Nr 1 2005 - Helse Nord-Trøndelag HF

g
Ungdom i Nord-Trøndelag blir borte fra skolen i månedsvis
på grunn av sosial angst. Det skjer uten at noen griper inn
og hjelper dem.
– Det er på tide å bevisstgjøre både
lærere, foreldre og oss i det offentlige
hjelpeapparatet, sier psykolog Jo Magne
Ingul ved Barne- og ungdomspsykiatrisk
avdeling (BUP) på Sykehuset Levanger.
Han er sentral i den offensiven BUP
nå har startet for å kartlegge og hjelpe
ungdom som vegrer seg mot å gå på
skolen på grunn av sosial angst og fobi.
Blant annet skal han – som doktorgradsstipendiat
– kartlegge omfanget av
problemet blant skoleungdom i minst
tre nordtrønderske kommuner. Deretter
følger en behandlingsstudie.
Viktig å oppdage tidlig
– Skolevegring og sosial angst blant
ungdom har altfor lenge vært noe ikke en
gang vi innen ungdomspsykiatrien har vært
særlig bevisst på som selvstendig problem.
Det har knapt nok vært registrert i våre
statistikker. Håpet er at vi skal bli bevisste
på problemet og være i stand til å gripe
inn før tilleggsproblematikk – som for
eksempel rus- og spisevegringsproblemer
– oppstår. Vi må ta ondet ved roten,
sier Ingul.
Skolevegring kan skyldes flere ting. Hos
de yngste skoleelevene er separasjonsangst
– frykten for å skilles fra foreldrene – en
utbredt årsak. Denne angsten kan igjen
utvikle seg til den angstformen Ingul & co
nå skal konsentrere seg om: Sosial angst.
Men sosial angst kan også oppstå uten at
det ligger en separasjonsangst i bunnen.
Først i verden
Parallelt med Inguls undersøkelse er hans
avdeling på Levanger først i verden med
å ta i bruk en ny terapiform for å hjelpe
ungdom som har blitt skolevegrere på
grunn av sosial angst. Gaupe-programmet
tar utgangspunkt i en terapiform for
voksne utviklet av britene Adrian Wells
og David Clark. Ved BUP på Sykehuset
Levanger har man tilpasset dette slik at det
skal kunne hjelpe ungdom med samme
angsttype. Programmet strekker seg over
12–16 timer, og er inndelt i tre faser
(opplæring, definisjon, trening).
– Vi fokuserer de opprettholdende
mekanismene, de som gjør at angsten
får fortsette å plage den ungdommen det
gjelder. Gjennom terapien hjelper vi ham
steg for steg til å slutte å unngå det ved
skolen som han gruer seg til, og i stedet
møte utfordringen og mestre den, sier Ingul.
Foreldrene er med på første og siste
time, samt at de etter eget ønske kan
være med på inntil tre andre timer.
– Det er selvfølgelig viktig at foreldre
forstår hvordan de best kan hjelpe, slik at
de ikke gjør det motsatte, nemlig å hjelpe
barnet til å unngå de skolesituasjonene
som kjennes ubehagelige, sier Ingul.
– Sosial angst er normalt
Angst er et veldig negativt ladet ord i de
flestes ører. Ingul ønsker å ufarliggjøre
det å ha angst, og sier sosial angst er
helt normal.
– Angst er det naturligste overlevelsesinstinktet
vi mennesker har. Den gjør at vi
kan styre unna situasjoner som virkelig kan
være farlige for oss. Men når den sosiale
angsten begynner å hemme livskvaliteten
vår og utvikler seg til sosial fobi, da blir
det galt, sier Ingul.
Forebygging mulig
– Kan sosial angst forebygges?
– Ja. Det regnes som svært vanskelig, men
jeg mener det har noe for seg. I Australia
har man gått inn i skolen i enkelte distrikt
og satt slik forebygging på timeplanen. Det
er dokumentert færre forekomster av sosial
angst og mindre skolevegring der enn i
de distriktene hvor ingen forebygging er
iverksatt, sier Ingul.
Et prøveprosjekt som likner det man
har gjort i Australia, er nå igangsatt også
i Nord-Trøndelag. I regi av krefter ved
NTNU i Trondheim er skoler i kommunene
Steinkjer (forebyggingstiltak her) og
Levanger (ikke forebygging her) testkommuner.
Umulig med intervjuer
Ingul håper å være ordentlig i gang med
undersøkelsen fra høsten av. Han hadde
håpet det skulle være mulig å gjøre
intervjuer med ungdom med vanskelig
atferd knyttet til skolegang. Det har han
innsett blir svært vanskelig. I stedet vil
han gjennomføre undersøkelsen basert på
informasjon innhentet via spørreskjema i
minst tre større nordtrønderske kommuner.
Kanskje tas også en fjerde – og langt
mindre – kommune med i undersøkelsen.
– Vi ser ingen grunn til at situasjonen
i Nord-Trøndelag avviker veldig fra Norge
og verden for øvrig. Undersøkelser andre
steder viser litt ulike resultater, avhengig av
hvilken definisjon man legger til grunn for
hva som er sosial angst. Men mellom fire
og åtte prosent av ungdom sliter med
sosial angst som hemmer skolegangen.
Med andre ord cirka en elev per klasse,
sier Ingul.
Sosial angst er like vanlig blant gutter
som blant jenter, men en kan ane en
tendens til at jentene får problemer tidligere
enn gutter. Kanskje har det med pubertet
å gjøre, men forskerne vet ikke sikkert.
Av Egil Hofsli
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• FRESKMELDINGA 1•2005 ••• 15 •••