TRESFJORD KIRKE - Home

Sammendrag
Tresfjord kirke i Møre og Romsdal er en laftet åttekantet kirke fra 1828. Bæringen av
takkonstruksjonen med tårn er dels basert på ytterveggene og dels basert på to
søylerekker sentralt i øst-vest retning. På grunn av store skjevheter i konstruksjonen ble
det i 1982 montert et midlertidig system for sikring av kirken. I seks av skipets åtte
hjørner ble det satt opp H-profil søyler i stål som parvis ble forbundet i toppen med
innvendige horisontale stålstag. På sørsiden av kirken ble stålsøylene bardunert til
betongfundamenter i grunnen.
I dag ønsker menigheten å fjerne de midlertidige bardunene både av estetiske og
sikkerhetsmessige grunner. De er lett å gå på eller å snuble i. Oppgaven går i hovedsak
ut på å foreslå alternative sikringstiltak som kan erstatte de midlertidige bardunene.
Alternativt sikringstiltak må ta hensyn til kirkens bevaringsverdi og funksjonalitet som
sognekirke samtidig som økonomi er en viktig faktor for valg av løsning.
Som grunnlag for utarbeidelse av alternative løsningsforslag har oppgaven forsøkt å
finne mulige årsaker til at kirken har blitt skjev. I dette arbeidet har man også fått god
kjennskap til kirkens bæresystem og dermed statiske virkemåte. Dette har gitt et solid
grunnlag for utarbeidelse av de alternative løsningene.
En av årsakene til at kirken har blitt skjev skyldes at overkant av veggene har satt seg i
forhold til overkant av søylene. Dette har medført at mye av vertikallasten på
ytterveggene har blitt omlagret til søylene, som igjen har redusert veggenes evne til å ta
opp og føre ned horisontale krefter. Videre hviler store vertikale laster på søylene, dette
gjør at søylene i liten grad samvirker med veggene ved opptak av vindkrefter. Årsaken
til at overkant vegg har satt seg i forhold til overkant av søylene kan dels skyldes
setninger i grunnen. Dels kan det også skyldes uttørkning av tømmeret i veggene de
første årene etter at bygget ble reist.
En annen årsak til at kirken har blitt skjev kan skyldes at man kan ha skåret ut åpningen
i veggen mellom skipet og våpenhuset på galleriet. Utfellingen av denne åpningen har i
så fall klart bidratt til å svekke konstruksjonens sidestabilitet.
Muligens har ikke bygningen hatt tistrekkelig sidestabilitet fra begynnelsen av. Den
ligger utsatt til og får vinden inn på tvers av lengderetningen. Dette er ugunstig for en
konstruksjon som har begrenset sidestabilitet som følger av at veggen mellom skip og
kor nesten er helt fraværende.
Befaringer i kirken avslørte dessuten konstruktive problemer som ikke har direkte
sammenheng med stabilitetsproblemene. Man fant det likevel riktig å ta med disse
problemene for å få et mest mulig helhetlig bilde av konstruksjonens tilstand.
Søylefundamentene som består av oppstablede steinheller har under noen av søylene
sprukket. Søylene som er skjevstilte har ved fundamentene ingen støtte sideveis, med
unntak av gulvbordene. Fundamentene bør utbedres uavhengig av om bardunene
beholdes som avstivningssystem for kirken. Søylene bør videre sikres mot sideveis
utglidning ved fundamentene.
II