Fra Vansjø til Betongen - Home

26 

MOSS MOTORBÅTFORENING 

90 ÅR 

Moss Motorbåtforening (MM) 

ble stiftet i 1913 ved Vansjø. 

Men allerede samme sommer 

ble den første regattaen avholdt 

i sjøen, og fra 1927 har 

tilholdsstedet vært Betongen. 

Moss Magasinet 2003 

Fra Vansjø til Betongen 

«Betongen» båthavn 2003, er kanskje en av de beste i landet. 

Deler av havna i 1950. 

Stiftelsesdatoen for 90 år siden var 

søndag 15. juni 1913. Stedet var 

”Noresletten” ved Vansjø, etter 

innbydelse fra garvermester Karl H. 

Texnæs, urmaker B.J. Rustad og 

musikkhandler H. Mathisen. 

Foreningen ble en kort periode kalt 

”Motorbaadforeningen Vansø”, og 

årskontingenten ble satt til kr. 2.- 

Som navnet tilsier hadde MM sin 

opprinnelse i Vansjø, men allerede 

søndag 6. juli det samme året ble den 

første regatta avholdt i sjøen med 25 

båter. 

Betongen 

I 1924 ble MM medlem av Kongelig 

Norsk Motorbåtforbund (KNM). 

MM`s første båthavn ble anlagt på 

statsråd Thorne`s eiendom på

Formann i jubiléumsåret Terje Kolsvik. 

Jeløysiden, på den delen av eiendommen 

som i dag er helt syd i 

området til Jeløy Strandpark. 

Eiendommen ble etter hvert solgt og 

MM måtte se seg om etter andre 

alternativer. 14. mai 1927 ble det 

besluttet å kjøpe et 26 mål stort 

område av Fougner Staalbeton - 

herav navnet ”Betongen” - som er 

allment kjent i dag. MM som forening 

hadde problemer med å finansiere 

kjøpesummen, men da trådte 

bryggerieier A. Heilmann inn og 

bisto. Heilmann viste ved flere 

anledninger foreningen stor tillit og 

interesse som medlem. 

Etter at eiendommen ble ervervet i 

1927 og frem til i dag har havna kon- 


Klubbhuset i 1954. 

tinuerlig vært under utvikling. Det er 

utallige dugnadstimer som er nedlagt 

i årenes løp og enkeltmedlemmer 

har stått for dugnadsinnsatser 

som langt overgår hva man egentlig 

kan forvente. Det er også betydelige 

summer som i årenes løp har blitt 

brukt på anlegget. 

Klubbhus 

Et stort løft ble påbegynt i 1952. Da 

ble en gammel ”tyskerbrakke” kjøpt 

inn for kr. 15.000.- og fraktet dit hvor 

den står i dag. Brakken ble totalrestaurert 

og innviet i 1954. 

Klubbhuset har i årenes løp vært renovert 

og ombygd en rekke ganger, til 

det som i dag består av en stor festsal, 

kjøkken, kontor og vaktrom. I 

underetasjen er det toaletter og 

fyrrom. Her har dameklubben i MM, 

som forøvrig i år feirer 75 års 

jubileum, et betydelig ”ansvar” for 

at vi i dag har et klubbhus av høy 

standard. 

Flytebrygger 

Den største enkeltinvesteringen i 

foreningens historie frem til i dag har 

vært prosjektet ”Betongen 2000”. 

Dette gikk i korthet ut på å fjerne alle 

gjenværende faste brygger og erstatte 

disse med nye flytebrygger med 

uteliggere, vann og strøm. I tillegg er 

det i jubileumsåret også ferdigstilt et 

nytt servicebygg på ”Håkons plass” 

med toaletter og dusjer for gjestende 

båtfolk, samt oppholdsrom og verk- 

Værven og småbåthavna i 1956. (Foto: Odd A. Onstad) 

27

sted for foreningens medlemmer. 

Den forrige store investeringen ble 

gjort for noe år tilbake. Da ble ny traverskran 

med løftekapasitet på 10 

tonn montert. 

Hovedårsaken til at alle disse prosjektene 

har latt seg gjennomføre, er 

som tidligere nevnt en svært aktiv 

medlemsmasse og med fagfolk og 

håndverkere fra egne rekker som har 

stått ansvarlig for gjennomføringen 

av dette. 

I jubileumsåret 2003 består foreningen 

av ca. 700 medlemmer og 365 

båtplasser. Vi har for tiden 4 

æresmedlemmer: Arne Brynildsrud, 

Magne Gjøstøl, Arne Grønvold og 

Ole J. Johannessen. 

MM har også egen hjemmeside: 

www.betongen.no 

Vårt motto er: 

”Alltid fremgang – stagnasjon er 

tilbakegang” 

Tekst: Svein Thorvaldsen 

og Roy Olsen 

Foto: Ivar B Johansen 

Havna i 1975. 

28 

Tlf. 815 44 499 

http://www.ostfoldenergi.no 


Klubbhusbrakka i 1952. 

Styret i jubiléumsåret: Bak fra venstre: Bernt E. Myhre, Martin Bjørkholt, Johnny Kjøniksen. 

Foran: Roy H. Olsen, Terje Kolsvik, Lars Toverød. Ola Wallum var ikke til stede. 

Strikk julegaven selv! 

HOLTER 

GARN A/S 

Dronningensgt. 27, 1530 Moss - Tlf. 69 25 14 30 

God Jul og Godt Nytt År!


Det gamle ”Kammeret” 

Rådhus, banken, fengselet, 

politikammer og leilighet for 

underfogden i sammebygning. 

Det ble resultatet av gjenoppbyggingen 

etter storbrannen i 

Moss i 1858. 

Flammene var nådeløse under storbrannen 

i Moss i 1858. 52 gårder i 

strøket Kirkegaten – Storgaten brant 

ned. Kirke, rådhuset og Germania 

Hotel var blant de flotte bygningene 

som gikk med i brannen. 

Hovedstaden Christiania hadde også 

vært rammet av storbrann. 

Kongen kom derfor med kunngjøring 

om at taksten og mursten 

kan innføres til landet uten toll og 

avgifter, som et ledd i hjelpen med 

oppbyggingen etter de store 

brannene i de to byene. 

Gjenoppbygningen av de nedbrente 

gårdene startet umiddelbart. Fritaket 

fra toll og avgifter gjaldt nemlig ikke 

lenger enn til utgangen av 1959. De 

fleste gårdene ble bygget opp igjen 

av trevirke, men kirken, hotellet og 

rådhuset ble bygget av rød murstein. 

Murermester Martin Gundersen 

Det var murermester Martin 

Gundersen som fikk i oppdrag å 

bygge opp igjen kirken og rådhuset. 

Om han også hadde ansvaret for 

oppbyggingen av hotellet vites ikke. 

Kirken stod ferdig i 1861, rådhuset i 

1862. Moss Sparebank bevilget den 

gang 500 speciedaler til det nye rådhuset, 

mot at banken fikk lokaler i 

bygningen.I tilknytningen til rådhuset 

ble det også bygget fengsel. 

Bystyret hadde sine møter her i 

mange år, og her var det også lokaler 

og leilighet for underfogden. 

Revet 

Politiet disponerte bare to – tre rom. 

Etter hvert blir mangelen på plass 

mer og mer perkær. 

Møtene må holdes i gymnastikksalen 

eller annet egnet lokale da 

bystyresalen var blitt for liten. 

Fengslet derimot, viser seg tilstrekkelig 

for behovet. 

Ved århundreskiftet overtok politikammeret 

hele bygningen. I 1968 

ble dessverre denne flotte bygningen 

revet for å gi plass til betongkolossen 

som i dag huser politi, fengsel og 

rettsvesen. Etaten er igjen på flyttefot, 

da det i disse dager bygges enda 

et nytt hus ved innfartsvegen til 

Moss. Denne gangen var ikke rivningen 

like hensynsløs, da den gamle 

velferdssalen til Moss Lysverker ble 

spart. Endelig har noen med makt 

skjønt at også gammelt er vakkert. 

Karin Behn Skjævestad 

Kilde: 

Moss Avis, Vogt, ”Moss som den var” 

29

30 

Vi ønsker alle våre 

kunder en riktig 

God Jul og et Godt Nytt År 

Varnaveien 35, 1526 Moss - Tlf. 69 26 74 62 

Når lokalmiljøet 

betyr noe 

MØBEL OG GAVEBUTIKKEN 

med den 

personlige service! 

God Jul og Godt Nytt År! 

MØBELHUSET 

Klostergaten 27 - 1532 Moss 

Fra de gode gamle dager 


En håndver 

Gamle klær ble omsydd, og lykkelige var de 

som giftet seg i Solveig Amundsens kjoler. 

Drakter og kjoler frk. Amundsen sydde hadde 

et elegant snit og hun utrettet det meste med 

nål og tråd for kunder i alle sosiale lag. 

Solveig Amundsen ble født i Moss 14. september 

1914. Faren, Georg Amundsen, drev agenturfirma i 

dresser. Derfor var det naturlig at Solveig fattet interesse 

for søm og tekstil. Hun gikk i lære hos Johanne 

Edquist. Tidlig på 1940-tallet startet hun systue 

hjemme i Skolegata 1 med Erna Graarud, Norveig 

Falkensten-Hansen og Rigmor Wilhelmsen som 

medarbeidere. I 1943 tok Solveig Amundsen mesterbrev, 

og fikk tittelen kjole- og draktsyermester. 

Solveig Amundsen og syerskene påtok seg alle typer 

kjole- og draktsøm. I tillegg sydde de brudekjoler og 

barnetøy. Mange barn feiret 17. mai i flotte 

matrosklær fra «Systua». Amundsens systue for 

kjole- og draktsøm flyttet etter hvert til Wessmanns 

forretningsgård Dronningens gate 7. 

Det gammeldags’ slaget 

Frk. Amundsens systue var en håndverksbedrift av 

det gammeldags’ slaget. Hun hadde kunder i alle 

sosiale lag. Kun kvinner og oftest unge jenter som 

arbeidet på «Systua». På det meste satt ti ansatte ved 

hver sin elektriske symaskin. Solveig Amundsen 

søkte hvert halvår etter lærlinger. Ungdom i alderen 

15 - 18 år. Opplæringstiden var tre måneder uten 

lønn. I læretiden måtte jentene stryke, løpe ærender 

og utføre enkle sømoppgaver. Lærlingene måtte tåle 

en fleip eller to fra de utlærte syerskene, særlig fra 

dem som nettopp var ferdige med egen læretid. Etter 

lærtida fikk jentene enklere oppgaver som forandringer 

på klær. Etter hvert ble de satt til å sy barnetøy. 

Brudekjole kr 26,- 

Kundene kom til «Systua» med tøy og tok ut hvilken 

modell de ville ha. Under syingen måtte kunden 

prøve plagget tre ganger. Syerskene ble lønnet pr 

plagg og betalingen var avhengig av hvor avansert 

arbeidet var. Man skilte mellom «enkel og mer utarbeidet 

utarbeidet kjole». For jobben kunne syerskene 

tjene kr 24,-. I slutten av 1940-årene var lønna for en 

brudekjole kr 26,-. Under krigen fikk mange sydd om 

kjoler og barnetøy. På veggen i «Systua» hang det en 

plakat hvor det sto: «Gammelt tøy som skal omsyes 

må være rent, vasket og fri for gamle tråder.» 

Inga Skaus konditori 

Solveig Amundsen var en tålmodig og vennlig sjef. 

Hun forsto at ungdom ikke alltid er like ansvarsfulle 

som voksne, og hadde ikke noe imot at jentene 

«tilbød» seg å bruke pausa på ærend til Kanalen. Der


ker av klasse 

det lå en butikk som lagde og solgte 

knapper, spenner og behandlet plisséskjørt. 

Jentene tok matpakka ved 

symaskinen og fikk pausa og «litt 

mer» fri. Ordinær pause var på en 

time, men «ærendet» kunne ta opptil 

to timer. Ikke så rart når man skulle 

innom Inga Skaus konditori, flørte 

med gutta eller stikke innom 

Helsebadet i Storgata! Frk. 

Amundsens «irettesettelse» var bare 

en lettere forurettet mine når 

syerskene omsider innfant seg igjen. 

Men de lange pausene straffet seg. 

Jentene måtte sitte utover kvelden 

for å bli ferdige med det de holdt på 

med. 

Jentene var ikke var redde for 

sanksjoner, men hadde stor respekt 

for Solveig Amundsen. Det var 

utenkelig å ikke si «De» og «Frøken 

Amundsen» når de snakket til 

henne. En gang under krigen kom 

tyske soldater til «Systua». De kalte 

frk. Amundsen for «mamma» og 

spøkte med jentene. Frk. Amundsen 

fikk soldatene ut. Ingen tysk soldat 

skulle snakke med jentene «hennes»! 

Sju til søttenLokalet hos Wessmann 

ble for lite, og i 1946 flyttet 

Amundsens systue til møbelhandler 

Andresen i Kongens gate 30. Her lå 

systuene tett. Sterud hadde systue og 

i Jeløy Sparebank drev Johanne 

Edquist sitt firma. Likevel var det 

nok arbeid til alle. Arbeidstiden var 

fra klokka sju til søtten. Til 17. mai og 

jul kunne arbeidsdagen bli lange. Da 

var det vanlig at klokka ble ti før jentene 

ga seg. 

Solveig Amundsen var en håndverker 

av klasse. Hennes drakter og kjoler 

hadde et elegant snitt. Hun var 

særlig flink i tilskjæring og brodere 

knapphull og såkalte «fluer». «Flue» 

er faguttrykket for foldeforsterker på 

skjørt og kjoler. Solveig sto aldri fast 

og løste nye oppgaver lett. Jentene 

lærte mye av frk. Amundsen. Lurte 

de på noe, svarte hun i en omgjengelig 

tone. Men hun satte høye krav 

til syerskenes nøyaktighet. Slurvet 

de med sømmen, måtte de sprette 

den opp igjen. 

Mange stakk bare innom systua for å 

slå av en prat i det trivelige miljøet 

der. En av dem var finsnekker og 

byoriginal Harald Andersen. Han 

hogde og bar ved til de store rundbrennerovnene 

på systua. Det hendte 

han hadde tatt seg en øl og da rynket 

frk. Amundsen på nesa. Han pleide å 

si at han hadde drukket hostesaft. 

«Jeg har bare vært hos appotikker’n, 

Solveig!» bedyret han. Harald var 

munter og hyggelig, hadde mye å 

fortelle og var populær hos syjentene. 

Harald var bror til pianist og 

lyriker Jonas Andersen Falkenberg, 

omtalt i Frank Bergs bok 

«Byoriginaler». 

Moss Ko-Dame- og Barnekonfekjon 

Kjole- og draktsøm var Solveig 

Amundsens liv. Hun kunne være på 

systua til langt på kveld. Det ble sagt 

at hun bodde der, og at hun koste seg 

Glade sypiker. Fra venstre: Hedvig Jensen, Erna Graarud, Marit Skovli, Klara Eskelund, Gerd 

Syvertsen, Aslaug Slutningen og Norveig Fodkensten-Heinsen. Innfelt: Solveig Amundsen. 

Ingrid Nilsen og Gerd Syvertsen som modeller 

i drakter fra Solveig Amundsens systue. 

når hun i fred og ro skar til stoff for 

neste dag. 

Etter krigen overtok fabrikksydde 

klær markedet. Solveig skjønte at 

håndverket på «Systua» snart hadde 

hatt sin tid. I flere år hadde hun ønsket 

å spesialisere seg på barnetøy. I 

1953 ble Frk. systua nedlagt og hun 

åpnet butikken Moss Ko-Dame- og 

Barnekonfekjon i Storgata. 

I Moss Ko solgte hun stort sett 

innkjøpte klær, men hun la ikke sømmen 

helt på hylla. Forandringer var 

fortsatt aktuelt. Ironisk nok skulle 

virksomheten i Storgata bli stikk 

motsatt av det hun tenkte seg. Moss 

Ko averterte med at den var spesialbutikk 

for store størrelser. Dessuten 

solgte hun putevar og annet utstyr. 

De siste årene drev hun butikken 

under navnet Varemagasinet A/S 

Solveig Amundsen. 

Det er noe vemodig over Solveig 

Amundsens siste år. En stadig sviktende 

helse og at en håndverker av 

hennes format drev forretning i en 

bortgjemt og forfallen bygning, tyder 

på at faget hennes hadde tapt i kampen 

mot fabrikkene. 

Solveig Amundsens virksomhet er 

betydelig kulturhistorie. Hun skapte 

arbeidsplasser for unge jenter og 

kvinner. For mange ble «Systua» det 

første møtet med arbeidslivet. 

Jentene fikk erfaringer som de hadde 

stor nytte av senere i livet. 

Solveig Amundsen døde på Moss 

sykehus 18. april 1975, vel 60 år gammel. 

Arnulf Johannessen 

31

32 


LANGS «MELKEVEIEN» 

Høiden Kolonialforretning i 1930 årene. Bygningen ble revet for å gi plass til rundkjøringen på høiden. 

Ingrid Johannessen er født i 

1920-årene og oppvokst på 

bruket Carlsminde eller «Løkka» 

på Høida. På Carlsminde var 

det hest, gris, høns og kuer. Hun 

og hennes to søsken fikk tidlig 

Vi ønsker 

alle 

God Jul 

og 

Godt 

Nytt År! 

Moss Hagemaskinservice 

MASKINER FOR HAGE OG SKOGBRUK 

Klostergaten 42 - Tlf. 69 25 55 07 

ansvar og arbeidsoppgaver. Én 

av oppgavene var å levere 

kveldsmelken til kjøpmann 

Bjørnstad på Høida. Den snaue 

kilometeren vei kunne bli både 

lang og strevsom for små ben. 

Vi har 

snøfresere! 

Det var den sommeren jeg var sju år 

gammel, og jeg skulle for første gang 

gå med melken alene. Spannet ble 

satt opp i ei lita vogn med høye 

hekker, som vi kalte «høyvogna», for 

det var mest det den lignet. Mor fulgte 

meg opp til Carlbergveien. Det 

var en liten stigning opp dit, så det 

Vi ønsker alle våre medlemmer en 

god jul og et riktig godt nytt år! 

i Moss og 

Omegn 

Folkets Hus 

Tlf: 69 25 58 77 

Fax: 69 25 58 78


Høiden kolonialforretning. Paula Bjørnstads flotte butikk på Høida. Leif P. Bakke drev den i mange år under ”Bakke på Høida”. 

kunne være tungt nok. Jeg tigget og 

ba om at mor skulle følge meg lenger. 

Men, nei - hun hadde fjøsklærne på 

seg, så hun ville ikke møte noen. Slik 

var det den gangen. Så var det bare å 

rusle i vei, da - alene. 

Trillebår, skuffe og feiekost 

Veien var jeg sikker på, opp 

Carlbergveien fram til Feveien (nå 

Varnaveien), ned Høidaveien og 

fram til Ryggeveien. Der lå kjøpmann 

Bjørnstad til høyre i krysset. 

Den første jeg møtte på melkeveien, 

var min danske onkel Jens som drev 

kuene sine til beite på Carlbergløkka. 

Onkel smilte og syntes at «bitte» 

Tulla var flink som gikk med melken 

alene. Jeg fikk klapp på hodet før jeg 

gikk videre. 

Den neste jeg møtte, var originalen 

Greger Lund som var selvutnevnt 

renholdsverk. Han hadde alltid med 

trillebår, skuffe og feiekost, ferdig til 

å samle opp ku- og hestemøkk og alt 

annet rusk. Greger satte straks i gang 

da han fikk se «visittkortene» etter 

kuene til onkel Jens. 

Litt lenger opp i veien passerte jeg 

Fagerholt. Der sto Frithjof 

Gjermundsen som jeg pleide være 

mye hos. Han lurte på om jeg kom på 

besøk, men da han fikk se vogna og 

melkespannet, skjønte han at jeg var 

på vei til Bjørnstad. 

Ekle gutter 

Ved Fredensborgporten stod onkel 

Karl, som hadde hentet dagens post 

og aviser. Onkel syntes jeg var litt 

liten til å gå med melken alene - 

«Men du greier det vel!» sa han. 

Onkel Karl og tante Anna bodde på 

gården Fredensborg. 

På min videre vei måtte jeg forbi 

Collett-gården, hvor frøken Lydia 

Collett kom ut med en stor sekk 

under armen. Hun skulle nok i 

Carlbergskogen for å hente kvist og 

kongler til å fyre opp under komfyren 

med. Med seg hadde hun alltid 

en bulldog, som jeg var redd for å 

møte. Plutselig dukket to ekle gutter 

opp. De holdt leven med meg og 

holdt igjen vogna. Med ett stakk 

Elida Larsen hodet ut av et vindu i 

Collett-gården og ropte at de fikk 

slutte å plage meg og se til å 

forsvinne! Unger hørte på voksne 

den gang og borte ble de to plageåndene! 

Kranglet så busta føk 

Jeg gikk forbi Solheim hvor familien 

Halvorsen bodde. Gamle Nicolay 

stod ved gjerdet og røykte på 

krittpipe. Kona Thea, høy og tynn, 

sprang over gårdsplassen som en 

ungdom. Sønnen «Robby» reparerte 

noe redskap på gårdsplassen. Han 

bodde også på Solheim, med hele sin 

familie. I uthuset bodde Marthe og 

Peder. Peder stod lent mot gjerdet, 

ikke helt edru. Marthe satt på verandaen, 

og de kranglet så busta føk. De 

kunne aldri bli enige om hvem som 

eide hva av hest og vogn. På kjøreturer 

satt Marthe alltid bak i vogna 

med beina dinglende på utsiden. 

Den neste jeg traff, var gamle 

Ottersen på den gamle eiendommen 

Østre Gubbeskog. Ottersen var 

bestandig blid og hadde alltid noe 

morsomt å fortelle. 

Hinke paradis 

Etter at jeg hadde snakket med 

Ottersen, passerte jeg Feveien og nå 

var det nedoverbakke mot Høida. På 

Sandbakke bodde familien 

Thorkildsen og Ole Forsethlund som 

malte uthuset da jeg gikk forbi. Han 

snakket til meg og visste at jeg kom 

fra «Løkka». Så bar det forbi «Titt-ut» 

hvor gamle frøken Karoline. Hun 

stod ved porten da jeg kom og hadde 

33

som alltid fotside skjørter. Det grå 

håret var satt opp i stor topp midt på 

hodet. Hun lurte på om jeg husket at 

min bror Knut og jeg hadde vært hos 

henne med julemat sist jul. Det husket 

jeg godt. Frøken Karoline hadde 

flere ganger arbeidet hjemme på 

«Løkka». 

Lenger nede i veien sto kusine Signe, 

som var to år eldre enn meg. Signe 

hoppet paradis i porten til Solhøida, 

hvor hun bodde sammen med onkel 

Jens og tante Marie. Signe ville ha 

meg men jeg hadde viktigere ting å 

gjøre! «Da kan du bli med når du 

kommer hjemover, da,» sa Signe. 

Rex - stor som en bjørn 

Nå var jeg nesten framme, men først 

måtte jeg forbi huset til familien 

Edvardsen. Jeg var redd og det med 

god grunn. Familien Edvardsen drev 

med høns og kalkuner. Kalkunene 

gikk ute, og det hendte at kalkunhanen 

gikk helt uti veien, hvor den 

galte, bruste med fjærene og var 

ordentlig sint! De hnadde også en 

folkevond hund, som gikk på 

løpestreng helt ut i porten. Var det 

34 


rart at en liten pike var redd? Men 

forbi måtte jeg - og det gikk bra! 

Plutselig stod Rex midt i veien, men 

han var ufarlig. Rex var en diger 

hund, som for meg nesten fortonte 

seg som en stor bjørn! Der stod Rex 

og sperret trafikken, snill og nesten 

helt blind, stakkar. Det var Ragna og 

Richard Johansen på Sommerro som 

eide Rex. 

Med tomt spann 

Så endelig, målet - kjøpmann 

Bjørnstads nye, store butikk. Ved 

siden av lå et lite bolighus som 

hadde vært den tidligere butikken. 

Kjøpmann Bjørnstad hadde også 

stort lager, pølsemakeri og eget 

meieri. Det var dit jeg skulle levere 

melken. Da jeg kom ruslende inn i 

bakgården med vogna mi, kom en 

snill mann som het Jacob ut og hjalp 

meg. Han løftet melkespannet ut av 

vogna så lett som ingenting og bar 

det inn i meieriet. Der tømte Jacob 

melken opp i et stort kar, og skrev 

opp antall liter i en liten bok jeg 

hadde med meg. Nå kunne jeg ta fatt 

på hjemveien, glad og fornøyd over 

HOVEDKONTOR MOSS: 

Fr. Nansens gt. 8 

Postboks 115, 1501 Moss 

Telefon 69 20 94 50 

Telefax 69 20 94 75 

Mail: rc@revisjonscompagniet.no 

FILIALKONTOR ASKIM: 

Østfold Næringspark 

Postboks 1036, 1800 Askim 

Telefon 69 81 90 60 

Telefax 69 81 90 75 

Mail: rca@revisjonscompagniet.no 

Ingrid Johannessen. Forfatteren foran den 

tidligere fjøsdøra på Carlsminde. 

at jeg hadde klart jobben helt alene. 

Det gikk lettere hjemover, med tomt 

spann! 

FILIALKONTOR FREDRIKSTAD: 

Mosseveien 43 

Postboks 454, 1601 Fredrikstad 

Telefon 69 38 52 52 

Telefax 69 38 52 50

Ros av mor og far 

Da jeg kom tilbake til kusine Signe, 

var det mange større barn der. De 

hoppet paradis og slengte bue. Jeg så 

på dem en stund og skjønte snart at 

de syntes jeg var for liten til å være 

med å leke. Jeg gikk videre. Signe 

ville trøste meg. Hun ropte at hun 

snart skulle komme til «Løkka». Da 

skulle hun ha med sykkelen så jeg 

skulle få øve. Det var mer enn trøst 

nok! 

Hjemme fikk jeg ros både av mor og 

far for at jeg hadde klart jobben 

alene. Gjett om jeg var stolt! Siden ble 

det mange turer langs «Melkeveien». 

Men det er min første tur jeg husker 

best. En kort tur for en voksen, men 

en stor begivenhet og et stort ansvar 

i en liten pikes liv. 

Ingrid Johannessen 

Peder Colbjørnsen Herfordt 

(1734 - 1819) var sønn av 

sognepresten i Aremark, og 

søstersønn av Peder og Hans 

Colbjørnsen, Fredri kshald, og 

Anna Colbjørnsdatter, 

Norderhov. 



Herfordtsgate 

Herfordt var en av byens største og 

virksomste kjøpmenn, sagbrukseier, 

korn- og trelasthandler og hadde 

mange eiendommer både i og utenfor 

byen. Bl.a. eide han Skarmyren, 

hvor Herfordtsgate ligger. Herfordt 

var borgerkaptein, medlem av reguleringskommisjonen 

etter brannene i 

1807 og 1808, en av byens “eligerede” 

menn og innehadde flere 

andre offentlige verv. 

(Fra boken “Gatenavnene i Moss - Hvor 

komme de fra ? Utarbeidet av rådmann Alf 

Herland). 

35

Denne gaten kaltes tidligere for 

«Enggaden». Omkring år 1800 

var det bare 3 gårder i denne 

gaten, nemlig «Herbergergården» 

(senere Moss Hotel, i 

dag Prinds Christian Frederiks 

Hotel) og oppe ved Torvet to 

mindre gårder som gikk med 

under den store brannen i 1808. 

På begge sider av den smale «Enggade» 

lå to store løkker, «Thaulowløkken» 

på nedre side og 

«Wingeløkken» på øvre side. I 

«Skovgaden» lå bare et par små hus i 

den søndre enden. Chrysties gate 

eksisterte ikke. I sin bok «Mossiana» 

trekker O. P. Nyquist en sammenligning. 

En sommerdag omkring 1800: 

«Rautende kjør drives under klang av 

bjelder morgen og aften frem og 

tilbake, på begge sider grønne, deilig 

36 


Dronningens gate 

EN GOD JUL og 

ET GODT NYTT ÅR 

ønskes av 

Sten- og Momenthuggeri 

Polering og slipeverksted 

Momenter i alle stensorter. Gravering 

SKIFER TIL: 

Terasser - Trapper - Hageganger 

Vindusbrett - Peiser m.m. 

SANDBLÅSING AV: 

Tre - Metall - Glass 

Skulpturer - solur - sokler m.m. 

Jens Christian Dahlbom 

Jutulveien 2 (ved Tigerplassen) - 1534 Moss 

Tlf. 69 25 73 72 - Tlf. privat 69 27 33 49 - Fax 69 25 40 25 

ADVOKAT M.N.A. 

Kontor: Kongens gt. 21 


Telefon 69 25 12 15 

Telefax 69 25 12 10 

Mobiltlf. 917 85 900 

E-post: chrgustavsen@c2i.net 

duftende enge - og sa nu (1926): Byens 

mest fashonable gate og forretningsstrøk.» 

Det er fristende å føre 

sammenligningen videre til i dag 

(1970): Dronnigens gate med Park 

Restaurant, Handelsstandens bygg, 

Parkteatret, Hygeabygget, Moss 

Sparebanks nye bygg, Moss gymnas, 

Idrettens Hus, Moss Bygg, 

«Vekterkvarteret», Christiania Bank 

og Kreditkasse, nordre del av gaten 

«gågate» med travle mennesker og 

musikk fra høyttaleranlegg, mot 

tidligere rautende kuer og bjelleklang. 

Tannlege 

Lars Walle og 

Jon Olav Kubberød 

Kontortid 8-17 

Torggt. 4, 1530 Moss - 

Tlf. 69 25 11 45 

Tlf. 69 25 11 32

★★ HELSESENTERET ★★ 

JELØY FYSIOTERAPI 

Fysioterapeutene 

Sven-Arne Dahlbom - Henning Jensen 

Thor Kvamsdal - Asbjørn Utaker 

Fysikalsk behandling 

Trening - Badstu 

Akupunktur 

Spes. manuell terapi og 

medisinsk treningsterapi 

Telefon 69 27 31 41 

MEDISINSK FOTTERAPI 

Anne og Kari Smith 

Tlf. 69 27 20 27 

TANNLEGEKONTOR 

Tannlege Bjørn Kværnstuen 

Kontortid 08.00 - 14.00 

Helgerødgt. 36 - Tlf. 69 27 37 29 

Vi ønsker 

pensjonistene 

en God Jul og 

et Godt Nytt År! 

MOSS CELLULOSE OG 

PAPIRARBEIDERFORENING 

MOSS NÆRINGS- OG 

NYTELSESMIDDELARBEIDER- 

FORENING 


MOSS BIBLIOTEK 

Fossen 22 - Postboks 400 

1502 Moss 

Henv. telefon 69 24 83 50 

Opplysningstjenesten 69 24 83 59 

Fax: 69 24 83 51 

E-mail: moss@moss.folkebibl.no 

www.moss.folkebibl.no 

ÅPNINGSTIDER: 

Mandag kl. 10.00 - 19.00 

Tirsdag kl. 10.00 - 19.00 

Onsdag kl. 10.00 - 15.30 

Torsdag kl. 10.00 - 19.00 

Fredag kl. 10.00 - 15.30 

Lørdag kl. 10.00 - 14.00 

Redusert åpningstid om sommeren. 

MOSS BY- OG 

INDUSTRIMUSEUM 

Fossen 21-23 

Henv. telefon 69 24 83 60 

Fax 69 24 33 01 

Permanente utstillinger om mølleindustrien i 

Moss og Moss Glassverk. 

TEMAUTSTILLINGER 

Åpningstider: 

1/9–30/6: 

Tirsdag-fredag kl. 11.00 - 15.00 

Søndag kl. 12.00 - 15.00 

Mandag og lørdag stengt. 

1/7–31/8: 

Alle dager kl. 11.00-15.00 

MOSS KOMMUNE 

KULTURTJENESTEN 

Fossen 21-23 

Tlf. 69 24 83 66. Fax: 69 24 33 01 

37

38 

Egne pianostemmere 

og 

eget pianoverksted 

BRUKTE PIANOER 

TAS I BYTTE 

FINANSIERING 

Tlf. 69 25 54 42 

Prinsensgt. 5 

1530 Moss 

Vi 

ønsker 

alle en 

REN JUL 

HVIT JUL 

GOD JUL 

Varnaveien 34, 1523 

Moss,Tlf. 69 26 71 11 


Et av norges 

Nyåpningen i mai 1977. Inger Lise Andreassen (til venstre) og Aslaug Johannessen serverer de nye eierne 

Mai-Liss og Svein Svarstad. (Foto: Rune Lysø) 

Torvets Conditori i Moss er trolig et 

av landets eldste konditori. Lokalene 

har hatt konditorivirksomhet uten 

opphold siden før 1879. 

Da min mann og jeg fikk leie det som var 

kjemt som Brehmers på torget i 1977 var vi 

klar over stedets lange tradisjoner og at 

oppussingen måtte foregå med respekt. 

Dette passet oss imidlertid godt. Vi ønsket 

oss nemlig en gammel stil som Cora 

Sandels “Kranes Conditori” 

Mange stakk innom og fulgte med på 

oppussingen, blant dem M. B. Landstad. 

En dag kom han med et notat som han 

hadde gjort etter et besøk på biblioteket. 

Det var fra Moss Tilskuer fra 9.september 

1879 som annonserte følgende: 

Brød Utsalg ved Torvet 

F.Brehmers Bageri & Conditori som før har 

været på 

Hjørnet of Mølle-og Postmestergaden i Hr. 

Torjussens Butikk er fra l0.September flyttet 

til Hr. Kjøbmand Joh.H.Møllers Gaard 

ved Torvet. 

Utsalget var altså først i gård nr. 75, eiet av

A.Torjussen på hjørnet av Gudesgt.2 

og Møllegaten (nåværende 

Torvgården) og flyttet så til 

Dronningensgt. 2. Det vil si hjørnet 

mot Skoggaten hvor “halvdekkeren” 

til D.Walbom var. For de som ikke 

husker “halvdekkeren” så er det 

snakk om den lille plassen fra 

Narvesen og opp til der hvor 

Skoggaten og Dronningensgaten 

møtes. Bygningen ble kalt 

“halvdekkeren” da den hadde et flatt 

tak og så ut som det var tatt av en 

etasje. 

M. B. Landstad fant ikke ut når konditoriet 

flyttet til nåværende plassering, 

men på gamle bilder som er 

datert 1904 så ser man at det er kafe 

her. Konditoriet har altså vært i drift 

uten opphold (bortsett fra de to 


eldste konditori 

månedene vi pusset opp) et ukjent 

antall år før 1879 fram til i dag. Det er 

fortsatt drift under navnet Torvets 

Conditori. Jeg vil tro at det er et av 

Norges eldste konditori som så lenge 

har vært i kontinuerlig drift. 

Gammel stil 

Vi pusset oppi to måneder og den 

21.mars 1977 åpnet vi dørene til 

Torvets Conditori. Vi beholdt det 

gamle navnet selv om det blant eldre 

aldri ble kalt annet enn Brehmers. Vi 

var veldig fornøyd med konditoriets 

gammeldagse, lune atmosfære. 

Det var sofabenker i blomstrete gobeleng 

langs veggene, bord med 

blondeduker og småblomstret papirtapet 

på veggene. Der hang også 

gamle fotografier i gullforgylte ram- 

mer, og en dame heklet nydelige 

hvite gardiner for oss. 

Hos antikvitetshandlere fant vi flere 

ting som brakte tankene tilbake til 

“forna” dager. Til slutt fant vi et stort, 

gammelt National kassaapparat med 

ikke mindre en seks skuffer og 

håndsveiv på siden. Det var fra slutten 

av 1800-tallet.og holdt koken i 

alle de 24 årene vi drev stedet. 

Det så ut til at byens befolkning var 

fornøyde. På åpningsdagen var det 

kø helt opp til hjørnet og vi fikk litt 

panikk med tanken på hva vi hadde 

begitt oss ut på! Men det gikk bra og 

de neste årene hadde vi en jevn 

tilstrømning av kunder. 

Frøken Fürst 

Vi fikk også mange historier om 

hvordan det var der i gamle dager. Et 

Torvets Konditori i dag. (Foto: Ivar B. Johansen) 

39

navn som gikk igjen var frøken 

Furst. 

Rigmor £ Olsen og Ruth F. Johansen 

var ca. 14 år gamle da de fikk jobb 

som lærlinger på Torvets Konditori i 

1943. Frk. Furst var en streng og 

krevende bestyrerinne, men samtidig 

snill. Hun var av tysk opprinnelse 

og fullt navn var Anne Bolette 

Furst. 

Arbeidsantrekket var hvite 

anneforklær, og frk. Furst hadde ofte 

på seg en persianerlue. Hun var 

nesten hysterisk redd for å fa trekk 

på hodet sitt! 

Åpningstiden var fra kl. 08.30 til kl. 

17.00. Etter stengetid måtte jentene 

koke de hvite damaskdukene i en 

kjele som ble vannet opp på gassbluss 

på bakrommet. Deretter ble 

dukene hengt til tørk på snorer tvers 

gjennom kafé-lokalet. Innen jentene 

fikk gå hjem måtte dukene tas opp til 

et rom i bakgården hvor de ble rullet. 

I tillegg måtte gulvet skures og vinduene 

pusses før arbeidsdagen var 

over.Neste morgen måtte dukene 

40 

Bøker - Papir - 

Kontor-/datarekvisita 

- Kontormøbler 

Tlf. 69 20 99 00 

Avd. AMFI-senteret: 69 20 99 10 

SE DEM HOS OSS Vi ønsker en 

god jul og et 

godt nyttår! 

TLF: 69 26 24 00 


strykes, klessnorene fjernes og den 

høye glassdisken pusses før kafeen 

åpnet. 

Krigsårene 

Lønnen var kr. 75.- i måneden. I tillegg 

var bakeriet snille og ga dem to 

brød hver i uken uten at de måtte 

levere brødkuponger. Under krigen 

måtte kuponger leveres for å få kjøpt 

brød og kaker Det ble solgt massevis 

av brød. Prisene var 52 øre for stort 

brød, 12 øre for wienerbrød og 28 øre 

for napoleonskake. 

Kafeen serverte kaffe og kaker brakt 

til bordet på oppdekkede brett med 

kaffekanner og servise i hvitt porselen. 

Fløte og sukkerbit til kaffen var 

nok en mangelvare i krigsårene. 

Kaffen ble kokt på krisekaffe og de 

kjøpte klareskinn hos kolonialen 

(dette var laget av buken på fisken) la 

det i biter over kaffegruten og kokte 

den en gang til , for å “tyne” ut den 

siste rest av kaffesmaken. 

Brehmers 

F. Brehmers Bakeri ble forandret fra å 

være privateid til et aksjeselskap, 

men hvilket år det skjedde har jeg 

ikke fått rede på, men jeg har to 

aksjebrev etter min tante som er 

datert mars 1948. 1 realiteten var det 

først og fremst byens kolonialhandlere 

(de som solgte brød og kaker) 

som eide bakeriet gjennom sitt 

aksjekjøp, samt noen privatpersoner. 

En kuriositet er at jeg overtok dette 

tradisjonsrike konditoriet som tredje 

generasjon med forbindelse med 

dette bakeriet. Min mormor og 

hennes døtre hadde i sin tid flere 

aksjer i F. Brehmers Bakeri! 

Min mann og jeg hadde meget flinke 

og hyggelige damer bak disken, noe 

som ble høyt verdsatt av våre kunder 

og det var tjuefire glade og gode år 

på Torvets Conditori. Dessverre så 

måtte vi gi oss p.g.a helseproblemer, 

men det hyggelige er at det i dag er 

damen til venstre på bildet fra åpningen 

i 1977 som driver Torvets 

Conditon stedet videre! 

Vakttelefon 

69 25 11 15 

-hele døgnet 

Gravmonumenter - Salg 

Inskripsjon - Oppussing 

May-Liss Svarstad 

ET NORSKEID FAMILIEBYRÅ MED LANGE TRADISJONER 

Solgaard Skog 4 

1599 Moss


En fryd for øyet 

Torvgården 1906. 

Moss har fortsatt en del 

bygninger som er en fryd for 

øyet, og som gir byen identitet. 

En av disse er prakfulle 

Torvgården, Den flotte bygningen 

i jugendstil er 100 år i år. 

Før Torvgården ble bygget sto det 

noen små hus her, samt byens vekt, 

den berømte ”Høyvekta på Moss”. 

Denne ble flyttet til plassen mellom 

Dronningensgate 1 og Nedre Torv. 

Ved inngangen til parkeringsplassen 

foran Amfisenteret. Høyvekta ble 

fjernet for godt i 1960 årene da Epa 

og Domus ble bygget. 

Ny gate 

Samtidig med at Torvgården ble 

bygget ble Torvgaten anlagt. Her var 

det ingen gate fra før. 

Byggherre for Torvgården var Otto 

Svae sammen med Moss Håndverk 

og Industriforening. Arkitekten var 

Otto Dehkes fra Christiania. 

Otto Svae klarte ikke sine forpliktelser 

og gikk konkurs noen få år 

etter at bygningen sto ferdig. Moss 

Håndverk og Industriforening måtte 

overta hele bygget for å redde sine 

interesser. 

Det ble en komplisert affære som 

gikk helt til høyesterett. Moss 

Håndverk og Industriforening kom 

noenlunde helskinnet ut av det hele 

ved at Hans Næss i 1911 overtok 

eiendommen. 

Byens første bilbutikk 

I 1917 solgte han den til ingeniør F. 

Blom-Ohlsen. Her drev han en av 

byens første bilforretninger, solgte 

elektriske artikler og hadde elektrikere 

i arbeid. Bensin solgte han fra 

en pumpe på gårdsplassen. Det var 

også anlagt en vaskeoppstillingsplass. 

Kredittbanken i Moss fikk lokaler i 

Torvgården da den åpnet sine dører i 

1918. I 1924 ble den sammensluttet 

med Moss Privatbank og flyttet over 

gaten. 

Midt på 1920 tallet gikk Blom-Ohlsen 

konkurs. Moss Privatbank kom inn i 

bildet, men banken var selv på gyngende 

grunn og ble satt under 

offentlig administrasjon i 1925. 

41

Øvre Torg med Torvgården i bakgrunnen. Bildet er tatt ca. 1930. 

42 



I 1927 måtte banken gå til full likvidasjon. 

Et nydannet selskap bestående 

av bankkasserer Fredrik Bolin, 

kjøpmann L. P. Sterud og disponent 

Karl A Thorshaug, kjøpte nå 

Torvgården. Deres etterkommere 

eide gården inntil for noen få år 

siden, da eierinteressene ble overtatt 

av Torvgaarden Holding AS. 

Butikker og leiligheter 

Første etasje har i alle år vært brukt til 

butikker, annen etasje til kontorer 

mens det i tredje og fjerde etasje er 

leiligheter. 4. November 1904 averteres 

kinoforestilling i Frelsesarmeens 

lokale ”Klippen” i Torvgården. En av 

byens første kinoforestillinger ble 

dermed holdt her. 

Gården har også hatt tannlege, dyrlege, 

lege og advokat, huset 

fotografene Th. Bachmann og Jo 

Benkow samt at også Thorshaug 

muligens hadde atelier her. 

Frisk O-go 

Av andre forretninger i bygget kan 

nevnes: Alf Sødals Sørs Viserguttkontor, 

Erling Egebergs elektriske 

forretning, Norbys Farvehandel, 

Vinmonopolet, Konfeksjon 

og ”Arne Iskrem” Johansens Frisk-O- 

Go- isbar. Her kunne man kjøpe 

spannis og pinneis. Pinneisen var 

pakket i ”sølvpapir” og kostet 50 øre 

på 1950 tallet. Verdens beste is , men 

ekte vanilje og mye krokan eller jordbær. 

Denne isen blir nok ikke glemt 

av oss som vokste opp på denne 

tiden. 

Dette var noen glimt inn i den lange 

historien til Torvgården i Moss. Den 

gården har blitt tatt godt vare på av 

sine eiere opp gjennom hundre år. La 

oss håpe at eierne i de neste hundre 

år vil legge like stor vekt på å holde 

gården ved sin høye standard. 

Karin Behn Skjævestad 

Kilder: 

Moss Avis, Landstad arkivet, Mosse håndverk 

i Ladested og Kjøpstad. Byhistorien bind 3 og 

Moss som den var.

SOLGÅRD 

AVFALLSPLASS 

Tlf. 69 20 85 50 - Faks: 69 20 85 59 

ÅPNINGSTIDER: 

Mandag.-fredag 07.30-15.00 

Tirsdag 07.30-19.00 

Lørdag 09.00-13.00 

Mosseregionens VAR-selskap - Tlf. 69 26 21 10 

www.movar.no 

GJØR DU 

SOM DE 

FLESTE… 

Velg oss til din 

leverandør av 

• TRELAST 

• BYGGEVARER 

• INTERIØR 

ONSTAD 

Telefon 69 25 22 01 - Telefax 69 25 32 30 


Årets julegave 

SYMASKINER FRA KR. 1995,- 

PFAFF 

MOSS 

SYMASKINSENTER 

v/Terje Riis, Fjordveien 6 

Tlf. 69 25 35 47 

ADVOKATFIRMAET 

Ytterbøl & Co as 

Moss: Advokatene Arvid Eian - Petter Koren og 

Sillje Heidar. 

Henrik Gernersgt. 14 


Telefon: 69 20 69 50 

Telefax: 69 20 69 51 

E-mail: yenmoss@online.no 

www.ytterbol.com 

• SARPSBORG • MOSS • FREDRIKSTAD • HALDEN 

Pengeplasseringpå 

kort og lang sikt 

– dreier seg om best mulig avkastning 

på penger du allerede har. 

Du bestemmer selv; 

- hvilken risiko du ønsker å ta 

- hvor lenge du vil la pengene stå 

- hvilken plasseringsform du ønsker 

Vi hjelper deg å finne den 

mest fornuftige løsningen 

Sparebank Moss 

43

De har i generasjoner blitt brukt 

til å sende hilsener til slekt og 

venner. Men postkortene er også 

en stor hobby for mange. Det 

samles på kort med stedsbilder, 

kongemotiver og mange andre 

emner. 

Postkortsamling er blitt en populær 

hobby. Sist postkort var i skuddet var 

i årene rundt århundreskiftet. 

Grunnene til at postkort den gangen 

var så populære var flere: - de var 

rimelige, de kunne sendes billigere en 

brev, og ikke minst, de hadde spennende 

bilder på forsiden, og bilder 

var tross alt ikke så vanlige på den 

tid, som de er i dag. Forretningsfolk 

fant ut at på postkort var det penger 

å tjene. Det ble laget flotte album som 

kortene kunne samles i. Heldigvis, 

kan vi si, er mange av disse albumene 

tatt vare - på, og danner ofte 

grunnlaget for våre samlinger i dag. 

Stedskort 

Det største samleområde var, og er 

også i dag, topografiske kort, eller 

enkelt sagt: stedskort. Årsaken til at 

stedskort er så populære i dag synes 

enkel. Interessen for lokalhistorie er 

stor, og det er ofte lett å finne relevant 

bildemateriale blant postkort. Dette 

gjør at mange postkortsamlere sitter 

inne med samlinger av stor lokalhistoriske 

interesser. Stedskortsamlere 

samler ikke alltid bare på gamle kort, 

44 


Postkortene 

forteller 

historien 

også kort fra vår egen tid har stor 

interesse. Dagens postkortbilde er på 

mange måter morgendagens historie. 

Kongekort og nasjonalromantiske 

kort 

Kort med tilknytning til kongefamilien 

er et annet populært samleområde. 

I dag kan vi glede oss over at 

interessen for postkort var på topp da 

Norge rev seg løs fra unionen med 

Sverige i 1905. Interessen for den nye 

kongefamilien var på topp, og det 

fins et utall med utgaver fra diverse 

kortforlag, med både portrettmotiv 

og som reportasjekort fra ulike 

arrangementet som de deltok på. 

Nasjonalfølelsen har preget postkortene 

våre på flere måter. Et annet 

område som preget kortene i en periode 

var nemlig frigjøringskampen. 

Postkort har også hatt som motiv å 

kunne brukes som propaganda. 

Kunstkort 

Et annet populært samlerområde for 

postkort er de tegnede kortene. Disse 

kan deles inn i to grupper. De som er 

signert av kunstneren, og de usign-


45

46 

Moss Magasinet 2003

erte. Postkort kan samles på flere 

måter, men det vanligste er at en samler 

på kort med bestemte kunstnere, 

eller at en konsentrerer seg om selve 

motivet, signert eller usignert. Mange 

velkjente kunstnere er representert på 

postkort: Th. Holmboe, Andreas 

Block, Axel Ender, Gustav Lærum og 

Th. Kittelsen er de mest populære. 

Kanskje mest populær er den 

svenske kunstneren, Jenny Nystrøm. 

Av nyere kunstnere kan vi ta med 

Torbjørn Egner og Kjell Aukrust. 

Motiv-rikdom 

Når det gjelder generell motivsamling 

kan denne omfatte bl.a. nisser, 


griser, barn, landskap, humor m.m. 

Blar vi i et gammelt postkortalbum 

fra tiden etter århundreskiftet, blir vi 

ofte imponert av motivrikdommen. 

Tiden fra 1895 til 1910, er på mange 

måter postkortets gullalder, en spennende 

tid. Dette gjelder de fleste 

områder, enten det var sosiale ernne, 

kunst, litteratur, for ikke å snakke om 

teknikk og politikk. 

Alt dette gjenspeiler seg på postkortet. 

Vi finner nasjonalisme patriotisme og 

heltedyrking, som vi smiler av i dag. 

Her er romantikk, tekniske nyskapninger, 

båter, trikker, biler, ikke minst 

tog og jernbanemotiv, stasjonsbygninger. 

Postkort som forestiller frimerker, 

sedler, mynter og “kjendiskort” må 

ikke glemmes. Alle årstider er med, 

naturkort, ikke minst elskede par, 

julekort med norske flagg, kjelkeakende 

ungdommer og hester osv. 

må vi ha med. 

Og slik kan vi sitte og bla, og sende en 

varm tanke til de som pietetsfullt 

samlet kort, uten tanke på at disse 

ville glede nye samlere, flere generasjonene 

senere. 

Knut Grenå 

47

Et lite stykke lokal krigshistorie 

ble skrevet av Jacob R. Vassbotten 

fra Volda. I ei dagbok, 

som senere er gitt ut som bok, 

gir han en verdifull beskrivelse 

av Moss. 

På en gård i Volda ble det i 1783 født en 

gutt som i dåpen fikk navnet Jacob R. 

Vasbotten. Denne gutten var noe mer 

intelligent og vitebegjærlig enn vanlig. 

Han lærte seg tidlig å skrive og lese, og 

var flink til å tegne. Det var ikke vanlig 

på den tid, for en gutt som kom fra 

bondelandet. 

Det var krig i landet. Svenske soldater 

gjorde stadige anfall mot Smaalene og 

langs grense nordover. Mange tusen 

48 


Moss sett med 

en soldats øyne 

unge gutter og menn fra hele landet 

ble innrullert for å forsvare landet. 

Jacob Vassbotten ble som 25-åring 

innkalt til den ”Bergenshusiske 

Grenaderbatalion” i 1808 og dro til 

Bergen for å påbegynne sin militære 

tjenesteopplæring. Han var oppvakt 

og brukte både øyne og ører, og ikke 

minst tankene, på en fornuftig måte. 

Han skrev dagbok hver eneste dag, og 

i mange år noterte han ned alt han så 

og opplevde. 

Fra Bergen til Østlandet 

Her skildrer han reisen fra Bergen 

sørover til Kristiansund, og videre 

langs kysten til Arendal og videre til 

Østlandet. Det er et meget illustrerende 

tidsbilde som gjengis i dagboken. 

For det meste var det mars til fots, 

eller transport over sund og fjorder 

med båt eller prammer. Sjøturene skildres 

med dramatikk, og mange var 

sjøsyke. Reisen fra Bergen til 

Fredrikstad tok ca. en måned. 

I detalj skildrer Vassbotten krigstjeneten, 

soldatene i felt med vakttørner, 

forflyttninger og hvile. Dagboken er 

alltid med. Han deltok i det berømte 

slaget som går under navnet ”Berbystriden”, 

og i detalj skildrer han hvordan 

slaget bølget frem og tilbake. Sine 

tegneferdigheter benyttet han til å lage 

illustrerende kartskisser. 

Han skriver ganske detaljert om 

hverdagslivet i Smaalenene. Han registrerer 

bøndenes måte å dyrke jorden 

på, hvilke kornslag som dyrkes og 

hvilke redskaper som benyttes, og han 

beskriver folks klesdrakter og gårds-

ukene utseende. Han forteller om 

byene Fredrikshald og Fredrikstad og 

om livet der. Sarpefossen beskriver 

han som ”mektig og buldrende, og 

som hørtes paa Mills avstand”. Mange 

andre opplysninegr, både på godt og 

vondt, beskrives i dagboken som ble 

funnet mange år senere og utgitt i bokform 

på et forlag i Bergen i 1927 av en 

av hans etterkommere. 

Marsjerte til Calhus 

Hjemturen til Bergen skildres i detalj. 

23. September 1814 forlot bataljonen 

Fredrikstad og marsjerte til Calhus 

(Karlshus i Råde). ”Det var et deilig 

Sted. Paa en militær ekserserplass hvor 

vi fikk nattkvarter, var det godt med aa 

faa hvile ut. Om morgenen den 24. 

marsjerede vi derfra til Dillingen og 

derfra til Kjøbstaden Moss. Moss er en 

liten aaben Kjøbastad og Toldsted, 

beliggene ved en Havbugt ved 

Kristianiafjord og ved en Elv kaldet 

Vandsøelv, som efter et kort Løb fra det 

store Vand elle Færske-Søe Vandsøen, 

faller du i Havbugten inder Moss 

Fogderi. 


Byen ligger 6 Mil fra Kristiania. Over 

Elven paa nedre Side af Byen ere betydelige 

Broer og derunder brusende 

Vandfall. Det er oppført 20 Saugbrug. 

Byen anseelige Gader, og i alt 196 

Huuse og grunde. Huene ere af Træ,en 

stor Deel anseelige Bygninger, smugt 

malet, især udmerket seg sig 

Bygningene til det anlagte skjønne 

Moss Jærnværk med der hos omtalte 

Kanonstøberi og Spikerfabrikk. 

Jærnverket var øverst i Byen ved en 

Bakke og fra samme Sted røg 

bestandig. 

Den samme Dag jeg gikk paa Moss 

Bygater og beskuede Byens 

Herligheter, ble vi naar aftenen kom 

indkvarteret hos en rig Kjøbmand paa 

hin Side ved Byen, Paa en Herregaard, 

som han eiede. Vi var til sammen 20 

Mand i Tallet. Han gav os alle 

Aftensmaaltid. 

Hans Navn kan jeg ei huske ret. Jeg 

tror det skulde være Hofagenten, som 

eiede værket til Mosseby. 

Med Baad fra Troenvigen 

Den 25de samme Maaned marsjerede 

Tronvikstranden, der avreisen til Horten gikk i store baader og bomseilere. 

vi derifra til en Gaard kaldet 

Troenvigen, som ligger tet ved 

Kristianiafjorden. Derfra blev vi transpoteret 

hele Bataljonen over til Horten 

paa store Baader og Bomseiler. Jeg var 

paa Bomjægten. Det var meget haard 

Storm over Fjorden saa mange av 

Soldaterne laa Søsyge, som ikkke var 

vandt at reise paa Søen. Kaptein 

Heggelund maatte tage Roret fra 

Folket, og styre Fartøiet, og de andre 

Folk som hørte Fartøiet til, maate styre 

Seilene. Veiret var saa hardt at vi vilde 

gaa igrund af Stormen, men til sist 

kom vi da lykkelig over Fjorden til 

Horten om Aftenen”. 

Dimitert 

Så gikk turen over fjellet til Vestlandet 

og Bergen. Det skulle gå over fem år 

før Jacob ble ferdig med sin militærtjeneste, 

da han først ble dimitert i 1814. 

Dette var litt krigshistorie fra over 200 

år tilbake, som hadde med en liten 

skildring fra Moss. 

Knut Grenå 

49

50 

GAVEBUTIKKEN 

MED TRADISJON 

Tidene forandrer seg. 

Og vi også, men har 

fortsatt det store utvalget 

av gaver for alle aldre. 

GLASS - GAVEARTIKLER 

LEKER - TEKNISK HOBBY 

Norges største kjede i glass, 

stentøy og gave-artikler 

Tlf. 69 25 12 90 

BRIO LEKER 


Julekort 

- En gammel tradisjon - 

Allerede på 1500 tallet begynte 

folk å gi hverandre skrevne 

hilsener på kort ved juletider. 

Kortene var enkle og gjerne 

med religiøse motiver. 

På 1800 tallet ble skikken mer vanlig, 

idet man nå kunne få kjøpt masseproduserte 

kort i farger til en 

forholdsvis rimelig pris. De første 

kortene kom fra Tyskland på bestilling 

fra norske forhandlere. Senere 

kom amerikanske kort med gullglitter. 

De første norske julekortene ble 

utgitt i Bergen i 1870. Det var tegnede 

kort i farger på kraftig papir – såkalte 

”kartongkort”. 

Kortene hadde som regel motiver 

med vinterlandskap, ”Nissen på 

Låven” og folk på vei til kirken. 

Kortene ble gjerne overrakt personlig, 

som en julehilsen, og ble kalt 

overraskelses kort. De var vanligvis 

påtegnet ”Glædelig Jul” 

MossMagasinet 2003 

ønsker alle sine lesere 

EN GOD JUL og 

ET GODT NYTT ÅR 

SKOLT PUKKVERK AS 

Vålerveien 381, 

1599 Moss 

Tlf.: 69 24 78 00 

Fax: 69 24 78 01 

Email: 

post@skolt.no 

Internett: 

www.skolt.no 

Det var først i 1880 at det ble tillat å 

sende julekort – eller prospektkort 

generelt – med posten på den måten 

vi er vant med i dag. Det ble utarbeidet 

spesielle portotakster for 

prospektkort, og egne takster for 

julekort med fem ord eller mindre. 

Det var forholdsvis rimelig å sende 

kort med posten, og skikken tok seg 

veldig opp. 

I 1890 – årene kom kortproduksjonen 

i gan for fullt. Ny trykketeknikk 

gjorde det enklere – og fremfor alt 

Distriktets totale 

kvalitetsleverandør 

av pukk og grus til 

alle formål 

MOSS 

PUKKVERK 

Vålerveien 381 

1599 Moss 

Tlf.: 69 24 78 00

illigere – å masseprodusere kort. De 

vakre litografiske kortene ga en farge 

og bildeopplevelse som var ny og 

ukjent for folk flest på den tiden. 

Blant julemotivene var fremdeles nissekort 

og vinterlandskap de mest 

populære. Den norske nissen, som 

har sin bakgrunn fra saga og folkeeventyr, 

har alltid vært blant de 

motiver som har solgt best – helt fra 

starten. Denne trend holder seg faktisk 

den dag i dag. 

Mange tusen kunstnere har tegnet 

julekort, og kanskje har dette for 

mange vært en ekstra inntekstkilde? 

En av de mest kjente er Th. Kittelsen, 


som tegnet mange fine, særegne 

julekort. Dessuten har vi Thorbjørn 

Egner og Kjell Aukrust. Sistnevnte 

har tegnet over hundre forskjellige 

julekort og er en av de mest populære. 

Maleren Jacob Sømme, som i mange 

år bodde på Jeløy, prøvde seg også 

som kortkunstner, og med stort hell. 

Nissen på julekort har vært å finne i 

alle slags varianter, ung som gammel, 

og ofte som en puslete gubbe 

med grøtfatet på låven. Motiver med 

griser, hester, juletrær og julenek ble 

senere faste innslag på julekortene. 

Under 2. verdenskrig blomstret 

patriotiske motiver opp. ”Jøssing” – 

julekort ble et begrep, og mange drev 

gjøn med tyskerne med sine kort. 

Nisseluen ble etter hvert symbolet på 

god, nasjonal holdning – til nazimyndighetenes 

store ergrelse. 

Etter krigen kom det mange julekort 

fra Amerika. På disse kortene var 

nissen ”Santa Claus” avbildet som en 

stor snill mann med masse hvitt 

skjegg. Han hadde slede trukket av 

reinsdyr, og mange gaver. Han kom 

visstnok fra Nordpolen. Dette er jo 

feil, for nissen kommer – så vidt vi 

vet – fra Norge! 

Knut Grenå 

51

Vår langstrakte kyst er preget 

av de kriger landet har vært i. 

Også langs kysten I 

Mossedistriktet er det en rekke 

forsvarsverk eller rester etter 

slike. Kanonstillingen på 

Hesteberget var en del av 

tyskernes ”Festung 

Norwegen”. 

52 


Kanonstillingen 

på Hesteberget 

Restene av kanonstilllingen på Hesteberget, fotografert av Knut Grenå. 

De tyske okkupasjonsmydighetene 

bygde en mengde kanonstillinger, 

skyttergraver og sperringer for å 

sikre landet mot alliert invasjon. 

Også Mossedistriktet fikk merke at 

de var med i det som tyskerene kalte 

“Festung Norwegen”. 

Det meste ble fjernet de første årene 

etter krigen. Etter hvert som tiden 

har gått, har naturen hjulpet til med 

nedbrytningen, slik at landskapet 

har fått sitt gamle utseende tilbake. 

Men noen merker og rester etter festningeverk 

finnes fortsatt. 

Kanonstilling 

Hvis vi legger turen til Hesteberget, 

vest for Tronvik, vil vi finne en 

kanonstiling i meget god stand. Den 

er bygget opp av grove steiner og 

sementstøp. Den har også en kraftig 

jernring langs murens topp inn mot 

midten.

Det som man vil undre seg over, er 

stillingens beliggenhet. 

Den ligger forholdsvis lavt i terrenget, 

og det er kun sikt mot vest og 

nordover mot Hurumlandet. Er det 

en kanonstilling som stammer fra 

tyskertiden? Hvorfor er ikke denne 

stilling rasert og fjernet? 

Forklaring 

Forklaringen fikk jeg ved et besøk på 

Forsvarsmuseet i Oslo. En offiser jeg 

kom i snakk med, fikk høre at jeg 

bodde på Jeløy. Han kom da med en 

kopi av et hemmelig skriv fra 1925 

(nr. 115) vedrørende Statens 

Eiendommer (Befestningene) som er 

blitt frigitt etter femti år. 

Stillingen på Hesteberget er laget for 

en luftvernskanon. Det er forklaringen 

på den underlige beliggenheten. 

Ett av mitraljøsestativene er ennå 

intakt etter å ha stått der i snart seksti 

år.Stillingen ble ikke bemannet i 1940 

og var derfor ikke med i kampene. 

Dette er en historie som er verdt å 

minnes og vernes om. 

Knut Grenå (tekst og tegning) 


(Hovedfortegnelsen av 1911, side 

21, tilleggsfortegnelsen av 1917, 

tilleggsfortegnelsen av 1920, side 

7). 

Standplass for 1 stk. luftforsvarskanon 

på Jeløya. På 

«Hestefjellet» - eiendommen 

Vangen - er mot en avgift av kr. 

50.00 årlig anordnet standplass 

for 1 stk. luftforsvarskanon ved et 

i fjellet fastboltet pivot og opmurt 

og i betong opstapt brystvern 

med jernskinner. 

Gruben har en diameter av 4 m. 

og en dybde av 0,90 m. nærhet 

er faststøpt 5 stk. festninghetsbolter 

for sikteapparater, samt 4 

stativer for mitraljøser. 

Utført i henhold til 

Festningsartilleriets skrivelse av 9. 

mai 1922 og har kostet kr. 

2000.00, utredet av ordinære 

konti. 


53

54 

BYENS 

STORE 

UTVALG 

i moteriktige 

klær 

for ungdom 

og menn 

Herre- og Ungdomsklær 

Dronningensgt. 6 

Telefon 69 25 10 35 

MIDT I GÅGATEN 


50% lavere 

strømregning 

In Touch with Tomorrow 

TOSHIBA 

varmepumpe 

Best-i-test 

Bruk 1kW – få 4 kW 

20 års erfaring med varmepumper 

Klima & Varmeteknikk AS 

Tlf. 69 24 29 29 / 99 55 11 66 

Internett: www.kvt.no 

Annonse 

MEDIA ØST TRYKK 

mangler!

Fra Vansjø til Betongen - Home

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?