Norges postverk 1957

3. Bipostruter.
1937
1942
1947
1952
1957
År
5
Tilbakelagtveilengde
km km
611 30 000 7 322 000
641 32 900 7 305 000
688 36 700 9 371 000
804 45 0.00 12 950 000
864 53 300 15 995 000
Befordringsmiddel
km
Bil 24 100
Motorsykkel 200
Sykkel 370
Hest 2 100
Gående 1 250
Båt 1 980
I alt 30 000
km
27 300
220
860
1 270
1 130
2 120
32 900
Utgifter
kr.
33
Resultatene av statistikken i bipostrutene i 1957 stiller seg som
følger sammenliknet med resultatene av en del tidligere undersøkelser:
736 000
935 000
1 378 000
2 025 000
2 680 000
.4
7.1
▪be 51)
ore
Rutenes lengde
Postgangens
hyppighet
Antall
turer
pr. år
10 150 900
13 143 800
15 173 400
16 227 600
17 260 000
1937 1942 1947 1952 1957
km
32 690
10
590
710
800
1 900
km
40 560
160
330
350
440
3 160
36 700 45 000
km
48 930
80}
230
230
220
3 610
53 300
Gj.sn.
pr. rute
ukentlig
Postens
vekt
Mill. Mill.
kg kg
4,9 6,1 5,6
4,4 8,8 8,1
5,0 11,6 10,8
5,6 14,5 13,5
5,8 19,2 17,6
92
1
7
100
Tilbakelagt
veilengde
1957
1000 km
15 243
21
38
16
38
639
15 995
95
1
4
100
▪
10.
tr)
ez
2 274
2 459
2 662
3 182
3 787
Antall ruter Viser en stigning på 60 fra året 1952 til 1957, d.v.s.
7,5 %. Rutenes lengde og den ,samlede tilbakelagte veilengden er i samme
tidsrom steget med henholdsvis 8 300 km = 18,4 % og 3 045 000 km =_-
23,5 %.
Utgiftene til postførsel i bipostruter viser en økning på kr. 655 000
32,3 % og utgiftene pr. tilbakelagt km er gått opp med 1 ore til 17 ore.
Nettovekten av posten er steget med 4,1 millioner kg = 30,4 %.
Nedenstående tabell viser hvordan rutelengden og den tilbakelagte
veilengde fordeler seg på de forskjellige befordringsmidler.
Som det går frem av tabellen, er det bilene som er det dominerende
befordringsmiddel i bipostrutene. Utviklingen går fortsatt i den retning
at bilene overtar mer og mer av postførselen i disse ruter.
I 1957 ble biler nyttet til postførsel på 92 % og 95 % av henholdsvis
den samlede rutelengde og den samlede tilbakelagte veilengde. De tilsvarende
tall i 1952 var henholdsvis 90 % og 94 %.
3
E