Rapport feb 2004 Boligfortetting i Sentrum 2 - Husbanken

More documents

Recommendations

Info

Bremset Arkitektkontor AS ”Boligfortetting i Sentrum” HUSBANKEN Minstestandard for boliger: Husbankens arkitektkontor og Byggforsk satte disse minstestandardene for antall kvadratmeter for leiligheter: 1-roms: min 50-55 m 2 2-roms: 60 m 2 3-roms: 70 m 2 Minstestandarden inneholder et funksjonskrav, en norm og en veiledning. Minstestandarden ble foreslått fjernet fra og med årsskiftet 2003/ 2004, men er fremdeles gjeldende. Husbanken har i praksis gått vekk fra å bruke minstestandardene som målebegrep for sine tilskuddsordninger, slik at låneordningene ikke er knyttet til arealberegninger av boenhetene. Det er andre kriterier som har vært utslagsgivende for Husbankens støtte til boligprosjekter, og det har vært vist en vilje til å satse på boligprosjekter med utradisjonelle romløsninger kombinert med lavt boareal i forhold til den tidligere etablerte minstestandarden, og eiermodeller hvor Husbankens finansieringsandel er høy (inntil 90%, jf. privat borettslagsmodell i referanseprosjektene). Gjennom flere boligprosjekter er det gitt lånetilskudd til selvstendige leiligheter som er langt fra ”minstestandarden” i antall kvadratmeter, men som byr på andre kvaliteter med hensyn til planløsning. Det har for eksempel vært boligprosjekter oppført med en større romhøyde enn vanlig, slik at man kan tenke kubikkmeter i stedet for kvadratmeter. På denne måten har planløsningen oppfordret til andre utradisjonelle løsninger for rombruk gjennom sovehemser og studioløsninger (f.eks IKEAs bokonsept ”Go cubic”). Selv om Husbanken praktiserer en mer fleksibel håndtering av normen, så er funksjonskravene like ”strenge”. Bofellesskap Bofellesskap er definert som ”en gruppe boliger som i tillegg til de private boligenheter også disponerer lokaler/arealer til felles bruk”. De private boenhetene består av fullstendige boliger (til forskjell fra et bokollektiv, hvor private enheter/hybler deler vesentlige nødvendige bofunksjoner som for eksempel kjøkken eller baderom.) I et bofellesskap vil fellesrommene kanskje være felles oppholdsrom med felles kjøkken, eller allaktivitetsrom. Det er anbefalt at man involverer beboerne ved planleggingen av fellesarealene. Få av referanseprosjektene med boliger spesielt tilpasset unge mennesker innholder eksempler på bofellesskap eller store fellesarealer. Det er i stedet satset på andre former for boløsninger med separate boenheter. Det finnes gode eksempler på senior-bofellesskap med stor andel av fellesareal. Fellesarealene kan være • Større rom for selskap/ møterom/ uteleie etter behov • Gjestehybel/ overnattingsrom for bruk når den lille leiligheten har for få soverom • Barnefamilier eller aleneforeldre som har rom for gjensidig avlastning mht. barnepass. 11
Bremset Arkitektkontor AS ”Boligfortetting i Sentrum” Arealeffektive boliger for ungdom Det er gjort undersøkelser (Smått og flott—arealeffektive boliger” Sintef, TOBB, Husbanken, 2001) som viser at ungdommer generelt venter lengre med å flytte hjemmefra og til etablering med egen familie i egen eid bolig. Dette har sammenheng med forlenget skole– og studietid og senere etablering i arbeidslivet. Likevel viser tall fra boforholdsundersøkelser at mellom 80 og 90% ønsker å eie boligen sin selv, enten som selveier eller andelseier. Mange ønsker nok eneboliger, men det er en tendens at de yngste ungdommene (20-25 år) foretrekker tettere og mer urbane boformer. Det er et behov for å tenke nytt når det gjelder boligareal og boligløsninger. Kanskje kan man gjennom kreative boløsninger finne arealkvaliteter som gir gode og funksjonelle boliger, uten å gå på bekostning av generell bokvalitet. Husbanken har publisert mange eksempler på at både arkitektoniske og andre virkemidler kan bidra til god bokvalitet med minst mulig areal. Såkalte ”arealeffektive boliger” kan være boenheter med følgende utforming eller kvaliteter: Små enheter med generelle kvaliteter Virkemidler som gir opplevelse av letthet og romslighet, lys og luft, f.eks økt takhøyde og hemsløsninger, eller åpne løsninger kombinert med dagslys og gode utsiktsforhold. Flerbruk eller ”generalitet” innebærer at noen rom i boenheten er utformet med tanke på funksjonsendringer uten at det medfører fysiske endringer. Dette kan gjøres ved at flere rom er likeverdige i areal, eller at deler av innredningen er mobil eller flyttbar, og at boligen utformes med minst mulig gangareal. Behovene for å bygge om boligen reduseres selv om bobehovene endrer seg (for eksempel ved endringer i funksjonsdyktighet eller antall familiemedlemmer). Interiør og innredning kan tenkes utført annerledes enn tradisjonelle møbelløsninger. Smarte møbleringsmåter som utnytter plassen, gode lagringsplasser og kombinasjonsmuligheter kan gi en liten boenhet fullverdige bokvaliteter. Skillevegger kan gi lagringsplass og avskjerming av private arealer, og en kjøkkenbenk kan kombineres med spiseplass og arbeidsbord. Bruk av fellesarealer Flere boenheter deler felles arealer, slik at dette kan redusere arealbruken per person. Fellesløsninger kan være et aktuelt alternativ til selvstendige boligenheter, kanskje spesielt for ungdom som skal bo hjemmefra for første gang. I et bofellesskap (bokollektiv) for ungdom kan de private enhetene være relativt små, mens de andre rommene er felles. 12
Page 1 and 2: PROSJEKTRAPPORT: ”Boligfortetting
Page 3 and 4: Bremset Arkitektkontor AS ”Boligf
Page 11: Bremset Arkitektkontor AS ”Boligf
Page 45: Bremset Arkitektkontor AS ”Boligf

Rapport feb 2004 Boligfortetting i Sentrum 2 - Husbanken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?