Fuglefangst på kysten. Ressursutnytting i jern - Kulturarv

Lloyd fikk sin opplæring om svensk jakt generelt og bjørnejakt spesielt av
hoffjaktmestere Herman A. Falk, og i løpet av sine aktive år felte han over
100 bjørner. Men for Lloyd var intet bytte for lite, og hans detaljerte beskrivelser
av allmuens fangst av småvilt og fugl er av stor faglig verdi. Loyds
første bok Field sports in the north of Europe kom i 1830, og den utgis også
i en forkortet svensk versjon under tittelen Jagt-nöjen i Sverige och Norrige.
I 1854 kommer verket Scandinavian Adventures, som også utgis på svensk
under tittelen Antecningar under ett tjugoårigt vistande i Skandinavien.
Innehåldande jagtäfventyr, råd för jägare och fiskare, samt stödda bidrag till
Nordens fauna.
Lloyds kanskje viktigste verk er dessverre aldri oversatt. The Game Birds
and Wild Fowl of Sweden and Norway; with an account of the Seals and saltwater
Fishes of those countries kom ut i 1867. Lloyd tar også for seg eldre
fangstmetoder, både i illustrasjoner, beskrivelser og erfaringer han selv har
gjort gjennom forsøk med en rekke fangstmetoder som eldre jegere har
fortalt om.
Lloyd gjengir fangst av gås med snarer. Anlegg med pinner settes opp
som en stor ring, eller et gjerde på et nes hvor gjessene beiter. Tråd spennes
opp mellom pinnene slik at de danner gjerder, og med noen meters
mellomrom setter man opp en åpning, og i denne festes en snare. Inne i
ringen legges åte, gjerne kornaks. Gjess som går i land vil søke mot åpningene
for å komme til åtet, og de går da inn i snarene. Slike anlegg vil
være vanskelig å se mønsteret i og de kan dekke store areal. Her er funnet
av myrpinner på Orta relevant, siden det her oppgis i tilveksten for myrpinnene
T10966 at «En pæl skal været omsurret med en ”traad” som smuldret
af.”
Lloyds bakkenett for bekkasin er en test av stikknett og lave fastnett. Effektiviteten
viser Lloyd når han forteller at det på en lek i Uppland i Sverige
ble tatt 60 enkeltbekkasiner på en natt. Påfølgende natt ble et
tilsvarende antall tatt (Lloyd 1867: 230). Fangst av bekkasin har nok sin
bakgrunn i at fuglen er lett å fange og at den er regnet som en delikatesse.
Bekkasin er en av de få fuglene som nevnes spesifikt i en av de franske
jaktbøkene fra 1300-tallet. Bekkasin trives godt på bakken og trykker lenge
før den flyger opp. Siden bekkasinen beiter på faste plasser, helst i våtmarksområder
eller ved myr, og ofte jager/leker med hverandre, er den
egnet til fangst med nett. Tynne lave nett (0,5 meter høye) spennes ut i
vinkler og kors mellom tuene på beite/lekeplasser. Nettene kan være 15-
20 meter lange og holdes opp av tilspissede trepinner som festes i mar-
64