You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Moss Magasinet 2003<br />
Høiden kolonialforretning. Paula Bjørnstads flotte butikk på Høida. Leif P. Bakke drev den i mange år under ”Bakke på Høida”.<br />
kunne være tungt nok. Jeg tigget og<br />
ba om at mor skulle følge meg lenger.<br />
Men, nei - hun hadde fjøsklærne på<br />
seg, så hun ville ikke møte noen. Slik<br />
var det den gangen. Så var det bare å<br />
rusle i vei, da - alene.<br />
Trillebår, skuffe og feiekost<br />
Veien var jeg sikker på, opp<br />
Carlbergveien fram <strong>til</strong> Feveien (nå<br />
Varnaveien), ned Høidaveien og<br />
fram <strong>til</strong> Ryggeveien. Der lå kjøpmann<br />
Bjørnstad <strong>til</strong> høyre i krysset.<br />
Den første jeg møtte på melkeveien,<br />
var min danske onkel Jens som drev<br />
kuene sine <strong>til</strong> beite på Carlbergløkka.<br />
Onkel smilte og syntes at «bitte»<br />
Tulla var flink som gikk med melken<br />
alene. Jeg fikk klapp på hodet før jeg<br />
gikk videre.<br />
Den neste jeg møtte, var originalen<br />
Greger Lund som var selvutnevnt<br />
renholdsverk. Han hadde alltid med<br />
trillebår, skuffe og feiekost, ferdig <strong>til</strong><br />
å samle opp ku- og hestemøkk og alt<br />
annet rusk. Greger satte straks i gang<br />
da han fikk se «visittkortene» etter<br />
kuene <strong>til</strong> onkel Jens.<br />
Litt lenger opp i veien passerte jeg<br />
Fagerholt. Der sto Frithjof<br />
Gjermundsen som jeg pleide være<br />
mye hos. Han lurte på om jeg kom på<br />
besøk, men da han fikk se vogna og<br />
melkespannet, skjønte han at jeg var<br />
på vei <strong>til</strong> Bjørnstad.<br />
Ekle gutter<br />
Ved Fredensborgporten stod onkel<br />
Karl, som hadde hentet dagens post<br />
og aviser. Onkel syntes jeg var litt<br />
liten <strong>til</strong> å gå med melken alene -<br />
«Men du greier det vel!» sa han.<br />
Onkel Karl og tante Anna bodde på<br />
gården Fredensborg.<br />
På min videre vei måtte jeg forbi<br />
Collett-gården, hvor frøken Lydia<br />
Collett kom ut med en stor sekk<br />
under armen. Hun skulle nok i<br />
Carlbergskogen for å hente kvist og<br />
kongler <strong>til</strong> å fyre opp under komfyren<br />
med. Med seg hadde hun alltid<br />
en bulldog, som jeg var redd for å<br />
møte. Plutselig dukket to ekle gutter<br />
opp. De holdt leven med meg og<br />
holdt igjen vogna. Med ett stakk<br />
Elida Larsen hodet ut av et vindu i<br />
Collett-gården og ropte at de fikk<br />
slutte å plage meg og se <strong>til</strong> å<br />
forsvinne! Unger hørte på voksne<br />
den gang og borte ble de to plageåndene!<br />
Kranglet så busta føk<br />
Jeg gikk forbi Solheim hvor familien<br />
Halvorsen bodde. Gamle Nicolay<br />
stod ved gjerdet og røykte på<br />
krittpipe. Kona Thea, høy og tynn,<br />
sprang over gårdsplassen som en<br />
ungdom. Sønnen «Robby» reparerte<br />
noe redskap på gårdsplassen. Han<br />
bodde også på Solheim, med hele sin<br />
familie. I uthuset bodde Marthe og<br />
Peder. Peder stod lent mot gjerdet,<br />
ikke helt edru. Marthe satt på verandaen,<br />
og de kranglet så busta føk. De<br />
kunne aldri bli enige om hvem som<br />
eide hva av hest og vogn. På kjøreturer<br />
satt Marthe alltid bak i vogna<br />
med beina dinglende på utsiden.<br />
Den neste jeg traff, var gamle<br />
Ottersen på den gamle eiendommen<br />
Østre Gubbeskog. Ottersen var<br />
bestandig blid og hadde alltid noe<br />
morsomt å fortelle.<br />
Hinke paradis<br />
Etter at jeg hadde snakket med<br />
Ottersen, passerte jeg Feveien og nå<br />
var det nedoverbakke mot Høida. På<br />
Sandbakke bodde familien<br />
Thorkildsen og Ole Forsethlund som<br />
malte uthuset da jeg gikk forbi. Han<br />
snakket <strong>til</strong> meg og visste at jeg kom<br />
fra «Løkka». Så bar det forbi «Titt-ut»<br />
hvor gamle frøken Karoline. Hun<br />
stod ved porten da jeg kom og hadde<br />
33
Change language