 

kirurgiske fag ved UiB, som han har hatt 

siden 2001 (Førsteamanuensis). 


Foto: Marte M. Strandskog 

Kørner var med på å veilede tre doktorgradskandidater 

(Kjetil Søreide, 2008, sammen med Jan Baak; Håvard 

Søiland 2009 sammen med Jon Arne Søreide og Jan Baak, 

Helgi Sigurdsson 2009 sammen med Jon Arne Søreide), og 

er hovedveileder for en ny doktorgradskandidat som har 

startet nå. 

Kørner er engasjert i forskning på SUS som retter seg 

mot klinisk-(gastro)kirurgisk forskning med hovedfokus 

på kreft, men også andre viktige “kirurgiske” sykdommer. 

Forskningsmiljøet på gastrokirurgisk seksjon er svært 

aktivt, og en er opptatt av at en akademisk tilnærming 

skal gjennomsyre medisinen som drives på SUS. Som 

universitetssjukehus må vi være en pådriver av å kombinere 

forskning med utredning og behandling av pasienter. 

Kørner er også engasjert i lindrende behandling gjennom 

sitt engasjement ved Kompetansesenter for lindrende 

behandling i HR Vest. I tillegg er han sterkt involvert i 

fagmiljøet på nasjonalt plan i Norsk Gastro-Intestinal 

Cancer Gruppe (NGICG; kolorektal cancer register), og er 

nestleder i Norsk forening for gastro-enterologisk kirurgi. 

Frivillige til 

Etiopia søkes! 

Er du fl eksibel, har et åpent sinn, er ydmyk 

i forhold til oppgavene, ikke har for store 

forventninger men er positiv – og har et 

stabilt humør? Og sykepleier i tillegg? 

Da bør du lese videre. 

Tekst: Margareth Gilje Heggland 

Foto: Kjell Magne Kiplesund 

TraumaCareEthiopia trenger fl ere frivillige som er 

interessert i å gjøre tjeneste i Etiopia i en periode. I første 

rekke trenger vi erfarne sykepleiere, gjerne med erfaring 

fra organisering og administrasjon. Blant oppgavene blir 

å etablere og drive en effektiv sengepost i tilknytning til 

traumeenheten. 

I tillegg søker vi kontakt med SUS-ansatte som kan tenke 

seg å være med i et nettverk på SUS, både for formidling 

av informasjon og rekruttering av frivillige. Vi stiller ingen 

krav til faglig bakgrunn, oppriktig interesse er det viktigste. 

Det vil bli arrangert et informasjonsmøte om prosjekt 

TraumaCareEthiopia en ettermiddag i februar-mars. 

Datoen vil bli annonsert. 

Ta kontakt med rekrutteringsansvarlig Margareth Gilje 

Heggland på 51 51 85 14 for mer informasjon, eller send en 

mail til gima@sus.no 

nyheter 

17

det skjer 

18 

- Vi ser at det er en krevende situasjon 

for de ansatte. Mange opplever nok at 

kompetansen rundt den elektroniske 

arbeidsfl yten ikke er god nok og har 

behov for hjelp. Vi forstår at mange 

skulle ønske de kunne ta en telefon og 

få direkte hjelp, men det er besluttet 

på regionalt nivå at alle henvendelser 

skal meldes inn til Kundesenteret i 

Helse Vest IKT, forteller Hanne Kjersti 

Albretsen Tveit som jobber ved EPJsenteret 

på SUS. 

Dagens tips: F1-tasten 

EPJ-senteret skal bestå av fi re ansatte, 

men de er ikke helt der enda. Pr. i dag 

har EPJ-senteret registrert 156 saker 

til behandling. Majoriteten av disse 

kan brukeren selv fi nne svar på både i 

DIPS-brukerhåndboken, på intranettet 

under EPJ-logoen samt på hjelpmenyen 

i selve DIPS-programmet. 

- Det er mange som ikke er klar over 

at når du står i skjermbildet du har 

problemer med i DIPS og trykker F1tasten, 

så kommer forklaringen opp. I 

tillegg er alle rutiner for den elek troniske 

arbeidsfl yten lagt ut på intranettet 

og jeg tror ikke vi kommer i havn 

før alle har satt seg grundig inn i disse, 

mener Albretsen Tveit. 

Meld inn behovet 

Hun oppfordrer derved avdelinger til å 

kartlegge hvilke problemstillinger de 

Fortsatt en vei å gå 

Den elektroniske arbeidsfl yten i DIPS er fortsatt en utfordring for mange, og EPJ-senteret 

anslår av rundt 70 prosent av sakene som kommer inn dreier seg om ren brukerveiledning 

og ikke feil eller videreutvikling av systemet. 


synes er mest utfordrende samt om 

det er spesielle rutiner eller funksjoner 

som fl ere kunne trenge en grundigere 

gjennomgang av. 

- Dersom en avdeling sender inn en 

konkret behovsmelding til kundesenteret, 

kan vi deretter sette opp 

en avtale hvor vi kan komme og gå 

gjennom den gitte problemstillingen. 

Dette ville vært mye mer hensiktsmessig 

enn å svare på en og en henven 

delse fra brukerne. Det ville også 

ført til at vi raskere opparbeidet et høyere 

kompetansenivå samt at den elektro 

niske arbeidsfl yten ville fungere, 

sier Albretsen Tveit. 

Ikke motarbeid systemet 

Hun forteller at de fortsatt opplever 

at avdelinger skriver ut epikriser og 

henvisninger på papir og sender disse i 

internposten – noe som er stikk i strid 

med den elektroniske arbeidsfl yten. 

Doble rutiner fører til merarbeid og den 

elektroniske prosessen stopper opp. 

- Ikke før alle ledd i den elektroniske 

arbeidsfl yten blir fulgt vil man oppleve 

at DIPS fungerer slik intensjonen er, 

sier Albretsen Tveit. 

Sekretærene er vaktpostene 

- I denne fasen er sekretærenes rolle 

som kontrollører helt essensiell. 

De må rydde i listene sine og gi 

tilbakemelding dersom de mottar 

henvisninger og andre meldinger som 

er registrert inn feil ved andre poster. 

De kan gjerne rette opp feilene selv, 

men det er viktig at avsender også 

blir gjort oppmerksom på de riktige 

rutinene, forteller Albretsen Tveit. 

Hun oppfordrer derfor alle sekretærer 

til systematisk å gå gjennom tre ulike 

lister. Den ene ligger under menyen 

Vis – Venteliste – Venteliste. Den andre 

ligger under Vis – Venteliste – Til 

vurdering. Og den siste ligger under 

menyen Rutine – Somatisk poliklinikk – 

Oversikt polikliniske konsultasjoner. 

Fase 2 i EPJ-prosjektet 

SUS er nå inne i EPJ-prosjektets fase 2. 

I løpet av året skal fl ere tilleggsfunksjoner 

til DIPS innføres: 

EDS: Elektronisk dokumentasjon av 

sykepleie (se artikkel på motstående side.) 

Skanning: I mars starter skanning av 

inn kommet post. På sikt skal det også 

gjen nomføres historisk skanning slik at 

viktig informasjon fra tidligere papirjournal 

blir tilgjengelig i DIPS. Papir journalen 

blir stengt for nye papirer og ut levering 

vil kun gjøres på forespørsel. 

Digital diktering: Før sommeren innføres 

digital diktering. Dagens dikta foner 

legges på hylla og all diktering skjer ved 

pc-er direkte inn på pasientens journal. 

Lydfi len er da tilgjengelig for andre, men 

skal også skrives inn slik som tidligere. 

Integrering: Flere selvstendige 

elektroniske system skal integreres slik 

at informasjon utveksles mellom disse 

og DIPS. For eksempel vil prøvesvar fra 

avdeling for patologi og mikrobiologisk 

avdeling bli tilgjengelige i løpet av året.

- Sykepleiefaget får et kvalitetsløft 

I løpet av våren skal sykepleierne ved SUS skrive sykepleiedokumentasjonen elektronisk 

inn i DIPS. Dette er et steg mot en fullverdig elektronisk journal, samt at dokumentasjonen 

av sykepleiefaget i større grad blir standardisert. 


Foto: Marte M. Strandskog 

- DIPS har en egen modul med 

behandlingsplan for dokumentasjon 

av sykepleie, og den skal vi grad vis ta i 

bruk i løpet av våren. Doku men tasjonsstrukturen 

følger sykepleierprosessen 

og systematiseres ved bruk av funksjons 

områder slik vi er vant til. Men 

i tillegg skal vi ta i bruk klassifi kasjonssystemer 

som Nanda-diagnoser 

og Nic-tiltak som gir oss mer 

stan dardi sert språk og bruk av koder, 

forteller Margrethe Sunde. Hun 

leder den lokale prosjektgruppen 

som skal innføre EDS (elektronisk 

dokumentasjon av sykepleie) ved SUS. 

Mer standardisert 

Sunde mener det er fl ere positive 

effekter av at sykepleie dokumenta 

sjonen blir elektronisk og mer 

standardisert. 

- Jeg mener det gir sykepleien et 

fag lig kvalitetsløft. Med pre formulerte 

begreper og veiledende behandlingsplaner 

som hjelpeverktøy får vi 

en høyere grad av kvalitetssikring 

i doku menta sjons arbeidet, samt at 

de registrerte dataene kan hentes 

ut i forbindelse med fagutvikling, 

forskning og statistikk. Det vil i større 

grad synliggjøre sykepleien i et 

behandlingsforløp, mener Sunde. 

Gradvis innføring 

I motsetning til innføringen av DIPS 

hvor hele sykehuset tok systemet i 

bruk på samme tidspunkt, skal både 

opplæring og innføring av EDS foregå 

avdelingsvis og over en lengre periode. 

- Sengepostene har nå meldt inn 

når de ønsker å starte opplæring og 

innføring, og selve innføringsperioden 

vil vare i seks uker. Hver sengepost 

deltar selv i å utarbeide en plan for 

opplæring og innføring hos seg, og 

ressurspersoner som allerede har 

fått grundig opplæring skal veilede og 

støtte de ansatte ved sengeposten i 

denne perioden, forteller Sunde. 

Hun understreker at det er en fordel å 

ha gjennomført e-læring på forhånd, 

både å ha lest det teoretiske og ha gjort 

øvelsene som hører med. 

- I løpet av våren vil vi ha fi re inn førings 

perioder på seks uker og innen 

sommeren skal alle sengeposter bruke 

EDS. Poliklinikkene og noen spesialposter 

begynner først høsten 2009, sier 

Sunde. 

Det er nå opprettet en EDS-arbeidsgruppe 

som Sunde leder. Denne består 

av en representant fra hver av de 

gamle klinikkene, og disse vil ha en 

over ordnet rolle ved innføringen av 

EDS ved deres klinikk i samarbeid med 

syke pleie ledelsen og ressurspersoner. 

nyheter 

19

forskning 

20 

Jakter på Parkinsons-nøkk 

Professor og forskningssjef Jan Petter Larsen ved NKB ved SUS, seniorforsker ved UiS/CORE Xiang Ming Xu og UiS-professor Simon G. Møller (som også 

er leder for Centre for Organelle Research (CORE) ved Universitetet i Stavanger og professor II ved Rockefeller Univer si ty, New York) viser frem planter 

med og uten (t.v) proteinet DJ-1. – Vi håper at dette samarbeidsprosjektet kan hjelpe oss til å forstå mekanismene bak Parkinsons, sier Larsen. 

Kan det tenkes at proteinet DJ-1 er nøkkelen til Parkinsons-gåten? Ved å kombinere 

genmanipulering hos plante-, sebrafi sk- og menneskeceller håper professor Jan Petter 

Larsen ved SUS og professor Simon G. Møller ved UiS å fi nne svaret. 


Foto: Svein G. Lunde

len i planter og sebrafi sk 

I nesten ett år har professor Simon G. 

Møller, som også er leder for Centre 

for Organelle Research (CORE) ved 

Universitetet i Stavanger og professor 

II ved Rockefeller University i New 

York, og forskerteamet hans sett 

nærmere på funksjonen til proteinet 

DJ-1 i planten Arabidopsis. 

– Vi har vist hvordan DJ-1 håndterer 

stressituasjoner, har klart å dyrke 

frem planter som har Parkinsons på 

molekulært nivå og har sett en klar 

tendens til at defekt DJ-1 fører til økt 

celledød, forteller Møller. 

Nettopp celledød er stikkordet i 

Parkinsons sykdom, forklarer forsknings 

sjef og professor Jan Petter 

Larsen ved Nasjonalt Kompe tansesenter 

for Bevegelses forstyrrelser 

(NKB) på SUS. 

– Vi vet at det er noe galt i mitokondrieorganellen 

som produserer energi 

hos denne pasientgruppen. Proteiner 

klumper seg sammen og avleires i 

nervecellene, som dermed dør ut. Derfor 

håper vi nå at dette samarbeids prosjektet 

kan hjelpe oss til å forstå mekanismene 

bak Parkinsons syk dom, sier 

Larsen, og legger til at funnene også 

kan ha betydning for kreft forsk ning. 

– Parkinsons-pasienter har en langt 

mindre sjanse for å få kreft enn andre, 

og dette kombinert med funn i andre 

undersøkelser tyder på at DJ-1 kan 

være involvert i kreftsykdommen 

også. Prosjektet kan derfor gi store, 

positive ringvirkninger innenfor fl ere 

medisinske fagfelt, forteller Larsen. 

Plantene har mange av de samme 

proteinene som mennesker, og gir 

forskerne anledning til å drive ”slektsforskning” 

ettersom det bare tar seks 

uker å produsere en ny generasjon 

planter. Det er forholdsvis enkelt å 

øke eller minske nivåene av proteiner 

i planten Arabidopsis, og til tross for 

at menneskekroppen er langt mer 

komplisert er funnene overførbare til 

menneskeceller, forteller Møller. 

Sam arbeidet med SUS 

er og har vært helt 

essensielt i arbeidet. 

Det er ikke mange 

andre steder i verden 

der kliniske forskere 

og planteforskere løser 

felles problemstillinger. 

– Funnene våre virker veldig lovende, 

og jeg er spent på fortsettelsen. Samarbeidet 

med SUS er og har vært helt 

essensielt i arbeidet. Det er ikke mange 

andre steder i verden der kliniske 

forskere og planteforskere løser felles 

problemstillinger, sier han. 

I slutten av desember sender Møller 

ut en artikkel om forskningsarbeidet 

som er gjort på plantene. Mottaker er 

ingen ringere enn verdens ledende og 

mest anerkjente forskningstidsskrift, 

”Nature”. 

– Dersom arbeidet blir publisert i dette 

eller eventuelt et av de fem andre 

store, internasjonale tidsskriftene, 

vil det både skaffe oss sårt trengte 

inntekter, PR og anerkjennelse i fagmiljøene. 

Prosjektet er så lovende at 

vi akter å trappe opp intensiteten og 

gjøre det til et hovedprosjekt, forteller 

Møller, som har vanskelig for å legge 

skjul på at han er svært optimistisk: 

– Sjansen for at dette ikke blir så bra 

som vi tror er cirka én promille, smiler 

han. 

I neste fase skal Møller og teamet gjøre 

forskning på DJ-1 hos sebrafi sker, som 

har nesten identiske proteiner som 

menneskekroppen. 

– Vi vil forske på ulike modellsystemer 

som totalt sett vil gi oss god forståelse 

av proteinets funksjon. Det man for 

eks em pel så lett ikke kan gjøre i en 

plante- eller menneskecelle, kan man 

gjøre i en fi sk og omvendt, forteller 

Møller. 

– Målet i første omgang er å komme 

så langt i arbeidet at det blir mulig å 

overføre funnene til humane nervecellekulturer. 

Da kan vi prøve ut medisi 

ner og forsøke å manipulere cellene 

til å holde seg friske, sier Larsen. 

Forskningen på sebrafi sk bringer 

prosjektet inn i en atskillig mer kostbar 

fase. Seniorforskerne ved CORE anslår 

å bruke én million kroner på innkjøp 

av sebrafi sker og 30.000 i måneden 

bare på kjemikalier. I tillegg kommer 

lønnsutgifter. 

– Dette er dyr forskning, og uten 

penger kommer vi ikke særlig langt. 

Derfor håper vi virkelig det fi nnes 

lokale sponsorer som ønsker å bidra 

økonomisk til forskningsprosjektet 

vårt, som jeg mener tilhører det absolutte 

toppsjiktet innen forskningen i 

Rogaland, sier Larsen. 

forskning 

21

velferd 

22 

Intern volleyballturnering 

Siste lørdag i januar deltok 13 volleyballag i SUSBILs internturnering. Det meste gikk 

knirkefritt i Hanahallen, hvor fi re baner var i bruk samtidig. 

Tekst: Øyvind Watland 

Foto: Vibeke Hop 

Engasjementet var stort, men tonen 

var særdeles god blant de rundt regnet 

80 volleyballspillerne fra både hist og 

her. Ja, helt fra psykiatrien hadde de 

tatt vegen. “Psyk” har vært relativt 

enerådende på topplasseringer i 

disse turneringene, men i år måtte 

de bite i parketten og nøye seg med 

sølv. Et sammensatt lag som kalte 

seg for “P-mars” skulle vise seg å bli 

for sterke – men så var jo spillerne 

Turgruppen på SUS inviterer alle som 

har deltatt på turene våre og alle andre 

som har lyst til å bli med, til omvisning 

på den nye Vitenfabrikken i Sandnes, 

torsdag 19. februar. Vi får en guidet 

reise gjennom astronomiavdelingen 

og byhistorisk utstilling gir oss gløtt i 

Sandnes sin rike industrihistorie. 

plukket fra øverste hylle rundt på 

avdelingene, sannsynligvis med tanke 

på å yte “Psyk” rimelig motstand. I 

semifi nalene var også “Gastro” og 

“Lassa” representert, men de måtte 

altså nøye seg med å bli nest best, 

selv om de begge slo meget godt fra 

seg. Ingen skader ble registrert – 

verken i Hanahallen på dagtid, eller på 

banketten om kvelden. Vi gleder oss 

allerede til neste gang! 

En opplevelse med et ørlite årsmøte! 

Etter omvisningen spaserer vi til 

Pastabakeriet. Her skal vi nyte god mat 

i hyggelige omgivelser. Så avslutter vi 

kvelden med et ørlite årsmøte. Rapport 

fra turåret 2008, turlederkurs og nytt 

styre står på programmet. 

Omvisningen og maten inngår i billettprisen. 

Drikke til maten betaler du selv. 

Vinnerlaget P-mars: foran: Ivan Solbakken, 

midten f.v.: Tore Øverland, Kjell Egil Mathiassen, 

bak f.v.: Lianne Volle, Kristin Vølstad og Jofrid 

Vølstad. 

Pris for ansatte kr: 50,- 

og for andre kr: 70,- 

Møt opp på Vitenmuseet kl. 17.50. 

Påmelding til Aud Høie på tlf 9223 eller 

på mail til hoau@sus.no innen tirsdag 

17. februar. 

Velkommen!

3G på fl yttefot 

Det hamres, sages og bankes rundt stålburet som reiser seg midt i den andre fl øyen på 

OBA. Utstyr for hjerteovervåkning må være på plass før 3G pakker snippesken og fl ytter inn 

i andre etasje i MOBA-bygget. 



- Vi gleder oss, utbryter avdelingoverlege 

Cordt Manhenke og avdelingssykepleier 

Marit Salte i kor. 

Samtidig er de engstelige for at forsinkelser 

i utstyrsleveransen vil kunne 

forsinke fl yttingen med fl ere uker. 

Rundt dem iler arbeidsfolkene til og 

fra, og en stor stålkonstruksjon midt i 

sengetun 5 får snart vinduer. Inni skal 

all overvåkning av pasientene skje, og 

det er mye utstyr og elektronikk som 

skal på plass før nærmere 80 ansatte 

fl ytter fra gamle 3G og inn i OBA. 

- Vi håper å kunne fl ytte i midten av 

februar. Men som sagt, det avhenger 

av at utstyret er levert og montert, sier 

Manhenke. 

Den nye hjerteovervåkningen vil få 

16 akuttsenger, samt 8 senger for 

”vanlige” OBA-pasienter. I løpet av en 

uke skal 85 ansatte i hel- og deltidsstillinger 

få opplæring. Og fl yttingen 

skal skje parallellt med at hjerteposten 

drives. 

- Dette er jo en del av en totalpakke, 

hvor målet er å få bedre pasientfl yt 

og vi skal gi pasientene et enda bedre 

tilbud. Når 3. etasje i MOBA blir innredet 

med intensivavdeling og interven 

sjons senter – ja, da ligger alt til 

rette for et optimalt pasientforløp, sier 

Manhenke. 

At omgivelsene er lyse og vakre, setter 

både Manhenke og Salte pris på. Flotte, 

nye lokaler og større muligheter til 

fl eksibel bruk av rommene er noe å 

se fram til. For pasientene vil sengetun 

organiseringen forhåpentlig bety 

enda tettere kontakt mellom pleiepersonalet 

og pasientene, i tillegg til 

at omgivelsene blir spesialtilpasset 

og mer behagelige. Men antydninger 

om at brede korridorer gir plass til 

korridorsenger, blir kontant avvist av 

Manhenke. 

- Her skal det ikke være en eneste 

korridorpasient! 

nyheter 

23

tema 

24 

KLP og pensjon 

– hva betyr det for meg som ansatt? 

Som ansatt i Helse Stavanger er du medlem i en generøs pensjonsordning. Du trekkes to 

prosent av lønnen, og arbeidsgiveren betaler inn opptil 20 prosent til KLP. Alt for at du skal 

få utbetalt 66 % av lønnen når du går av med pensjon. 



Knut Hellum, 

kundeleder KLP 

Helse Stavanger 

HF er medlem i 

KLP-Kommunal 

Lands pensjonskasse. 

KLP ble 

etablert i 1949 

med formål å tilby 

tjenestepensjon til 

kommuneansatte. 

I dag har KLP 

svimlende 200 milliarder kroner i 

forvaltningskapital og 650 ansatte. 

Over 2300 bedrifter, 333 kommuner og 

fylkeskommuner og 30 helseforetak 

har avtaler med KLP. Og Helse 

Stavanger er ett av dem. 

Tre ulike ordninger 

Pensjonsordningen er delt inn i sykepleierordningen, 

legeordningen og 

fellesordningen. At ansatte meldes 

inn i ulike ordninger er som følge av 

at sykepleierne har sin egen lov som 

bestemmer pensjonen, og legene 

er omfattet av en egen tariffavtale. 

Pensjonsrettighetene er imidlertid 

like for alle. I sykepleierordningen 

er det innmeldt 2015 ansatte, og i 

legeordningen er det 592 ansatte som 

omfattes. Resten av yrkesgruppene 

på SUS befi nner seg i den siste kategorien, 

nemlig fellesordningen. Her 

er det 3027 ansatte som hører til. Til 

sammen er det 5.634 ansatte som i dag 

er innmeldt i KLP. 

Hvordan er pensjonen bygget opp? 

Pensjonsordningen i dag består av en 

basis, folketrygddelen. Oppå denne 

igjen kommer den kollektive pen sjonsordningen 

som KLP representerer. Og 

endelig går det også an å ha individuelle 

dekninger på toppen av dette. 

Det betyr at når du går av med pensjon, 

er det 40 års opptjening i Folketrygden 

som gir maks uttelling. På toppen av 

dette kommer beløpet som KLP betaler 

ut. I KLP er kravet til full opptjening 

30 års medlemskap. Til sammen skal 

du motta 66 prosent av det du hadde i 

lønn da du fratrådte. Men obs, obs –det 

fi nnes unntak. 

- Mange tør ikke gå ned i stilling når de 

nærmer seg pensjonsalderen, fordi de 

tror det er lønnen på siste arbeidsdag 

som bestemmer pensjonen. Slik er det 

ikke, det fi nnes unntaksbestemmelser 

som gjør at man ikke går ned i pensjon 

selv om man går ned i stilling eller 

lønn mot slutten av sin yrkeskarriere. 

Ta kontakt med oss for individuell 

vurdering og hjelp, oppfordrer Knut 

Hellum, kundeleder Helseforetak i KLP. 

Hva betyr pensjonsreformen for deg? 

Fra 2011 skal den nye pensjonsreformen 

tre i kraft. Hovedtrekkene i 

denne reformen er at det skal lønne 

seg å jobbe og systemet skal bli mer 

fl eksibelt. Man kan få en høy utbetaling 

tidlig, men det er i kombinasjon med 

inntekt. Jo tidligere man velger å ta 

ut pensjon fra folketrygden, jo lavere 

blir det årlige beløpet. Alle detaljene 

omkring denne reformen er imidlertid 

ikke på plass ennå, slik at mer informa 

sjon vil komme senere. 

KLP svarer deg 

Med jevne mellomrom besøker KLPrepresentantene 

SUS, og gir informasjon 

og veiledning. Det er også 

mulig å få individuell veiledning. Følg 

med på intranett for annonsering av 

neste besøk fra KLP. Sjekk gjerne 

www.klp.no før du tar kontakt.

Anne Karin Kallevik (sittende) går av med pensjon etter 41 år på huset. F.v. Gerd Langeteig, Grethe Hildeen, Kjersti Torgersen, Marit Sola, Beate Rørvik, 

Anne Wenche Nikolaisen og Synnøve Gjøse. Foto: Marte M. Strandskog 

5 på gangen Hva vet du om KLP og pensjon? 

Siren Rettedal, 

seksjonsoverlege 

barn 

- Rett og slett nesten 

ingenting. Det er så 

lenge til, jeg tenker 

ikke noe på det. 

Sigrid Grøtteland, 

avd. leder 3D: 

- Jeg tror det er noe 

med 30 års opptjening 

for å få pensjon. Og så 

får vi 66 % av lønnen 

i pensjon. Men er det 

av månedslønnen? 

Med tillegg? Eller bare 

grunnlønnen? Ja, og 

så er det noe med 

de 10 beste årene i 

opptjeningstid, jeg vet 

ikke helt hva… 

Marit Mathisen, 

leder smittevern og 

hygienesykepleier: 

- Jeg vet jeg betaler 

inn 2 % av lønnen min. 

Men jeg vet ikke hvor 

mye jeg får igjen. Blir 

den samordnet med 

den andre pensjonen? 

Sølve Braut, nytilsatt 

spesialrådgiver 

seksjon kvalitet og 

pasientsikkerhet: 

- KLP skal sikre at vi 

får ekstra pensjon i 

tillegg til folketrygden. 

Vi betaler inn 2 % av 

lønnen, og får ca. 66 % 

av vanlig lønn når vi 

fyller 67 og går av med 

pensjon. 

Sissel Hauge, 

fagsjef seksjon for 

samhandling: 

- Jeg vet at det er 

en god ordning for 

ansatte i helse foretakene 

som skal sikre 

en romslig pensjon i 

alderdommen. Ellers 

er det jo så lenge til 

at jeg ikke tenker noe 

særlig på det. 

tema 

25

småplukk 

26 

Erkjentlighetsgaver 

På premierefest 

F.v. avd.sjef Borgny Opsahl, førstesekretær June Gjertsen, skuespiller 

Bjørn Sundquist, ergo tera peut Kari Munkejord og hjelpepleier Anne Grethe 

Østerhus storkoste seg på premierefest i Stavanger. Borgny Opsahl hadde 

for øvrig også fått navnet sitt på rulleteksten... På Pulsen gratulerer! 

Den norske fi lmen “Jernanger” av Pål Jackman, med hovedrolleinnhaver 

Bjørn Sundquist, brukte Stavanger syke hus i 

noen av opptakene til fi lmen. Filmen fi kk publikums prisen i 

Tromsø på fi lmfestivalen i januar-09. 

Ansatte ved Rehabiliteringsavd. Stavanger sykehus fi kk 

15. januar-09 invitasjon fra Kongfi lm, til Filmpremieren 

og premierefesten. Vi hadde fått plasser rett bak alle 

skuespillerne og Ordfører i kinosal 1, der fi lmen ble åpnet 

med pomp og prakt. Etter fi lmvisningen var det Premierefest 

på Hall Toll, der vi ble møtt med champagne og fi ngermat, 

og “Jernangerbandet” åpnet med musikk fra fi lmen kjente 

Stavanger-sanger, med Hans Petter Hansen og Magne 

Høiland som vokalister (de var også med i fi lmen). Det ble 

stor stemning og samtlige inviterte gjester var med og sang 

og dans. Etter hvert utover kvelden ble det også tatt bilder 

sammen med hovedrolleinnehaver Bjørn Sundquist, som tok 

seg tid til å prate med gjestene. 

En fantastisk kjekk opplevelse for oss ansatte på Stavanger 

sykehus som var invitert, en opplevelse som nok vil bli 

husket i lang tid. 

Hilsen June Gjertsen 

Stavanger sykehus

Ildsjel-drevet kafé fylte 10 år 

Kafeen Sirius fylte 10 år 5. januar. Framme f.v Odd Fellow-brødrene Per Einar Roaldsen, Rein Theis 

Omdahl og Per Gundersen. Bak: Rebekkasøstrene Else I. Espeland og Borghild Torjussen 

5. januar var det 10 år siden 

frivillige fra Odd Fellowordenen 

åpnet lukene til kafeen 

Sirius for første gang. 

Tekst og foto: Lars Rasdal 

Kafeen ligger ved inngangspartiet til 

Hemato-onkologisk avdeling (inngang 

9), og blir drevet av i underkant av 200 

frivillige fra Odd Fellow-ordenen. 

– Vi har i løpet av årene som er gått 

fått mange navn på listene våre over 

frivillige som ønsker å hjelpe til. 

Samtlige må gjennom opplæringskurs 

for å kunne jobbe i kafeen, forklarer 

frivillig-ansvarlig Per Einar Roaldsen, 

og legger til at dagens vaktlisteordning 

gjør det mulig for ordenen å servere 

pasienter og pårørende fem dager i 

uken. 

En fantastisk ordning for SUS, mener 

avdelingssykepleier Heidi Sagedahl 

Radlgruber. 

– Innsatsen gjør at pasienter og 

pårørende får et glimrende tilbud uten 

at det koster sjukehuset en eneste 

krone. I tillegg til å drifte kafeen, gjør 

brødrene og søstrene fra ordenen en 

fl ott innsats med å hjelpe pasienter 

inn og ut av bilene, forteller Sagedahl 

Radlgruber. 

Odd Fellow-ordenen har sitt utspring 

fra England på 1600-tallet, og stiftet 

første loge i Stavanger i 1898. Losjen er 

ikke bundet til noen bestemt religion, 

men er ifølge egne hjemmesider 

basert på medmenneskelige verdier 

og trekløveret vennskap, kjærlighet 

og sannhet. Losjen har om lag 1000 

medlemmer i Sør-Rogaland. 

småplukk 

27

28 

SALGSUKSESS! 

COMFORT-U 

Verdens deiligste pute 

Å bedømme en pute handler ikke om 

hvor fort du sovner, men om hvor 

godt du sover og hvordan du føler 

deg når du våkner. Ja, for det er ikke 

bare madrassen som sikrer deg en 

god natts søvn. Puten er din 

beste venn i kampen mot støle 

ledd, ømme muskler, vond rygg 

og stiv nakke. I hvert fall hvis 

det er en Comfort-U. 

– Du ser jo at dette er en deilig pute, 

sier madrassmesteren, Bjørn Johannessen. 

Om du sover på side eller ryggen 

former du den nøyaktig slik du vil ha 

den. Den er stor, slik at du kan støtte 

hele kroppen om du vil. Du kan rulle 

den opp hvis du vil sitte, og du kan 

legge den mellom beina om de trenger 

støtte. 

Lindrer plager 

– Mange av oss har ubehag og problemer 

med muskelspenninger, rygg- og 

leddsmerter. Comfort-U kan være 

Junior kan brukes både på reiser og til barn. Fungerer 

på samme måte og er like fl eksibel som Comfort-U Senior. 

Juniorputen kan skape en trygghet og komfort for barna som gjør 

at nettene kan bli en god stund for alle... 

effektiv når de gjelder å redusere og 

lindre slike plager. Puten er utrolig all- 

Spesielt god for mennesker 

med kroniske lidelser! 

sidig og kan gi støtte til hele kroppen, 

slik at hver eneste muskel og ledd kan 

slappe av – i dybden. 60 til 70% av befolkningen 

har diverse lidelser, og de 

fl este opplever ubehagelig 

vondt i ryggen på et eller 

annet tidspunkt. 

Et stort antall av alle 

gravide opplever bekkenløsningsproblemer. 

Med 

Comfort-U puten kan man 

dokumentere at de fl este 

får en bedre svangerskaps- 

periode. Comfort-U er vel 

verd å prøve. Denne puten 

er en fantastisk presang til 

en du er glad i. 

Barnas favoritt 

– Comfort-U uten kan brukes overalt, 

der man vil sitte og ligge godt: I 

sofaen, liggestolen eller hagemøblene, 

i lenestolen eller på stuegulvet. Barna 

elsker en Comfort-U, fordi puten gir 

den god støtte i de frie stillingene, 

f.eks. på gulvet. 

En liten advarsel: Tilbakemeldinger 

fra kunder tyder på at barn overtar 

Comfort-U puten, hvis de kan – de har 

jo en instinktiv forståelse av hvor og 

når kroppen har de godt. Comfort-U 

kommer i fl ere modeller og størrelser. 

Vaskes i maskin 

– Alle Comfort-U støtteputer er fylt 

med det unike Fossfi ll Superior fyll 

og kan vaskes ved en temperatur 

på 60 o C og tørkes i trommel ved lav 

temperatur. En Comfort-U kan vaskes 

så ofte du vil for å unngå allergener og 

støvmidd.

29

30 

Vi gjør arbeidsdagen enklere 

Straen Sykepleiesenter AS er en av 

Rogalands ledende bandagister, og 

er lokaleid av NorEngros Kjosavik 

Emballasje Vest AS. 

Vi formidler blåreseptvarer innen 

inkontinens, stomi, ernæring, diabetes 

og tracheostomi, samt ulike 

produkter innen sår og kompresjon. 

Vi har egne sykepleiere med spesialkompetanse 

innen disse områdene. 

I butikken fører vi et stort utvalg 

av helseprodukter og vanlige helserelaterte 

handelsvarer, som f.eks. 

kompresjonsstrømper, hudpleieprodukter, 

varmeplagg, førstehjelpsutstyr 

og sårpleieprodukter. 

Kontakt oss for faglig 

råd og veiledning! 

Lars Hertrvigsgt. 3A 

4005 Stavanger 

Tlf.: 51 84 23 23 

Faks: 51 84 23 20 

Vi kommer hjem til deg for tilpassing 

og veiledning av produkter 

Stor diskresjon/taushetsplikt 

Gratis utkjøring av varer på blå 

resept 

Posten 

Stavanger 

svømmehall 

Lars Hertevigsgt. 

Parkering

HANDLEKRAFT 

Kruse Smith er en av de største og mest handlekraftige byggeaktørene i Agder, 

Telemark og Rogaland. Vår styrke er at vi evner å ta totalansvar for ulike 

byggeprosjekter fra tidlig idéfase, til utarbeiding, drift og vedlikehold. 

Kruse Smith finner du i Kragerø, Arendal, Kristiansand 

og Lyngdal i sør, på Forus og Haugesund i vest. 

Rygg Maskin A/S er et lokalt entreprenørfirma 

med ca 50 ansatte. Bedriften har som 

hovedvirksomhet kommunale og tomtetekniske 

anlegg. 

Vi utfører også masseforflytting, veibygging og 

opparbeidelse av idretts-anlegg. Vi påtar oss 

også prosjektering for egne prosjekter. 

Rygg Maskin utfører grunn og utenomhusarbeidet 

for nytt Akuttmottak SUS. 

Vi vil takke for et godt samarbeid 

på prosjektet. 

Med vennlig hilsen 

Tønnes Rygg, Rygg Maskin A/S 

www.kruse-smith.no 

LOKOMOTIV MEDIA • Foto: Dag Magne Søyland, Emile Ashley 

Vi utfører alle typer 

tømmerarbeider 

Tlf.: 51 73 33 10 • Mobiltlf.: 900 98 031 

Faks: 51 73 33 11 

E-post: tonnes@rygg-maskin.no Byggmester Sagen AS, Sjøhagen 2, 4016 Stavanger 

Tlf.: 51823300 – www.sagen.no 

31

det skjer 

I løpet av februar og mars 

vil intranett få en velfortjent 

overhaling. Målet er å 

“trimme” det til å bli både 

lettere og raskere. 

I samarbeid med leverandør 

ErgoGroup er Avdeling for informasjon 

og samfunnskontakt i full sving med 

å gjøre utbedringer på intranett, som 

er blitt en ”gammel, løpsk traver” i 

nettsammenheng. 

Vi konsentrerer oss blant annet om å 

redusere antall lenker på forsiden, å 

løsrive alle sidene fra organisasjonsstrukturen 

og å dele inn i logiske 

kategorier basert på sideinnholdet. 

Dersom du for eksempel ønsker å 

bestille ambulansetransport, endre 

visittkort eller melde om nytt telefonnummer, 

vil du kunne gjøre alt dette 

under fanen ”Tjenester”, mens du vil 

fi nne håndbøker, info om smitte vernsarbeid 

og EPJ under fanen ”Kvalitet”. 

Av mer tekniske endringer kan vi nevne 

en forenklet visning av sidestrukturen 

i venstrefeltet på hver side og tvungen 

datovisning, som både vil gi deg en 

pekepinn om informasjonen er ”utgått” 

på dato og som også vil gjøre det 

enklere å se behovene for oppdatering. 

Et nyoverhalt statistikkverktøy skal 

gjøre det mulig å måle trafi kken på 

hver enkelt side på dags-, ukes- og 

månedsbasis slik at det blir lettere for 

oss som jobber med intranett å danne 

et bilde av hvor vår arbeidsinnsats bør 

legges. 

Det er foreløpig uklart hva som 

kommer til å skje med selve ”kjernen” 

på intranett, nemlig søkemotoren, men 

det som er sikkert er at søkemotoren 

skal være i stand til å søke opp 

både sider og dokumenter på hele 

intranettserveren innen prosjektet blir 

avsluttet. Søkefunksjonen vil trolig 

B 

Returadresse: 

Stavanger Universitetssjukehus 

Postboks 8100, 4068 Stavanger 

Intranett strammes opp 


I samarbeid med leverandør Ergo Group er Avdeling for informasjon og samfunnskontakt i full sving 

med å gi intranett et velfortjent “ansiktsløft. Her er et glimt av en arbeidsskisse. 

fi nne så mye gammelt materiale at vi 

må rydde på serveren i fl ere måneder 

fremover. Det vil bli gjort i samarbeid 

med divisjonsredaktørene og de 

divisjonsvise redigererne, som vi vil 

samarbeid tett med for å oppdatere 

innholdet på så mange intranettsider 

som overhodet mulig. 

Vi kan ikke love at sluttproduktet blir 

noen ”revolusjon”, men garanterer at 

vi gjør vårt aller beste for at du skal 

oppleve et enklere og mer oppdatert 

intranett fra våren av!

På Pulsen nr. 1 2009 - Helse Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?