Spiller bort FRAMTIDA ••• 16 ••• FRESKMELDINGA 1•<strong>2005</strong> ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Når alt i livet handler om å spille, er det hele framtida som står på spill. Likevel er Sykehuset Levanger trolig <strong>Nord</strong>ens eneste sykehus med spesialtilbud til barn og unge med spilleproblemer. Derfor måtte svenske myndigheter over til <strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> for å hente kunnskap og inspirasjon til virkelig å ta tak i problemet. For problemet er sannsynligvis stort, men ingen vet egentlig sikkert hvor mange det handler om når mørketall skal med i statistikken. Problemene rundt spill er nemlig mer forbundet med skam enn status. Familier forsøker å løse ting selv i lang tid før de søker behandling. Når ungene bringes inn, er gjerne foreldrene totalt utslitte. – Vanlige symptomer i begynnelsen er at penger forsvinner, ungene begynner å skulke skolen og de forteller ikke hva penger skal brukes til. Mange foreldre mistenker ungene for å gå på stoff, sier sosionom Turid Susegg. Spiller mest i verden Sannsynligvis ligger Norge i verdenstoppen på spilleautomater. Tidligere var det 30 000 automater, men etter at politikerne fikk saken i fanget, er tallet redusert til 18 000. Ett av målene er å få det ned til 10 000. Spillet om automater handler om en statsråd, humanitære organisasjoner, private spilleverandører, Norsk Tipping og enorme mengder klirrende mynt i automatkassene. – Barn og unge er veldig utsatt. Reklame og design på automatene trigger ungdom spesielt. Det handler om spenning og raske penger, sier Susegg. Spilleavhengigheten starter en negativ spiral. De mister venner, det blir problemer i heimen, den ene løgnen tar den andre, ensomheten blir større, utdanningen blir redusert. Av penger brukes først egne, deretter tæres sparte midler opp, noen All markedsføring trigger mer spilling, fra klirringen i pengeskåla til lydene og lysblinkene. Psykolog Tormod Rimehaug og sosionom Turid Susegg kunne gi svenske myndigheter erfaringer fra <strong>Nord</strong>ens eneste behandlingstilbud direkte innrettet mot spilleavhengige barn og unge. begynner å låne og atter andre må stjele for å spille. – Men behandling nytter. Foreldre som tror de kanskje trenger hjelp, må ta kontakt. Da kan vi avklare hvor stort problemet er, og eventuelt sette inn behandlingstiltak, sier Susegg. – Overrasket over Norge – Jeg er veldig overrasket over hvor liberalt det er i forhold til spill akkurat i Norge. I forhold til Sverige har dere bedre tilgjengelighet på grunn av langt flere automater. I Sverige har vi 7000 automater, mens Norge har over dobbelt så mange med en mindre befolkning, sier Frida Fröberg ved det svenske Folkhälsoinsitutet. Sammen med tre andre fra de svenske helsemyndighetene ville de bringe ny kunnskap med seg fra Levanger til Stockholm. – I Sverige har vi behandlingstilbud og forebygging i forhold til voksne. Kunnskap om barn og unge er liten. Slik vi har sett det, er behandlingstilbudet her i Levanger spesielt i hele <strong>Nord</strong>en, sier Fröberg. Må bringes inn – I Norge har dette gått over alle støvleskaft, sier psykolog Tormod Rimehaug og peker på den enorme tilgjengeligheten av svært aggressive spill. I kjølvannet finnes barn, unge og familier som har svært ulikt behov for hjelp. Det holder ikke med standard gruppebehandling. Ifølge Rimehaug er ungdommene hektet på ulik måte, og har behov for skreddersøm i behandlingen. – Det er også blitt en myte at spilleavhengige unge er så motiverte for behandling. Det typiske er at de ikke er motiverte og ikke engang erkjenner problemet de har. De unge søker ikke behandling, de bringes til behandling, sier Rimehaug. Av Trond G. Skillingstad •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• FRESKMELDINGA 1•<strong>2005</strong> ••• 17 •••