Nye Skjenald kraftverk - Skjema Nve

SALVESEN & THAMS
Nye Skjenald kraftverk, konsekvensutredning og konsesjonssøknad
avrenningskart for perioden 1961-1990), som tilsvarer et middel på 0,3 m 3 /s, på strekningen
fra dagens Skjenald kraftverk til Kjellarenget.
Det vil bli få flommer etter at slukeevnen blir økt, og de flommene som kommer vil bli
redusert. Det kan bli litt større svingninger i driftsvannføringen enn før, men vannføring over
13 m 3 /s vil bli sjeldnere. Det er sannsynlig at vannføringen fortsatt vil være lav i
sommersesongen.
Samlet sett vil alternativ A gi små endringer for overflatehydrologi for strekningen oppstrøms
dagens Skjenald kraftverk. På strekningen fra dagens Skjenald kraftverk til Kjellarenget vil
det bli store endringer. Nedstrøms Kjellarenget vil det bli små endringer.
Is og vanntemperatur
Vanntemperaturen endrer seg enten ved innblanding av annet vann med en annen
temperatur, falloppvarming eller ved energiutveksling med omgivelsene. Grunnvannsandelen
og elvas fysiografi har stor betydning for hvordan vanntemperaturen endres når vannføringen
reduseres (Kvambekk et al., 2006).
Elva fra Gangåsvatnet til utløpet fra kraftstasjonen kan bli islagt om vinteren fordi det lettere
blir is ved stabilt lav vannføring. Nedstrøms Kjellarenget vil forholdene bli som før tiltaket og
elva vil ikke islegges. Inntaket til dagens Sølbergfallet kraftverk og Nye Skjenald kraftverk vil
ligger nedstrøms en grunn terskel i utløpet av Gangåsvatnet. Vannet vil derfor ha nær
overflatetemperatur.
Det forventes at vanntemperaturen mellom inntak og utløpet for nye Skjenald kraftverk vil bli
litt høyere på sommeren og litt lavere på vinteren som følge av redusert vannføring.
Nedstrøms utløpet ved Kjellarenget vil vanntemperaturen bli litt høyere om vinteren og litt
lavere på sommeren.
Tiltaket er ikke stort nok til at det medfører merkbar endring i isleggingen av fjorden.
Samlet sett vil alternativ A gi små endringer for is og vanntemperatur.
Grunnvann
Skjenaldelva dekker et lite areal i forhold til grunnvannsystemet ellers, og tiltaket vil ikke
kunne påvirke grunnvannsforholdene i nevneverdig grad.
Samlet sett vil alternativ A gi små endringer for grunnvann.
Sedimenttransport, erosjon og skred
På strekningen fra Skjenald kraftverk ned til nytt utløp ved Kjellarenget vil vannføringen
reduseres og erosjonen vil minke ved alternativ A. Langs Skjenaldelva, fra Andøl og ned til
utløpet, er det områder med marine avsetninger. Reduksjon i vannføringens variabilitet og
maksimale størrelse kan gi reduksjon i den erosive evnen grunnet lavere vannhastighet og
redusert skjærspenning mot bunnen. Dette kan føre til noe økt sedimentasjon, konsolidering
og stabilitet i materiale på elvebunnen og langs elvebreddene. I følge vedlagte
vannføingskurver blir det stor reduksjon på flommene. Det er likevel sannsynlig at det fortsatt
vil forekomme store flommer med mye nedbør og fulle magasin. Flommene vil fortsatt være
styrende for sedimentasjon og ras.
Rett nedstrøms utløpet av kraftverket vil det dannes en erosjonsgrop siden vannstrømmen
går fra ikke eroderbar bunn til eroderbar bunn. Det kan også bli noe sidevegs erosjon. Ved
Storøyhølen, ca. 500 m nedstrøms utløpet til kraftverket, er det delvis fast fjell i elva. Den vil
fungere som erosjonsbasis og hindre videre bunnerosjon nedstrøms. På denne strekningen,
SWECO Norge AS Prosjektnr. 567903 Side 45 av 108