Nye Skjenald kraftverk - Skjema Nve
Nye Skjenald kraftverk - Skjema Nve
Nye Skjenald kraftverk - Skjema Nve
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
SALVESEN & THAMS<br />
<strong>Nye</strong> <strong>Skjenald</strong> <strong>kraftverk</strong>, konsekvensutredning og konsesjonssøknad<br />
Det er sannsynlig at strekningen i Sølbergfallet ikke islegges om vinteren siden det slippes<br />
vann der hele vinteren. Deler av inntaksdammen til <strong>Skjenald</strong>fossen <strong>kraftverk</strong> fryser til om<br />
vinteren.<br />
Sedimenttransport, erosjon og skred<br />
Området rundt elva består av glasifluviale sedimenter, fluviale sedimenter, marinavsetning,<br />
tynt morenedekke og forvitringsmateriale.<br />
På 1980-tallet ble det gjennomført ”opprensking” av elveløpet. I de senere år har grunneierne<br />
anlagt enkelte nye terskler. Elva er rettet ut for å bedre på isforhold, og terskler er etablert for<br />
å bedre fisket. Elva er til dels kanalisert/forbygd, og bunnen består stort sett av grovt<br />
bunnsubstrat. Det er ikke undersøkt hvilke masser som ligger under det øverste sjiktet langs<br />
bunnen.<br />
Det skjer noe erosjon med noen små ras langs sidene spesielt under de store flommene.<br />
Elva er imidlertid stort sett så kanalisert og forbygd at det forekommer forholdsvis sjelden.<br />
I Sølbergfallet, på strekningen fra Gangåsvatnet ned til inntaksdam for <strong>Skjenald</strong>fossen, er<br />
elva kanalisert (bilde 4.3). Den første strekningen går elva her i fast fjell og på den nederste<br />
strekningen er det mye stor stein. Strekningen er kun ca. 120 m lang.<br />
Inntaksdammen til <strong>Skjenald</strong>fossen ligger ved en terrasse av glasifluvialt materiale.<br />
4.3.4 Konsekvenser av alternativ 0<br />
Overflatehydrologi<br />
I Sølbergfallet kraftstasjon økes slukeevnen med ca. 70 % til 14 m 3 /s. Slukeevnen i <strong>Skjenald</strong><br />
<strong>kraftverk</strong> økes til 13 m 3 /s som tilsvarer en økning på nesten 30 %. På årsbasis vil 96 % av<br />
vannmengden bli utnyttet til kraftproduksjon og 4 % vil gå som flomtap.<br />
Det vil bli redusert vannføring i Sølbergfallet ved at det slippes 0,5 m 3 /s istedenfor den<br />
forbitappingen som skjer når det tappes mer enn 4 m 3 /s i <strong>Skjenald</strong> <strong>kraftverk</strong>. Før var det<br />
periodevis tørt på denne strekningen som imidlertid er kort (ca.120 m) og svært kanalisert<br />
(bilde 4.3).<br />
I inntaksdammen til <strong>Skjenald</strong> <strong>kraftverk</strong> vil forholdene bli som før, og det kan antas at<br />
vannstanden stort sett blir holdt ved HRV. Det vil bli lite flomtap etter at slukeevnen blir økt,<br />
og de flommene som vil gå i elva vil bli redusert.<br />
Nedstrøms <strong>Skjenald</strong> <strong>kraftverk</strong> vil flommene bli redusert, og vannføringen vil variere mellom 1<br />
m 3 /s og 13 m 3 /s store deler av året. Hvis det kommer store regnflommer når Gangåsvatnet<br />
og Våvatnet har fulle magasin, kan det fortsatt komme som relativt store flommer, men disse<br />
vil bli sjeldnere. Dette avhenger av hvor godt dette prognoseres.<br />
Det kan bli litt større svingninger i driftsvannføringen enn før. Det vil bli perioder med høyere<br />
vannføring enn før, men vannføring over 13 m 3 /s vil bli sjeldnere. Det er sannsynlig at<br />
vannføringen fortsatt vil være lav i sommersesongen.<br />
Samlet sett vil endringene for overflatehydrologi bli små ved alternativ 0.<br />
SWECO Norge AS Prosjektnr. 567903 Side 43 av 108