TRESFJORD KIRKE - Home

More documents

Recommendations

Info

Tresfjord kirke - konstruktiv rehabilitering 6.6 Trykkskorder Løsningen bygger på en tradisjonell avstivningsløsning som er kjent fra noen av våre stavkirker. Løsningen er enkel og går ut på at bygningen støttes opp med skråstrebere såkalte skorder i form av skråstilte trebjelker utvendig. Skordene tar trykkraft og må derfor plasseres på kirkens nordside. Av synsmessige årsaker antas det at skordene bør ha en helning tilsvarende kirkens takvinkel. I overslagsberegningen er det benyttet fire skorder plassert mot skipets nordre hjørner. Antallet skorder kan eventuelt reduseres hvis dimensjonen på disse økes. Muligens må da også himlingen i skipet forsterkes for å kunne fordele horisontallasten. Dette kan enten gjørs ved å støpe fundamenter under Figur 6-6 Fasade øst med trykkskorder. terrenget som har tilstrekkelig areal til å fordele trykket fra skordene, eller man han bore ned stålkjerner som overfører trykket ved friksjon. Tettliggende graver på kirkens nordside gjør at støpte fundamenter i grunnen vil berøre flere graver og hindre gjenbruk av disse. Ved bruk av stålkjerner vil man i liten grad berøre gravene. I innfestingen av skordene til fundament / stålkjerne må man ha et stålbeslag som vil bli synelig over bakken. Alternativt kan overgangen mellom skorder og fundament / stålkjerne legges usynelig under terreng. Skordene må da være kreosotimpregnert for å tåle jordkontakten. Festene for skordene bør da også utføres slik at skordene relativt enkelt kan skiftes ut, da disse over tid vil råtne. Ved feste av skordene mot kirkeveggen vil det være gunstig å feste dem mot de eksisterende stålsøylene i skipets nordre hjørner. På denne måten vil trykket fra skordene fordeles over flere omfar, ikke bare raftestokken. Man må også her påberegne stålbeslag for feste av skordene til stålsøylene. Disse beslagene antas å kunne legges relativt skjult i novkassene. For at skordene skal ta opp krefter som i hovedsak kommer som trykk mot kirkens sørvegg må kreftene kunne overføres fra sørveggen til nordveggen. Dagens bardunering overfører kreftene mellom nord- og sørveggen ved strekkstag under himlingen, disse kan ikke benyttes da de kun tar strekkrefter. Det antas at himlingsbjelkelaget som ligger i nord- sør retning kan være tilstrekkelig for å overføre trykkreftene fra sørveggen til nordveggen. Det er derimot usikkert om innfestingen av bjelkene til veggene er tilstrekkelige, da det fra loftet vanskelig å se hvordan innfestingene er utført. Om det skulle vise seg at disse ikke er tilstrekkelig kan de enkelt forsterkes med stålvinkler. Løsningen er konstruksjonsmessig god. Den fastholder bygningen på de samme punktene som dagens løsning, noe som har vist seg å fungere godt. Løsningen tilfredsstiller i stor grad Riksantikvarens prinsipper, til tross for at man bør beholde de innkledde stålsøylene utvendig. 38
Tresfjord kirke - konstruktiv rehabilitering Rent funksjonelt vil løsningen medføre at ferdselen på gravlunden på kirkens nordside blir hindret, noe som kanskje vil være en større ulempe enn dagens barduner på sørsiden. Faren for å gå på eller snuble i skordene vil derimot bli mindre enn med barduneringen, da skordene blir mer synlige. Rent estetisk vil skordene bli mer synlig enn bardunene, men de vil også virke mer permanente enn bardunene. 6.7 Strekkskorder Løsningen bygger på den foregående med tradisjonelle trykk skorder. Da skordene av ferdselsmessige grunner vil være mer til hinder på nordsiden enn sørsiden av kirken, vil det være ønskelig å plassere dem på sørsiden. Skordene må da ta strekk i stedet for trykk som de tradisjonelle skordene. Av synsmessige årsaker antas det også her at skordene bør ha en helning tilsvarende kirkens takvinkel. Som i forgående løsning benyttet fire skorder i overslagsberegningen. Disse er plassert mot skipets søndre hjørner. Eventuelt kan antallet skorder reduseres hvis tverrsnittet på disse økes. Muligens må man da også forsterke skipets himling for at den skal kunne fordele vindkreftene. Figur 6-7 Fasade vest med strekkskorder. Fundamentering av skordene må kunne ta opp strekkraften i skordene. Denne kraften kan opptas med nedgravde betonganker i grunnen tilsvarende dagens forankring av bardunene. Eventuelt kan man også her benytte forankringsstag som overfører strekket via friksjon til grunnen. Man må i innfestingen av skordene til fundament / pelehode påregne et kraftigere og mer komplisert beslag enn på trykkskordene. Dette kan som nevnt i foregående løsning eventuelt legges under terreng, noe som vil medfører større råtefare. Skordene bør da være kreosotimpregnert og beslagene utført slik at skordene relativt enkelt kan skiftes. Ved feste av skordene til veggen bør man benytte de eksisterende stålsøylene på sørveggen. Man må nok også her påberegne kraftigere og mer kompliserte beslag for feste av skordene til stålsøylene. Dette antas også her at disse i stor grad kan skjules i novkassene. Overføringen av strekkraften mellom sør og nordveggen kan her skje via de eksisterende strekkstagene under himlingen. Løsningen er konstruksjonsmessig god. Den er i prinsipp lik dagens løsning som har vist seg å fungere godt. Løsningen tilfredsstiller i noen grad riksantikvarens prinsipper, til tross for at man beholder de innkledde stålsøylene utvendig og de synlige trekkstagene innvendig. 39
Page 1 and 2: TRESFJORD KIRKE - konstruktiv rehab
Page 3 and 4: Sammendrag Tresfjord kirke i Møre
Page 5 and 6: Innholdsfortegnelse Forord.........
Page 7 and 8: Tresfjord kirke - konstruktiv rehab
Page 43: Tresfjord kirke - konstruktiv rehab
Page 77: Tresfjord kirke - konstruktiv rehab

TRESFJORD KIRKE - Home

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?