Nr 1 2005 - Helse Nord-Trøndelag HF
Nr 1 2005 - Helse Nord-Trøndelag HF
Nr 1 2005 - Helse Nord-Trøndelag HF
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Når alt i livet handler om å spille, er det hele framtida som<br />
står på spill. Likevel er Sykehuset Levanger trolig <strong>Nord</strong>ens eneste<br />
sykehus med spesialtilbud til barn og unge med spilleproblemer.<br />
Derfor måtte svenske myndigheter over til<br />
<strong>Nord</strong>-<strong>Trøndelag</strong> for å hente kunnskap og<br />
inspirasjon til virkelig å ta tak i problemet.<br />
For problemet er sannsynligvis stort, men<br />
ingen vet egentlig sikkert hvor mange<br />
det handler om når mørketall skal med<br />
i statistikken.<br />
Problemene rundt spill er nemlig mer<br />
forbundet med skam enn status. Familier<br />
forsøker å løse ting selv i lang tid før de<br />
søker behandling. Når ungene bringes inn,<br />
er gjerne foreldrene totalt utslitte.<br />
– Vanlige symptomer i begynnelsen er<br />
at penger forsvinner, ungene begynner<br />
å skulke skolen og de forteller ikke hva<br />
penger skal brukes til. Mange foreldre<br />
mistenker ungene for å gå på stoff, sier<br />
sosionom Turid Susegg.<br />
Spiller mest i verden<br />
Sannsynligvis ligger Norge i verdenstoppen<br />
på spilleautomater. Tidligere var det 30 000<br />
automater, men etter at politikerne fikk<br />
saken i fanget, er tallet redusert til 18 000.<br />
Ett av målene er å få det ned til 10 000.<br />
Spillet om automater handler om en statsråd,<br />
humanitære organisasjoner, private<br />
spilleverandører, Norsk Tipping og enorme<br />
mengder klirrende mynt i automatkassene.<br />
– Barn og unge er veldig utsatt. Reklame<br />
og design på automatene trigger ungdom<br />
spesielt. Det handler om spenning og raske<br />
penger, sier Susegg.<br />
Spilleavhengigheten starter en negativ<br />
spiral. De mister venner, det blir problemer<br />
i heimen, den ene løgnen tar den andre,<br />
ensomheten blir større, utdanningen blir<br />
redusert. Av penger brukes først egne,<br />
deretter tæres sparte midler opp, noen<br />
All markedsføring trigger mer spilling, fra<br />
klirringen i pengeskåla til lydene og lysblinkene.<br />
Psykolog Tormod Rimehaug og sosionom Turid<br />
Susegg kunne gi svenske myndigheter erfaringer<br />
fra <strong>Nord</strong>ens eneste behandlingstilbud direkte<br />
innrettet mot spilleavhengige barn og unge.<br />
begynner å låne og atter andre må stjele<br />
for å spille.<br />
– Men behandling nytter. Foreldre<br />
som tror de kanskje trenger hjelp, må<br />
ta kontakt. Da kan vi avklare hvor stort<br />
problemet er, og eventuelt sette inn<br />
behandlingstiltak, sier Susegg.<br />
– Overrasket over Norge<br />
– Jeg er veldig overrasket over hvor<br />
liberalt det er i forhold til spill akkurat i<br />
Norge. I forhold til Sverige har dere bedre<br />
tilgjengelighet på grunn av langt flere<br />
automater. I Sverige har vi 7000 automater,<br />
mens Norge har over dobbelt så mange<br />
med en mindre befolkning, sier Frida<br />
Fröberg ved det svenske Folkhälsoinsitutet.<br />
Sammen med tre andre fra de svenske<br />
helsemyndighetene ville de bringe ny<br />
kunnskap med seg fra Levanger til<br />
Stockholm.<br />
– I Sverige har vi behandlingstilbud og<br />
forebygging i forhold til voksne. Kunnskap<br />
om barn og unge er liten. Slik vi har sett<br />
det, er behandlingstilbudet her i Levanger<br />
spesielt i hele <strong>Nord</strong>en, sier Fröberg.<br />
Må bringes inn<br />
– I Norge har dette gått over alle støvleskaft,<br />
sier psykolog Tormod Rimehaug og<br />
peker på den enorme tilgjengeligheten av<br />
svært aggressive spill.<br />
I kjølvannet finnes barn, unge og<br />
familier som har svært ulikt behov for<br />
hjelp. Det holder ikke med standard<br />
gruppebehandling. Ifølge Rimehaug er<br />
ungdommene hektet på ulik måte, og har<br />
behov for skreddersøm i behandlingen.<br />
– Det er også blitt en myte at spilleavhengige<br />
unge er så motiverte for<br />
behandling. Det typiske er at de ikke<br />
er motiverte og ikke engang erkjenner<br />
problemet de har. De unge søker ikke<br />
behandling, de bringes til behandling,<br />
sier Rimehaug.<br />
Av Trond G. Skillingstad<br />
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• FRESKMELDINGA 1•<strong>2005</strong> ••• 17 •••