Edvard Munchs hus - Kulturarv
Edvard Munchs hus - Kulturarv
Edvard Munchs hus - Kulturarv
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Forslag om fredning med hjemmel i kulturminneloven § 15, jfr. § 22<br />
<strong>Edvard</strong><br />
<strong>Munchs</strong><br />
<strong>hus</strong><br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate 25 gbnr. 114/5, 6, 59 samt del av gbnr. 2/11,<br />
Åsgårdstrand, Horten kommune
Forord<br />
Den 22. september 2010 ble det avholdt et møte på Fylkes<strong>hus</strong>et i Tønsberg der spørsmålet om<br />
fredning av <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> ble drøftet. Initiativtakere til møtet var Horten kommune ved<br />
avdeling for kultur og samfunn og Vestfoldmuseene. Bakgrunnen for forslag om fredning var at et<br />
fredningsvedtak ville gi et sterkere vern enn nåværende status som lokalt museum. Det ville også<br />
være av stor betydning å frede det best bevarte hjemmet til den internasjonalt mest kjente norske<br />
kunstner gjennom tidene.<br />
Høsten 2010 ble det foretatt en befaring til eiendommen der representanter for Riksantikvaren og<br />
virksomhet <strong>Kulturarv</strong> i Vestfold fylkeskommune deltok sammen med representanter for Horten<br />
kommune. Riksantikvaren gav sin tilslutning til forslaget om fredning av eiendommen.<br />
Varsel om oppstart av fredningssak ble kunngjort ved brev til hjemmelshaverne 05.07.11 og<br />
kunngjort i Gjengangeren og Tønsbergs Blad den 07.07.11, og i Vestfold Blad og Norsk Lysingsblad<br />
samme uke. Fylkeskommunen påbegynte utredningsarbeidet med fredningssaken høsten 2011.<br />
Daglig leder for <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> Solfrid Zachariassen har bidratt med kapitlene «<strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
– eiendommens historie», «Munch og Åsgårdstrand – kunstnerisk og personlig» og listen over løse<br />
gjenstander som inngår i fredningsforslaget.<br />
Munch-museet har latt fylkeskommunen vederlagsfritt benytte <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> egne fotografier fra<br />
Åsgårdstrand og <strong>Munchs</strong> malerier som illustrasjoner i fredningsforslaget.<br />
Vi takker for hyggelig samarbeid.<br />
Tønsberg 1. februar 2013<br />
Terje Gansum Anne Merete Knudsen<br />
Virksomhetsleder <strong>Kulturarv</strong> rådgiver<br />
2 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
FORSIDEBILDE:<br />
<strong>Edvard</strong> Munch: <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> og atelier i<br />
Åsgårdstrand. 1899.<br />
Olje på lerret. Privat eie.©Munch-museet / Munch-<br />
Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.
Innhold<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 4<br />
Formålet med fredningen 4<br />
Forslag til fredningsbestemmelser 7<br />
Følger av fredningen 8<br />
Fredningens omfang 8<br />
Beliggenhet 8<br />
Eiendomsforhold 9<br />
Reguleringsstatus 9<br />
Beskrivelse av anlegget 10<br />
Liste over gjenstandssamling som foreslås fredet i <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> og atelier 11<br />
<strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> – eiendommens historie 19<br />
Bolig<strong>hus</strong>et 19<br />
Hagen 21<br />
<strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> som museum 21<br />
Munch og Åsgårdstrand – kunstnerisk og personlig 23<br />
Beskrivelse av anlegget 30<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> bolig<strong>hus</strong> 30<br />
Eksteriør 30<br />
Interiør 35<br />
Planløsning 35<br />
Stue 36<br />
Kjøkken 41<br />
Gang 44<br />
Soverom mot nord / gjesterom 46<br />
Vindfang / bislag 48<br />
Kjeller 48<br />
Loft 49<br />
Lagrede bygningsdeler 51<br />
Atelier 52<br />
Eksteriør 52<br />
Interiør 54<br />
Utedo 54<br />
Hage / park 55<br />
litteraturliste 59<br />
Bildeliste 60<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 3
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate 25, gbnr. 114/5, 6, 59 samt del av gbnr. 2/11, Åsgårdstrand,<br />
horten kommune<br />
Forslag om fredning med hjemmel i kulturminneloven § 15, jfr. § 22<br />
I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50 § 15, jfr. § 22, foreslår vestfold<br />
fylkeskommune å frede eiendommen <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>, <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate 25, gbnr.<br />
114/5, 6, 59 samt del av gbnr. 2/11, Åsgårdstrand i horten kommune.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> og atelier sett fra øst. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Formålet med fredningen<br />
Formålet med fredningen er å bevare eiendommen <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate 25 som hjemmet til Norges<br />
internasjonalt mest kjente billedkunstner. Det er særlig viktig å ta vare på planløsning, originale<br />
bygningselementer, dekor og overflatebehandling, fast inventar og løse gjenstander fra <strong>Edvard</strong><br />
<strong>Munchs</strong> tid og som har vært i kunstnerens eie.<br />
Anlegget som foreslås fredet, består av bolig<strong>hus</strong> og atelier samt tidligere hage, nå park, og<br />
strandparsell. Interiørene i hoved<strong>hus</strong>et fremstår slik de gjorde på <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> tid.<br />
Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Dette medfører at det<br />
arkitektoniske uttrykket, detaljering og fasadeelementer som for eksempel opprinnelige vinduer og<br />
dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes.<br />
Formålet med interiørfredning av bygningene er å bevare rominndeling, bygningskonstruksjon,<br />
bygningsdeler, overflater og fast inventar. Videre skal alt løst inventar og gjenstander som har<br />
tilhørt <strong>Edvard</strong> Munch, bevares som en integrert del av interiøret.<br />
Fredningen av atelieret skal sikre sammenhengen mellom bolig<strong>hus</strong>et og kunstnerens atelier. Til<br />
tross for at det opprinnelige atelier er revet og dermed gått tapt, er det av vesentlig betydning å<br />
illustrere sammenhengen og dermed helheten i <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> tidligere eiendom.<br />
4 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
Kart over fredningsområdet. Stiplet linje angir fredningsområdet. Utarbeidet av Horten kommune.<br />
Fredningen av uteområdet/tomten skal sikre kunstnerens tidligere eiendom og de senere tilkjøpte<br />
tomter som i dag utgjør Munchparken. <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> tidligere hage og de nære omgivelser til<br />
eiendommen var svært vesentlige for kunstnerens virke både som motiv og inspirasjon. <strong>Edvard</strong><br />
<strong>Munchs</strong> tidligere nyttehage var et vesentlig element på eiendommen. Kunstneren var svært opptatt<br />
av hagen, også når han bodde i utlandet. Det fremgår av <strong>Munchs</strong> etterlatte korrespondanse at han<br />
bestilte planter som skulle plantes i hagen i hans fravær. Det bør vurderes å gjenskape <strong>Munchs</strong><br />
hage.<br />
Fredningen av strandparsellen skal sikre et viktig motiv i <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> mest kjente malerier og<br />
grafikk.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 5
<strong>Edvard</strong> Munch fotografert i hagen i Åsgårdstrand<br />
1903. ©Munch-museet.<br />
<strong>Edvard</strong> Munch: Melankoli. 1894-96. Olje på lerret. Kunstmuseene i Bergen. Bergen Kunstmuseum.<br />
(Rasmus Meyers Samlinger) ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
6 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
Frukttrær i hagen i Åsgårdstrand.<br />
Fotografert av <strong>Edvard</strong> Munch på 1930-tallet.<br />
©Munch-museet.
Forslag til fredningsbestemmelser<br />
Fredningsbestemmelsene er fastsatt med hjemmel i kulturminneloven § 15, tredje ledd.<br />
Bestemmelsene nedenfor gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete<br />
kulturminner fra nyere tid samt forskrift om faglig ansvarsfordeling.<br />
Formål<br />
1. Formålet med fredningen er å bevare <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> tidligere eiendom og strandlinjen der<br />
kunstneren fant motiv til noen av sine mest kjente bilder. I hoved<strong>hus</strong>et og atelieret skal alle<br />
løse gjenstander tilknyttet <strong>Edvard</strong> Munch fredes.<br />
Bygningene, hage/park og stranden forutsettes å være offentlig tilgjengelig for<br />
allmennheten med de begrensninger som følger av driften og sikkerheten for anlegget.<br />
Kulturminnemyndigheten kan, når det kan godtgjøres som nødvendig for driften og etter<br />
søknad, gi dispensasjon og tillatelse til mindre vesentlige endringer på bygninger og<br />
parkanlegg.<br />
Bygninger fredet etter § 15<br />
2. Det er ikke tillatt å rive eller flytte <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> bolig<strong>hus</strong> og atelier eller deler av dem.<br />
3. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør.<br />
4. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid<br />
utover vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon er ikke<br />
tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer til tilstand før kunstnerens død i 1944,<br />
jfr. punkt 6.<br />
5. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i<br />
tråd med bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og<br />
kulturhistoriske kvaliteter.<br />
6. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates<br />
i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert<br />
grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten.<br />
7. Fast inventar og bygningsdeler som inngår i fredningen, skal ikke fjernes fra det fredete<br />
anlegget.<br />
8. Møbler og annet løst inventar og gjenstander som inngår i fredningen, skal ikke fjernes fra<br />
det fredete anlegget.<br />
9. Alle løse gjenstander som inngår i fredningen, skal være merket og katalogisert.<br />
10. Vedlikehold og istandsetting skal utføres med tilsvarende materialer og metoder tilpasset<br />
bygningenes opprinnelige utførelse, teknikk og materialbruk.<br />
hage/park fredet etter § 15<br />
11. Innenfor området som er fredet etter § 15 skal det utføres skjøtsel slik at parkanleggets<br />
karakter opprettholdes eller eventuelt tilbakeføres til tilstanden på <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> tid. Ved<br />
nødvendig utskifting av trær og busker skal det brukes tilsvarende arter så langt mulig.<br />
12. Uteanleggene med stier, murer, skulptur, flaggstenger m.m. tillates ikke endret eller fjernet.<br />
13. Eventuelle tilbakeføringer kan kun skje etter dispensasjon fra forvaltningsmyndighet.<br />
skjøtsel og vedlikehold<br />
14. Det skal senest ett år etter at anlegget er vedtatt fredet, utarbeides og godkjennes av<br />
fylkeskommunen en skjøtselsplan for uteanleggene og en vedlikeholdsplan for bygningene<br />
med interiør.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 7
Følger av fredningen<br />
Behandlingen av de fredete bygninger og anlegg skal skje etter bestemmelsene i lov om kulturminner §§<br />
15-18 samt fredningsbestemmelsene over.<br />
I henhold til Miljøverndepartements vedtak om delegering av 30. juni 1989 med endringer av 23. desember<br />
1992 er forvaltningen av vedtaksfredete områder, bygninger og anlegg i privat og kommunalt eie lagt til<br />
den enkelte fylkeskommune.<br />
Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jfr. Forvaltningsloven § 28.<br />
Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i verk alle typer bygningsmessige arbeider<br />
utover vanlig vedlikehold på de fredete bygningene. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen<br />
som avgjør om tiltaket kan iverksettes. Er det tvil om et tiltak er å anse som vanlig vedlikehold, skal<br />
fylkeskommunen kontaktes.<br />
Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare de opprinnelige og eldre<br />
bygningselementene som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold<br />
av fredete bygninger og anlegg skal skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og<br />
for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene.<br />
Det er eier som har ansvaret for det løpende vedlikehold av fredete bygninger og anlegg. Mens<br />
fredningssaken pågår, er det en forutsetning at det ikke settes i gang arbeider på eiendommen som er i<br />
strid med intensjonene i fredningsforslaget.<br />
Fredningens omfang<br />
Beliggenhet<br />
Eiendommen <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate 25 ligger i Åsgårdstrand, i den nordre utkanten av den eldre<br />
tre<strong>hus</strong>bebyggelsen. Det er tre bygninger på tomten, <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> bolig<strong>hus</strong>, atelier og en<br />
Oversikt over sentrale deler av Åsgårdstrand. Kart utarbeidet av <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune<br />
8 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
Utsnitt av «reguleringsplan B0047 – Åsgårdstrand sentralområde» vedtatt 29.09.83<br />
utedo. Det er bare bolig<strong>hus</strong>et som er fra <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> tid. Atelieret er en kopi av <strong>Munchs</strong> atelier som ble<br />
revet etter kunstnerens død, og utedoen er satt opp etter at eiendommen ble museum.<br />
Eiendommen ligger i skrånende terreng med utsikt over Oslofjorden i øst.<br />
Eiendomsforhold<br />
Åsgårdstrand kommune kjøpte <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> tidligere eiendom etter kunstnerens død i 1944. Syd<br />
for eiendommen var det den gang to ubebygde tomter som kommunen ervervet og innlemmet, slik at<br />
eiendommen i dag er større enn på <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> tid.<br />
Det er i dag Horten kommune som eier eiendommen etter at Åsgårdstrand, Borre og Horten kommuner er<br />
slått sammen til én kommune.<br />
Mellom eiendommen og fjorden i øst er det en strandparsell, gbnr.. 2/11, som tilhører Knut Heian.<br />
Strandparsellen foreslås også fredet.<br />
reguleringsstatus<br />
Hele eiendommen samt strandparsellen ved fjorden i øst er regulert til «kulturhistorisk spesialområde –<br />
museumspark» i reguleringsplan B0047 – Åsgårdstrand sentralområde vedtatt 29.09.1983.<br />
Anlegget drives som offentlig museum og driftes av Vestfoldmuseene.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 9
Anlegget sett fra syd. Bolig<strong>hus</strong>et til venstre og atelieret til høyre. Bysten av <strong>Edvard</strong> Munch er signert Arne Durban.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Beskrivelse av anlegget<br />
Tomten som tilhørte <strong>Edvard</strong> Munch, ble opprinnelig bygslet fra gården Nygård, gnr 114. Bolig<strong>hus</strong>ets alder<br />
er ukjent. Det er dokumentert tilbake til 1830, men <strong>hus</strong>et kan godt være eldre. De eldste bygningsdeler som<br />
kan dateres på et stilistisk grunnlag, er geriktene rundt døren mellom stue og kjøkken og vrideren på det<br />
tilhørende dørbladet. Gerikter og vrider er i empirestil, en stil som var moderne ca 1800-1830, mens selve<br />
dørbladet er i sveitserstil.<br />
Eiendommen er omtalt som fiskerstue og har nok opprinnelig tilhørt en familie hvis inntekt vesentlig<br />
bestod av utkomme fra fiske på fjorden.<br />
Matros og styrmann Adolf Herman Hansen kjøpte i 1895 anlegget av sin far Hans Hansen Bollerød.<br />
Førstnevnte solgte eiendommen til <strong>Edvard</strong> Munch i 1898 for kr 900.<br />
I 1899 fikk Munch bygd atelier.<br />
Bolig<strong>hus</strong>et er det eldste <strong>hus</strong>et på eiendommen. <strong>Edvard</strong> Munch gjorde noen endringer i bolig<strong>hus</strong>et: I det<br />
tidligere uinnredete ved- og lagringsrom mot nord innredet han gjesterom. Rommet ble panelt innvendig.<br />
I 1902 bygde han et bislag på vestfasaden mot gaten og ny inngangsdør og veranda på østfasaden mot<br />
fjorden.<br />
Det fantes en kjøkkenhage på eiendommen da <strong>Edvard</strong> Munch kjøpte den. Munch videreutviklet<br />
grønnsaks- og frukthagen med blant annet stikkelsbær, rips, epler og moreller. For øvrig var det<br />
selvgrodde busker og trær på eiendommen.<br />
I 1944 kjøpte daværende Åsgårdstrand kommune <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> eiendom. Inventar og løse gjenstander<br />
som var fjernet fra bolig<strong>hus</strong>et, ble tilbakeført etter initiativ fra kunstnerens søster Inger Munch.<br />
Frem til 1947 arbeidet kommunen med å få åpnet eiendommen som museum. Bolig<strong>hus</strong>et ble restaurert,<br />
atelieret ble revet og hagen ble på det nærmeste utradert. Munchparken ble etablert gjennom oppkjøp av<br />
to ubebygde nabotomter.<br />
I 1969 ble atelieret rekonstruert.<br />
10 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
Rosemalt kiste i stuen.<br />
Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2010.<br />
Porselen og glass i hjørneskapet på kjøkkenet.<br />
Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>,<br />
Vestfold fylkeskommune 2010.<br />
Eiendommen var <strong>Munchs</strong> eneste faste eiendom<br />
i Norge frem til han i 1910 kjøpte Ramme gård<br />
i Hvitsten i Akers<strong>hus</strong>. <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> i<br />
Åsgårdstrand er i dag det mest intakte fysiske<br />
kulturminnet om kunstnerens liv og virke.<br />
Eiendommen er som offentlig tilgjengelig museum<br />
sentral i formidling av <strong>Munchs</strong> kunstneriske<br />
virksomhet. Strandparsellen ved fjorden mot øst er<br />
også vesentlig i denne sammenheng fordi det var<br />
her <strong>Edvard</strong> Munch fant mange av motivene til sin<br />
kunst.<br />
liste over gjenstandssamling<br />
som foreslås fredet i <strong>Munchs</strong><br />
<strong>hus</strong> og atelier<br />
Etter <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> død i 1944 ble <strong>hus</strong>et<br />
tømt for gjenstander og møbler og solgt til<br />
Åsgårdstrand kommune. Kunstnerens søster<br />
Inger Munch sørget for at møbler og gjenstander<br />
ble tilbakeført da det ble klart at eiendommen<br />
skulle gjøres om til et museum.<br />
Noen gjenstander er tilført i årenes løp, både<br />
for å forsterke det hjemlige inntrykket og av<br />
formidlingshensyn.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 11
Hylle med pynteting i stuen.<br />
Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2010.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> vinterfrakk henger i gangen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>,<br />
Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
12 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
Samlingen er registrert våren<br />
2012 i Primus. Hver gjenstand<br />
er tilstandsbedømt av teknisk<br />
konservator. I tillegg er det utarbeidet<br />
bevarings- og sikringsplan for<br />
samlingen i regi av Vestfoldmuseene<br />
høsten 2012.<br />
BolIg<strong>hus</strong><br />
stue<br />
Møbler<br />
En rosemalt kiste, tre hyller, et<br />
kjøkkenbord, et klaffebord, fire<br />
krakker, stol av tre, lær/skinn<br />
med kuleutskjæringer i treverket<br />
i ryggstøtten, en uttrekkbar seng,<br />
veggspeil, en sortmalt stol med<br />
ryggstøtte.
Mindre, løse gjenstander<br />
Type gjenstand: antall: andre kjennetegn:<br />
Karaffel/mugge med lokk 1 Glass, grønnlig farge med skråttliggende rifler<br />
Parafinlampe 1 Glasskuppel, støpejern<br />
Glass med stett 1 Glass, blå/grønn farge<br />
Drikkekrus med lokk 1 Merket ”Hilsen fra Christiania”<br />
Fotoramme i tre 1<br />
Speil 1<br />
Askebeger 2 Kobber<br />
Saltkar/askebeger 1 Glass, oval form med rugler i glasset<br />
Parafinbrenner 1 Blått glass, håndtak og holdere i metall<br />
Varmeovn 2 Elektrisk gulvovn, forniklet el galvanisert jern – sortlakkert<br />
med forniklet topp<br />
Tine med lokk 1 Oval form, blåmalt, klinket sammen<br />
Lommebøker 2 Skinn, sort<br />
Penneskaft og penner 6 Tre og stål. Rød, to sorte, blågrønn og en umalt<br />
Blekk<strong>hus</strong> 5 Én merket ”Barnengens Skrive og Kopiblekk”, én<br />
med kork merket ”Watermans Ideal Ink”<br />
Blekk<strong>hus</strong> eller oljelampe 1 Brun merket ”P.J. Bovings Eftff. Kjøbenhavn”<br />
Telefon 1 Sveiveapparat, sort. Fot består av profilerte lister.<br />
Den Norske Løve malt på begge sider. Rundt riksvåpenet<br />
er det skrevet ”Aktieselskapet Elektrisk<br />
Buraeu Kristiania Norge”.<br />
Hefter 2<br />
+ kopi av telefonkatalog, Tønsberg og omegn,<br />
1943/44<br />
Fotografiske artikler, 1896 og katalog med materialer,<br />
1898. Franske<br />
Brevmateriale Ark og konvolutt<br />
Skisseblokk 1<br />
Klumpbatterier 2<br />
Parafinlampe 1 Metall, kan stå og henge på vegg. Løveansikt malt på<br />
holderen<br />
Madrass 1 Halm, rødt stoff<br />
Medisinflasker 19 Varierende størrelser. Flere merket ”Dr. Grimsgaard”,<br />
<strong>Munchs</strong> lege i Åsgårdstrand<br />
Rhinylsalve 1 Tube<br />
Maleflasker/verniss 16 Varierende størrelser, flere merket med ”Paris”<br />
Malingstuber 11 Flere merket med ”Paris”<br />
Mortelpinne 1 Tre<br />
Glassrør 1<br />
Reagensglass 1 Inneholder hvitt pulver<br />
Glasskule 1 Kuleformet, ruglet<br />
Malingknuser/morter<br />
1 Tungt glass, pæreformet, brukes til å knuse tørr<br />
Glassløper<br />
maling i klumper<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 13
Pensler 23<br />
Glassbjelle 1 Med liten beholder + pensel<br />
Flasker 4 Tre vinflasker, en ølflaske, en flaske rom<br />
Toalettmappe med innhold 1 Voksduk, sort med grønn kant, fem lommer med<br />
følgende innhold: en tannbørste, en barberhøvel, en<br />
bartestusser, en barberkost, en neglbørste, en barbersåpeboks,<br />
fire kammer, en hårbørste, en slipekniv<br />
Knagg 1 Tre, to kroker festet på treverket – en krantopp<br />
Klesbørste 1<br />
Vaskestativ – sett 1 Hvit emalje med blå kanter, inneholder: vaskefat,<br />
såpekopp og vannmugge<br />
Fotoramme 1 Tre, filt, metall<br />
Filmeske 1 Eastman<br />
Eske med kullstifter 1<br />
Maleskrin 3<br />
Paletter 6<br />
Koffert 1<br />
Malesprøyte 1<br />
Grafikkrulle 1<br />
Blandingsbolle med pensel 1<br />
Palettkniv/malekniv 1<br />
Boks til barberkost 1<br />
Eske til såpe 1<br />
Kleshengere 8<br />
Børste 1<br />
Nøkkel 1<br />
Feiebrett og kost 1 sett<br />
Aviser 3 Tidens Tegn, 1932 – Welt spiegel – Dagbladet, 1905<br />
Linjal 1 Tre<br />
Blandekopp for maling 1<br />
Bolle med utjamningsklut 1 Dreid rund bolle, tre. Med klut av skinn<br />
Utjamningsklut 1 Skinn, formet som en sopp<br />
Kanne 1 Terpentin<br />
Tekstiler<br />
Type gjenstand: antall: Kjennetegn:<br />
Sengeteppe 1 Vevd, gult med blå blomster<br />
Pute 1 Brun med blondekant<br />
Slips 3 Silke, to merket henholdvsvis ”Berlin” og ”Nice”.<br />
Sløyfe 2 Silke<br />
14 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
Stive snipper 42<br />
Bukseseler 1 Stoff, lær, spenner<br />
Vest 3 En sort vest med malingsflekker på. To øvrige<br />
Selskapsjakke 1 Dobbelt knappet, en innelomme, en brystlomme, to<br />
ytterlommer med klaff, merket ”Perfect confection”<br />
Hatt 1 Sort, filt og silke. Silkebånd rundt<br />
Flosshatt 1 Sort. Svetteremmen er brun og stripet, silkeforet<br />
nærmet beige. Merket ”C.G. Sjøberg, Trondhjem”<br />
Sko 1 par Sorte selskapssko med snøring<br />
Belte 1<br />
Mansjett 2<br />
Kjøkken<br />
Mindre, løse gjenstander<br />
Type gjenstand: antall: Kjennetegn/beskrivelse:<br />
Hoggestabbe 1 Tre<br />
Øks 1 Tre og jern<br />
Stekepanne 2 Jern, tilhører/anvendt i grua<br />
Stativ til kjele eller panne 1 Jern, tilhører/anvendt i grua<br />
Peisklype 1 Jern, tilhører/anvendt i grua<br />
Peisstikke 1 Jern, tilhører/anvendt i grua<br />
Krok/ildkrok 1 Jern, tilhører/anvendt i grua<br />
Lenke 1 Jern, tilhører/anvendt i grua<br />
Hekter 2 Jern, tilhører/anvendt i grua<br />
Kaffekvern 1 Jern, skuff i tre<br />
Brett 1 Jern, oval form<br />
Lysskjold 1 Blekk<br />
Kokeplate 2 En merket ”Rex”. Hvit porselensbryter med tre trinn.<br />
Ledning er flettet og utstyrt med brunt støpsel fra<br />
nyere tid. Ben i forniklet jern<br />
Kaffekjele 4 En liten og en stor i aluminium<br />
Hammer 1 Jern, tre. Skjeftet med jernbeslag på begge sider av<br />
skaftet<br />
Tesil 3<br />
Brødfjøl 1 Tre, avrundet i den ene enden – her er skåret inn et<br />
mønster<br />
Oppvaskkoster og børster 6 Hovedsakelig i tre, to er merket ”Jordan”<br />
Potetskreller 1 Stål og tre. Fra Tyskland<br />
Raspejern 2 Henholdsvis aluminium og stål. Nr 1: formet som et<br />
traug med trehåndtak. Nr. 2: et hull i den ene enden<br />
til å henges på veggen. I skaftet er det laget en potetskreller.<br />
Merket ”Stahl Verzinnt”.<br />
Trevisp 1 Tre og bark<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 15
Trakt 1 Sink eller jern. Brukt til parafin?<br />
Eddikflaske 1<br />
Soyaflaske 1<br />
Honningboks 1 Blikk<br />
Viking melk boks 2 Blikk<br />
Instant postum-boks 1<br />
Flasker 12 Fire melkeflasker: én er av den gamle standardtypen,<br />
rommer ½ liter. Tre øvrige.<br />
Kopp og skål 2 sett<br />
Saftflasker, vinflasker<br />
Porselen. Ett hvit med blå blomster. Merket ”Arabia”<br />
Tallerken, tefat og asjetter 18<br />
Låser 5 + en nøkkel<br />
Krus og kopper 5 Porselen<br />
Bolle 1<br />
To av krusene: sylindriske med hank. Hvite, men en<br />
side er dekorert med gule, blå og røde blomster. Under<br />
disse er det skrevet ”Kjæk Gut” med gull. Langs<br />
kanten er en forgylt stripe.<br />
Stentøy<br />
Eggeglass 1 Hvitt, enkelt, på stett<br />
Sukkerkopp 1 Glass, stett, mønstret glass<br />
Skje 3 Aluminium<br />
Kniv 4 To i stål og tre. Merket ”E. Parker & sons, Sheffield –<br />
3709”.<br />
16 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
To er bordkniver, merket henholdvsis ”Cutlery, made<br />
in Sheffield” og ”Diapason”, sistnevnte med en hestesko<br />
med en kongekrone over.<br />
Fløtemugge 1<br />
Gaffel 2 Krom. Merket ”Granit Chrom”.<br />
Kaffekjele 1 Blålakkert<br />
Lampe 1 Jern, til takoppheng<br />
Fat 1 Porselen, hvit<br />
Norgesglass 2<br />
Matspann 1 Tredelt. Delene går i hverandre. Hanker på hver del.<br />
Grålakkert med hvite spetter.<br />
Kurv 2 Tre og bast. Henholdsvis oval og rektangulær form.<br />
Sistnevnte tilsølet med maling<br />
Seildukspose 2 Seilduk<br />
Knipetang 2 Jern. Den ene har et håndtak forsynt med spikeruttrekker<br />
Glass 8 Fem kjøkkenglass. To stk mindre, såkalte sennepsglass,<br />
et stort med mønster<br />
Grytelokk 2 Emaljert<br />
Lysestake 1 Messing, brukket i fire deler<br />
Kakefat 1 Mønstret glass, stett
Postkasse med nøkkel 1 Blekk<br />
Norgesglass 1 Glass, aluminium. Merket «Norge, Drammens glassverk»<br />
Flaske, Arak ekstrakt 1 Glass<br />
Saftflaske 1 Glass<br />
Flaske med patentkork 1 Glass<br />
Flaske, Vermouth vin 1 Glass<br />
Vin- og korkopptrekker 3<br />
Tang 2<br />
Saks 2 Hvorav en gammel lyssaks<br />
Mopper og svaber 3 To gulvmopper med langt skaft, en med fille av tråd<br />
og garn, en med skureklut, en svaber + en løs klut/<br />
mopp<br />
Vannkran 1<br />
Kanner 3<br />
Glasskuppel 1<br />
Fiskeredskap 2 Søkke<br />
Møbler<br />
Type gjenstand: antall: Kjennetegn/beskrivelse:<br />
Bord 1 Tre, to hyller<br />
Vedkasse 1 Rødbrun med lokk. Satt inn på 1950-eller 60-tallet,<br />
men er eldre.<br />
Stol med ryggstøtte, trehvit 1<br />
gang<br />
Gjenstander<br />
Type gjenstand: antall: Kjennetegn/beskrivelse:<br />
Vinterfrakk på kleshenger 1 Ull<br />
Fiskesnøre 2 Laget av tre, en med fiskesene<br />
Div fiskeredskap 2 Laget av dyrehorn, kan være brukt til å dra opp garnet<br />
over båtripa<br />
Teppebanker 1 Tre<br />
Kost 1<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 17
soverom mot nord /gjesterom<br />
Møbler og øvrige løse gjenstander<br />
Type gjenstand: antall: Kjennetegn/beskrivelse:<br />
Rammer 12 Varierende størrelser og bredde på treverket. To av<br />
dem har rester av lerret. En ramme er dekorert med<br />
Munchliknende bølgende linjer i rødt, blått og grønt.<br />
Staffeli 2<br />
Løvsag, til grafikk 1<br />
Ovn 1 I jern, merket ”Rippingilles patent”<br />
Jernseng med:<br />
1 Sort<br />
følgeseddel – madrass –<br />
to sengetepper, henholdsvis<br />
hvit og sort<br />
Seng original, tilbehør lagt ut på 1980-tallet.<br />
Stol 1 Sortmalt med ryggstøtte<br />
Skatoll 1<br />
Vedkasse 1 Tre, brunmalt. Satt inn på 1950- eller 60-tallet<br />
loft<br />
Løse gjenstander<br />
Type gjenstand: antall: Kjennetegn/beskrivelse:<br />
Ramme 2<br />
Ski 2 par<br />
Tegnemappe 2<br />
Rammedeler 6<br />
Kasse 1<br />
Madrass 1 Halm, tredelt, trukket med striestoff<br />
Pulvermaling i papirpose 1<br />
Kroker/hengsler<br />
Steinplate<br />
2<br />
aTElIEr<br />
Løse gjenstander<br />
Type gjenstand: antall: Kjennetegn/beskrivelse:<br />
Staffeli 2 Tre<br />
Rammer 7 Tre<br />
Arbeidsbenk 1 To hyller + en løs plate<br />
Maleredskap 1 Trehåndtak med jerntrekant på enden<br />
Innrammet plakat 1 Tekst: «<strong>Edvard</strong> Munch Gemälde Ausstellung»<br />
18 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> til høyre og atelieret til venstre. Fotografert av <strong>Edvard</strong> Munch på 1930-tallet.<br />
©Munch-museet.<br />
<strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> – EIEndoMMEns hIsTorIE<br />
Bolig<strong>hus</strong>et<br />
Husets alder er vanskelig å anslå. Prøver<br />
av treverket har så langt ikke gitt noe<br />
svar. Ut fra en såkalt grunnseddel er det<br />
dokumentert tilbake til 1830, eier er da<br />
Ingeborg Marie Pedersdatter. En senere<br />
eier er Hans Hansen Bollerød, etter sigende<br />
modell for Hans Heyderdahls maleri<br />
Gammel fisker ved sitt nett. Sønnen, matros<br />
og senere styrmann Adolf Herman Hansen,<br />
kjøpte <strong>hus</strong>et av sin far i 1895 og solgte det<br />
videre til <strong>Edvard</strong> Munch. Kjøpskontrakten<br />
er datert Christiania, 25. august 1898,<br />
kjøpesum kr. 900.<br />
Huset er blitt omtalt som en fiskerstue, mye<br />
skyldes nok yrke og virksomhet til tidligere<br />
eiere. Det befinner seg en del fiskeutstyr<br />
i <strong>hus</strong>et, samt vinkorker festet både i<br />
gangen og bortover takbjelkene på loftet.<br />
Sistnevnte kan ha vært benyttet til tørke av<br />
garn og/eller malerier.<br />
Atelieret fotografert av <strong>Edvard</strong> Munch.<br />
Ukjent år. ©Munch-museet.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 19
Bolig<strong>hus</strong>et og hagen fotografert på 1930-tallet av <strong>Edvard</strong> Munch.<br />
©Munch-museet.<br />
Munch fikk bygget atelier<br />
i 1899, allerede året etter<br />
kjøpet. Han gjorde også<br />
noen endringer innvendig<br />
i <strong>hus</strong>et. Gjesteværelset var<br />
opprinnelig et uinnredet<br />
ved- og lagringsrom som gikk<br />
fra jordbakken og opp til<br />
sperrene i takkonstruksjonen.<br />
Denne delen av <strong>hus</strong>et var<br />
oppført i bindingsverk og<br />
hadde opprinnelig pulttak.<br />
En planke festet på veggen<br />
mot øst sies å ha dekket til<br />
inn- og utgang for høner.<br />
Rommet ble panelt på<br />
gulv, vegger og himling.<br />
Munch bygget videre om<br />
på <strong>hus</strong>et i 1902, med nytt<br />
inngangsparti/bislag fra<br />
gatenivå mot vest og laget<br />
ny inngang og balkong med<br />
trapp til hagen i øst. Han fikk<br />
innlagt strøm i 1918.<br />
Han selv omtalte <strong>hus</strong>et ofte<br />
som hytte.<br />
20 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
Inngangspartiet fra gaten til <strong>hus</strong>et i Åsgårdstrand fotografert på 1930-tallet av<br />
<strong>Edvard</strong> Munch.<br />
©Munch-museet.
<strong>Edvard</strong> Munch: Kvinnen ved balustraden. 1891.<br />
Olje på lerret. Horten kommune. Maleriet ble funnet i 1946 under restaurering av <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Lerretet lå sammenrullet<br />
mellom lafteveggen og panelet. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
hagen<br />
I <strong>Munchs</strong> tid gikk grensen til <strong>Munchs</strong> eiendom bakenfor / syd for atelieret og ovenfor / vest for stien<br />
ved stranden. Tomten var bygslet, og Munch måtte betale en årlig leie. Det var en strand nedenfor,<br />
kalt Bollerødvara. I <strong>Munchs</strong> hage fikk busker og trær gro som de ville. Det var en frukthage med<br />
bl.a. stikkelsbær, rips, epler og moreller.<br />
<strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> som museum<br />
<strong>Edvard</strong> Munch etterlot seg et detaljert testamente da han døde 23. januar 1944, hvor bl.a. Oslo<br />
kommune skulle arve hans kunst.<br />
<strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> var ikke nevnt spesifikt, og det ble overdratt til daværende Aker kommunes skifterett.<br />
Aftenposten startet imidlertid gjennom en rekke artikler raskt en kampanje for å bevare <strong>Munchs</strong><br />
<strong>hus</strong> i Åsgårdstrand som et museum. Kulturdepartementet ble også involvert. Grunnet <strong>Munchs</strong><br />
tilknytning til Åsgårdstrand, hans mange og langvarige vennskap og bekjentskaper her, var det<br />
også stor stemning lokalt for en slik tanke. Det viser en rekke avisartikler i Aftenposten, VG og<br />
Gjengangeren. Sistnevnte melder 24.07.44 om følgende: ”Åsgårdstrand kjøper <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong><br />
<strong>hus</strong>” – Nygaards gt. omdøpt til <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate”. Videre i artikkelen: ”Åsgårdstrand byting<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 21
hadde møte på fredag og besluttet å kjøpe <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> med tilhørende tomt. Kjøpesummen<br />
er på kr. 5000 pluss omkostninger. – En del av det innbo som fantes i <strong>hus</strong>et da Munch døde er sendt<br />
til Oslo, men det som var igjen, har kommunen fått som gave av boet. Og man underhandler med<br />
boets bestyrer om å få tilbake iallfall det som kunne ha interesse for et Munch-museum, fra Oslo.”<br />
Denne saken blir raskt fulgt opp av <strong>Munchs</strong> søster Inger, her fra en artikkel i Gjengangeren, datert<br />
25.07.44: ”Munchmuseet i Åsgårdstrand får vakker gave – Alt som var fjernet fra <strong>hus</strong>et blir brakt<br />
tilbake.”Videre i artikkelen gjengis et brev Aftenposten har mottatt fra Inger Munch: ”I anledning<br />
av artikkelen om min brors <strong>hus</strong> i Åsgårdstrand, vil jeg opplyse at jeg for en tid siden har skrevet til<br />
boets bestyrer og skifteforvalteren og bedt om at det hit bragte gjenstander skal foræres til museet.<br />
Jeg har i dag skrevet til ordføreren om det. Jeg forærer også to gravyrer. – Min bror har hatt sånn glede<br />
av sitt opphold i Åsgårdstrand. Jeg glemmer ikke hans fryd, da han kom hjem til min tante og meg på<br />
Nordstrand med en koffert full av agurker, den forrige eiers grøde. Og jeg glemmer ikke de hyggelige<br />
folk i Åsgårdstrand. – Når min bror var i utlandet, bodde min tante og jeg i hans <strong>hus</strong>. De fleste av<br />
mine portretter er malt der. Ellers er det mange berømte bilder min bror har malt derfra. Det skal bli<br />
en glede for meg engang å komme tilbake til det av hele vår familie så avholdte Åsgårdstrand.”<br />
Frem til 1947 arbeidet<br />
kommunen med å få<br />
åpnet eiendommen<br />
som museum. Huset ble<br />
restaurert, atelieret ble<br />
revet, hagen ble ryddet<br />
og ikke minst utvidet<br />
gjennom oppkjøp av to<br />
nabotomter. Dette var<br />
Nygårds grunn 5, som<br />
tidligere tilhørte sjømann<br />
og smed Hans Hansen<br />
Dahlen (<strong>hus</strong>et ble revet<br />
i mellomkrigsårene),<br />
og 53, del av konsul<br />
Christensens eiendom.<br />
Under restaureringen<br />
av <strong>hus</strong>et fant man i juli<br />
1946 et usignert bilde av<br />
Munch, som i dag er i<br />
Horten kommunes eie.<br />
Begge sider av lerretet<br />
er benyttet, bildene er<br />
Kvinnen ved Balustraden<br />
(antatt fra 1891) og<br />
en skisse av Stemmen<br />
(1896). Murmester Erling<br />
Andersen forteller til<br />
Gjengangeren at han<br />
fant maleriet sammenrullet og innpakket mellom selve tømmerveggen og den ytre kledningen i<br />
kammerset (gjesterommet).<br />
I forbindelse med opparbeidelsen av Munchparken ble det sommeren 1946 bygget en badebrygge<br />
med garderober og toalett på stranden nedenfor parken. Bygningene ble senere revet, kun restene<br />
av bryggen står igjen, men badestedet benyttes fortsatt ivrig. Badestedet kalles for Bollerødvara,<br />
sannsynlig etter en av eierne av eiendommen, Hans Hansen Bollerød. Stedet, og det øvrige av<br />
Åsgårdstrands strandlinje, er uløselig knyttet til <strong>Munchs</strong> kunst.<br />
Atelieret ble rekonstruert i 1969, videre ble en ny enkel tretrapp satt opp fra hagen til verandaen på<br />
bolig<strong>hus</strong>et, og asketrær mot eiendommen på nordsiden ble hugget ned. Bolig<strong>hus</strong>ets bislag ble ført<br />
opp i 1989.<br />
22 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
<strong>Edvard</strong> Munch i profil i stuen. Selvportrett antagelig fra 1904.<br />
©Munch-museet.
Munch og ÅsgÅrdsTrand<br />
– KunsTnErIsK og pErsonlIg<br />
Malerier fra Lindefrisen fotografert utenfor atelieret av <strong>Edvard</strong> Munch i 1904.<br />
©Munch-museet.<br />
”Å gå her er som å gå blant mine bilder, jeg får så lyst til å male når jeg går her i Åsgårdstrand.”<br />
(På sporet av <strong>Edvard</strong> Munch, Marit Lande, Oslo 1996, s. 89)<br />
Den perioden som <strong>Edvard</strong> Munch var mest knyttet til Åsgårdstrand, strekker seg fra 1889 til 1905.<br />
Etter 1905 er oppholdene mer sporadiske, men han besøker stedet for kortere og lengre perioder.<br />
Huset forblir i <strong>Munchs</strong> eie frem til hans død i 1944. Av alle de steder Munch levet og virket som<br />
kunstner, er det kanskje i Åsgårdstrand han har etterlatt seg mest tydelige spor. Her står det eneste<br />
intakte hjemmet bevart etter kunstneren, og landskapet lar seg lett knytte til <strong>Munchs</strong> kunstverk.<br />
Sommeren 1885 tilbringer familien Munch i daværende Åsgårdstrand og Borre kommuner (nå<br />
Horten). De leier stedet Grønlia (Sam Eydesgt. 3) av familien Deberitz, foreldrene til maleren<br />
Per Deberitz. Her skal Munch ha malt et par større bilder som senere er forsvunnet. Det ene var<br />
Badende gutter, et motiv han tok opp igjen senere, et annet av fru Deberitz og <strong>hus</strong>holdersken<br />
sammen. Per Deberitz, den gang seks år, fortalte senere at han i denne alder ble ”elev” av Munch.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 23
<strong>Edvard</strong> Munch: <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> i Åsgårdstrand. 1899?<br />
Olje på ugrundet papp. Munch-museet. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
Han hadde anlegg for tegning og stor lyst til å male som Munch. Dette skal ha interessert Munch<br />
som forsynte gutten med pensel, farger og et par kasserte bilder. Deberitz forteller også at han<br />
<strong>hus</strong>ker at Munch alltid var på farten med store lerreter, at han bl.a. malte bilder av badende gutter<br />
på den lange Borrestranden. Han hadde alltid sukkertøy med i malerkassen til dem. Maleren Hans<br />
Heyerdahl tilbringer dette året sin første sommer i Åsgårdstrand. Munch og Heyerdahl er en del<br />
sammen under ferieoppholdet. Denne sommeren innleder Munch også et kjærlighetsforhold til<br />
den gifte Milly Thaulow (f. Ihlen). De møttes på dampbåten på vei til Horten. Hennes familie hadde<br />
sommer<strong>hus</strong>et Solbakken i Borre. Senere litterære tekster av Munch, hvor han bl.a. skriver om<br />
hvordan de møtes i hemmelighet og svermer langs strender og i skogholt, om kvaler og gleder ved<br />
forholdet, blir ofte fremhevet som bakgrunn for bl.a. mange av kjærlighetsmotivene i ”Livsfrisen”,<br />
<strong>Munchs</strong> store kunstneriske prosjekt i 1890-årene. Landskapsmotivet i Livsfrisen finner han i<br />
Åsgårdstrand. Slik ble Åsgårdstrand forløsende for <strong>Edvard</strong> Munch som kunstner, som maler av det<br />
moderne menneskets sjelsliv.<br />
Somrene 1887 og 1888 tilbringer familien Munch henholdsvis på Veierland og i Vrengen. Munch<br />
er også på seiltur og besøker bl.a. Åsgårdstrand. Somrene 1889-1891 leier familien Thorines <strong>hus</strong><br />
(i dag <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate 33). Munch skriver til sin tante: ”Jeg har ikke kunnet finne et slikt sted<br />
som vi snakket om – men jeg har derimot leid et <strong>hus</strong> – et svært hyggelig <strong>hus</strong> like ved sjøen et stykke<br />
fra selve Åsgårdstrand med have og for seg selv. Det er et forferdelig hyggelig og vakkert sted, det<br />
er den deiligste luft her nede.” (Munch i brev til tante Karen, vinter/våren 1889.) I årene fremover<br />
leier han seg inn på forskjellige steder i Åsgårdstrand, før han kjøper sitt ”Lykke<strong>hus</strong>” i 1898 og får<br />
oppført atelier på eiendommen i 1899: ”Jeg sitter i det eneste hyggelig <strong>hus</strong>et jeg har bodd i, <strong>hus</strong>et i<br />
Åsgårdstrand.” (Munch i brev til Sigurd Høst, 26. september 1933.)<br />
24 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
<strong>Edvard</strong> Munch: Sommernatt. Stemmen. 1896.<br />
Olje på ugrundet lerret. Munch-museet ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
Tiden i Åsgårdstrand gjorde<br />
Munch godt rent personlig<br />
og var med på å forløse ham<br />
som kunstner. Han vender<br />
seg nå bort fra 1880-årenes<br />
realisme og søker sin<br />
romantikk i det sterkeste i<br />
naturen, nemlig livet selv.<br />
Om Livsfrisen skriver han:<br />
”Frisen er tenkt som en rekke<br />
dekorative bilder, som samlet<br />
skal gi et bilde av livet.<br />
– Gjennom dem snor seg<br />
den buktende strandlinje,<br />
utenfor ligger havet, som<br />
alltid er i bevegelse, og<br />
under trærnes kroner leves<br />
det mangfoldige liv med<br />
dets gleder og sorger.” (På<br />
sporet av <strong>Edvard</strong> Munch,<br />
Marit Lande, Oslo 1996, s.<br />
87, 88) Kunsthistoriker,<br />
venn og direktør for<br />
<strong>Edvard</strong> Munch: Kyss på stranden i måneskinn. 1914.<br />
Olje på lerret. Munch-museet ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 25
<strong>Edvard</strong> Munch: Rød villvin. 1898 – 1900.<br />
Olje på lerret. Munch-museet. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
Nasjonalgalleriet i årene rundt 1900, Jens Thiis, skriver følgende: ”Man kan med fulle rett tale, når<br />
det gjelder hans kunst, ikke bare om Åsgårdstrandsperioden, da så mange mesterstykker ble til, men<br />
om åsgårdstrandslinjen, den svungne og myke, uttrykksfulle og fargerike strandlinje, som atter går<br />
igjen i hans bilder og raderinger, som en fellesnevner for hans stil.” (<strong>Edvard</strong> Munch og hans samtid,<br />
Jens Thiis, 1933, s. 58.) Pola Gauguin stemmer i: ”Det var sommeren 1889 at Munch første gang slo<br />
seg ned i Åsgårdstrand, den lille flekken i Norges land som på mange måter skulle få så stor betydning<br />
for ham. Vi kan på et vis si at med Åsgårdstrand går landskapet inn som et levende ledd i hans kunst.<br />
Og med det sommeren og solen. Fargen hans får større fylde, og de skiftende lysvirkninger bestemmer<br />
maleriets stemning i høyere grad enn før.” Venn og slektning Ludvig Ravensberg: ”Det er denne<br />
sommer han oppdager og blir de lyse nordiske skyggeløse sommernetters maler. Ingen har som han<br />
sublimert dem til høyeste poesi og skjønnhet, og de unge hvitkledde piker som svermer med sine<br />
venner mellom de slanke trestammene ved stranden mens havet sagte hvisker og månen danner en<br />
gullsøyle under seg i vannet. --- Jeg tror disse første somre her var noen av de rikeste og lykkeligste i<br />
hans liv og produksjon. Her springer hans friluftsmaleri ut i blomst.”<br />
26 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
<strong>Edvard</strong> Munch: Pikene på broen. 1901.<br />
Olje på lerret. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
Etter <strong>hus</strong>kjøpet er det som om Munch får et enda sterkere forhold til stedet. Han beskriver selv<br />
følelsene rundt det å ha sitt første egne hjem: ”Det var besynderlig at være så hos sig selv – i sitt<br />
eget Hus. Ingen behøvet at forstyrre ham. Det var hans Eiendom – Stort hadde det jo ikke kostet og<br />
fint var det ikke, men hans og der ute i Haven var alle Trærne hans – Stenene – Fuglene – Stranden<br />
– og Vandet der skyllet mot Stenene. Det var hans Himmel derover og hans Stjerne.” (<strong>Edvard</strong> Munch<br />
skrivebok, 1899, s. 3 og 5.)<br />
Motivmessig endrer han også fokus og maler nå en rekke bilder som viser hagen rundt <strong>hus</strong>et og<br />
livet i byen. Modellene er nabobarna, fiskere, hjelpere, venner og bekjente. Han var godt likt av<br />
lokalbefolkningen som bl.a. kunne fortelle om en arbeidsom, ærlig og sjenerøs mann, som fra<br />
utlandet sendte både penger til stedets fattige, gaver og fødselsdagskort. <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> tante<br />
Karen har uttalt: ”Vi nyter stor aktelse her blant befolkningen for din skyld – full kreditt hos fiskerne,<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 27
<strong>Edvard</strong> Munch: Gate i Åsgårdstrand. 1901.<br />
Olje på lerret. Kunstmuseum Basel. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
– når vi ikke har penger på oss, og høre ditt navn er nok.” (tante Karen i brev til Munch, 20.08. 1906.)<br />
Bestyrer av samlaget i Åsgårdstrand (vin- og brennevinsutsalg) L.M. Larsen skriver slik om sitt<br />
vennskap med og beundring for Munch: ”Det varte ikke lenge før Munch og jeg ble gode venner. Vi<br />
spaserte sammen på veien om aftenen, han kom opp til oss og vi bort til ham. Jeg fattet dyp interesse<br />
for ham, for jeg skjønte at det måtte bo noe stort i ham, så sikker som han var på seg selv, og så<br />
uimottagelig for stikkpiller som det jo ikke manglet på den gangen.” (L.M. Larsen, intervju med<br />
Gjengangeren 9. mai 1944.)<br />
Det var til Åsgårdstrand Munch lengtet når han var i utlandet og i perioder følte seg nedfor og<br />
utslitt. Da var det en trøst å planlegge neste sommer i Åsgårdstrand. Han tenkte på trær som skulle<br />
plantes, bærbusker som måtte skaffes, på sin lille kjøkkenhage. I brevvekslingen med tante Karen<br />
og Inger, og venner og hjelpere på stedet inviterer han dem stadig ned til <strong>hus</strong>et, også når han selv<br />
ikke er der, og ber dem om hjelp til innhøstingen osv.: ”Jeg er så umåtelig lei av reiser og utstillinger<br />
– og har stor lengsel etter mitt <strong>hus</strong> og til mitt arbeide.” [---] ”Jeg håper tidlig å komme til mitt <strong>hus</strong> – Jeg<br />
vil be Inger å sende ned 3 solbær, 6 rips og 3 dvergepler til Åsgårdstrand. Hun kan adressere dem til<br />
Henriksen Fisker – og be ham plante dem på passende steder.” (Munch i brev til tante Karen, våren<br />
1903.)<br />
Munch forlater Norge i all hast i 1905 og lever en rastløs og omflakkende tilværelse i Europa frem til<br />
det psykiske sammenbruddet i 1908, men det er tydelig at han lengter hjem: ”Det er jo ubehagelig<br />
at jeg ikke kan være i min lille idyll i Åsgårdstrand.” – ”Når reiser dere til Åsgårdstrand – det er<br />
tid for å ordne med hagen – Dere har der det utmerket med masse frukt – Dere må skrive helst til<br />
Samlagsbestyrer Larsen så hagen blir ordnet – hvis ikke Inger selv reiser ned.” (Brev fra <strong>Edvard</strong><br />
Munch til tante Karen, vinter 1906.)<br />
28 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
<strong>Edvard</strong> Munch: Eventyrskogen. 1901-02.<br />
Olje på lerret. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
Munch vender tilbake til Norge først i 1909.<br />
Han bosetter seg da i Kragerø, videre leier han<br />
<strong>hus</strong> på Jeløya og kjøper Nedre Ramme gård<br />
i Hvitsten. Hovedsete blir etter hvert Ekely<br />
på Skøyen som Munch kjøpte i 1916. Munch<br />
beholder imidlertid sitt <strong>hus</strong> i Åsgårdstrand,<br />
minnene om alle historiene derfra – og<br />
ikke minst er landskapet stadig en viktig<br />
inspirasjon i hans kunstneriske virke. Han<br />
tilbringer stadig tid her, det siste kjente<br />
oppholdet skriver seg fra 1937. Hvordan<br />
han tok med seg minnene om inntrykkene<br />
og stemningene fra Åsgårdstrand inn i<br />
alderdommen, forteller hans lege i de senere<br />
årene K.E. Schreiner om: ”Munch forteller også<br />
selv gjerne om sine minner herfra, om sin lille<br />
stue og hage, om hvordan han har sittet på<br />
stranden i sommerkveldene og sett seilbåtene<br />
gli forbi for svak bris med lyskledd ungdom og<br />
smektende trekkspillmusikk, hvordan han har<br />
sett de unge pikene samle seg i grupper som<br />
Eiendommen sett fra øst.<br />
Fra venstre: Atelier, bolig<strong>hus</strong> og utedo. Mellom eiendommen og<br />
bolig<strong>hus</strong>ene til høyre sees steingjerdet som avgrenser eiendommen<br />
mot nord. Stranden i forgrunnen. Foto: Jørgen Solstad,<br />
Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
brokete blomsterbuketter. Men særlig er det det trolske månelyset gjennom furuenes søylerekker og<br />
sjøen bakom som han minnes.” (<strong>Edvard</strong> Munch som vi kjente han. Vennene forteller minner fra<br />
Ekely av K.E. Schneider, <strong>Munchs</strong> lege.)<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 29
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> sett fra nord-vest.<br />
Vestfasaden med kjøkkenvindu og bislag mot <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate til høyre. Nordre gavl til venstre. Foto: Jørgen Solstad,<br />
Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
BEsKrIvElsE av anlEggET<br />
Eiendommen <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate 25 består i dag av et areal mellom <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate i vest og<br />
til og med grusveien nede ved stranden i øst. Mot nord avgrenses tomten av et steingjerde og mot<br />
sør av to boligeiendommer. Her er avgrensningen i terrenget mer diffus.<br />
Bygningsanlegget består av tre selvstendige bygninger, <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> bolig<strong>hus</strong>, atelier og en<br />
utedo. Utedoen er som nevnt oppført av Åsgårdstrand kommune da anlegget ble åpnet som<br />
museum. Doen er ikke med i fredningsforslaget.<br />
Strandparsellen ved fjorden består av sand og rullestein. Det er en badebrygge oppført av rullestein<br />
med dekke av sement lengst syd i området. Stranden er viktig som sted for noen av <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong><br />
mest kjente motiver fra Åsgårdstrand.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> bolig<strong>hus</strong><br />
Eksteriør<br />
Bolig<strong>hus</strong>et ligger lengst vest på eiendommen, inntil <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate. Huset er orientert med<br />
møneretning nord-syd med langfasaden langs gaten. Bygget er oppført i én etasje. Den søndre og<br />
midtre del av bygningen er oppført i laftet tømmer, mens den nordre del, dvs. det nordre rommet, er<br />
oppført i bindingsverk. Huset er utvendig panelt og malt med okergult lektepanel. Vinduer, dører,<br />
vindskier og vannbrett er hvitmalt. Bygningen står på en fuget natursteinsmur som delvis er pusset.<br />
Taket er tekt med krum rød teglstein. Takrenner og nedløpsrør i stål. Det er en pipe. Over tak er<br />
denne bygd av rød teglstein og plassert på østsiden omtrent midt på takflaten.<br />
Opprinnelig hadde det nordre rommet utenfor tømmerkjernen pulttak. Dette er dokumentert på<br />
flere av <strong>Munchs</strong> malerier. Denne delen av <strong>hus</strong>et rommet hønse<strong>hus</strong> og ut<strong>hus</strong> m.m.<br />
30 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
Fasaden mot vest er bygningens<br />
hovedfasade. Bygningen ligger lavere enn<br />
dagens gatenivå. Dette skaper problemer<br />
med tilsig av vann og derav fare for<br />
oppråtning av panel og bunnstokker.<br />
Arealet mellom gaten og <strong>hus</strong>et ble i 2011<br />
planert på nytt, og det ble lagt nytt dekke.<br />
Det ble montert en rampe/gangbro fra<br />
gaten til inngangsdøren. Norsk institutt for<br />
kulturminneforskning (NIKU) var konsulent<br />
for arbeidene.<br />
På denne fasaden er det et lite tilbygg<br />
med lukket bislag foran den opprinnelige<br />
inngangsdøren. Nåværende tilbygg er<br />
oppført i 1989 som kopi av <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong><br />
opprinnelige bislag fra 1902.<br />
Bislaget og dermed inngangsdøren er<br />
skjevt plassert på fasaden. I forhold til<br />
tømmerkonstruksjonen er inngangen<br />
midtstilt. Bislaget er bygd i reisverk/<br />
bindingsverk og er utvendig kledt med<br />
okergult lektepanel. Det har saltak tekt med<br />
metallplater. Inngangsdøren til bislaget er<br />
en to-fløyet fyllingsdør med fire kvadratiske<br />
speil på hvert dørblad. Døren er hvitmalt og<br />
har dørvrider i sortmalt jern.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> og atelier sett fra <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
Bolig<strong>hus</strong>et sett fra vest. Atelieret skimtes til høyre i bildet.<br />
Partiet mellom <strong>hus</strong>et og gaten ble planert på nytt i 2011.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
<strong>Edvard</strong> Munch: Slagsmålet. 1932.<br />
Olje på lerret. Munch-museet. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 31
Bolig<strong>hus</strong>ets østfasade mot hagen. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Utgangsdøren til verandaen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for<br />
<strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
32 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
Detalj av østfasaden med vindu i<br />
gjesterommet. Foto: Jørgen Solstad,<br />
Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
Det er ett vindu på fasaden,<br />
kjøkkenvinduet, og<br />
dette er plassert nord for<br />
bislaget. Vinduet er to-rams<br />
sidehengslet utadslående<br />
med åtte ruter i hver<br />
ramme. Omrammingen er<br />
enkel med avfasede bord.<br />
På den søndre delen av<br />
fasaden er det skrudd<br />
fast et messingskilt som<br />
forteller om <strong>Edvard</strong><br />
Munch, <strong>hus</strong>nummerskilt<br />
og en liten okergul malt<br />
informasjonstavle i tre.<br />
Nordre gavlvegg er en hel<br />
slett vegg med lektepanel.<br />
Fasaden mot øst vender mot<br />
hagen og fjorden. Omtrent<br />
midt på fasaden er det en<br />
veranda og inngangsdør.
Detalj av vindu i gjesterom.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet<br />
for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
Vindu på søndre gavl.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet<br />
for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
Detalj av vindu på søndre gavl.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet<br />
for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
Bolig<strong>hus</strong>ets søndre gavlvegg.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Døren ble montert av Munch i 1902. Samtidig ble verandaen og<br />
trappen til hagen bygd. Døråpningen har enkel hvitmalt profilert<br />
karm. Dørbladet er en enkel smal dør bestående av hvitmalte<br />
stående trebord. I øvre halvdel er det to små glassruter i klart glass.<br />
Dørvrideren er en rund messingkule. Dørterskelen er belagt med en<br />
stålplate. Verandaen og trappen er laget av tre som er hvitmalt og<br />
er i en enkel utførelse. I grunnmuren ved siden av trappen er det en<br />
lufteluke. En takrenne med nedløpsrør i stål er montert på fasaden.<br />
Symmetrisk plassert på hver side av fasaden er det to vinduer av<br />
samme type som på fasaden mot vest. Det søndre vinduet er vindu<br />
i stuen / <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> soverom, mens det nordre vindu tilhører<br />
gjesterommet.<br />
Gavlveggen mot syd har to vinduer. Ett vindu i stuen, tilsvarende<br />
de øvrige vinduer i <strong>hus</strong>ets første etasje, på østre halvdel av gavlen.<br />
Det andre vinduet er et ett-rams vindu med seks ruter i loftsgavlen.<br />
På hjørnet mot østfasaden er det montert en utelampe. På panelet<br />
lengst mot gaten er det skrudd fast et skilt med tekst «<strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>».<br />
I grunnmuren midt på gavlveggen er det en lufteluke. Grunnmuren<br />
på denne siden er pusset.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 33
Plan 1. etasje i <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Oppmålt av NIKU 2012.<br />
Stuen som også var <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> soverom. Til venstre sees vinduet på søndre gavlvegg. Døren til høyre fører ut til<br />
bislaget. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
34 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
Lengdesnitt av <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Oppmålt av NIKU 2012.<br />
Tverrsnitt av <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Oppmålt av NIKU 2012.<br />
Interiør<br />
planløsning<br />
Bygningens tømmerkjerne er i grunnplan tilnærmet lik en såkalt «akers<strong>hus</strong>isk stue». Karakteristisk<br />
for denne plantypen er at inngangsdøren fører inn i stuerommet, ofte med et bislag foran inngangen.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 35
Stuen er gjennomgående, dvs. den opptar hele <strong>hus</strong>ets bredde. I tillegg er det i akers<strong>hus</strong>iske stuer to<br />
mindre kammers med inngang fra stuerommet. I <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> har det mindre rommet mot vest<br />
funksjon som kjøkken, mens det andre, som er svært lite, fungerer som gang.<br />
Nord for tømmerkjernen er det et rom som går over hele byggets bredde. Dette rommet (gjesterom)<br />
ble innredet av Munch i 1899. Opprinnelig var det i denne delen av bygningen vedbod, lager og<br />
hønse<strong>hus</strong> med inngang utenfra. Det var ikke innvendig forbindelse til boligdelen.<br />
stue<br />
Stuen som også var <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> soverom, ligger i søndre del av bygningen. Som nevnt utgjør<br />
rommet hele <strong>hus</strong>ets bredde. På vestveggen er det utgangsdør til bislaget, <strong>hus</strong>ets hovedinngang.<br />
På nordveggen er det to dører, den til venstre (vestre) fører til kjøkken, den til høyre (østre) fører til<br />
gangen.<br />
Rommet har to vinduer, ett vindu på gavlveggen mot syd og ett vindu på fasaden mot øst.<br />
Gulv<br />
Gulvet består av 12 cm brede brunmalte trebord lagt øst-vest.<br />
Skader: Slitasje etter tråkk, maling delvis avslitt<br />
Vegger<br />
Papirtapet, trykt limfargetapet med tre farger i trykket, blomstret med hvite blomster, mørk<br />
bunnfarge. Det ligger flere lag tapet bak.<br />
Skader: Skjolder etter vannskader, buklet i sær vegg mot kjøkkenet, flenger, falmet.<br />
Listverk<br />
Bred brunmalt fotlist 14 cm høy.<br />
Liten profilert taklist lys gråmalt eller hvit som himling, profilert kant nederst ved overgang til<br />
tapet. Stussbrett uten profiler mellom bjelkene. 15 cm høy. Malt lys grå som taklist.<br />
Himling<br />
Synlige bjelker lagt øst-vest og bordtak over bjelker lagt nord-syd. Bordene ca 14 cm brede,<br />
varierende bredde. Lys gråmalt eller hvit. Krok i sørøstre hjørne av rommet – oppheng for<br />
parafinlampe?<br />
Skader: En del slitasjer og malingsavskalling.<br />
Brannmur<br />
Brannmur på nordvegg mellom dører. Pusset umalt sementpuss som er nokså ny.<br />
Dører<br />
Tre dører – til vindfang, kjøkken og gang øst for kjøkken.<br />
Fyllingsdører i sveitserstil. Dørene mot bislag og kjøkken er malt brun oker ramtre med fyllinger i<br />
gul oker. Dørblad mot gang er bare grunnet hvit. Dette dørbladet er yngre enn de to andre dørene og<br />
er montert av kommunen etter at <strong>hus</strong>et ble museum. På fotografi tatt av Munch er det et forheng av<br />
stoff som skjuler døråpningen. Alle dørvridere av en ulik type og alder. Døren til kjøkkenet har eldst<br />
vrider, nemlig i smijern med enkel tverrstilt vrider. Dør mot vindfang har messingvrider i sveitserstil<br />
(Christiania dørvriderfabrikk). Dør mot gang har også vrider fra Christiania dørvriderfabrikk. Denne<br />
er defekt. Treverket på vrideren er borte. Denne dørvrideren er yngst.<br />
Skader: De malte dørene har store områder med avskallinger og sår i malingen.<br />
Belistning rundt dører<br />
Ved kjøkkendøren er listen 6 cm bred og har en eldre type profil, i empirestil, enn de to andre dørene.<br />
Geriktene rundt døren til vindfanget og gang er i sveitserstil og er ca 13 cm brede. Geriktene ved<br />
36 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
Stuen som også var <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> soverom.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
<strong>Edvard</strong> Munch: Mann og kvinne. 1913-15.<br />
Olje på lerret. Munch-museet. Interiør fra stuen i <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Hjørneskapet og <strong>Munchs</strong> seng sees mellom de to personene.<br />
Til høyre sees døren til bislaget. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 37
<strong>Edvard</strong> Munch: Mann og kvinne. 1913-15.<br />
Olje på lerret. Munch-museet. Interiør fra stuen i <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Hjørneskapet og <strong>Munchs</strong> seng sees til venstre for kvinnen.<br />
Til høyre skimtes døren til bislaget. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
<strong>Edvard</strong> Munch: Mann og kvinne. 1913-15.<br />
Olje på lerret. Munch-museet. Interiør fra stuen i <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Døren til bislaget sees mellom de to personene. Til<br />
høyre sees kjøkkendøren og litt av kjøkkenet. ©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo 2012.<br />
38 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
Detalj av tapet i stuen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>,<br />
Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Detalj fra stuen.<br />
Taklist med elektriske ledninger fra 1918. Foto: Jørgen<br />
Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
<strong>Edvard</strong> Munch: Ubudne gjester. 1932-35.<br />
Olje på lerret. Munch-museet. Motivet er fra stuen i <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Det åpne vinduet må være vinduet på søndre gavlvegg.<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 39
vindfangsdør og kjøkkendør er malt mørk brun oker. Geriktet<br />
ved gangdøren er bare grunnet. Dette geriktet ser nyere ut<br />
enn de andre.<br />
Vinduer<br />
Rommet har to vinduer, ett på østsiden og ett på sydsiden.<br />
Vinduet mot øst har original vinduskarm og midtpost.<br />
Vindusrammene er sekundære. Vinduene er to-rams<br />
oppdelt i åtte ruter. Sprossene er profilert. Geriktene på<br />
innsiden er profilert. Bredde på gerikt er 9 cm. Gråmalt.<br />
Malingen krakelerer og flasser av på midtpost, vinduskarm<br />
og gerikt.<br />
Vinduet på sydveggen er sekundært. Både karmer,<br />
gerikter, midtpost og vindusrammer er fornyet og i enklere<br />
utforming. Vindusrammene har åtte ruter. Hvit grunnet.<br />
Profilerte gerikter. Stormkrok og hasper er gjenbruk.<br />
Skader: Maling avslitt og krakelert. Vannskader på sprosser<br />
i sydvindu.<br />
Fast inventar<br />
Rundovn i støpejern. Kragerø nr. 68 med alle detaljer<br />
inkludert krone bevart.<br />
To taklamper i hvitt glass, én med grønn kant. For elektrisk<br />
lys. Ca 100-130 år gamle. Original fatning, originalt glass.<br />
Fra stuen. Vindu på østre vegg.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
40 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
Døren til bislaget.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for<br />
<strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Rundovn i støpejern.<br />
Modell «Kragerø nr. 68». Til høyre sees<br />
døren fra stuen til gangen. Foto: Jørgen<br />
Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.
To hyller fastskrudd på østveggen. Ubehandlet tre. Hylleknekter har et grovhugget motiv. Utført av<br />
<strong>Edvard</strong> Munch. Søndre hylle er 56 cm lang, 15 cm dyp. Nordre hylle er 75 cm lang, 22 cm dyp.<br />
”Garderobeskap” på vestveggen består av fire ca. 15 cm brede ubehandlede trebord. Forheng av gul<br />
silke.<br />
På vestveggen er det en grønnmalt fastmontert hylle. Høyde 29 cm, bredde 36 cm, dybde 17 cm.<br />
Heklete hvite gardinkapper over vinduene. Nyere.<br />
Annet<br />
I rommet er det gammelt elektrisk anlegg med ledninger, brytere, koblingsboks og stikkontakt i<br />
porselen/bakelitt. Ledninger er tekstilisolert. Original sikringsboks bevart.<br />
Det ble innlagt strøm i <strong>hus</strong>et i 1918. Ledninger og annet er nok de originale fra dette året.<br />
Telefonopplegg fra tidlig 1900-tall.<br />
Se forøvrig liste over løse gjenstander.<br />
Kjøkken<br />
Kjøkkenet ligger nord for stuen langs vestsiden av bygningen. Det er to adkomster til rommet, fra<br />
stuen i sør og fra gangen mot øst. Det er ett vindu i rommet, og dette vender mot <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong><br />
gate.<br />
Kjøkkenet.<br />
Vestveggen med kjøkkenbenk og vindu mot gaten. Døren til stuen sees til venstre i bildet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 41
Gulv<br />
Opprinnelig (gammelt) brunmalt tregulv, bord 14-15 cm brede lagt øst vest.<br />
Blikkplater ved grua. Luke til kjeller/krypkjeller.<br />
Skader: Slitasjeskader, maling avslitt.<br />
Vegger<br />
Vekselpanel på sydvegg, blågrønn oljemaling, varierende bredde på bordene opp til 16 cm. Nord-<br />
og vestvegg har blågrønne laftevegger. Østvegg opptas av grue og labankdør. Ca 5 cm bred fotlist<br />
som er malt mørk brun. På vestvegg smal profilert taklist. Blågrønne stussbrett på vestvegg.<br />
Skader: Tømmerveggen er reparert syd for vindu på vestvegg. Slitasje i maling på vegger.<br />
Himling<br />
Synlige bjelker lagt øst-vest. Bord lagt nord-syd. Mørk farge brun/sort. Sot, avskalling.<br />
Dører<br />
På sydvegg er det en blågrønn fyllingsdør i sveitserstil som fører til stuen. Blågrønn labankdør på<br />
østvegg mot gangen. 7 cm brede profilerte blågrønne gerikter i empirestil.<br />
Skader: Malingslitasje og noe avskalling på søndre dør (mot stuen).<br />
Vinduer<br />
Ett to-rams vindu på vestvegg. Samme ruteoppdeling som øvrige vinduer i bygningen.<br />
Vindusrammene er sekundære og tilsvarer vinduene på stuens sydvegg.<br />
Fast inventar<br />
Stor grue på østvegg. Grua er murt opp av naturstein og tegl. Brasetre (treverk) over åpning er sot-<br />
og brannskadet. Hylle over åpning. Plater i jernblikk på gulv foran grua (se omtale av gulv).<br />
Grua på kjøkkenet.<br />
Til venstre dør til gangen. Til høyre døren til stuen. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
42 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
Kjøkkenet med grua og døren til gangen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Kjøkkenets nordvegg med hjørneskapet til venstre.<br />
Gangen skimtes til høyre i bildet. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 43
Liten jernkomfyr med ovnsrør for vedfyring montert inne i grua.<br />
Skader: Skader i murpuss og fuger.<br />
Fastmontert kjøkkenbenk under vindu på vestvegg. To enkle labankdører i front. En hylle i<br />
skapet. Blåmalt med oljemaling i to nyanser. Benkeplaten er mørkere blå enn fronten (dørene).<br />
Kjøkkenbenken med underskap går over hele vestveggens lengde. Ca 70 cm høy (69-74 cm), dybde<br />
ca 32 cm.<br />
To fastmonterte hyller i sydvestre hjørnet av kjøkkenet. Dybde ca 45 cm avrundet / buet.<br />
Grønnmalte som vegg. Avskallinger og slitasje i malingen.<br />
Fastmontert hjørneskap i nordvestre hjørne av rommet. Bredde ca 85 cm, dybde ca 50 cm. Delvis<br />
nedsenket i kjøkkenbenk. En labankdør i front. Blågrønn. Tre hyller. Innvendig delvis tapetsert med<br />
gammel papirtapet og aviser. Bruksslitasje i sær ved låsemekanisme.<br />
Matskap på nordvegg. Hengeskap. Blågrønn og kledt med netting. En dør, en hylle. Høyde 55 cm,<br />
dybde 37 cm, bredde 46 cm. Lås i jern.<br />
Tallerkenhylle på nordvegg. To<br />
hyller. Umalt tre, enkelt tillaget av<br />
uhøvlede bord. Ca 170 cm bred og<br />
37 cm høy.<br />
Taklampe av typen<br />
skomakerlampe i hvitt glass.<br />
Gammelt feste og ledninger.<br />
Gammelt elektrisk opplegg som de<br />
øvrige rom.<br />
Rør med vannkran på sydveggen.<br />
Se forøvrig liste over løse<br />
gjenstander.<br />
gang<br />
Gangen ligger nord for stuen og<br />
øst for kjøkkenet. Det er adkomst<br />
til rommet fra verandaen på<br />
hagesiden i øst, fra stuen i<br />
syd, fra kjøkkenet i vest og fra<br />
soverommet/gjesterommet mot<br />
nord. Fra gangen er det også<br />
adkomst til loftet. Gangen er<br />
således et gjennomgangsrom.<br />
Gulv<br />
Nyere gulv som ligger høyere enn<br />
stuegulvet. Det er et beiset tregulv.<br />
Bord lagt nord-syd. 13 cm brede<br />
gulvbord med fallende bredde.<br />
Vegger<br />
Upanelte tømmervegger som er<br />
malt. Grønn oljemaling. Skorstein<br />
på vestveggen/bakvegg av grua,<br />
pusset med kalkhvitting. Lav enkel<br />
44 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
Fra gangen.<br />
Utgangsdøren til verandaen til venstre, dør mot stuen midt i bildet, og baksiden<br />
av grua til høyre. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.
Gangen.<br />
Døråpningen til gjesterommet i bakgrunnen. Døren<br />
til verandaen til høyre. Bakveggen av grua til venstre.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
fotlist. Behandlet tilsvarende som gulv. Satt<br />
på i nyere tid. På nordveggen smal profilert<br />
taklist med spunsebrett over. Totalt 18 cm høy.<br />
Grønnmalt som tømmervegg.<br />
Skader: Stygge skader etter slå på østvegg.<br />
Himling<br />
Bordtak lagt nord-syd og malt grønt som<br />
veggene. Loftsluke med nedfellbar stige,<br />
moderne.<br />
Dører<br />
Mot stue fyllingsdør i sveitserstil (se beskrivelse<br />
stue). Dørbladet er dårlig grunnet og ikke<br />
malt. Dørvrider er defekt. Profilerte gerikter i<br />
sveitserstil.<br />
Utgangsdør i ubehandlet tre mot øst. Liggende<br />
perlestaffpanel. To små glassruter i øvre del.<br />
Rund brun dørvrider. Dårlig stand. Enkel<br />
belistning, uprofilert tre. Et stykke mangler på<br />
venstre side av døren. Låses med slå av jern på<br />
innsiden.<br />
Døråpning mot soverom i nord. Dørblad<br />
mangler. Enkel uprofilert gerikt. 13 cm bred,<br />
malt brun oker.<br />
Gangen med nedfellbar stige til loftet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
Døren mellom kjøkkenet og gangen sett fra gangen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 45
Dør mot kjøkken i vest har en enkel grønnmalt labankdør. Gammel rusten knagg skrudd fast høyt<br />
oppe på døren.<br />
Fast inventar<br />
Taklampe – rund kuppel i glass. Elektrisk.<br />
Gammelt elektrisk anlegg, porselen og bakelitt, ledninger med tekstil, koblingsbokser, gammel<br />
fatning til lyspære i himling ved utgangsdør.<br />
Knagg i horn (bøffelhorn) og grønt stoff ved siden av dør på østveggen. Knaggen er 70 cm lang og<br />
har tre kroker.<br />
Se forøvrig liste over løse gjenstander.<br />
Gjesterommet sett mot østveggen.<br />
Inngang fra gangen til høyre i bildet. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
soverom mot nord / gjesterom<br />
Rommet skal være innredet i 1899.<br />
Det er adkomst til værelset fra gangen mot syd.<br />
Gulv<br />
Ubehandlet tregulv, bord lagt nord-syd. Ca 10 cm brede<br />
gulvbord.<br />
Skader: Slitasje<br />
Vegger<br />
Sydvegg har ubehandlet faspanel med ca 9 cm brede bord. De<br />
tre andre veggene har perlestaffpanel med ca 13 cm brede bord i<br />
ubehandlet tre. Enkel fotlist ca 10 cm høy i ubehandlet tre.<br />
Grønnmalt brannmur på sydvegg.<br />
Skader: Skader på brannmur – avskalling.<br />
46 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
Støpejernovn i gjesterommet.<br />
Merket «Eidsfos Verk nr. 15». Foto: Jørgen<br />
Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011
Gjesterommet sett mot vestveggen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Himling<br />
Ubehandlet faspanel lagt nord-syd. Bredde som<br />
på sydvegg.<br />
Dører<br />
Døråpning på sydvegg til gang. Dørblad mangler.<br />
Uprofilerte gerikter i ubehandlet tre ca 8 cm<br />
brede. Dørhengsler påmontert. Bladhengsler i<br />
jern fra ca 1890-1930.<br />
Vinduer<br />
Ett vindu på østvegg. To-rams, åtte ruter i hver<br />
ramme. Profilerte sprosser, gammelt glass, dårlig<br />
malt. Midtpost og karm gamle, gerikter nyere.<br />
Midtpost og karm er malt gul oker. Rester av<br />
blåmaling under. Gerikt i umalt perlestaffpanel.<br />
10 cm bred.<br />
Skader: Avslitt maling og skader på sprosser.<br />
Fast inventar<br />
Støpejernsovn på sydveggen, Eidsfos verk nr 15,<br />
dekor i dragestil. Tidlig 1900-tallet. Ovnen står på<br />
blikkplater.<br />
To hvite skomakerlamper i hvitt glass i taket.<br />
Trolig fra ca 1890-1910. Gammelt elektrisk<br />
anlegg med ledninger trukket med tekstil,<br />
porselensbryter.<br />
Se forøvrig liste over løse gjenstander.<br />
Fra gjesterommet.<br />
Vinduet på østveggen.Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for<br />
<strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 47
vindfang/bislag<br />
Det opprinnelige vindfanget ble bygd av <strong>Edvard</strong><br />
Munch blant annet for å beskytte inngangsdøren<br />
mot gaten. Nåværende vindfang er en kopi.<br />
Vindfanget har adkomst til gaten mot vest og til<br />
stuen mot øst.<br />
Gulv<br />
Gult teppegulv.<br />
Vegger<br />
Veggene er kledt med brunbeiset faspanel.<br />
Himling<br />
Brunbeiset faspanel av samme type som vegger.<br />
Enkel uprofilert taklist som er beiset som panel.<br />
Dører<br />
Tofløyet fyllingsdør mot gate. Beiset på innsiden.<br />
Dørvrider av jern. Delvis rustet.<br />
Fyllingsdør i sveitserstil på østveggen mot stue.<br />
(Se stue) Mye avskalling og slitasjer i malingen.<br />
Annet<br />
Tømmerveggen mot øst er foret ut.<br />
Kjeller<br />
Krypkjeller med nedgang fra kjøkkenet.<br />
Kjelleren er bare under en liten del av <strong>hus</strong>et.<br />
I den ene delen av kjellerrommet er det avdelt en bod.<br />
48 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
Bislaget sett fra stuen.<br />
Inngangsdøren mot gaten sees i bakgrunnen. Foto: Jørgen<br />
Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Fra kjelleren.<br />
Inngang til boden i bakgrunnen.Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.
Luke til kjeller og kjellertrapp i kjøkkenet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Trapp<br />
Nedgangen er en steintrapp med tre trinn.<br />
Gulv<br />
Gulvet er jordgulv med naturstein stikkende opp.<br />
Vegger<br />
Natursteinsmur.<br />
Himling<br />
Består av bjelker og undersiden av gulvet i første etasje. Noen av takbjelkene er stemplet opp.<br />
Bod<br />
Reisverkskonstruksjon med to vegger av liggende ubehandlet panel. Dørblad med stående<br />
ubehandlet panel.<br />
loft<br />
Loftet nås fra gangen gjennom luke med nedfellbar stige. Loftsrommet har varierende høyde. Loftet<br />
er kaldt loft med synlige åser, mønsås og taktro. Det er lagt et gulv bestående av smale ubehandlede<br />
trebord. Gulvbordene er lagt nord-syd. Under gulvbordene er det 25 cm isolasjon. Det er i 2011 tatt<br />
hull i gulvene for innstallering av brannslokkingsanlegg.<br />
På søndre gavlvegg er det et lite vindu med seks ruter. Vinduet er fast og kan ikke åpnes.<br />
Kryperom over nordre del (over gjesterom). Ubehandlet tregulv med nord-syd gående planker.<br />
Himling og skråtak kledt med ubehandlet perlestaffpanel. Luke til tak.<br />
Se forøvrig liste over løse gjenstander.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 49
Loftet sett mot nordgavlen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Loftet sett mot sydgavlen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
50 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
Plantegning av loft. Oppmålt av NIKU.<br />
lagrede bygningsdeler<br />
På loftets kryperom er det lagret en vindusramme med glass – åtte ruter.<br />
Vindusramme lagret på loftet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 51
Atelieret sett fra nordvest.<br />
Nordre langside med inngangsdør og vestre gavl. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Atelieret sett fra nordøst.<br />
Østre gavlvegg og nordre langside med inngangsdør.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
atelier<br />
Atelieret ligger sydøst for bolig<strong>hus</strong>et. <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> atelier ble revet etter at kommunen hadde<br />
overtatt eiendommen. Det ble senere oppført en kopi av atelieret.<br />
Eksteriør<br />
Bygningen er orientert med møneretning øst-vest og ligger i skrånende terreng. Det er ikke<br />
grunnmur under bygget, i stedet er bygget satt på stabbesteiner av ujevn størrelse og form, flere<br />
stein over hverandre. Under østre gavlvegg er det stabbesteiner i hvert hjørne samt én under midten<br />
av gavlveggen. Under langsidene mot nord og syd er det stabbesteiner midt under fasaden. Vestre<br />
ende av bygningen hviler nesten nede på bakken.<br />
52 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
Atelieret sett fra sydvest.<br />
Vestre gavlvegg og søndre langside. Foto: Jørgen Solstad,<br />
Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.
Atelierets interiør mot østvegg.<br />
Inngangen fra tunet til venstre. Vinduet på østre gavl i bakgrunnen. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold<br />
fylkeskommune 2011.<br />
Atelierets interiør mot vestvegg.<br />
Inngangen fra tunet til høyre i bildet. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 53
Bygningen er oppført i bindingsverk og er utvendig kledt med raftepanel. Veggene er rødmalt, mens<br />
vindskier, vindu og dør er hvitmalt. Malingen på vindskier er værslitt.<br />
Taket er saltak tekt med krum rød teglstein. Midt på takflaten mot nord er det et overlysvindu.<br />
Under vinduet er det en stålplate.<br />
Inngangen til atelieret er midt på nordre langside, dvs. fra tunet. Det er lagt en stor steinhelle<br />
som trapp. Inngangsdøren er en labankdør utvendig panelt med raftepanel av samme type som<br />
veggene. Døren låses med hengelås og åpnes/lukkes med en jernkrok.<br />
På nedre del av veggkledningen vest for døren er det mørke flekker som trolig skyldes fuktighet.<br />
Midt på østre gavlvegg er det et ett-rams vindu oppdelt i seks ruter, tre ruter i bredden og to i<br />
høyden. Enkle uprofilerte bord rundt vinduet.<br />
Sydveggen har raftepanel uten åpninger eller andre elementer av noe slag.<br />
Vestveggen er i likhet med sydveggen i sin helhet kledt med raftepanel. Det vokser noen busker<br />
inntil veggen.<br />
Se forøvrig liste over løse gjenstander<br />
Interiør<br />
Atelieret består av et stort rom med åpen takstol. Det er en adkomst til rommet gjennom<br />
labankdøren på nordre fasade. På østveggen er det et vindu som er fast, dvs. kan ikke åpnes.<br />
Vinduet er beskrevet under eksteriør østvegg. Gerikter rundt vindu enkelt faspanel, beiset som<br />
veggpanel.<br />
Gulv<br />
Tregulv med bord lagt øst-vest, dvs. langs møneretningen. Gulvet er oljet/beiset. Mye avslitt.<br />
Vegger<br />
Veggkledningen er perlestaffpanel som er beiset. Bordbredde 12 cm. Fotlist og taklist av 10 cm brede<br />
faspanelbord. I gavlene er det upløyd rupanel (baksiden av ytterkledningen). Gerikter ved dørkarm<br />
i beiset perlestaffpanel som veggpanelet.<br />
Tak<br />
Sperretak.<br />
Moderne spotlights i taket.<br />
Se forøvrig liste over løse gjenstander.<br />
utedo<br />
Utedoen er tilkommet etter at anlegget ble åpnet som<br />
museum. Doen ligger lengst nord på eiendommen nede<br />
i bakken omtrent midt mellom bolig<strong>hus</strong>et og stranden.<br />
Utedoen står på et rundt sementlokk.<br />
Doen er bygd i reisverk og er utvendig panelt med gulmalt<br />
raftepanel. Inngangsdøren er en labankdør som har<br />
kledning og farge tilsvarende veggene. Taket er slakt<br />
pulttak med hvite vindskier.<br />
Skader: Råteskader i nedre del av veggene. Vindskiene<br />
trenger maling.<br />
Bygningen foreslås ikke fredet.<br />
54 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
Utedo<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>,<br />
Vestfold fylkeskommune 2011.
<strong>Edvard</strong> Munch: Sommer i hagen. Fra Lindefrisen. 1904<br />
Olje på lerret. Munch-museet. Motivet viser en del av <strong>Munchs</strong> hage sett fra verandaen. Malt i Åsgårdstrand våren eller<br />
sommeren 1904 som et av de første bildene i serien av veggdekorasjoner som Munch malte på bestilling av dr. Max Linde i<br />
Lübeck. ©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo 2012.<br />
<strong>Edvard</strong> Munch: Piker som plukker frukt. Fra Linde-frisen. 1904<br />
Olje på lerret. Munch-museet. Motivet er fra hagen i Åsgårdstrand. ©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012.<br />
hage/park<br />
Eiendommen omfatter i dag større areal enn da <strong>Edvard</strong> Munch eide den. Etter at kommunen ervervet<br />
eiendommen, ble det kjøpt til to ubebygde tomter syd for den opprinnelige eiendommen. Det er i dag<br />
ikke mulig å se i terrenget hvor grensene mot øst og syd for <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> eiendom var.<br />
<strong>Edvard</strong> Munch hadde en frodig hage med frukt- og grønnsakhage. Denne eksisterer ikke i dag, men<br />
det er bevart noen få bærbusker fra kunstnerens tid. Da kommunen overtok som eier, ble hagen og<br />
de tilkjøpte arealer lagt ut til en sammenhengende park, kalt «Munchparken».<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 55
Munch-parken sett fra øst. <strong>Munchs</strong> atelier og bolig<strong>hus</strong> til venstre i bildet. Steingjerde og utedoen til høyre.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Munch-parken sett fra syd mot <strong>Munchs</strong> atelier og bolig<strong>hus</strong>.<br />
I forgrunnen hellelegning og de to flaggstengene. Arne Durbans byste av <strong>Edvard</strong> Munch til venstre. Hagemuren sees bak<br />
bysten. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
56 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
Munchparkens nedre del sett fra vest.<br />
Badebryggen sees midt i bildet. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
Mot nord avgrenses eiendommen av steingjerder bestående av større og mindre uregelmessige<br />
steiner av forskjellig type. Mot naboeiendommene i syd er det en lav steinkant som grense i vestre<br />
del og et gammelt nettinggjerde i øst.<br />
Mot vest avgrenses eiendommen av <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate.<br />
I <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> tid var gaten en grusvei, og denne lå lavere i forhold til <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> enn<br />
den eksisterende asfaltveien. Dagens gatenivå har ført til problemer med fuktighet og derved<br />
råteskader på bolig<strong>hus</strong>et. Kommunen har forsøkt å forebygge skader på <strong>hus</strong>et ved å planere det lille<br />
arealet mellom gaten og bolig<strong>hus</strong>et. Brostein er lagt som dekke, og det er en kant av granittheller<br />
som avgrensing mot gaten. Det er montert et rekkverk i sortlakkert smijern i kanthellene. Foran<br />
inngangsdøren er det lagt en bro/rampe fra gaten ned til døren.<br />
Fra nordvestre hjørnet av bolig<strong>hus</strong>et avgrenses eiendommen mot gaten av et hvitt stakittgjerde.<br />
Langs gaten syd for bolig<strong>hus</strong>et er det satt opp en natursteinsmur som avgrensning. Denne er bygd<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 57
etter at kommunen kjøpte<br />
eiendommen. Muren<br />
avsluttes i syd med to<br />
portstolper i stein.<br />
Langs bolig<strong>hus</strong>ets søndre<br />
gavlvegg, langs østre fasade<br />
til verandatrapp og ned til<br />
inngangsdøren til atelieret<br />
er det en gangvei med<br />
dekke av brostein.<br />
Syd for atelieret er det<br />
opparbeidet et flatt<br />
parti der det er lagt<br />
uregelmessige skiferheller.<br />
Like øst for hellene er det to<br />
flaggstenger.<br />
Tomten er i sin helhet<br />
opparbeidet til parkanlegg<br />
med gressplen, større<br />
og mindre løvtrær (bl.a.<br />
ask) og grusveier. En<br />
grusvei fører fra atelieret<br />
der brosteinen slutter, og<br />
ned til fjorden. Vest for<br />
atelieret er det en sti langs<br />
muren ved gaten til en<br />
byste i bronse av <strong>Edvard</strong><br />
Munch. Bysten står på en<br />
granittsokkel. Bysten er<br />
laget av Arne Durban (1912-<br />
1993).<br />
I søndre del av parken,<br />
i bratte partier, er det<br />
støpt to trapper i sement.<br />
Trappene er en del av stien<br />
som fører fra porten til<br />
eiendommen i vest og ned til<br />
en badebrygge ved fjorden.<br />
Langs grensen for kommunens eiendom i øst er det en bratt skråning med større og mindre steiner,<br />
blanding av rullestein og bruddstein.<br />
Stranden nedenfor kommunens eiendom er en badeplass som kalles Bollerødvara. Her er det rester<br />
av en badebrygge oppført av rullestein med et dekke av sement.<br />
58 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong><br />
Arne Durbans byste av <strong>Edvard</strong> Munch.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.
lITTEraTurlIsTE:<br />
Chéroux, Clément: ”<strong>Edvard</strong> Munch à Aasgaardstrand. Points de Vue.” Avhandling ved Ecole Nationale de<br />
la Photographie, 1993.<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> brev. Familien. Oslo : Johan Grundt Tanum Forlag, 1949.<br />
Eggum, Arne: <strong>Edvard</strong> Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo : J. M. Stenersens Forlag, 1990.<br />
Eggum, Arne: Munch og Fotografi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1987.<br />
Eide, Arne: Åsgårdstrand. Om Hvite Hus og Løvkroner. Spredt Historikk. Bergen : J. W. Eides Forlag, 1946.<br />
Gauguin, Pola: <strong>Edvard</strong> Munch. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1946.<br />
Gierløff, Christian: <strong>Edvard</strong> Munch selv. Oslo : Gyldendal Norsk Forlag, 1953.<br />
Gløersen, Inger Alver: Den Munch jeg møtte. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1956.<br />
Gløersen, Inger Alver: Lykke<strong>hus</strong>et. <strong>Edvard</strong> Munch og Åsgårdstrand. Oslo : Gyldendal Norsk Forlag, 1970.<br />
Hals II, Harald: ”Edv. Munch og Åsgårdstrand” I: Vestfold Minne. (1946), s. 65-79.<br />
Langaard, Johan H. og Reidar Revold: <strong>Edvard</strong> Munch fra år til år. En Håndbok. Oslo : H. Aschehoug & Co., 1961.<br />
Munch, <strong>Edvard</strong>: Div. brev og ill. dagbøker.<br />
Nergaard, Knut: ”Broen i Åsgårdstrand” I: Borreminne. (1992):<br />
Næss, Atle: Munch. En biografi. [Oslo] : Gyldendal Norsk Forlag, 2004.<br />
Ravensberg, L. O.: ”<strong>Edvard</strong> Munch på nært hold” I: <strong>Edvard</strong> Munch som vi kjente ham. Vennene forteller.<br />
Oslo : Dreyers Forlag, 1946.<br />
Thiis, Jens: ”Minneord om Helge Rode.” I: Festskrift til Francis Bull på 50 Årsdagen. Oslo : Gyldendal Norsk<br />
Forlag, 1937, s. 301-323.<br />
Thiis, Jens: <strong>Edvard</strong> Munch og hans Samtid. Oslo : Gyldendal Norsk Forlag, 1933.<br />
”Aasgaardstrand ladested” I: Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Jarlsberg og Larvik Amt. Tredje Del.<br />
Byerne og Herrederne. Kristiania : H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1915, s. 385-393.<br />
Aftenposten: Artikler om Munch og Åsgårdstrand, årene 1944-47.<br />
Broen, 2003-2009 – Åsgårdstrand historielag<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 59
BIldElIsTE:<br />
1. <strong>Edvard</strong> Munch: <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> og atelier i Åsgårdstrand. 1899<br />
Olje på lerret. Privat eie<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
2. <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> og atelier sett fra øst.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
3. Kart over fredningsområdet.<br />
Utarbeidet av Horten kommune<br />
4. <strong>Edvard</strong> Munch fotografert i hagen i Åsgårdstrand 1903.<br />
©Munch-museet<br />
5. Frukttrær i hagen i Åsgårdstrand.<br />
Fotografert av <strong>Edvard</strong> Munch på 1930-tallet.<br />
©Munch-museet<br />
6. <strong>Edvard</strong> Munch: Melankoli. 1894-96<br />
Olje på lerret<br />
Kunstmuseene i Bergen. Bergen Kunstmuseum. (Rasmus Meyers Samlinger)<br />
©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo 2012<br />
7. Oversikt over sentrale deler av Åsgårdstrand.<br />
Kart utarbeidet av <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune<br />
8. Utsnitt av «reguleringsplan B0047 – Åsgårdstrand sentralområde» vedtatt 29.09.83<br />
9. Anlegget sett fra syd. Bolig<strong>hus</strong>et til venstre og atelieret til høyre.<br />
Bysten av <strong>Edvard</strong> Munch er signert Arne Durban.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
10. Rosemalt kiste i stuen<br />
Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2010<br />
11. Porselen og glass i hjørneskapet på kjøkkenet<br />
Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2010<br />
12. Hylle med pynteting i stuen. Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>,<br />
Vestfold fylkeskommune 2010<br />
13. <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> vinterfrakk henger i gangen<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
14. <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> til høyre og atelieret til venstre.<br />
Fotografert av <strong>Edvard</strong> Munch på 1930-tallet.<br />
©Munch-museet<br />
15. Atelieret fotografert av <strong>Edvard</strong> Munch. Ukjent år.<br />
©Munch-museet<br />
16. Bolig<strong>hus</strong>et og hagen fotografert på 1930-tallet av <strong>Edvard</strong> Munch.<br />
©Munch-museet<br />
17. Inngangspartiet fra gaten til <strong>hus</strong>et i Åsgårdstrand fotografert på 1930-tallet av <strong>Edvard</strong><br />
Munch.<br />
©Munch-museet<br />
60 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
18. <strong>Edvard</strong> Munch: Kvinnen ved balustraden. 1891<br />
Olje på lerret. Horten kommune<br />
Maleriet ble funnet i 1946 under restaurering av <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Lerretet lå<br />
sammenrullet mellom lafteveggen og panelet.<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
19. <strong>Edvard</strong> Munch i profil i stuen. Selvportrett antagelig fra 1904.<br />
©Munch-museet<br />
20. Malerier fra Lindefrisen fotografert utenfor atelieret av <strong>Edvard</strong> Munch i 1904.<br />
©Munch-museet<br />
21. <strong>Edvard</strong> Munch: <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> i Åsgårdstrand. 1899?<br />
Olje på ugrundet papp. Munch-museet<br />
©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
22. <strong>Edvard</strong> Munch: Sommernatt. Stemmen. 1896<br />
Olje på ugrundet lerret. Munch-museet<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo 2012<br />
23. <strong>Edvard</strong> Munch: Kyss på stranden i måneskinn. 1914<br />
Olje på lerret. Munch-museet<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
24. <strong>Edvard</strong> Munch: Rød villvin. 1898 – 1900<br />
Olje på lerret. Munch-museet<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
25. <strong>Edvard</strong> Munch: Pikene på broen. 1901<br />
Olje på lerret. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
26. <strong>Edvard</strong> Munch: Gate i Åsgårdstrand. 1901<br />
Olje på lerret. Kunstmuseum Basel<br />
©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
27. <strong>Edvard</strong> Munch: Eventyrskogen. 1901-02<br />
Olje på lerret. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
28. Eiendommen sett fra øst. Fra venstre: Atelier, bolig<strong>hus</strong> og utedo. Mellom eiendommen og<br />
bolig<strong>hus</strong>ene til høyre sees steingjerdet som avgrenser eiendommen mot nord.<br />
Stranden i forgrunnen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
29. <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> sett fra nord-vest. Vestfasaden med kjøkkenvindu og bislag mot <strong>Edvard</strong><br />
<strong>Munchs</strong> gate til høyre. Nordre gavl til venstre.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
30. <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> og atelier sett fra <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> gate.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
31. Bolig<strong>hus</strong>et sett fra vest. Atelieret skimtes til høyre i bildet. Partiet mellom <strong>hus</strong>et<br />
og gaten ble planert på nytt i 2011.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
32. <strong>Edvard</strong> Munch: Slagsmålet. 1932<br />
Olje på lerret. Munch-museet<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 61
33. Bolig<strong>hus</strong>ets østfasade mot hagen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
34. Utgangsdøren til verandaen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
35. Detalj av østfasaden med vindu i gjesterommet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
36. Detalj av vindu i gjesterom.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
37. Bolig<strong>hus</strong>ets søndre gavlvegg.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
38. Vindu på søndre gavl.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
39. Detalj av vindu på søndre gavl.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
40. Plan 1. etasje i <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>.<br />
Oppmålt av NIKU 2012.<br />
41. Stuen som også var <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> soverom. Til venstre sees vinduet på søndre gavlvegg.<br />
Døren til høyre fører ut til bislaget.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
42. Lengdesnitt av <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>.<br />
Oppmålt av NIKU 2012.<br />
43. Tverrsnitt av <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>.<br />
Oppmålt av NIKU 2012.<br />
44. Stuen som også var <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> soverom.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011.<br />
45. <strong>Edvard</strong> Munch: Mann og kvinne. 1913-15<br />
Olje på lerret. Munch-museet<br />
Interiør fra stuen i <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Hjørneskapet og <strong>Munchs</strong> seng sees mellom de to<br />
personene. Til høyre sees døren til bislaget.<br />
©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo 2012<br />
46. <strong>Edvard</strong> Munch: Mann og kvinne. 1913-15<br />
Olje på lerret. Munch-museet<br />
Interiør fra stuen i <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Hjørneskapet og <strong>Munchs</strong> seng sees til venstre for kvinnen.<br />
Til høyre skimtes døren til bislaget.<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
47. <strong>Edvard</strong> Munch: Mann og kvinne. 1913-15<br />
Olje på lerret. Munch-museet<br />
Interiør fra stuen i <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Døren til bislaget sees mellom de to personene. Til høyre<br />
sees kjøkkendøren og litt av kjøkkenet.<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
48. Detalj av tapet i stuen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
49. Detalj fra stuen. Taklist med elektriske ledninger fra 1918.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
62 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
50. <strong>Edvard</strong> Munch: Ubudne gjester. 1932-35<br />
Olje på lerret. Munch-museet<br />
Motivet er fra stuen i <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>. Det åpne vinduet må være vinduet på søndre gavlvegg.<br />
©Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012<br />
51. Døren til bislaget.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
52. Fra stuen. Vindu på østre vegg.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
53. Rundovn i støpejern. Modell «Kragerø nr. 68». Til høyre sees døren fra stuen til gangen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
54. Kjøkkenet. Vestveggen med kjøkkenbenk og vindu mot gaten. Døren til stuen sees til venstre<br />
i bildet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
55. Grua på kjøkkenet. Til venstre dør til gangen. Til høyre døren til stuen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
56. Kjøkkenet med grua og døren til gangen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
57. Kjøkkenets nordvegg med hjørneskapet til venstre. Gangen skimtes til høyre i bildet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
58. Fra gangen. Utgangsdøren til verandaen til venstre, dør mot stuen midt i bildet, og baksiden<br />
av grua til høyre.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
59. Gangen. Døråpningen til gjesterommet i bakgrunnen. Døren til verandaen til høyre.<br />
Bakveggen på grua til venstre.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
60. Gangen med nedfellbar stige til loftet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
61. Døren mellom kjøkkenet og gangen sett fra gangen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
62. Gjesterommet sett mot østveggen. Inngang fra gangen til høyre i bildet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
63. Støpejernovn i gjesterommet. Merket «Eidsfos Verk nr. 15»<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
64. Gjesterommet sett mot vestveggen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
65. Fra gjesterommet. Vinduet på østveggen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
66. Bislaget sett fra stuen. Inngangsdøren mot gaten sees i bakgrunnen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
67. Fra kjelleren. Inngang til boden i bakgrunnen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
68. Luke til kjeller og kjellertrapp i kjøkkenet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
69. Loftet sett mot nordgavlen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 63
70. Loftet sett mot sydgavlen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
71. Plantegning av loft.<br />
Oppmålt av NIKU<br />
72. Vindusramme lagret på loftet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
73. Atelieret sett fra nordvest. Nordre langside med inngangsdør og vestre gavl.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
74. Atelieret sett fra nordøst. Østre gavlvegg og nordre langside med inngangsdør.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
75. Atelieret sett fra sydvest. Vestre gavlvegg og søndre langside.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
76. Atelierets interiør mot østvegg. Inngangen fra tunet til venstre. Vinduet på østre gavl i<br />
bakgrunnen.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
77. Atelierets interiør mot vestvegg. Inngangen fra tunet til høyre i bildet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
78. Utedo<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
79. <strong>Edvard</strong> Munch: Sommer i hagen. Fra Lindefrisen. 1904<br />
Olje på lerret. Munch-museet.<br />
Motivet viser en del av <strong>Munchs</strong> hage sett fra verandaen.<br />
Malt i Åsgårdstrand våren eller sommeren 1904 som et av de første bildene i serien av<br />
veggdekorasjoner som Munch malte på bestilling av dr. Max Linde i Lübeck.<br />
©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo 2012<br />
80. <strong>Edvard</strong> Munch: Piker som plukker frukt. Fra Linde-frisen. 1904<br />
Olje på lerret. Munch-museet<br />
Motivet er fra hagen i Åsgårdstrand.<br />
©Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo 2012<br />
81. Munch-parken sett fra øst. <strong>Munchs</strong> atelier og bolig<strong>hus</strong> til venstre i bildet.<br />
Steingjerde og utedoen til høyre.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
82. Munch-parken sett fra syd mot <strong>Munchs</strong> atelier og bolig<strong>hus</strong>. I forgrunnen hellelegning og de<br />
to flaggstenger. Arne Durbans byste av <strong>Edvard</strong> Munch til venstre. Hagemuren sees bak bysten.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
83. Munch-parkens nedre del sett fra vest. Badebryggen sees midt i bildet.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
84. Arne Durbans byste av <strong>Edvard</strong> Munch.<br />
Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for <strong>Kulturarv</strong>, Vestfold fylkeskommune 2011<br />
64 <strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong>
<strong>Edvard</strong> <strong>Munchs</strong> <strong>hus</strong> 67