Nr 1 2005 - Helse Nord-Trøndelag HF

fresk INTERNMAGASIN 

Omdømme 

under lupen 

FOR HELSE NORD-TRØNDELAG • NR. 1 • 2005 

Side 20–23

Flytteplaner ? 

Ring oss i dag 

og bestill gratis MeglerTakst© 

Namsos: 74 22 69 71 / Levanger 74 02 88 00 

MeglerTakst inneholder: 

Profesjonell og fagmessig vurdering av boligens markedsverdi. 

Gode råd på stedet som setter verdien på din bolig basert på faktorer som 

eiendommens beliggenhet, standard, og våre omfattende prisstatistikker. 

EN HANDEL DU SKAL LEVE MED

LEDER 

I MEDIENES SØKELYS 

To av ti i Midt-Norge har inntrykk av at psykiatrien blir dårligere. 

Samtidig trappes det opp. Det er et gedigent paradoks. 

Særlig når du tar hensyn til følgende: 

DPS Kolvereid er på plass, og DPS Stjørdal er under oppføring. 

Psykiatrien i Nord-Trøndelag har vært svært dyktige på kompetanseoverføring 

til kommunehelsetjenesten for å få et mer helhetlig 

– og dermed et bedre tilbud – til pasientene som trenger hjelp. 

Det er nå barnepsykiatere både i Levanger og i Namsos, og et 

moderne bygg er satt opp i Levanger for å styrke BUP i Nord- 

Trøndelag. De har kortet ned ventetiden, og er blitt internasjonalt 

kjent for behandlingsopplegg rettet mot spilleavhengighet for barn 

og unge. 

Når Dagbladet lurer på noe om spisevegring, ringer de til vårt 

fagteam for spiseforstyrrelser. Nettopp fordi de regnes som svært 

kompetente på området. Fagteamet utvikles nå til å bli et regionalt 

senter. Voksenpsykiatrien har kuttet ventetiden, og har svært gode 

tall å vise til hva gjelder bruk av tvang. Det er ikke noe som tyder 

på at det oftere burde bli brukt tvang. Helhet i behandlingstilbud 

over helselinjer, lav terskel inn til behandling og systematisk 

arbeid har skapt fundamentet for å få til en psykiatri som tar 

den enkelte pasienten på alvor. Også innenfor dagbehandling er 

tilbudet økt betydelig, og utviklingen av tilbud skjer på lag med 

pasienter og primærhelsetjenesten. Enkelte av modellene må 

betegnes som nybrottsarbeid, og ligger helt i front nasjonalt. 

fresk 

Nr. 1 – april 2005 

Internmagasin for 

Helse Nord-Trøndelag 

Ansvarlig utgiver: 

Helse Nord-Trøndelag HF 

Redaktør: 

Trond G. Skillingstad, Namsos 

e-post: trond.skillingstad@hnt.no 

tlf.: 74 21 56 31/916 93 826 

Forside: 

Illustrasjonsbilde. 

Sats, layout 

og annonsesalg: 

Trio Media, Namsos 

Opplag: 3000 

Distribusjon: 

Sendes til alle ansatte 

i Helse Nord-Trøndelag m. fl. 

Papir: 

Trykt på resirkulert papir 

Du skal lete lenge før du finner en psykiatri som tilbyr så 

mye spennende og solid forskning som i Nord-Trøndelag. Det 

har allerede vakt nasjonal og internasjonal anerkjennelse, og vil 

fortsette å gjøre det. Det pågår behandlingsrelevant forskning på 

barn, unge og voksne i Namsos og Levanger. Angst og depresjon 

hos eldre. Sosial angst hos skoleelever. Spiseproblemer. Rus. Delvis 

brukes den unike kilden med HUNT. Delvis skaffes datamaterialet 

gjennom den kliniske hverdagen. Mange av forskningsprosjektene 

vil føre fram til doktorgrader. 

Det er en stor sjanse for at 

psykiatrien i Nord-Trøndelag er mye 

bedre enn omdømmeundersøkelsen 

tilsier. Det er en hyggelig utfordring. 

Fortell om det som er bra til 

hverandre i klinikken, til andre 

i sykehuset og inviter mediene 

til å fortelle om psykiatrien til hele 

befolkningen. 

INNHOLD 

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Direktørspalten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

Nytt og nyttig på nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

Poliklinisk ammehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

Nordtrøndersk pionerarbeid 

styrker troen på lokal satsing . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

Æ e trønder æ – å! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Sosial angst gir skoleskulking . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Spiller bort framtida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Smånytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

Lille speil på veggen der . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Vår kunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

Kulturtorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 

Trim for stillesittere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Ny skipper på skuta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

Jubilanter og nytilsatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

På tampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• FRESKMELDINGA 1•2005 ••• 3 •••

DIREKTØRSPALTEN 

Hvor viktig er kvalitet? 

Den som mener at et godt rykte gir evig 

pasienttilfang, tar feil. I en ny undersøkelse 

i Midt-Norge svarer ni av ti spurte at de 

ønsker å bruke retten til fritt sykehusvalg. 

De sier også at kvalitet er viktig for dem 

i deres valg, og valget baserer seg i stor 

grad på egne erfaringer samt mediebildet. 

Hvor god kvalitet signaliserer vi? 

Helse Nord-Trøndelag har et meget 

godt utgangspunkt – og samtidig store 

utfordringer. Sykehusene i Namsos og 

Levanger har historisk sett rykte på seg til 

å levere høy kvalitet på sine tjenester, de 

har solid fotfeste i befolkningen og dyktige 

medarbeidere. Dette må vi dra med oss 

videre, men det er ikke nok. 

Befolkningen ønsker å beholde og 

videreutvikle sine sykehus. Medarbeiderne 

ønsker det samme. Men stadig flere tegn 

tyder på at idet vi blir pasienter, ønsker vi 

å velge kvalitet. Kvalitet kan vi se fra tre 

vinkler: Medisinskfaglig, organisasjonsmessig 

og pasientopplevd kvalitet. 

Den medisinskfaglige kvaliteten tror vi 

er god på de fleste områdene, men kan 

ikke si det med sikkerhet. Årsaken er 

manglende dokumentasjon som måler 

behandlingen over tid, som sammenlikner 

mellom sykehus og mellom forskning, 

system og klinisk utøvelse. Vi går i riktig 

retning når det gjelder kvalitetssystem 

og systematisk behandling av uønskede 

hendelser. Men det er neppe å gå for langt 

å si at mye behandling i våre sykehus er 

like mye basert på sedvane og kultur som 

noe annet. Det finnes nok mye kvalitet, 

men den må dokumenteres og synliggjøres. 

Vi skal bli målt på kvalitet i alle 

deler av vår virksomhet. 

Når det gjelder organisasjonsmessig 

kvalitet, vil jeg trekke fram to forhold. 

Innen de to store fagområdene kirurgi 

og medisin har administrerende direktør 

besluttet en omorganisering. Ledere på 

avdelingsnivå trekkes inn i foretakets 

øverste ledelse. Dette er en erkjennelse av 

at det er nettopp innen de fagområdene 

vi har de største utfordringene, og da må 

styring skje i en sterkere kobling av 

ledelse, økonomi og fag. I det ligger både 

at det kliniske perspektivet har vært for 

lite fremtredende i helseforetakets ledelse, 

“ 

Den medisinskfaglige 

kvaliteten tror vi er god 

på de flesteområdene, men 

kan ikke si det med sikkerhet. 

4 

men også at sterke grupper ikke ønsker 

å bli ledet. 

I tillegg til naturlige organisasjonsendringer 

over tid, må vi styrke fokuset 

på ledelse. Det andre forholdet i 

organisasjonsmessig kvalitet som jeg vil 

understreke, er at ledelse betyr det totale 

ansvar for sin enhet. Enklere enn det kan 

det ikke beskrives, men å etterleve det 

har vært vanskelig. 

De to kvalitetsdimensjonene jeg har 

berørt er selve fundamentet. Vi er dyktige 

og skal bli enda dyktigere til å gi pasientbehandling, 

undervisning, forskning og 

pasient- og pårørendeopplæring. 

Vi skal være sikre på egen kvalitet, og vi 

må forsikre oss om at omverdenen kjenner 

vår kvalitet. Her har vi et stort forbedringspotensial, 

ikke minst i forholdet til mediene. 

Intern uro blir svært lett avismillimeter hvor 

man kritiserer ledelsen, det andre sykehuset, 

andre fagområder, arbeidsbetingelser og så 

videre. Dette gir et tydelig signal til vår 

omverden om dårlig kvalitet og rot. Ingen 

tjener på det i lengden. 

Vi skal ha høy grad av åpenhet i 

foretaket, diskusjonene skal være intense 

internt. Åpenhet skal også gjelde ut mot 

mediene, men vi skal være bevisste på 

effektene det har på pasientenes kvalitetsbilde. 

Det er dette vi lever av. Når folk 

velger sykehus, ønsker vi at de skal velge 

sykehusene i Nord-Trøndelag.

Nytt Nytt og og 

nyttig nyttig på på nett nett 

CELLETRANSPLANTASJON 

KURERER DIABETES 

Ved å legge inn bukspyttskjertelceller 

i mannens lever, klarte 

britiske leger å kurere en mann 

med Diabetes. 

Den 61 år gamle mannen hadde 

diabetes 1, som er den mest ekstreme, 

i over 30 år. 

I operasjonen brukte de celler som 

var tatt fra bukspyttskjertelen hos 

donorer. Disse cellene produserer 

insulin og de ble sprøytet inn i 

pasienten. 

Professor Stephanie Amiel var svært 

glad etter at de hadde behandlet 

pasienten og var meget spent på 

fremtiden. 

– Implikasjoner for fremtiden er 

enorme. Forhåpentligvis kan dette bety 

slutten på insulinkurer for alle med 

diabetes 1, sier Dr Stephanie Amiel. 

Selve transplantasjonen krever en 

simpel, minimal invasiv prosedyre 

som tar bare ca 45 minutter. Etter 

operasjonen vil cellene få tilgang til 

blodet og den vil produsere insulin. 

Kilde: www.helseinfonett.no 

HOROSKOP – BARE VISVAS? 

Astrologi handler om hvordan 

stjerner, planeter, sola og månen 

står idet en person blir født. Dette 

skal nemlig være med på å forme 

personligheten din. Du kjenner det 

kanskje best fra avisene, men der 

finner du bare en super-enkel 

versjon av astrologi direkte knyttet 

til din fødselsdato og solen. De mer 

proffe utgavene handler om eksakt 

plassering av planetene på ditt 

fødselstidspunkt, kombinert blant 

annet med rom og vinkler, for å 

fortelle noe om personligheten din. 

Splitter vi opp i ulike typer astrologi, 

kan det handle om typer som forutsier 

verdensbegivenheter, enkeltpersoners 

framtid og så videre. 

Den mest vanlige astrologiske 

formen blir til slik: 

Først avklares 

personens 

fødselsdag. 

SJOKOLADEMUFFINS 

Når du blander sammen mange 

ingredienser som er gode hver 

for seg, er sjansen stor for at hele 

blandingen blir god. Hvis du ikke 

spiser opp sjokoladen undervegs, 

får du på denne måten gode 

sjokolademuffins: 

• 250 g hvetemel 

• 75 g sukker 

• 2 ts bakepulver 

• 2 ts vaniljesukker 

• 2 egg 

• 2 dl melk 

• 100 g smeltet kokesjokolade 

• 75 g smeltet smør eller margarin 

Ha smøret i en kjele og smelt det 

på svak varme, brekk sjokoladen 

i biter og smelt den i smøret. 

BERØRINGER 

Noen ganger trengs eksakt tid og 

sted. Da kan det avklares stjernekart 

og planetenes posisjon gjennom 

matematiske metoder. Jo lenger 

tilbake du skal, jo mer komplisert 

blir det. Deretter følger en analyse 

av planetenes plassering i forhold til 

hverandre, inkludert vinkelberegning 

og kobling mellom ulike funn. 

Her er et eksempel: Saturn er 

ofte karakterisert ved tålmodighet, 

disiplin og metodologisk natur. 

Når Saturn blir funnet i Skyttens 

tegn, et tegn som forbindes med 

selvsikkerhet, en hang til å utforske 

og en motstand mot regler og 

restriksjoner, trengs en fortolkning 

av disse to motstridende symbolene. 

Ti ulike astrologer vil sannsynligvis 

gi deg ti ulike svar. En mulig versjon 

sier at Skyttens trang til å finne 

universelle sannheter kombineres 

med Saturns tålmodighet og disiplin 

til å forme en dogmatisk tro på et 

spesielt system eller ide. 

Hvis ikke alt står klart for 

deg nå, kan du lese videre på 

www.howstuffworks.com 

De små berøringer må også med. 

Humlen som setter seg fast i håret ditt. 

Snefnugget ytterst på nesen 

og tusenbenet som vil opp på hånden, 

forsiktig som kjærtegnet til en sky pike. 

Fra Pusteøvelse (Gyldendal 1975). 

Forfatter: Rolf Jacobsen 

Kilde: www.ektoplasma.no/diktsentral/ 

Eller smelt 

smør og 

sjokolade i mikro. 

Bland sammen mel, sukker, 

bakepulver og vaniljesukker. 

Pisk eggene og melken sammen, 

og ha det i melblandingen. Ha i 

smør/sjokoladeblandingen, og bland 

alt godt. 

Ha deigen i 12 store eller 24 små 

muffinsformer. 

Stekes midt i ovnen på 180 grader 

i 10–15 minutter. 

Kilde: www.matnyttig.no 

KUNSTIG BLOD 

En fransk forskningsgruppe har 

klart å framstille kunstig blod, som 

vil være spesielt viktig i land med 

mye hiv-smitte i befolkningen. 

– Om noen år kan bloddonasjon bli 

unødvendig, sier overlege Alexander 

Wahba ved St. Elisabeths hospital i 

Trondheim til Dagens medisin. 

De franske forskerne har klart å 

framstille røde blodceller ut fra stamceller 

fra navlestrenger. Blodcellene ble 

brukt på mus. 

– Blodet fungerte godt i mus. Dette 

er et gjennombrudd på området, og de 

vil forske videre for å finne en metode 

som kan produsere blod i større skala, 

sier dr. Wahba. 

Om 10–20 år tror han at det vil 

være vanlig å bruke kunstig blod på 

mennesker. Ut fra stamcelledonasjon 

kan blod for eksempel framstilles foran 

en operasjon, slik at det er nok blod 

tilgjengelig. Dette vil være spesielt nyttig 

for mennesker med sjeldne blodtyper. 

En annen fordel med kunstig blod 

er at det har en levetid i kroppen 

som ligner vanlig blod, det vil si rundt 

120 dager. Ved vanlig blodoverføring 

lever blodet bare i 28 dager. Mennesker 

med blodsykdommer trenger da ikke 

å få tilført nytt blod så ofte. 

Kilde: www.forskning.no

••• 6 ••• FRESKMELDINGA 1•2005 ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

POLIKLINISK 

AMMEHJELP 

– Selv ved fødsel nummer fire ble jeg overrumpla av en ansvarsfølelse 

som kjentes tyngende og endeløs. Jeg følte meg totalt hjelpeløs. Da var 

det uvurderlig viktig å få poliklinisk hjelp til mitt store problem: Amming. 

Hun har grått mange tårer underveis i sin kamp 

for å lykkes med å gi sine barn bryst, Lillian 

Eilertsen fra Inderøy. Men først med sitt fjerde 

barn på plass ved puppen, og med assistanse fra 

Sykehuset Levangers ferskeste polikliniske tilbud, 

ble det ammelykke for 27-åringen. 

– Ammepoliklinikken har vært veldig, veldig 

viktig å ty til, og hjelpen jeg har fått har vært helt 

fantastisk. Her arbeider det mennesker med mye 

kompetanse om amming, men like viktig: De 

opptrer med nødvendig ydmykhet overfor oss 

brukerne, og de brenner for det de holder på 

med, sier Eilertsen, og lar fire måneder gamle 

Magnus nyte godt av mors ammekunst. 

Hver onsdag 

Ammepoliklinikken ved Sykehuset Levanger 

er naturlig nok lokalisert til sykehusets 

barselavdeling, og er foreløpig et endagstilbud. 

Hver onsdag fra 08.00 ti1 15.00 kan poliklinikken 

kontaktes av både ammende, kommende 

ammere, eks-ammende og helsepersonell ute 

i kommunene som har spørsmål om amming. 

Foreløpig er poliklinikken ganske mye en 

persons oppgave: Jordmor og nasjonal 

ammeveileder Marianne Kvernmo Mathisen. 

Med overlege Olav Langseth som en viktig 

og nødvendig brikke i støtteapparatet. 

– Det var i fjor vår, etter at jeg var ferdig 

med min ettårige etterutdannelse som ammeveileder, 

at vi begynte å arbeide for å få til et 

slikt poliklinisk tilbud. Det har tatt litt tid, men 

nå er vi i gang, og flere og flere begynner å 

bruke oss, sier Kvernmo Mathisen. Etter hvert 

håper hun andre ved barselavdelinga også kan 

tjenestegjøre ved poliklinikken. 

– Her skorter det iallfall ikke på kompetanse 

om amming, sier hun. 

Strekker seg litt lengre 

Kompetanse om amming er selvsagt essensielt 

om en ønsker å yte god ammepoliklinisk hjelp. 

Men Kvernmo Mathisen har trolig også andre 

Magnus nyter til fulle godt av hjelpen 

mor Lillian Eilertsen har fått fra nasjonal 

ammeveileder Marianne Kvernmo Mathisen på 

den nye ammepoliklinikken ved Sykehuset Levanger. 

egenskaper en fortvilt ammende mor 

verdsetter høyt: Evnen til å strekke seg langt 

for å hjelpe. 

– Jeg har nok vært såpass desperat etter å 

lykkes som ammer, at jeg har stilt tøffere krav 

om hjelp enn de fleste andre våger. Og jeg 

har fått kjempehjelp fra klinikken. Jeg har 

blitt utfordret på en positiv måte, uten at 

det har blitt lagt et tyngende press på meg. 

Det har definitivt vært rett medisin for meg, 

sier Lillian Eilertsen. 

– Jeg har fått en trygghet for at amming 

ikke er noe en må lykkes med for enhver pris, 

og det har vært godt. 

Mange slags hjelp 

Å amme er ikke noe som automatisk er enkelt 

for alle mødre. Problemene kan være mange, 

og kan dukke opp på ulike tidspunkt. 

– Noen kan ha ammet problemfritt både 

ved en og to fødsler, for så å få vansker. 

Andre kan ha trøbbel med å slutte å amme. 

Problemene som gjør amming vanskelig er 

også vidt forskjellige, sier Kvernmo Mathisen. 

Og så det er klart: Selv om hun ønsker at 

alle kvinner som ønsker å ammes skal få det 

til, er ikke den erfarne ammeveilederen noen 

ammefanatiker. 

– En skal ikke amme for enhver pris. Men 

ingen skal gi opp på grunn av for dårlig hjelp, 

slår Kvernmo Mathisen fast. 

Romantisert 

– Jeg opplever ofte at amming blir en litt avglemt 

side ved det å føde. Det er selve fødselen som 

fokuseres veldig i tida forut. Kanskje har dette 

med amming fått et litt uheldig romantisk skjær 

over seg. Når ammeproblemer oppstår, kan en 

mor dermed fort kjenne seg litt mislykket og 

hjelpeløs. Da kan det være veldig godt å få 

hjelp et sted den skal være lett tilgjengelig 

– slik den bør være ved en poliklinikk, 

sier Kvernmo Mathisen. 

Hun er spent på hvor mye poliklinikken vil bli 

brukt nå som tilbudet gradvis blir mer og mer 

kjent blant potensielle brukere. Blir etterspørselen 

etter tjenesten stor, kan poliklinikkens åpningstid 

bli utvidet. 

Av Egil Hofsli 


Nordtrøndersk pionerarbeid 

STYRKER TROEN PÅ LOKAL 

Internett og bredbånd har 

gjort veien kort til radiologikompetanse 

andre steder 

på kloden. Betyr det at 

lokal kompetanse bare 

kan forsvinne? 

– Det beste er uansett å satse på lokal 

kompetanse. Sats på å bli sjølhjulpen 

i Nord-Trøndelag! sier avdelingsradiolog 

Jan Erik Wettre ved Sykehuset Levanger. 

Han har vært sentral i et stykke norsk, 

radiologisk pionerarbeid. Det har handlet 

om radiologitjenester levert fra Spania 

og Sverige via bredbånd til sykehusene 

i Namsos og Levanger. 

Wettre ser nytten, men er klar i sin tale 

om hva som bør være hovedfokus for 

Helse Nord-Trøndelag og det øvrige Helse- 

Norge for øvrig i årene som kommer: 

– Det må satses – og det i dag – på 

god egenrekruttering av de spesialister 

som er nødvendig innen radiologi. Lokal 

kompetanse og service, er og vil alltid 

være, uhyre viktig innen alt som har med 

røntgenarbeid å gjøre. Den lokale norske 

radiologen tilhører ingen truet eller 

utdøende yrkesgruppe, sier Wettre 

til Freskmeldinga. 

Plastfilm er fortid, framtida digital 

Røntgenarbeid er ikke hva det en gang 

var ved nordtrønderske sykehus. Både i 

Levanger og Namsos har sykehusene nå 

digitaliserte røntgenavdelinger. Plastfilm 

er fortid. Nå studeres våre indre organer 

på dataskjermer etter at de er digitalt 

fotografert. Dette i kombinasjon med 

internett og bredbånd, muliggjør igjen at 

mye radiologisk arbeid kan utføres langt 

unna den pasienten som er fotografert. 

For eksempel har Helse Nord-Trøndelag 

gjort det opp mot både Sverige og Spania.

SATSING 

Fyrtårn 

Wettre i spissen for radiologiavdelingene 

ved sykehusene i Nord-Trøndelag ble med 

i Fyrtårn-prosjektet i fjor høst. Prosjektet, 

som ble muliggjort takket være bl.a. en 

million kroner fra HØYKOM, et program 

i regi av Norges forskningsråd, ga de 

nordtrønderske sykehusene muligheten 

til å få mye nyttig og lett tilgjengelig hjelp 

i arbeidet med å ta i bruk utenlandske 

radiologiske tjenester. 

Besværlige bagateller 

– Vi gikk inn i prosjektet med en visshet om 

at dette må vi uansett skaffe oss tilgang til på 

et eller annet vis i framtida. Med mulighet 

til mye gratis drahjelp valgte vi derfor å bli 

med i pionerarbeidet, sier Wettre. 

Det skulle bli en ferd hvor mange 

uventa problemer dukket opp og ble til 

merarbeid og mye frustrasjon og irritasjon. 

Prosjektet ble ingen ubetinget suksess, skal 

vi tro Wettre. Røntgensvar som sykehuset 

tidligere kunne gi klinikere og pasienter på 

tre–fire dager tok opp til to–tre uker. Det 

skapte misnøye i mange ledd. 

Svar som ikke kom 

– Vår kontortjeneste fikk masse ekstraarbeid 

på grunn av dette. Videre fikk vi 

noen få angitte svar fra Spania som vår 

egen radiolog fant grunn til å endre. Og 

et par svar fikk vi faktisk aldri, sier Wettre, 

som tross en del misnøye velger å gi de 

utenlandske radiologi-samarbeidspartnerne 

godkjent karakter. 

– Vi har i ettertid fått høre at senteret 

i Spania hadde ekstra stor pågang i den 

perioden vi testet dem, samtidig som det 

foregikk utskifting av sentralt datautstyr. 

Jeg velger å tro at kvaliteten på deres 

radiologiske tjenester i framtida vil holde 

mål. Men vi kan uansett ikke gjøre oss for 

avhengige av deres tjenester. Hva når nye 

datahavari oppstår? Nei, lokal kompetanse 

er uvurderlig også innen vår sektor av 

helsevesenet, gjentar Wettre. 

Klipp- og limfelle 

Et annet moment som foreløpig gjør 

samarbeid med utlandet vanskelig, er 

personvernhensyn. En radiolog ansatt ved 

Etter prøveprosjektet med radiologiske 

tjenester i utlandet, har avdelingsradiolog 

Jan Erik Wettre fått styrket tro på viktigheten 

av lokal kompetanse. (Foto: Erling Jermstad) 

et privat tolkningssenter i Barcelona 

kan ikke få tilgang til alle opplysninger 

om en pasient ved Sykehuset Levanger 

eller Sykehuset Namsos. De datasystemene 

som brukes i Helse Nord-Trøndelag i dag, 

gjør ikke denne utsilingsjobben automatisk. 

I stedet må personalet klippe og lime i 

dataopplysningene de sender ut av landet. 

Tungvint, og med stor fare for å gjøre feil. 

– Dette er ingen god løsning. Men 

muligens kan dette løses med nyere 

RIS-program, sier Wettre. 

Barnesykdommer 

Under konferansen PACS 2005 i Trondheim 

i januar delte Wettre sine prosjekterfaringer 

med nærmere 300 deltakere. Da måtte han 

konkludere med at prosjektets hovedmål, 

Røntgenrevolusjonen 

som skulle vært nådd i november 2004, 

ennå ikke var nådd. Men med hjelp av 

Helse Midt-Norges IT-avdeling (HEMIT), 

skal man nå ha bredbåndforbindelser 

og -tjenester som fungerer. 

– Pionerer får en solid porsjon barnesykdommer 

å hanskes med. Jeg er ingen 

IT-mann, men tror på IT-eksperter som 

sier at dette skal ordne seg nå. 

– Men vi trenger flere spesialister 

til sykehusene våre i Norge, sier Jan 

Erik Wettre. 


Innføringen av digitalisert røntgen har vært en revolusjon for sykehus verden over. 

Den har gitt store gevinster, både for pasienter, helsepersonell og sykehuseiere. 

Også i Nord-Trøndelag. 

Upraktisk og tungvint bruk av plastfilm er tilbakelagt historie. Skadelige kjemikalier 

er fjernet fra røntgenavdelingene. Røntgen har hatt en veldig vekst de siste årene. 

Røntgen vokser mye sterkere enn andre kliniske fag, over ti prosent årlig. Uten digital 

røntgen ville vi heller ikke kunne tatt i bruk de nyeste landevinningene innen røntgen; 

multisclice CT, MR osv. 

Dette er PACS og RIS 

To sentrale datasystemer som benyttes ved behandling av digitaliserte røntgenbilder: 

PACS (Picture Archiving and Communication System) og RIS (Radiologisk 

informasjonssystem). Systemene integreres i hverandre for å gi en helhetlig behandling 

av bilder og informasjon. 

Ved bruk av PACS, som altså er et system for arkivering av og kommunikasjon med 

røntgenbilder, blir alle røntgenbilder produsert digitalt, og de blir vist på og beskrevet 

fra skjerm. 

Bildene med beskrivelse kan distribueres over det interne datanettet (intranett), 

og til andre sykehus og tolkningssenter, både i og utenfor landegrensene, via internett/ 

bredbånd. PACS består av digitalt lager, server, nettverk, webserver, arbeidsstasjoner 

for radiologer, klinikere og radiografer. Webprogramvare hører naturligvis med, 

og systemet er integrert mot røntgenlaboratorier. 

RIS er et pasientadministrativt system for røntgen. Det overfører pasient- og 

undersøkelsesdata til røntgenlaboratorier, og det styrer bildestrømmen i PACS. Mange 

av pasientopplysningene i RIS skal utenforstående tolkningssenter og sykehus ikke 

ha tilgang, og disse må derfor fjernes/sladdes før tolkerne får bilder og informasjon. 


Fjerndiagnostikk kommet for å bli 

Ingen trussel, men en mulighet 

til å gi god pasientbehandling! 

Det mener forsker Roald Bergstrøm som 

har ledet prosjektet med å sende MR- og 

CT-bilder fra Nord-Trøndelag til spesialister 

via bredbånd. Han synes det er dumt om 

radiologer ved norske sykehus oppfatter 

denne muligheten som en trussel. 

Bedre vaktordninger og bedre tilbud 

– Vi må fokusere mulighetene dette gir, med 

blant annet bedre vaktordninger og et bedre 

tilbud til pasientene, sier Bergstrøm, som til 

daglig arbeider ved Kompetansesenter for 

IT i helsevesenet (KITH). 

Han deler levangerradiologen Jan Erik 

Wettres oppfatning om at Fyrtårn-prosjektet 

ga noen negative resultater. Men han ser 

forklaringer han kan leve med og muligheter 

han virkelig håper sykehusene i Nord- 

Trøndelag vil gripe og benytte i årene 

framover, og ikke kaste over ripa som 

noe som ikke duger. 

Må høste gevinsten 

– Den digitale revolusjonen stanser ikke, og vi må 

tilpasse organisasjonen deretter. Og alt skal skje for 

at pasienten skal få best mulig røntgentjeneste. 

Det sier Anne Midtbust, klinikkleder 

ved Medisinsk serviceklinikk 

i Helse Nord-Trøndelag 

(HNT), og dermed leder for 

røntgenavdelingene både i 

Namsos og Levanger. Hun 

har møtt til dels sterke motforestillinger 

i egne rekker til 

Fyrtårn-prosjektet. 

– Vi skal fortsatt ha røntgenleger 

i HNT, og vi skal arbeide 

for å få til enda bedre samhandling 

mellom klinikker og 

radiolog lokalt. Det er det rette 

om vi ønsker å ha pasientens 

beste i fokus. Men vi bør benytte 

ekstern kompetanse som et 

supplement for å gi et bedre 

tjenestetilbud. Blant annet for å 

ta unna produksjonstopper, og 

ha ekstrahjelp å sette inn når vi 

har permisjon, ferier og sykdom 

i egne rekker, sier Midtbust. 

Imponert over ansatte 

Å innføre digitale løsninger byr 

på en organisatorisk utfordring. 

Midtbust ser den, men velger å 

tro at den kan løses. 

– Felles vakt i Midt-Norge 

Den erfarne forskeren er sikker på at bruk 

av fjerndiagnose vil være nødvendig for å 

opprettholde gode røntgentjenester ved 

sykehusene i Namsos og Levanger. 

– Hele Europa går inn i en periode med 

mangel på radiologer, samtidig som vi 

har en stor økning i behovet for røntgentjenester. 

I Norge har denne mangelen 

på radiologer vært merkbar en god stund 

allerede. Sykehuset Namsos har tidligere 

manglet radiologer, mens situasjonen nå 

er vanskeligst på Sykehuset Levanger. 

Jeg håper vi kan etablere tolkningssenter i 

Norge av samme type som det som fins i 

Barcelona. Særlig vil dette være aktuelt for 

røntgenundersøkelser som ikke har stor hast, 

sier Bergstrøm. 

Men den aller største lønnsomheten ved 

ekstern tolkningstjeneste tror han vil være 

tilgjengeligheten for øyeblikkelig hjelp på 

natt. 

– Slike vakttjenester er dyre og ressurskrevende. 

En ordning med leger på vakt 

ved alle sykehus i Midt-Norge for å ta seg 

av relativt sett veldig få tilfeller, er uforholds- 

– Innføringen av PACS har 

gått utrolig bra hos oss, og jeg 

er imponert over den innsatsen 

de ansatte og ledelsen i røntgenavdelingene 

har nedlagt for å 

tilpasse seg en ny virkelighet. 

Vi har fortsatt litt å gjøre for å 

forbedre samhandling mellom 

menneske og programvare. Det 

jobber vi systematisk med. På 

det området er det gjort en god 

jobb på tvers av sykehusene, og 

da fungerer samarbeidet godt, 

sier hun. 

Midtbust ser at tekniske 

løsninger har muliggjort tett 

samhandling mellom de nordtrønderske 

sykehusene, men 

merker at selvstendigheten er 

sterk i Namsos og Levanger. 

Digitalisering gir også en 

effektiviseringsgevinst. Helse 

Midt-Norge gjennomførte i 

forbindelse med oppstart av 

PACS et prosjekt som avdekket 

et effektiviseringspotensial på 

85 mill kroner per år. 

messig kostbart. Det mest nærliggende vil 

være en felles vakttjeneste i Helse Midt- 

Norge, sier Bergstrøm og vet at meningene 

er mange og sterke om dette. 

– Mer forutsigbarhet 

Han tror at Helse Nord-Trøndelag både vil få 

mer forutsigbare kostnader og kapasitet ved 

å benytte eksterne røntgentjenester. 

– Pasientene vil få et bedre tilbud ved at 

radiologien alltid er tilgjengelig over nett, 

samt at kvaliteten også vil være god, fordi 

det kan stilles større krav til faglig kvalitet 

ved et tolkningssenter. Et slikt senter vil 

kunne ha mange spesialister som totalt har 

meget bred kompetanse. Senteret i Barcelona 

utfører for eksempel dobbelgransking av alle 

undersøkelser, sier Bergstrøm. 

– Kan Namsos og Levanger like godt 

funksjonsutsette hele sin røntgenvirksomhet? 

– Nei. Røntgen er helt nødvendig for 

diagnostisering og i økende grad for 

behandling ved et moderne sykehus. 

Avdelingene bør bestå, men enkelte av 

oppgavene kan settes ut, sier Bergstrøm. 

Tilfredshet i Leksvik 

Røntgentjenesten i Nord-Trøndelag har vært god de 

siste ti årene, sier en fornøyd kommuneoverlege 

Torgeir Schmidt-Melbye ved Leksvik legekontor. 

– Vi får rask og god service. 

Gjerne svar i løpet av få dager. 

Jeg har ikke registrert noen 

påfallende forandring de siste 

årene. Det har blitt litt enklere 

å få svar på bilder per telefon, 

da den man snakker med (vakthavende 

radiolog), kan hente 

fram bildene der han sitter. Han 

kan dermed lese beskrivelse og 

gi sin tolkning på stående fot. 

Dette er svært tidsbesparende 

fordi det kan skje mens vi har 

pasienten inne i konsultasjon, 

sier Schmidt-Melbye. 

– I negativ retning bør vel 

nevnes at vi nylig har fått noen 

“endringer” i beskrivelser som 

to ganger har ført til svært ulike 

tiltak i forhold til det som var 

tenkt. 

– Kan tjenesten bli enda bedre? 

– Ja, ved å innføre ROS-løsning; 

med rekvisisjon og svar 

elektronisk. 

At sykehusene i Nord- 

Trøndelag sist høst ble med 

i Fyrtårn-prosjektet hvor de 

kjøpte radiologitjenester (fjernbeskrivelser 

av bilder) i utlandet, 

merket ikke leksviklegen noe til. 

– Nei, det innebar ingen 

merkbar forandring for vårt 

vedkommende. Men om noe 

skulle være beskrevet feil hos 

de eksterne tolkerne, vil vi ikke 

være i stand til å registrere dette 

da vi ikke har bildene eller 

kompetanse til å skille nyanser 

slik radiologene kan, sier 

Schmidt-Melbye. 

Han har flere eksempler på 

hvor bra den nordtrønderske 

røntgentjenesten fungerer etter 

hans oppfatning: 

– Når det er ønskelig å få en 

kvinne til mammografi raskt på 

grunn av suspekte funn, går det 

meget kjapt å få bestilt time per 

telefon, og vi vet at det vil bli 

fulgt opp med ytterligere undersøkelser, 

inklusive ultralydveiledet 

biopsi, om det synes 

nødvendig, uten at pasienten må 

henvises på nytt. Ved skader der 

man ikke kan utelukke brudd, 

sørger røntgenavdelinga for 

at pasienten blir fulgt opp på 

kirurgisk poliklinikk for videre 

behandling når det er påkrevd, 

sier Schmidt-Melbye. 


Park- og grøntanlegg 

med opplevelse 

og trivsel 

Vi har solid erfaring og benyttes av 

både næringsliv, offentlige virksomheter 

og private, for å skape trivelige 

omgivelser hvor folk ferdes. 

Med kunnskap og erfaring har 

vi satt vårt preg på Midt-Norge 

gjennom mer enn 15 år. 

Vi skaper trivelige omgivelser 

du skal leve med! 

Stokkanveien, 7630 Åsen 

Telefon 74 05 63 98 

✔ Grøntanlegg 

✔ Parker 

✔ Hager 

✔ Torg 

✔ Gatetun 

✔ Gågater 

✔ Kirkegårder 

✔ Idrettsanlegg 

✔ Industriområder 

osv. 

www.arentzogmunkeby.no 

Hos oss finner du 

blant annet: 

• Tekniske hjelpemidler 

• Plaster, bandasjer, 

og tape 

• Idrettsskadeutstyr 

• Trykkavlastningsutstyr 

• Brokkbind og korsetter 

• Støtte- og 

kompresjonsstrømper 

• Nakkeputer og 

halskrager 

• Førstehjelpsutstyr 

• Spesialmadrasser 

• Fotpleieprodukter 

• Stomiprodukter 

• Varmeplagg 

• Helsekost 

• Utstyr- og forbruksartikler 

til institusjoner, 

legekontorer, 

fysioterapeuter m.fl. 

Åpent 08.30–16.30 (13.00) 

Tlf.: 74 27 08 00 

Spesialforretning 

for helseartikler 

Når du trenger faglig veiledning og gode 

råd om bruk av helseartikler, er Namsos 

Bandasje et klart førstevalg. 

I våre moderne lokaler vis a vis Namsos 

Apotek i Namsos sentrum finnes alt innen 

helseartikler og helsekostprodukter. 

Vi demonstrerer gjerne hjelpemidler og utstyr! 

Vi vektlegger spesielt rådgivning og 

veiledning til våre kunder, og har flere 

kunderom for å ivareta diskresjon og seriøsitet 

overfor kundene som besøker oss. 

Egen avdeling for forbruksartikler 

til institusjoner, legekontor, 

fysioterapeuter m.fl. 

A 

S 

www.namsosapotek.no 

Vi møblerer 

ARBEIDSPLASSER 

Besøk oss og våre leverandører på: 

Avtaleleverandør til 


og fylkeskommunen 

Følg med! 

NA tar pulsen på Namdalen og Nord-Trøndelag hver 

eneste dag. Velger du å abonnere på avisa, holder du 

deg oppdatert om små, og store ting. 33.000 lesere over 

13 år gjør det allerede. Prøv du også! 

Bestill i dag 

tlf. 74 21 21 00 

E-post: 

abonnement@namdalsavisa.no 

Vi er på sykehusene! 

Kjøp NA i løssalg hos Narvesen, 

Sykehuset Namsos, Sykehuset Levanger 

og St. Olavs Hospital i Trondheim. 

www.namdalsavisa.no 

KONTOR OG KONTRAKSTSAVDELING 


Æ E TRØNDER Æ 


– Å! 

Trondheim får en ny bydel og regionen 

får et nytt sykehus. Historiens største 

fastlandsinvestering ruller taktfast videre 

mens byggene reises. I alt nesten 200 000 

kvadratmeter tiltalende og topp moderne 

sykehusareal, delvis fylt med teknologi som 

ennå ikke er utviklet. Det blir et av Europas 

mest moderne sykehus. Skal de nordtrønderske 

sykehusene konkurreres ut? 

Jeg kan lette på sløret såpass: Slik jeg 

ser det er ikke konkurranse oss i mellom 

det som skal til for å videreføre stolte 

sykehustradisjoner i Nord-Trøndelag. 

Det er nemlig flere trekk i tiden som 

kan krydre denne gjestespalten i 

FreskMeldinga. Hvorfor kommer stadig 

flere pasienter fra Nord-Trøndelag og til 

St. Olavs Hospital for å få sin behandling? 

Gjelder det akutte tilstander 

med god vei mellom 

Stjørdal og Trondheim 

eller er det et utslag av 

fritt sykehusvalg? Hvorfor 

viser en ny undersøkelse 

at folk tror kvaliteten er 

bedre ved St. Olavs 

Hospital? Den samme 

undersøkelsen forteller også at 

forventningen om kvalitetsheving er 

større hos oss i Trondheim enn hos dere 

i Namsos og Levanger. 

Mye tyder på at sentraliserings- eller 

konsentrerings-tendensen skyter fart. Det 

er oppfattet som en umiddelbar fare for 

Sykehuset Levanger, og dermed også for 

hele Helse Nord-Trøndelag HF. Jeg kan 

love at dersom Helse Nord-Trøndelag 

knirker i sammenføyningene, høres det 

langt inn i de overfylte korridorene på 

St. Olavs Hospital. 

Regionens nye universitetssykehus er 

bygd for å være et lokalsykehus for vårt 

område. En relativt liten del av det er 

ment å ivareta regionale oppgaver. 

Universitetsdelen vil også belegge mange 

av de nye kvadratmeterne. Vi bygger 

for å ivareta våre oppgaver, ikke Nord- 

Trøndelags lokalsykehusfunksjoner. Hvis 

du tar deg en tur opp i høyblokka på Øya, 

ser du raskt hva som er kjernen i vår felles 

utfordring: Kapasiteten er sprengt. Likevel 

må vi ivareta pasientene som trenger 

vår hjelp. Vi avviser ikke pasienter som 

kommer til oss, og må utnytte korridorer 

og bad. I det nye sykehuset er ikke 

korridorene store nok til å romme senger. 

Hva gjør vi da hvis pasientene strømmer 

fra Nord-Trøndelag og skal ha plass hos 

oss? 

Gjesteskribent 

i FreskMeldinga: 

ROAR ARNTZEN 

Adm. dir. St. Olavs Hospital 

Jeg tør gjenta en vesentlig faktor: Vi bygger 

for å ivareta de oppgavene vi har i dag, og 

bevilgende myndigheter vil heller at vi skal 

bygge mindre enn større. Vi har rett og slett 

ikke kapasitet til å overta behandlingen som 

skjer i Nord-Trøndelag. Følgelig har vi heller 

ingen intensjon om det. Lekkasjeproblemet 

som Helse Nord-Trøndelag opplever, er et 

like stort problem for St. Olavs Hospital. 

For å komme videre tror jeg vi må 

sprenge noen stengsler for hvordan vi 

tenker. For det første ligger sykehus 

som entydige geografiske områder i vår 

bevissthet, dernest kommer fylkesgrenser. 

Vi vil komme mye lenger hvis vi heller 

fokuserer på vår felles befolkning i 

Trøndelag. Hvordan skal vi gi disse 

400 000 innbyggerne best mulig 

behandling, akutt og elektivt? 

For det andre bør vi 

forvente at pasientenes 

frie sykehusvalg blir 

underlagt noen flere 

stengsler enn i dag. 

Det handler ikke om å 

reversere en utvikling 

som skjerper kravene til kvalitet og 

omdømme for sykehusene, men å redusere 

de uønskede effektene pasientenes frie 

valg har. Ordningen ble ikke innført for å 

tømme noen sykehus og overfylle andre, 

men vi må evne å tilpasse oss selv. 

Med et pasientgrunnlag på 400 000 i 

Trøndelag, snakker vi om stor virksomhet 

på konsentrerte områder. Namsos vil 

kunne få tidoblet sitt pasientgrunnlag 

dersom man fikk spesialansvar for noen 

medisinske behandlinger, Levanger får 

femdoblet sitt. Det betyr at det er lettere å 

konsentrere seg om noe færre oppgaver, 

men et langt høyere antall. Jeg tror volum 

kan gi kvalitet, og et stor pasientgrunnlag 

gir styrke inn i framtida. En funksjonsfordeling 

oss i mellom vil kunne oppleves 

positivt for oss selv og for pasientene. 

Betyr dette en samling til Helse 

Trøndelag HF? Organisasjonsgrenser har 

aldri løst noen utfordringer alene. I stedet 

for å tenke på bokser i et organisasjonskart, 

bør vi tenke samhandling. Dette handler 

om hvordan vi kan gi best behandling til 

våre felles pasienter, uten at noen av våre 

sykehus knekker nakken eller legges øde. 

Utfordringen vår er å gjøre hverandre 

gode. Dere i Nord-Trøndelag er herved 

invitert til å tenke sammen med våre ledere 

og fagfolk med et trøndersk perspektiv. 


Sosial angst gir skoleskulki 

Psykolog Jo Magne Ingul ved 

BUP på Sykehuset Levanger skal 

ut i nordtrønderske skoler for 

å prøve å kartlegge hvor utbredt 

skolevegring og sosial angst er. 


g 

Ungdom i Nord-Trøndelag blir borte fra skolen i månedsvis 

på grunn av sosial angst. Det skjer uten at noen griper inn 

og hjelper dem. 

– Det er på tide å bevisstgjøre både 

lærere, foreldre og oss i det offentlige 

hjelpeapparatet, sier psykolog Jo Magne 

Ingul ved Barne- og ungdomspsykiatrisk 

avdeling (BUP) på Sykehuset Levanger. 

Han er sentral i den offensiven BUP 

nå har startet for å kartlegge og hjelpe 

ungdom som vegrer seg mot å gå på 

skolen på grunn av sosial angst og fobi. 

Blant annet skal han – som doktorgradsstipendiat 

– kartlegge omfanget av 

problemet blant skoleungdom i minst 

tre nordtrønderske kommuner. Deretter 

følger en behandlingsstudie. 

Viktig å oppdage tidlig 

– Skolevegring og sosial angst blant 

ungdom har altfor lenge vært noe ikke en 

gang vi innen ungdomspsykiatrien har vært 

særlig bevisst på som selvstendig problem. 

Det har knapt nok vært registrert i våre 

statistikker. Håpet er at vi skal bli bevisste 

på problemet og være i stand til å gripe 

inn før tilleggsproblematikk – som for 

eksempel rus- og spisevegringsproblemer 

– oppstår. Vi må ta ondet ved roten, 

sier Ingul. 

Skolevegring kan skyldes flere ting. Hos 

de yngste skoleelevene er separasjonsangst 

– frykten for å skilles fra foreldrene – en 

utbredt årsak. Denne angsten kan igjen 

utvikle seg til den angstformen Ingul & co 

nå skal konsentrere seg om: Sosial angst. 

Men sosial angst kan også oppstå uten at 

det ligger en separasjonsangst i bunnen. 

Først i verden 

Parallelt med Inguls undersøkelse er hans 

avdeling på Levanger først i verden med 

å ta i bruk en ny terapiform for å hjelpe 

ungdom som har blitt skolevegrere på 

grunn av sosial angst. Gaupe-programmet 

tar utgangspunkt i en terapiform for 

voksne utviklet av britene Adrian Wells 

og David Clark. Ved BUP på Sykehuset 

Levanger har man tilpasset dette slik at det 

skal kunne hjelpe ungdom med samme 

angsttype. Programmet strekker seg over 

12–16 timer, og er inndelt i tre faser 

(opplæring, definisjon, trening). 

– Vi fokuserer de opprettholdende 

mekanismene, de som gjør at angsten 

får fortsette å plage den ungdommen det 

gjelder. Gjennom terapien hjelper vi ham 

steg for steg til å slutte å unngå det ved 

skolen som han gruer seg til, og i stedet 

møte utfordringen og mestre den, sier Ingul. 

Foreldrene er med på første og siste 

time, samt at de etter eget ønske kan 

være med på inntil tre andre timer. 

– Det er selvfølgelig viktig at foreldre 

forstår hvordan de best kan hjelpe, slik at 

de ikke gjør det motsatte, nemlig å hjelpe 

barnet til å unngå de skolesituasjonene 

som kjennes ubehagelige, sier Ingul. 

– Sosial angst er normalt 

Angst er et veldig negativt ladet ord i de 

flestes ører. Ingul ønsker å ufarliggjøre 

det å ha angst, og sier sosial angst er 

helt normal. 

– Angst er det naturligste overlevelsesinstinktet 

vi mennesker har. Den gjør at vi 

kan styre unna situasjoner som virkelig kan 

være farlige for oss. Men når den sosiale 

angsten begynner å hemme livskvaliteten 

vår og utvikler seg til sosial fobi, da blir 

det galt, sier Ingul. 

Forebygging mulig 

– Kan sosial angst forebygges? 

– Ja. Det regnes som svært vanskelig, men 

jeg mener det har noe for seg. I Australia 

har man gått inn i skolen i enkelte distrikt 

og satt slik forebygging på timeplanen. Det 

er dokumentert færre forekomster av sosial 

angst og mindre skolevegring der enn i 

de distriktene hvor ingen forebygging er 

iverksatt, sier Ingul. 

Et prøveprosjekt som likner det man 

har gjort i Australia, er nå igangsatt også 

i Nord-Trøndelag. I regi av krefter ved 

NTNU i Trondheim er skoler i kommunene 

Steinkjer (forebyggingstiltak her) og 

Levanger (ikke forebygging her) testkommuner. 

Umulig med intervjuer 

Ingul håper å være ordentlig i gang med 

undersøkelsen fra høsten av. Han hadde 

håpet det skulle være mulig å gjøre 

intervjuer med ungdom med vanskelig 

atferd knyttet til skolegang. Det har han 

innsett blir svært vanskelig. I stedet vil 

han gjennomføre undersøkelsen basert på 

informasjon innhentet via spørreskjema i 

minst tre større nordtrønderske kommuner. 

Kanskje tas også en fjerde – og langt 

mindre – kommune med i undersøkelsen. 

– Vi ser ingen grunn til at situasjonen 

i Nord-Trøndelag avviker veldig fra Norge 

og verden for øvrig. Undersøkelser andre 

steder viser litt ulike resultater, avhengig av 

hvilken definisjon man legger til grunn for 

hva som er sosial angst. Men mellom fire 

og åtte prosent av ungdom sliter med 

sosial angst som hemmer skolegangen. 

Med andre ord cirka en elev per klasse, 

sier Ingul. 

Sosial angst er like vanlig blant gutter 

som blant jenter, men en kan ane en 

tendens til at jentene får problemer tidligere 

enn gutter. Kanskje har det med pubertet 

å gjøre, men forskerne vet ikke sikkert. 



Spiller bort 

FRAMTIDA 


Når alt i livet handler om å spille, er det hele framtida som 

står på spill. Likevel er Sykehuset Levanger trolig Nordens eneste 

sykehus med spesialtilbud til barn og unge med spilleproblemer. 

Derfor måtte svenske myndigheter over til 

Nord-Trøndelag for å hente kunnskap og 

inspirasjon til virkelig å ta tak i problemet. 

For problemet er sannsynligvis stort, men 

ingen vet egentlig sikkert hvor mange 

det handler om når mørketall skal med 

i statistikken. 

Problemene rundt spill er nemlig mer 

forbundet med skam enn status. Familier 

forsøker å løse ting selv i lang tid før de 

søker behandling. Når ungene bringes inn, 

er gjerne foreldrene totalt utslitte. 

– Vanlige symptomer i begynnelsen er 

at penger forsvinner, ungene begynner 

å skulke skolen og de forteller ikke hva 

penger skal brukes til. Mange foreldre 

mistenker ungene for å gå på stoff, sier 

sosionom Turid Susegg. 

Spiller mest i verden 

Sannsynligvis ligger Norge i verdenstoppen 

på spilleautomater. Tidligere var det 30 000 

automater, men etter at politikerne fikk 

saken i fanget, er tallet redusert til 18 000. 

Ett av målene er å få det ned til 10 000. 

Spillet om automater handler om en statsråd, 

humanitære organisasjoner, private 

spilleverandører, Norsk Tipping og enorme 

mengder klirrende mynt i automatkassene. 

– Barn og unge er veldig utsatt. Reklame 

og design på automatene trigger ungdom 

spesielt. Det handler om spenning og raske 

penger, sier Susegg. 

Spilleavhengigheten starter en negativ 

spiral. De mister venner, det blir problemer 

i heimen, den ene løgnen tar den andre, 

ensomheten blir større, utdanningen blir 

redusert. Av penger brukes først egne, 

deretter tæres sparte midler opp, noen 

All markedsføring trigger mer spilling, fra 

klirringen i pengeskåla til lydene og lysblinkene. 

Psykolog Tormod Rimehaug og sosionom Turid 

Susegg kunne gi svenske myndigheter erfaringer 

fra Nordens eneste behandlingstilbud direkte 

innrettet mot spilleavhengige barn og unge. 

begynner å låne og atter andre må stjele 

for å spille. 

– Men behandling nytter. Foreldre 

som tror de kanskje trenger hjelp, må 

ta kontakt. Da kan vi avklare hvor stort 

problemet er, og eventuelt sette inn 

behandlingstiltak, sier Susegg. 

– Overrasket over Norge 

– Jeg er veldig overrasket over hvor 

liberalt det er i forhold til spill akkurat i 

Norge. I forhold til Sverige har dere bedre 

tilgjengelighet på grunn av langt flere 

automater. I Sverige har vi 7000 automater, 

mens Norge har over dobbelt så mange 

med en mindre befolkning, sier Frida 

Fröberg ved det svenske Folkhälsoinsitutet. 

Sammen med tre andre fra de svenske 

helsemyndighetene ville de bringe ny 

kunnskap med seg fra Levanger til 

Stockholm. 

– I Sverige har vi behandlingstilbud og 

forebygging i forhold til voksne. Kunnskap 

om barn og unge er liten. Slik vi har sett 

det, er behandlingstilbudet her i Levanger 

spesielt i hele Norden, sier Fröberg. 

Må bringes inn 

– I Norge har dette gått over alle støvleskaft, 

sier psykolog Tormod Rimehaug og 

peker på den enorme tilgjengeligheten av 

svært aggressive spill. 

I kjølvannet finnes barn, unge og 

familier som har svært ulikt behov for 

hjelp. Det holder ikke med standard 

gruppebehandling. Ifølge Rimehaug er 

ungdommene hektet på ulik måte, og har 

behov for skreddersøm i behandlingen. 

– Det er også blitt en myte at spilleavhengige 

unge er så motiverte for 

behandling. Det typiske er at de ikke 

er motiverte og ikke engang erkjenner 

problemet de har. De unge søker ikke 

behandling, de bringes til behandling, 

sier Rimehaug. 

Av Trond G. Skillingstad 


Fri for artikkelskriving 

Liv Heidi Skotnes og Ragnhild Omli har fått 

100 000 kroner til frikjøp av tid for å skrive hver 

sin artikkel i tilknytning til sitt prosjekt. Undersøkelsene 

deres handler dels om mulighetene for 

vannlating hos sykehjemspasienter, koblet sammen 

med bruk av bleier og antibiotika. 

Skotnes og Omli fikk stipendet i konkurranse 

med 63 andre søkere. 

Fordeler som ansatt 

Når Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag inngår 

avtaler for helseforetakene, inngår ofte fordeler for den 

enkelte medarbeider. På intranett kan du blant annet 

sjekke nærmere hvilke fordeler du kan få hos Fokus 

bank og Trondheim Energiverk. Det er også inngått 

avtaler om billigere trening på treningsstudio for deg 

og din familie. 

Innsamling til 

Røde Kors 

Framtidas tilbudsstruktur 

Styret for Helse Midt-Norge har startet 

drøftingen om framtidas sykehusstruktur 

i regionen. 

– Det gjøres tunge investeringer i nytt 

sykehus i Trondheim. Dessuten gir 

fritt sykehusvalg kraftig reduserte 

ventelister og medisinske nyvinninger 

nye rammer for planleggingen vår. 

Noen behandlingstilbud kan 

Intensiv ved Sykehuset 

Levanger har hatt lotteri ved 

avdelingen i et par måneder. 

Resultatet er at noen har vunnet gevinster. Men den 

største vinneren er sannsynligvis Røde Kors. Lotteriet 

har gitt 3100 kroner som er gitt til Røde Kors sitt 

humanitære arbeid. Hvem som skulle få pengene 

var kanskje enkelt: En av intensivsykepleierne, 

Turid Sørhus, arbeider nemlig for 

Røde Kors i Darfur, noe hun 

har gjort det siste halve 

året. 

Nytt utdanningsprogram 

for helsesektoren 

Universitetet i Bergen starter et nytt utdanningsprogram for helsesektoren 

med vekt på helseledelse, helseøkonomi og kvalitetsforbedring i helsetjenesten. 

Dette er tre ulike deltidsstudier som tilsvarer 20 studiepoeng. Studiene er 

frittstående og kan gjennomføres hver for seg, eller inngå i “Master i helseledelse 

og økonomi”. 

Målgruppen er helsepersonell med grunnutdanning som tilsvarer en treårig 

bachelorgrad eller mer, og som har minst to års yrkespraksis. 

Mer informasjon finner du her: http://helseprogram.uib.no 

En stille 

stund 

I sykehuskapellet ved Sykehuset 

Levanger vil det være anledning 

for personalet ved sykehuset å 

samles til en stille stund for bønn 

og meditasjon hver første 

onsdag i måneden mellom 

11.00 og 11.10. 

desentraliseres, mens andre kan bli bedre 

ved å sentralisere, sier administrerende 

direktør i Helse Midt-Norge, Paul 

Hellandsvik. 

For å få fart på strategidrøftingene, er 

det utarbeidet et bakgrunnsnotat som blant 

annet viser pasientstrømmene i regionen. 

Notatet finner du i sin helhet på 

www.helse-midt.no.

Nasjonal håndhygienekampanje 

15. februar gikk startskuddet for Den Nasjonale Håndhygienekampanjen 

i regi av Norsk Folkehelseinstitutt. Sykehusene i Nord-Trøndelag deltar i 

kampanjen, og det vil i den forbindelse bli delt ut informasjon og annet 

kampanjemateriell. Det vil også bli undervisning med tanke på håndhygiene. 

Målet med kampanjen er å beskytte pasienter og helsearbeidere mot 

smitte ved hjelp av god håndhygiene. Kampanjen oppfordrer til bruk av 

hånd-desinfeksjonsmiddel fremfor såpevask i de tilfellene hendene ikke er 

synlig forurenset. 

Din arbeidsplan 

Visste du at du kan finne timelista di, lønnslippen din og 

søke permisjon fra din hjemme-pc? Hvis du først ringer 

til Ingegjerd Sandberg (tlf 5955) eller Øystein Paulsen 

(tlf 8426) for å få brukernavn og passord, og deretter går 

inn på www.minarbeidsplan.no, finner du svaret og 

mulighetene selv. 

Robin Gaupset er en av de nye 

lederne innen kirurgisk klinikk. 

Nye ledere 

på plass 

Kirurgisk klinikk er nå delt inn i seks 

avdelinger, tre på hvert av sykehusene. 

Lederne for de nye avdelingene 

er Maria Gaard og Robin Gaupset 

(kirurgisk avdeling), Bernt Melby og 

Kjell Griegel (ortopedisk avdeling), 

Hilmar Hagen og Jens Grimstad 

(akuttmedisinsk avdeling). 

Lederfunksjonen for kirurgisk klinikk 

opphører, og disse lederne blir direkte 

underlagt administrerende direktør. Det 

samme gjelder for Thor Naustdal og 

Randi Sudbø ved medisinsk avdeling 

i henholdsvis Levanger og Namsos. 

Ytterstad 

inn i styret 

Fortsetter kunst- 

og kultursatsingen 

Revy, korsang og kunst? Ja takk, sier 

administrerende direktør Jan Eirik Thoresen. 

Og med det svarer følger 450 000 kroner til 

ytterligere trivselstiltak i 2005. Regien legges hos 

LKK-prosjektet (Ledelse gjennom kunst og kultur). 

Det betyr at Inger Anne Holm fortsetter som 

prosjektleder fram til august i år, mens Stig 

Lundhaug skal gå fram til august i halv stilling 

knyttet til trivselspiloten. LKK-prosjektet 

består av fire delprosjekt: Levende sykehusmuseum, 

Kunst i Helse Nord-Trøndelag, 

Revy og Trivselspilot’n. 

PS: Har du stemme, har du lov og 

mulighet til å være med på sykehuskor, 

nå også i Namsos. Etter noen øvelser 

stiger antallet medlemmer jevnt og 

forsiktig, men det er plass til 

flere i herberget. Stephan 

Schüler dirigerer. 

Valget av representanter til styret gjøres som forholdstallsvalg. 

Inger Anne Holm og Peter Himo fortsetter som ansatterepresentanter. 

Kristian Hveem føler at han er for mye tilknyttet 

forskning ved HUNT, og ønsket derfor en annen representant 

med sterkere tilknytning til den daglige drift i Helse Nord- 

Trøndelag. I stedet for Hveem skal Skjalg Ytterstad møte i 

helseforetakets styre. Ytterstad er overlege med spesialitet 

innen ortopedi, og jobber til daglig ved Sykehuset Levanger. 

Resultatet av valget ble slik: 

Fast medlem: Peter Himo, NSF, Sykehuset Namsos 

Fast medlem: Inger Anne Holm, Sykehuset Namsos 

Fast medlem: Skjalg Ytterstad, Sykehuset Levanger 

1. vara: Jørgen Selmer, Sykehuset Levanger 

2. vara:Anne Grete Larsen, Sykehuset Levanger 

3. vara:Asbjørn Reinan, Sykehuset Levanger 

4. vara: Grete Vist, Sykehuset Levanger 

Funksjonstid er mai 2005 til juni 2007. 

Nytt tilbud 

innen stomi 

Tips? 

De mottas med takk 

av FreskMeldinga. 

Send en e-post eller en lapp 

til trond.skillingstad@hnt.no 

med noen ord om saken, 

hvordan mer informasjon 

kan hentes inn og 

hvem som er 

kontaktpersoner. 

Anne Margrethe Hustad er tilsatt som stomisykepleier 

ved kirurgisk dagenhet ved Sykehuset Levanger. 

Ved Sykehuset Levanger skal hun ha ansvaret for 

pasienter med innlagt stomi. Men en vesentlig del av 

stillingen skal benyttes til undervisning og veiledning 

av andre medarbeidere ved begge sykehus i Helse 

Nord-Trøndelag. Hustad skal også drive undervisning 

og veiledning rettet mot pasienter og pårørende. 

Har du lyst, har du lov til å kontakte henne på 

kontoret i kreftpoliklinikken, Sykehuset Levanger. 

Telefonnummer 8430 eller 8424. Hun er tilstede 

mandag til fredag 08.00–15.30. 


Lille speil 

på veggen der... 


Helse Nord-Trøndelag kommer godt ut av en 

regional omdømmeundersøkelse. Men to av 

ti mener psykisk helsevern er blitt dårligere 

mens det trappes opp. Og St. Olavs 

Hospital? Mange mener de gir høyere 

kvalitet, og at forspranget bare vil øke. 

I denne utgaven av FreskMeldinga presenteres deler av den 

aller første omdømmeundersøkelsen som er gjort av helseforetak 

i Midt-Norge. I tillegg er det gjort en medieanalyse 

for Helse Nord-Trøndelag. 

Tillit til hjelpen 

Kort fortalt viser undersøkelsene at de aller fleste har tiltro 

til at de vil få den behandlingen de trenger (85 %). Spesielt 

gjelder det folk under 30 år. Sju av ti har et godt inntrykk 

av Helse Nord-Trøndelag generelt. 

Når folk er spurt mer spesifikt, har de best inntrykk av 

Helse Nord-Trøndelags kompetanse og omtanke og respekt for 

pasienter og pårørende. Foretaket skårer lavest på hvor lett det 

er å få innsyn i virksomheten til Helse Nord-Trøndelag, og 

evnen til å informere utad om det foretaket driver med. 

Delt om kvalitetstro 

Også når folk blir spurt om hva som kommer til å bli bedre, 

havner omtanke og respekt for pasienter og pårørende på topp. 

Flertallet tror dessuten at pasientenes rettigheter blir styrket. 

Troen er minst på at den økonomiske styringen vil bli bedre. 

Kun rundt halvparten av de spurte tror at kvaliteten på Helse 

Nord-Trøndelags tjenester kommer til å bli særlig bedre. 

I toppen 

Målt mot andre foretak i Midt-Norge kommer Helse Nord- 

Trøndelag svært godt ut. Det gjelder både inntrykket folk har 

av virksomheten i dag, og hvilken tiltro de har til foretaket 

i framtida. 

Tar vi med feilmarginen er forskjellene mellom foretakene for 

små til å kunne si noe sikkert. Med ett unntak: Folk mener det 

faglige nivået er høyere på St. Olavs Hospital, og flere tror at 

nettopp de vil styrke kvaliteten ytterligere. 

Mediebildet helt sentralt 

I omdømmeanalysen blir det også spurt hva som ligger 

til grunn for oppfattelsen de har av helseforetakene. 

Ikke overraskende er egne erfaringer det aller viktigste. 

Mer overraskende kan det være at så mange som 35 prosent 

mener at mediene i størst grad har gitt dem det inntrykket 

de har. 

Negative saker 

Med mediebildet som en så vesentlig faktor, ble det også gjort 

en analyse av hvordan Helse Nord-Trøndelag står seg når blitzlampene 

blinker. I perioden september 2004 til februar 2005 

viser tallene at helse er godt stoff. Det skrives mye om Helse 

Nord-Trøndelag, men litt over halvparten av sakene vurderes til 

å skyve folks inntrykk av foretaket i negativ retning. 42 prosent 

av sakene er direkte vurdert å signalisere dårlig kvalitet i de 

nordtrønderske sykehusene, mens 23 prosent av sakene 

underbygger en oppfatning av god kvalitet. 


– Utfordrende 

RESULTAT 

– Helse Nord-Trøndelag kommer godt ut av 

omdømmeundersøkelsen, men har, i likhet med de 

andre helseforetakene i regionen, en utfordring når 

folk tror St. Olavs Hospital gir høyere kvalitet. 

Det sier kommunikasjonsdirektør 

i Helse Midt-Norge, 

Synnøve Farstad. Hun fremhever 

at dette må tas alvorlig 

i Nord-Trøndelag. 

– St. Olavs Hospital har 

fortsatt ikke flyttet inn i nye 

bygg, og har i dag de dårligste 

sykehusbyggene. Men folk 

mener likevel de har høyere 

kvalitet. I tillegg tror flere at 

universitetssykehuset kommer 

til å styrke kvaliteten mer 

enn andre helseforetak i 

regionen i den nærmeste 

tiden. Nord-Trøndelag har 

allerede lekkasje fra Sykehuset 

Levangers område, samtidig 

som St. Olavs Hospital 

omformes til å bli et av 

Europas mest moderne 

sykehus. Dette er en kjempeutfordring 

for Helse Nord- 

Trøndelag, sier Farstad. 

Dokumentert kvalitet 

Vanskelig, men ikke umulig. 

Farstad fremhever at kravet 

til å kunne dokumentere og 

synliggjøre egen kvalitet vil bli 

sterkere. Det handler først og 

fremst om at vi har gjennomgående 

kvalitet i alt som 

gjøres, men også hvordan 

kvaliteten oppleves. 

– Helseforetakene må 

synliggjøre sin kvalitet, og 

kanskje bestemme seg på 

hvilke områder de vil være 

svært gode, sier Farstad. 

Dårligere psykiatri? 

Verken omdømme- eller 

medieanalysen byr på de 

største overraskelsene. Men 

innen ett felt ser det ut til at 

muligheter står svært ubrukte. 

– To av ti mener at psykisk 

helsevern er blitt dårligere, 

samtidig som det skjer en 

voldsom opptrapping med 

reell styrking av psykiatrien. 

Dette er sannsynligvis vår 

største utfordring. Gapet er 

stort mellom en virkelighet som 

viser at flere får behandling, 

kortere ventetid og mer 

ressurser – mens 20 prosent 

mener det blir dårligere, sier 

kommunikasjonsdirektøren. 

– Hardt arbeid 

Farstad tror Helse Nord- 

Trøndelag først og fremst må 

fokusere på hva foretaket er. 

– Det handler om fylkets 

største arbeidsplass. En 

høykompetent kunnskapsorganisasjon 

uten sidestykke 

i fylket – og som leverer høy 

kvalitet. Hvis medarbeiderne 

mener dette er en riktig 

beskrivelse av foretaket, må 

Helse Nord-Trøndelag framstå 

slik, også i media. Men her 

er ingen sim-sala-bim. Det 

handler om jevn og langsiktig 

innsats og en klar tanke om 

hvor man vil. Forbedringsområdet 

er stort, avslutter 

Farstad. 


Omdømmeundersøkelsen 

Fritt sykehusvalg 

Total 

Nei 

8 % 

92 % kjenner til 

fritt sykehusvalg 

Ja 

92 % 

Tiltro til å få hjelp 

Inntrykk på områder 

Deres evne til å sørge for at befolkningen får et 

tilfredsstillende helsetilbud. 

Deres evne til å løse sine oppgaver innenfor sine 

økonomiske rammer. 

Deres informasjon utad om egen virksomhet. 

Deres faglige nivå og kompetanse for å drive sin 

virksomhet på en god måte. 

Deres omtanke og respekt for pasienter og 

pårørende. 

Hvor lett det er å få innsyn i deres virksomhet. 

22 % 

40 % 

33 % 

66 % 

72 % 

73 % 

Nei 

11 % 

89 % vil bruke retten 

til fritt sykehusvalg 

50 % 

41 % 

37 % 

Ja 

89 % 

35 % 50 % 13 % 1 % 

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 


St. Olavs Hospital 

Helse Nordmøre og 

Romsdal 

Helse Sunnmøre 

Meget stor tiltro Ganske stor tiltro Litt tiltro Ingen tiltro i det hele tatt 

21 % 

18 % 

13 % 

23 % 

26 % 

28 % 

14 % 

10 % 

13 % 

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 

Meget/ganske godt inntrykk Verken eller/umulig å svare Meget/litt dårlig inntykk Fakta 

Inntrykk av helseforetakene 

15 % 

19 % 

17 % 

16 % 

53 % 

46 % 

51 % 

56 % 

22 % 

20 % 

23 % 

18 % 

8 % 

11 % 

1 % 

4 2 

% % 1 % 

8 % 

2 

1 % 

% 

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 

Meget godt inntrykk Ganske godt inntrykk Verken godt eller dårlig inntrykk 

Litt dårlig inntrykk Meget dårlig inntrykk Umulig å svare 

3 

% 

3 

% 

1 % 

Fornøyd med hva? 

Deres evne til å sørge for at befolkningen får et 

tilfredsstillende helsetilbud. 

Deres evne til å løse sine oppgaver innenfor sine 

økonomiske rammer. 

Deres informasjon utad om egen virksomhet. 

Deres faglige nivå og kompetanse 

for å drive sin virksomhet på en god måte. 

Hvem blir bedre? 

Deres omtanke og respekt 

for pasienter og pårørende. 

Hvor lett det er å få innsyn i deres virksomhet. 

40 % 

31 % 

36 % 

35 % 

33 % 

39 % 

26 % 

31 % 

om omdømmeundersøkelsen 

Hovedformålet med undersøkelsen har vært å avdekke 

befolkningens: 

• inntrykk av Helse Midt-Norge og utvalgte helseforetak 

• oppfattelse av utviklingen innen helsetilbud og behandling 

• tiltro til at helseforetakene kan skape forbedringer 

• holdninger til endringer som gjennomføres 

Målgruppe, metode og omfang 

• I perioden 3.–6. februar 2005 gjennomførte vi en spørreundersøkelse 

pr. telefon blant et tilfeldig utvalg av befolkningen, 

18 år og eldre. 

• Totalt er vel 1200 personer intervjuet, fordelt med ca. 300 intervju 

i nedslagsfeltet til hvert av følgende helseforetak: 

• Helse Nord-Trøndelag 

• St. Olavs Hospital 

• Helse Nordmøre og Romsdal 

• Helse Sunnmøre 

••• 22 ••• FRESKMELDINGA 1•2005 •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• 

22 % 

18 % 

15 % 

21 % 

66 % 

63 % 

62 % 

63 % 

72 % 

82 % 

66 % 

74 % 

73 % 

67 % 

69 % 

67 % 

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 

Helse Nord-Trøndelag St. Olavs Hospital Helse Nordmøre og Romsdal Helse Sunnmøre 

Kvaliteten vil bli bedre 

Ventetiden vil bli redusert 

Omfanget av korridorpasienter vil bli redusert 

Den økonomiske styringen vil bli bedre 

Omtanken og respekten for pasienter 

og pårørende vil bli bedre 

Pasientenes rettigheter vil bli styrket 

Behandlingstilbudet innen 

psykisk helsevern vil bli bedre. 

52 % 

56 % 

44 % 

41 % 

46 % 

41 % 

34 % 

35 % 

42 % 

33 % 

27 % 

22 % 

35 % 

29 % 

26 % 

26 % 

57 % 

55 % 

45 % 

53 % 

56 % 

49 % 

40 % 

46 % 

45 % 

27 % 

30 % 

42 % 

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 

Helse Nord-Trøndelag St. Olavs Hospital Helse Nordmøre og Romsdal Helse Sunnmøre

Medieanalysen 

Hvilke medier 

Trønder-Avisa skriver mest om Helse Nord-Trøndelag, dernest 

Namdalsavisa. Helse Nord-Trøndelag er relativt mye i nasjonale 

medier. 

Trønder-Avisa 

Namdalsavisa 

Adresseavisen 

Nasjonale aviser 

Andre lokale medier 

NRK Trøndelag 

Nasjonale etermedier 

Andre nasjonale medier 

3 % 

2 % 

8 % 

8 % 

8 % 

11 % 

Type medieoppslag 

Få meldinger og kronikker fra Helse Nord-Trøndelag er publisert 

på internett. 

94 % 

22 % 

4 % 2 % 

Reportasje/artikkel Melding Kronikk 

Medisinsk/helsefaglig tema 

Fødsel og graviditet er det mest omtalte temaet i den 

analyserte perioden, og kan være utslag av spesielle 

omstendigheter mellom september i fjor og februar i 2005. 

Fødsel/graviditet 

Annet 

Kreft 

BUP 

Psykiatri 

Rus 

Akutt behandling 

0 

2 % 

5 % 

10 % 

14 % 

33 % 

37 % 

36 % 

Overvekt/fedme 

Spiseforstyrrelser 

Medisinske operasjoner 

Ortopedisk verksted 

Hvem profilerer Helse Nord-Trøndelag i media? 

Når styreleder og administrerende direktør er holdt utenfor, 

får vi en restkategori “andre” som består av tillitsvalgte, 

klinikkledere, andre medarbeidere. 

Andre ansatte Helse Nord-Trøndelag 

Andre/Utenforstående 

Adm. dir. i Helse Nord-Trøndelag 

Styreleder i Helse Nord-Trøndelag 

Fagdirektør 

Andre ansatte Helse Midt-Norge RHF 

Adm. dir Paul Hellandsvik 

Styreleder RHF 

Informasjonsdir./stab RHF 

0 

0 

0 

1 % 

1 % 

12 % 

19 % 

34 % 

34 % 

Hvem tar tilsynelatende initiativ til medieoppslag om 

Helse Nord-Trøndelag? 

I majoriteten av saker ser det ut til at andre enn helseforetaket selv 

har tatt initiativet til mediesakene. 

Reaktiv 

55 % 

Sykehuset Levanger 

Sykehuset Namsos 

DPS Stjørdal 

DPS Kolvereid 

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• FRESKMELDINGA 1•2005 ••• 23 ••• 

0 

0 

2 % 

Aktiv 

8 % Nøytral 

31 % 

35 % 

Helse Midt-Norge 

Helseforetaket 

Journalist 

Andre 

Hvilken enhet i Helse Nord-Trøndelag er mest i media? 

Sykehuset Levanger har vært sterkest eksponert i mediene. 

DPS-ene har overhodet ikke hatt saker publisert på nettbaserte 

nyhetsmedier i perioden. 

Kvalitet 

Nesten dobbelt så mange saker signaliserer dårlig kvalitet som 

god kvalitet. 

35 % 

22 % 

52 % 

42 % 

23 % 

26 % 

Kvalitet 

Dårlig Kvalitet 

Ingen retning 

Omdømme til Helse Nord-Trøndelag i mediene 

Halvparten av sakene om Helse Nord-Trøndelag i mediene bidrar 

til et svekket omdømme. 

Positiv 

Negativ 

Nøytral 

Fakta om medieanalysen 

Medieanalyse over en periode på 5 måneder: 

(1. sept 2004 tom. 7. feb 2005) 

• 107 medieklipp er analysert 

Medieklippene er hentet fra Opoint – Helse Midt-Norges 

medieklipptjeneste. 

• Det er kun nyhetsoppslag publisert på nett som er inkludert 

i analysen 

• Utvalget av artikler som blir presentert fra de enkelte mediene 

på internett varierer 

Utvalget er begrenset til 

• Medier som er allment tilgjengelige, og som enten er 

riksdekkende, regionalt eller lokalt tilknyttet Helse Midt-Norge 

RHFs ansvarsområde 

• Fagtidsskrifter er ikke inkludert 

69 %

VÅR KUNST 

Sykehusene i Nord- 

Trøndelag er prydet 

med mange kjente 

og ukjente kunstverk. 

FreskMeldinga presenterer 

i hver utgave en av 

skattene som møter 

ansatte og publikum 

i Helse Nord-Trøndelag. 

På DPS Kolvereid kan du møte “Tre damer”. 

Mannen bak kunstverket i bronse er Skule 

Waksvik (f. 1927) fra Trondheim. Waksvik 

har blant annet gått på Kunstakademiet 

under Per Palle Storm, og har en lang 

rekke utstillinger bak seg. 

Waksvik er en svært aktuell skulptør 

som er spesielt kjent for sine skulpturer 

med dyr. Han er representert over hele 

landet, blant annet i Nasjonalgalleriet, 

Riksgalleriet, Trøndelag kunstgalleri, 

Bergen, Oslo, Haugesund, Lillehammer 

og en lang rekke andre steder. 

Enkelte av hans skulpturer er spesielt 

godt kjent. Det gjelder blant annet 

skulpturen av Ann Magrit som står på 

Røros, skulpturen av Peter Dass som 

finnes i Sandnessjøen, Kongen i Arktis 

på Polarinstituttet i Tromsø og skulpturer 

utenfor Aker Brygge. I Namsos har han 

laget den store elgen i bronse (Namsos 

har elg i sitt byvåpen). 

24

KULTURtorg 

Kultur som virkemiddel i det forebyggende helsearbeidet har lange tradisjoner. 

Helt siden antikken har vi i vår kultur sett sammenhenger mellom helse og kunst. 

I 2003 valgte ledelsen i Helse Nord-Trøndelag å satse på kunst og kultur som tiltak for å påvirke medarbeidernes trivsel og mestringsevne. 

På sikt er formålet med prosjektet “Lederskap gjennom kunst og kultur” at dette skal påvirke helsa positivt både for pasienter, pårørende og ansatte. 

Til grunn for prosjektet ligger en oppfatning om at kulturelle aktiviteter kan legge grunnlag for opplevelse og erkjennelse, 

bidra til å styrke menneskers selvfølelse og til å etablere og styrke sosiale nettverk. 

Følgende delprosjekter inngår i Helse Nord-Trøndelags “Lederskap gjennom kunst og kultur”: 

KUNST – REVY – LEVENDE SYKEHUSMUSEUM – PILOTEN 

Piloten 2 i støpeskjeen 

De positive erfaringene fra “Piloten” på Rehabiliteringsklinikken 

skal gi gjenklang i andre klinikker i helseforetaket. Piloten 2 har 

allerede startet, med en tur til Røros for alle ansatte i forbindelse 

med åpningen av Rørosmartnan 15. februar. En frisk gjeng på 

ti personer fra Namsos reiste kvelden før til Levanger og ble 

tatt imot av Stig Lundhaug som hadde ordnet med overnatting 

og servering av ost/kjeks og noe godt å drikke til. 

Grytidlig neste morgen var 35 ansatte klar til en dag på Røros. 

Frokost ble servert på bussen sammen med sang og vitser. Turen 

gikk over Selbu og Tydal med sol fra skyfri himmel og hvite vidder. 

Forbønder som skulle være med på martnan var i rute og ble 

passert på veg mot Røros. 

Rehabiliteringen tok imot gjestene med lunsj og omvisning for de 

som ønsket det. Deretter ble fortiden skrudd på: 

– Å stå på slagghaugene med sola som varmet i ryggen og være 

med på åpningen der vi så 79 hester med sleder, kjørkarer i pels 

og påsittere under skinnfell, var som å skru tiden langt tilbake. Jens 

Stoltenberg sa det så fint under sin tale på åpningen: Det er kaldt 

på Røros i dag, men jeg føler ingen kulde. Den varmen som møter 

oss som gjester på Røros, varmer ikke bare i dag, men alltid når en 

kommer til Røros, forteller Inger Anne Holm. 

Hev din røst 

Sangkor på sykehuset i Namsos er kommet i gang, men det er 

plass til flere. Stephan Schüler er en relativt tålmodig dirigent, så 

det er ikke forbundet med fare å være med. Øvelser skjer hver 

torsdag kl.16.00 i Provisorium Nord. 

Sangkoret Koridor er noen glade sangfugler i Levanger som 

ønsker å besøke sangfuglene i Namsos når de har fått trent 

seg litt. 

Månedens bilde 

For å aktivisere kunsten har prosjektgruppen “Kunst og kultur” 

valgt ut månedens bilde fra kunsten i helseforetaket. Hver måned 

kommer et nytt kunstverk med omtale om kunstneren. På Levanger 

er kunstverket i glassgangen og i Namsos er kunstverket plassert 

i resepsjonen. 

Fredagsdiktet 

Visste du at alle pasienter får et dikt på sitt frokostbrett hver 

fredagsmorgen? Morgendiktet brettes som et lite kort og legges 

på brettet av kjøkkenpersonalet. 

Prosjektet 

“Levende sykehusmuseum” 

holder på med siste del av prosjektperioden. Her har gruppen 

jobbet aktivt for å få til interessegrupper som kan jobbe med 

museale interesser etter prosjektperioden. Skrivegrupper med 

livsvitere innen pleietjenesten fortsetter i februar for å dokumentere 

viktig historie. 

Mange har lyst til å være med på å gjennomføre utstillinger 

etter at prosjektperioden utløper, både tidligere og nåværende 

medarbeidere i sykehusene. 

Fotball og fest 

Lørdag 23. april er det igjen 

klart for vårens yreste eventyr 

med fotball og fest i Namsos. 

Fra klokka 11.00 foregår 

kappestriden på kunstgress 

i Namsoshallen. 

Kappestriden fortsetter 

imidlertid i andre former senere 

på dagen. På kvelden er det 

nemlig fest i Namsos Athenæum 

hvor det blir servert mat og drikke, 

premier til spesielt utkårede og dans til rytmer 

fra “Thomas og Thore”. 

Det blir satt opp gratis buss for de som blir med fra Levanger. 

Duskedamene kom i mange varianter og skapte skikkelig liv i fjor. 


Kombinasjonen pilates/ 

terapiball fenger. Her er 

Gudlaug Pettersen (til venstre) 

og Wenche Mørkved i aksjon.

TRIM 

for stillesittere 

Hva får et knippe kvinner i sin beste alder til å droppe 

Hotel Cæsar til fordel for ei gummimatte? 

Det er tirsdag kveld. Utenfor Sykehuset 

Namsos gjør den islagte parkeringsplassen 

spede forsøk på å rekruttere nye pasienter, 

og i lyset fra tomme kontor stavrer vi oss 

fram mot hovedinngangen. Foran oss 

– inne i noe som kan se ut som verdens 

største akvarium – sitter ei dame i telefonen, 

og til høyre sjekker en drosjesjåfør Dagens 

Dobbel på tekst-tv. 

På fysikalsk avdeling ligger fem grilldresskledde 

kvinnfolk på gulvet. De er 

ikke syke. 

Pust i bakken 

Pilatestrening kan ved første øyekast se 

ut som gymtimene fra barneskolen, med 

sine enkle øvelser og trimaktige preg. 

Dette skal imidlertid vise seg kun å være 

et noe eplekjekt førsteinntrykk fra vår 

side. 

– Det e tungt, sjø, nærmest peser en av 

damene. Vi biter oss i leppa i det vi stille 

reflekterer over tema som “helsetilstand”, 

“kondisjon” og “kroppslig forfall”. I det 

relativt lille lokalet er det plassert et titall 

matter på gulvet, en til hver kursdeltaker. 

Vi har på forhånd blitt anbefalt å ikle oss 

komfortable klær – men ved å velge 

dongeribukse og skinnjakke signaliserer 

vi at vi ikke er direkte innstilt på å ta del 

i treninga. 

Pilates 

Vi skal bare finne ut hva pilates egentlig 

går ut på. 

– Prinsippene i treninga bygger på å 

kombinere pusten med arbeidet musklene 

gjør. Øvelsene styrker musklene, gjør dem 

utholdende og spenstige, gir bedre kroppsholdning, 

smidighet, stabilitet og balanse, 

forteller instruktør Susanne Carlsen, og 

legger til at det handler om å styrke den 

posturale muskulatur – eller de leddnære 

musklene. 

Pilatestreninga foregår liggende på 

gulvet. Enkelte av øvelsene er rimelig 

innvikla – men det hele foregår i særdeles 

rolige former. 

Ny kropp etter 30 ganger 

Fra høyttalerne messer Bjørn Eidsvåg vers 

i sakte tempo. Instruktør Susanne messer 

også. 

– Trekk inn navlen, trekk inn navlen, 

trekk inn navlen, befaler hun, og den fem 

kvinner sterke menigheten gjør som hun 

sier. De rødlette ansiktene sier sitt om hvor 

lette øvelsene er. 

Pilates har i lengre tid vært blant treningssupplementene 

celebriteter – spesielt 

amerikanske dansere – har satt høyest. 

Sammen med kollega Norunn Hestvik har 

Carlsen instruert i pilates ved sykehuset 

siden i høst – og interessen er økende. 

• Treningssystem utviklet av Joseph Pilates på begynnelsen av 1900-tallet. 

• Gjennom bestemte bevegelser arbeider man med å koordinere muskelbruk med pust og 

tankenes fokus. Man øker kroppsbevissthet og øker en helhetlig forståelse av kroppen. 

• Passer for alle uansett bakgrunn og er effektive som opptrening etter skader. 

• Øvelsene er inspirert av Østens fokus på konsentrasjon og presisjon, og vestlig styrketrening. 

Formålet er å utvikle en større forståelse for hvordan kroppen fungerer, og 

hvordan den kan brukes optimalt. 

• Stikkord er fokus, konsentrasjon, sentrering, pust, bevegelse, kontroll og presisjon. 

• Undervisninga foregår i grupper. 

– Pilates passer for alle, sier de to, og 

legger til at trening med store terapiballer 

også er et alternativ. 

– Grunnprinsippene er de samme, men 

treningstempoet er høyere, sier Susanne. 

– Virker treningene? 

Instruktøren smiler når vi stiller spørsmålet. 

Hun låner ordene til opphavsmann Joseph 

Pilates når hun skal svare. 

– Etter ti ganger vil du kunne føle 

forskjell. Etter 20 ganger vil du kunne se 

forskjell. Etter 30 ganger vil du ha en helt 

ny kropp. 

Og med det føler vi at vi har fått svar på 

spørsmålet vi stilte til å begynne med. 

Glem dunkende puls og svette treningssentre, 

nå er det såkalt Mindbody-trening som gjelder. 

Nå kan også sykehusansatte i Namsos lære den 

drøyt 100 år gamle pilates-teknikken. 


Vi tilbyr overnatting 

til reduserte priser 

ENKELTROM 

Kr 595,- 

DOBBELTROM 

Kr 395,- 

Prisen er per person 

og inkluderer frokost! 

7600 Levanger, Norway • Tlf.: 74 08 16 00 • Fax: 74 08 17 30 

E-post: service@backlund.norlandia.no • www.norlandia.no 

– for et bedre liv 

Vi tar deg dit du skal...med PLASSGARANTI! 

EKSPRESSBUSSEN 

Namsos-Trondheim-Namsos via Værnes 

Om du skal til behandling eller på sykevisitt, 

ekspressbussen er et godt alternativ! 

Ta kontakt for rutetider. 

Stjørdal 

Trondheim 

Ruteopplysning: p 177 

Trafikanten Midt-Norge p 73 88 39 00 

Bilruta Frosta-Åsen AS p 74 02 81 10 

Det er mye du ikke vet om oss... 

Steinkjer 

Spesialist på tekniske hjelpemidler til brukere og institusjoner 

Yrkesmessig attføring i samarbeid med aetat 

Rehabiliteringstilbud på Kastvollen 

Kantinedrift og møtesenterdrift 

Søm og pakking for industri og private 

Grafiske tjenester 

Kontor- og datarekvisita 

Telefon: 74 16 53 22 

E-post: firmapost@reko.org 

Internett: www.reko.org 

Værnes 

Nå Nå er er vi vi 

etablert etablert i i 

Namsos Namsos og 

Trondheim! 

Trondheim! 

Namsos 

Verdal 

Levanger 

www.frostabussen.no 

www.nor-way.no 


NY SKIPPER PÅ SKUTA 

Trygghet for gode tjenester! Det er utgangspunktet når 

Arne Flaat går inn i stillingen som administrerende direktør i mai. 

– Å være leder av spesialisthelsetjenesten 

i Nord-Trøndelag er en stor og givende 

utfordring. Jeg går inn i den med stor 

interesse og respekt, sier Flaat. 

Målet hans er å skape best mulig helsetjenester 

sammen med alle ansatte, styret 

og regionen. 

– Dette gjelder tjenester som betyr 

veldig mye for folk. Befolkningen skal 

føle trygghet for at de får gode tjenester 

uansett hvor i fylket de bor, slår Flaat 

fast, og akter ikke å gå lenger i noen 

tiltredelseserklæring ennå. 

– Helse Nord-Trøndelag har en ledelse 

i dag. Jeg tiltrer 1. mai, sier Flaat. 

– Krevende og utfordrende 

Styreleder Kolbjørn Almlid er svært 

fornøyd med fangsten som er gjort i 

rekrutteringsprosessen de siste månedene. 

Sammen med nestleder og ansatterepresentant 

i styret, samt et rekrutteringsfirma, 

har et høyt antall kandidater fra hele 

landet vært under lupen. Til slutt pekte 

rekrutteringsfirmaet og ansettelsesutvalget 

bestemt på en person. 

– Jeg er svært godt fornøyd med å få 

Arne Flaat som ny administrerende direktør 

i fylkets mest krevende og utfordrende 

stilling. Han har bred ledererfaring på 

høyt nivå og er en fremragende økonom. 

Samtidig makter han å kombinere sin store 

faglige tyngde med en god folkelighet. 

Arne Flaat er en dyktig kommunikator 

som kan samle alle medarbeidere til å rette 

innsatsen mot felles mål, sier Almlid. 

Bred ledererfaring 

Arne Flaat er 56 år, bosatt i Overhalla i 

Nord-Trøndelag, er gift og har to voksne 

barn. Flaat er utdannet siviløkonom og har 

om lag 25 års ledererfaring bak seg med 

arbeid i Norge, Luxembourg og England. 

Han har vært medlem av Helse Nord- 

Trøndelags styre fra opprettelsen av 

foretaket i 2002. 

Nytt medlem i styret 

Rekrutteringsfirmaet Hartmark Consulting 

har bistått ansettelsesutvalget i perioden 

fra oktober 2004 til februar i år. Styret 

gjorde formelt tilsettingsvedtak av ny 

direktør 4. mars. 

– Fra det tidspunkt har Arne Flaat 

fratrådt styret, og Helse Midt-Norges styre 

vil peke ut et nytt medlem, sier Almlid. 


Styreleder Kolbjørn Almlid (til høyre) 

er svært fornøyd med å få Arne Flaat 

som øverste administrative leder av 

Helse Nord-Trøndelag. 

– Å lede et foretak som er så viktig 

for folk, er veldig utfordrende og 

spennende, sier Flaat.

Jubilanter 

SYKEHUSET NAMSOS 

50 år 

02.06.05 Frank Aakvik Håndverker/ Drift 

fagarbeider 

22.06.05 Sverre Børstad Anestesi- Anestesi 

sykepleier 

24.06.05 Magnar Dahl Spesial- Medisinsk 

bioingeniør biokjemi 

60 år 

12.04.05 Aase Olufsen Miljøterapeut DPS Kolvereid 

NYTILSATTE I HELSE NORD-TRØNDELAG 

Fast tilsatte fra og med 25. november 2004 til og med 28. februar 2005 

SYKEHUSET NAMSOS 

Tom Ove Olsen Ingeniør Med.tekn.avd. 

Gisken Amdal Sykepleier Kir. H3 N 

Ragnhild Fiskum Sosionom DPS Kolvereid 

Ellen Kristin Iversen Assistent DPS Kolvered 

Helene Kleiven Hjelpepleier Med. H5 C 

Selma Lund Ergoterapeut Med.pol. 

Dag Sigvart Magelssen Assistentlege Vaktlegeenheten 

Janne Kristin Åsebø Ergoterapeut V Poliklinikk N 

Vi ønsker våre nytilsatte hjertelig velkommen! 

SYKEHUSET LEVANGER 

50 år 

11.04.05 Asbjørn Johnsen Sykepleier Rehab./Revma 

14.04.05 Inge Rygg Fagarbeider Tekn.avd. 

24.04.05 Ellen M. Paulsen Jordmor I Føde/barsel 

28.04.05 Elsa Holm Spesial- Med.pol.sykepleier 

Gastro 

05.05.05 May K. Gilstad Spesial- Intensiv 

sykepleier 

09.05.05 Hans Harald Overlege ØNH 

Omland 

11.05.05 Randi S. Sevaldsen Barnepleier Barnehagen 

27.05.05 Marit Holthe Hjelpepleier Med. D 

29.05.05 Ann Rønning Spesial- Psyk.Halsen 

hjelpepleier 

03.06.05 Anne Bakkan Renholds- Renholds- 

Matberg operatør seksjonen 

10.06.05 Åshild Jakobseb Avd.sykepleier Operasjon 

16.06.05 Heidi Sten Røsdal Arbeidsleder Rehab.kontor 

60 år 

26.04.05 Ragnhild S. Larsen Assistent Psyk.2 

27.04.05 Berit Svendgård Sykepleier Kuvøseposten 

06.05.05 Terje A. Jenssen Overlege Gyn. 

14.05.05 Jorunn Skogstad Sykepleier Med. A 

17.05.05 Anna Helga Tvedt Spesial- Opr. 

sykepleier I 

24.05.05 Inger Lise Sundal Hjelpepleier I Røntgen 

28.05.05 Astrid Stubbe Spesial- Psyk. 3 

sykepleier 

21.06.05 Randi Langseth Spesial- Anestesi 

sykepleier I 

SYKEHUSET LEVANGER 

Aud Irene S. Barkhald Sekretær BFK-kontor 

Karin Wang Holmen Assistentlege Psykiatrisk 

Siri Weider Psykolog Psykiatrisk 

Nargiza Svanadze Assistentlege Gyn.avd. 

Vendela Risenfeld Overlege Røntgen 

Kallskog 

Ida Bøhn Øverland Miljøterapeut BUP-sengepost 

Mona Grindberg Miljøterapeut BUP-sengepost 

Renate Myrvang Konsulent Forsyningstjenesten 

Henrik Ødegaard Assistentlege Akuttmed. 

Lise M. Stenmo Klinisk pedagog BUP 


Meråker kurbad 

er en offentlig 

godkjent 

opptreningsinstitusjon 

i gruppe 1. 

raskere og bedre resultat 

Etterbehandling av pasienter 

med reumatiske og 

nevrologiske lidelser. 

Opptrening etter kirurgiske 

inngrep. 

Hos oss får du profesjonell 

hjelp av fysioterapeuter, 

ergoterapeut/aktivitør, 

logoped, leger og 

sykepleiere. 

Trio Media Etterbehandling av pasienter gir 

Tlf. 74 81 24 00 - Fax 74 81 24 95 - 7530 Meråker 

www.meraker-kurbad.no - post@meraker-kurbad.no 

Renta går ned! 

Ikke alle setter opp renta. I februar senket Fokus Bank 

renta ytterligere slik at laveste boliglånsrente nå er 

2,70 %. Som ansatt i Helse Midt-Norge får du spesielt 

gunstige vilkår i Fokus Bank. Du betaler ingen gebyrer 

utover offentlig tinglysningsgebyr når du flytter dine 

boliglån til oss. Mulighetene er mange og vi hjelper deg 

å finne løsninger som passer for deg. 

Ta derfor kontakt med ditt lokale Fokus Bank kontor. 

Levanger tlf. 74 08 65 30 • Namsos tlf. 74 22 63 00 

Steinkjer tlf. 74 13 62 00 • Stjørdal tlf. 74 83 71 00 

Verdal tlf. 74 04 65 60 

Eller nå oss på www.fokus.no 

www.hint.no 

HiNT 

Høgskolen i Nord-Trøndelag 

Videreutdanning 

Velg blant nesten 

100 FORSKJELLIGE 

STUDIETILBUD 

innen helse, økonomi, administrasjon og 

ledelse m.m. Se våre internettsider for fullstendig 

oversikt. 

Fleksiblelt tilrettelagte studier – 

velg studietypen som passer for deg. 

Ta kontakt, vi har ennå 

LEDIGE STUDIEPLASSER 

HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG 

Telefon 74 11 20 00. E-post: hint@hint.no 

Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer. 

www.fokus.no 

2,77 % * 

NY 

effektiv flytende rente fra: 

* Pris pr. 04.03.2005. Effektiv rente beregnet for et 

lån på kr 2.000.000,- innenfor 60 % som nedbetales 

over 15 år. Inkl. terminomkostninger på kr 30,-. 

Ingen etableringsomkostninger. 

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• FRESKMELDINGA 1•2005 ••• 31 ••• 

VESTVIK REKLAME AS

tampen 

tampen 

på Kjersti Hognes Berg (32) har lagt 

dommerfullmektig med sort kappe hjemme. 

På jobb vil hun heller menge seg med de hvite frakkene. 

Hvorfor vil du lede Tinnitus-prosjektet? 

– Øresus er en skjult lidelse som ikke alltid møter så stor 

forståelse. Andre kan verken høre eller se øresuset, og mange 

mestrer lidelsen så godt at de fungerer godt både i jobb 

og på fritid. Da kan de som er uføre av Tinnitus føle at det 

er vanskelig å få aksept. Jeg synes hele jobben og temaet er 

veldig spennende og utfordrende. 

Hva er målet ditt? 

– Prosjektet startet i mars og går fram til april neste år. I løpet av 

den tiden skal jeg bidra til å videreutvikle dagens tilbud, spesielt 

med tanke på gruppeopplæring. Dessuten skal vi se på mulighetene 

for å bli et regionalt kompetansesenter. I praksis betyr det at jeg 

må jobbe i hele regionen og opp mot primærhelsetjenesten. 

Har du øresus selv? 

– Nei, men min far har det. Men det er ikke derfor jeg søkte 

denne stillingen. Jeg synes temaet er spennende. 

Hva forbinder du med Helse Nord-Trøndelag? 

– Jeg vet at helseforetaket er midt inne i en omstillingsprosess. 

Ut over det er det ikke noe som slår meg spesielt. Jeg har bodd 

en lengre periode i Oslo mens jeg tok utdanning i fysioterapi 

og hovedfag. 

Hvem er Kjersti Hognes Berg? 

– Jeg er ei dame på 32 år, har mann som jobber som 

dommerfullmektig i tingretten og to små barn på 1 1 /2 

og 3 1 /2 år. Nå er jeg ferdig med hovedfag i helsefag, 

og har fra tidligere utdanning som fysioterapeut. 

En kortbeskrivelse av meg kan inneholde ord som 

engasjert, utålmodig, målrettet, temperamentsfull 

og arbeidssom. Det er en fordel å nettopp ha 

gjennomgått jobbintervju når jeg får slike spørsmål… 

Hva mener du om menn i hvite frakker? 

– Jeg er ikke redd dem. Jeg tror heller det 

blir spennende. Tverrfagligheten som ligger i 

Tinnitus-prosjektet som bringer sammen ulik 

erfaring og kunnskap, vil være berikende. 

Fokuset på gjensidigheten mellom brukernes og 

den medisinskfaglige kompetanse er også utfordrende. 

Heter det øresus også når det piper? 

– Ja, lyden varierer. Det handler om piping, buldring 

og susing. Betegnelsen er ikke helt dekkende. 

Kan du måle øresus? 

– Nei, ikke på noen objektiv måte. Det viktige er 

pasientens opplevelse og konsekvensene av øresus. 


••• 32 ••• FRESKMELDINGA 1•2005 •••••••••••••••••• 

B 

Returadresse: 


Sykehuset Levanger 

7600 Levanger 

KJERSTI 

HOGNES BERG 

Prosjektleder 

Tinnitus-prosjektet

Nr 1 2005 - Helse Nord-Trøndelag HF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?