DEL I rapport_vassas_mars09_krympet - Kulturarv

More documents

Recommendations

Info

Vassås ødegård, Hof, Vestfold 2002-2007 Ødeåkre og vegetasjonsendringer I 2003 ble det gravd en sjakt (sjakt III) i en åkerterrasse mellom gårdsanlegget og parkeringsplassen (merket som B3 på kartet, fig.7 og 18). Sjakten ble gravet med maskin og renset for hånd. Vi avdekket et tydelig kullag rett over undergrunnen og over der igjen et tykt dyrkningslag. Det var ikke mulig å se flere dyrkningslag eller bruksfaser. Figur 18 T.v.: Kart over søndre del av gårdsanlegget, detalj. B3=sjakt III i åker. T.h.: Gro Jerpåsen viser bunnen av dyrkningslaget i sjakt III (B3). Foto: Jan Lindh Det ble tatt ut en kullprøve fra kullaget. Resultatet av prøven ga eldre jernalder (250-430 e.Kr.). Det ble også tatt ut pollenprøver fra alle lagene. Prøvene ble analysert av pollenanalytiker Helge I. Høeg, som også har analysert de tidligere pollenprøvene fra gårdsanlegget. Pollenanalysen ga et annet bilde enn resultatene fra selve utgravningen, og det ser ut til at åkeren har vært i bruk i 3 faser. Fase 1 er fra eldre jernalder (250-430 e. Kr.) og tilsvarer det nederste kullaget, fase 2 og fase 3 er etter graninnvandringen, dvs. fra og med vikingtid/middelalder (800-1500 e. kr.). Uten flere dateringer er det ikke mulig å tidfeste disse fasene nærmere. De 3 fasene kan være de samme som kom frem i pollenanalysen som ble tatt i myra (se <strong>rapport</strong> av H.I. Høegh 2002/2003 i del II). 28
Vassås ødegård, Hof, Vestfold 2002-2007 I fase 1 (eldre jernalder, 100 – 500 e. Kr.) har det vært en svært åpen skog bestående av bjerk, hassel og or. Det har vært kornåker og eng og/eller beite på stedet. Det har ikke vært dyrket rug, men de andre kornslagene er representert i prøvene. I fase 2 (vikingtid/middelalder 800 – 1350 e. Kr.) er skogen fortsatt svært åpen. Det er blitt noe mindre bjerk og mer gran og furu. I denne fasen finnes det også pollen fra kornslaget rug, som er det yngste kornslaget i Skandinavia. Det har vært kornåker og eng og/eller beite på stedet. Torv kan ha blitt brukt som jordforbedring. I fase 3 (etter Svartedauden 1400 – 1650 e. Kr) er skogen fortsatt åpen med mest bjerk, men også en del hassel, or og gran, mens furu er nesten helt fraværende. Det har fortsatt vært korndyrking, eng og beite på stedet. Det har antagelig vært en omlegging i driftsformen, og torv benyttes ikke lenger til jordforbedring (det ikke er funnet pollen fra torvmose i denne fasen). 8. Samlet konklusjon De kulturhistoriske resultatene fra 2002 og 2003 var svært interessante. Første dyrking på stedet ble datert til eldre jernalder (B3, fig. 7 og 18). Det skjer også en nydyrking ved overgangen vikingtid/tidligmiddelalder, dvs. rundt år 1000 (B1 og B2, fig.12). Etter en tid har åkrene grodd igjen, og gården ble lagt øde. Dette kan sammenfalle med Svartedauden i 1349. Så dyrkes området igjen opp – fra denne tiden har vi påvist en 25 m lang hustuft som var bebodd rundt 1400- 1650 (A1, fig.12). Etter nok en ødefase ryddes husmannsplassens åker. Problemstillingene som var trukket opp i prosjektplanen knyttet til bygninger og dyrkningsfaser, er for en stor del besvart. Dateringen av åkeren ved sjakt III (B3, fig.18) til eldre jernalder viser at denne åkeren er etablert langt tidligere enn de som ligger nærmere tuftområde 1 og 2 (A1 og A2, fig.12), og som ble undersøkt i 2002 (B1 og B2, fig. 12). Vi kan spørre oss om middelaldergården kan ha blitt etablert langt tidligere enn vi trodde, eller om det kan finnes spor etter en jernaldergård i området som har ligget et annet sted enn middelaldergården. Registreringene i 2003 i lia som strekker seg nordover fra gårdsanlegget påviste et høyt antall kulturminner som spenner over flere århundrer i alder. Blant dem finner vi dyrkningsspor, kullmiler, hustufter m.m. Disse kulturminnene belyser både jord-, beite- og skogbruk. Hvis man skal kunne uttale seg mer om hustuft 1 (A1) enn de ganske langt rekkende tolkninger som er gjort ut fra de begrensete undersøkelsene i 2002 og 2003, vil det kreve en totalutgravning av anlegget og kanskje en flatedekkende fosfatkartering. 29
Page 1 and 2: Vassås ødegård Hof, Vestfold Del
Page 3 and 4: Forord Hvem skriver?
Page 5: Innhold FORORD 3 FIGURLISTE 4 INNHO
Page 8 and 9: Vassås ødegård, Hof, Vestfold 20
Page 42: Vassås ødegård, Hof, Vestfold 20

DEL I rapport_vassas_mars09_krympet - Kulturarv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?