Nye Skjenald kraftverk - Skjema Nve

SALVESEN & THAMS
Nye Skjenald kraftverk, konsekvensutredning og konsesjonssøknad
4.4.3 Dagens situasjon og verdivurdering
Berggrunnsforhold
Vannkvalitet er en funksjon av flere underliggende faktorer som berggrunnsforhold,
kvartærgeologi (isbrepåvirkning, avsetning av løsmasser), vegetasjonsmessige forhold og
ikke minst omfang av menneskelige påvirkninger. Skjenaldelva ligger langs overgangen
mellom et berggrunnsfelt med metaarkose og kvartsgneis på nordsida av elvestrengen og et
felt med biotittskifer på sørsida av elvestrengen. Helt sør og helt nord i nedbørfeltet er det felt
med granodiorittisk gneis. Metaarkose (også kalt metasparagmitt) er en avsetnings- og
omvandlingsbergart som har sitt opphav i sandstein, mens kvartsgneis er en metamorf
bergart med høyt innhold av kvarts. Biotittskifer er en metamorf bergart med opphav i
leirsedimenter. Granodiorittisk gneis er en dypbergart som er dannet under høyt trykk og høy
temperatur (Hamilton med flere 1982).
I den delen av prosjektområdet som er aktuelt for tunnelbygging er det i hovedsak
biotittskifer. Biotittskifer har som navnet tilsier en velutviklet skifrighet, og teksturen kan være
alt fra finkornet til grovkornet. Det er varierende innhold av glimmer i biotittskifer, noe som
framgår av grad av stripning og bånding. Biotitt er det karakteristiske mineralet i bergarten. I
tillegg inneholder ofte biotittskifer mineraler som kloritt, muskovitt, kvarts og feltspat. Biotitt er
en mørk glimmer som er rik på magnesium og jern, mens muskovitt er en lys glimmer rik på
aluminium. Kvarts har et høyt innhold av silisium, mens feltspat er rik både på aluminium og
silisium.
Lokale utslipp
Skjenaldelva er påvirket av utslipp fra husholdninger og gårdsbruk i deler av nedbørfeltet.
Utslippene er konsentrert ved bebyggelsen på nordsida av Gangåsvatnet og bebyggelsen
ved inntaksdammen til Skjenald kraftverk. Ellers dreier det seg om mer spredte utslipp fra
husene og gårdsbrukene som ligger på nordsida av Skjenaldelva, på strekningen fra
Skjenaldfossen til Kjellarenget. Orkdal kommune kjenner ikke til at noen av husholdningene
eller gårdsbrukene langs Skjenaldelva har felles kloakkanlegg. Det må derfor antas at hver
enkelt husholdning og gårdsbruk har punktutslipp til nærmeste bekk eller til hovedstrengen i
Skjenaldelva.
Under befaringene ble det funnet noen tydelige utslipp til elva ved Andøl, blant annet utløpet
fra en lukket og landbrukspåvirket bekk (bilde 4.4). Utslippene var tilsynelatende påvirket av
organisk materiale, og luktet forholdsvis sterkt av husdyrmøkk. Den sterkt rustrøde fargen på
vannet indikerte jernutfelling. Totalt sett er det 14 husholdninger og fire gårdsbruk som
potensielt har direkte utslipp til Skjenaldelva eller indirekte gjennom utslipp til sidebekker.
Alle utslippstedene ligger på nordsida av elva. Elvestrekningen fra Skjenaldfossen til Andøl
har få utslipp, og strekningen mellom Øyan og Andøl har ingen utslipp.
SWECO Norge AS Prosjektnr. 567903 Side 49 av 108