Nr 1 2005 - Helse Nord-Trøndelag HF

Helse Nord-Trøndelag kommer godt ut av en
regional omdømmeundersøkelse. Men to av
ti mener psykisk helsevern er blitt dårligere
mens det trappes opp. Og St. Olavs
Hospital? Mange mener de gir høyere
kvalitet, og at forspranget bare vil øke.
I denne utgaven av FreskMeldinga presenteres deler av den
aller første omdømmeundersøkelsen som er gjort av helseforetak
i Midt-Norge. I tillegg er det gjort en medieanalyse
for Helse Nord-Trøndelag.
Tillit til hjelpen
Kort fortalt viser undersøkelsene at de aller fleste har tiltro
til at de vil få den behandlingen de trenger (85 %). Spesielt
gjelder det folk under 30 år. Sju av ti har et godt inntrykk
av Helse Nord-Trøndelag generelt.
Når folk er spurt mer spesifikt, har de best inntrykk av
Helse Nord-Trøndelags kompetanse og omtanke og respekt for
pasienter og pårørende. Foretaket skårer lavest på hvor lett det
er å få innsyn i virksomheten til Helse Nord-Trøndelag, og
evnen til å informere utad om det foretaket driver med.
Delt om kvalitetstro
Også når folk blir spurt om hva som kommer til å bli bedre,
havner omtanke og respekt for pasienter og pårørende på topp.
Flertallet tror dessuten at pasientenes rettigheter blir styrket.
Troen er minst på at den økonomiske styringen vil bli bedre.
Kun rundt halvparten av de spurte tror at kvaliteten på Helse
Nord-Trøndelags tjenester kommer til å bli særlig bedre.
I toppen
Målt mot andre foretak i Midt-Norge kommer Helse Nord-
Trøndelag svært godt ut. Det gjelder både inntrykket folk har
av virksomheten i dag, og hvilken tiltro de har til foretaket
i framtida.
Tar vi med feilmarginen er forskjellene mellom foretakene for
små til å kunne si noe sikkert. Med ett unntak: Folk mener det
faglige nivået er høyere på St. Olavs Hospital, og flere tror at
nettopp de vil styrke kvaliteten ytterligere.
Mediebildet helt sentralt
I omdømmeanalysen blir det også spurt hva som ligger
til grunn for oppfattelsen de har av helseforetakene.
Ikke overraskende er egne erfaringer det aller viktigste.
Mer overraskende kan det være at så mange som 35 prosent
mener at mediene i størst grad har gitt dem det inntrykket
de har.
Negative saker
Med mediebildet som en så vesentlig faktor, ble det også gjort
en analyse av hvordan Helse Nord-Trøndelag står seg når blitzlampene
blinker. I perioden september 2004 til februar 2005
viser tallene at helse er godt stoff. Det skrives mye om Helse
Nord-Trøndelag, men litt over halvparten av sakene vurderes til
å skyve folks inntrykk av foretaket i negativ retning. 42 prosent
av sakene er direkte vurdert å signalisere dårlig kvalitet i de
nordtrønderske sykehusene, mens 23 prosent av sakene
underbygger en oppfatning av god kvalitet.
Av Trond G. Skillingstad
– Utfordrende
RESULTAT
– Helse Nord-Trøndelag kommer godt ut av
omdømmeundersøkelsen, men har, i likhet med de
andre helseforetakene i regionen, en utfordring når
folk tror St. Olavs Hospital gir høyere kvalitet.
Det sier kommunikasjonsdirektør
i Helse Midt-Norge,
Synnøve Farstad. Hun fremhever
at dette må tas alvorlig
i Nord-Trøndelag.
– St. Olavs Hospital har
fortsatt ikke flyttet inn i nye
bygg, og har i dag de dårligste
sykehusbyggene. Men folk
mener likevel de har høyere
kvalitet. I tillegg tror flere at
universitetssykehuset kommer
til å styrke kvaliteten mer
enn andre helseforetak i
regionen i den nærmeste
tiden. Nord-Trøndelag har
allerede lekkasje fra Sykehuset
Levangers område, samtidig
som St. Olavs Hospital
omformes til å bli et av
Europas mest moderne
sykehus. Dette er en kjempeutfordring
for Helse Nord-
Trøndelag, sier Farstad.
Dokumentert kvalitet
Vanskelig, men ikke umulig.
Farstad fremhever at kravet
til å kunne dokumentere og
synliggjøre egen kvalitet vil bli
sterkere. Det handler først og
fremst om at vi har gjennomgående
kvalitet i alt som
gjøres, men også hvordan
kvaliteten oppleves.
– Helseforetakene må
synliggjøre sin kvalitet, og
kanskje bestemme seg på
hvilke områder de vil være
svært gode, sier Farstad.
Dårligere psykiatri?
Verken omdømme- eller
medieanalysen byr på de
største overraskelsene. Men
innen ett felt ser det ut til at
muligheter står svært ubrukte.
– To av ti mener at psykisk
helsevern er blitt dårligere,
samtidig som det skjer en
voldsom opptrapping med
reell styrking av psykiatrien.
Dette er sannsynligvis vår
største utfordring. Gapet er
stort mellom en virkelighet som
viser at flere får behandling,
kortere ventetid og mer
ressurser – mens 20 prosent
mener det blir dårligere, sier
kommunikasjonsdirektøren.
– Hardt arbeid
Farstad tror Helse Nord-
Trøndelag først og fremst må
fokusere på hva foretaket er.
– Det handler om fylkets
største arbeidsplass. En
høykompetent kunnskapsorganisasjon
uten sidestykke
i fylket – og som leverer høy
kvalitet. Hvis medarbeiderne
mener dette er en riktig
beskrivelse av foretaket, må
Helse Nord-Trøndelag framstå
slik, også i media. Men her
er ingen sim-sala-bim. Det
handler om jevn og langsiktig
innsats og en klar tanke om
hvor man vil. Forbedringsområdet
er stort, avslutter
Farstad.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• FRESKMELDINGA 1•2005 ••• 21 •••