norges første sexologi- professorer - Universitetet i Agder

NR 1 2012 

NORGES 

FØRSTE 

SEXOLOGI- 

PROFESSORER 

NORSKE BARN SUNNEST I EUROPA side 9 – 12 

NÆRBLIKK PÅ EU FRA BERLIN side 20 – 23 

SMARTTELEFONEN REDDER LIV side 28 – 31 

PÅ BEVER-SPORET side 35 – 38 

side 3 – 6 OG 14 – 19

Anbefaler prat og kos 

Hva forsker du på nå? 

Norske barn 

sunnest i Europa 

Æresdoktor i Tallinn 

Portrettet 

Nærblikk på EU 

fra Berlin 

Sender gjerne barna ut 

Smarttelefonen din 

kan redde liv 

Bokstav og bilde 

i intimt samspill 

Bever-sporet 

Kan påvirke 

bibeloversettelser 

3–6 

8 

9–11 

13 

14–19 

20–23 

24–26 

28-31 

33–34 

35-38 

39 

Samfunnsoppdraget 

Vil meir forsking gi oss betre liv? Om vi held på å øydeleggje jordkloden, er det meir forsking som 

trengst? 

Somme vil hevde at vi har kunnskapane, at det som trengst er å formidle denne kunnskapen på 

ein betre måte, at ein må styrke utdanningane meir enn forskinga. 

Den kunnskapen vi har om klimaendringane, befolkningsveksten og mangelen på mat og vassressursar 

hadde vi ikkje hatt utan forsking. Men den forskinga som ikkje blir formidla får ikkje 

verdi utanfor forskingsinstitusjonane. Det er nett at forsking og undervisning skal skje i eit samspel, 

at utdanningane skal basere seg på aktuell forsking og kunnskapsutvikling, som gjer universiteta 

til sentrale samfunnsinstitusjonar, ikkje minst når vi står overfor store globale utfordringar. 

Men det krev at universiteta løyser utdanningsoppdraget sitt som universitetslova krev: 

Universitet og høgskular skal tilby høgare utdanning som er basert på det fremste innan forsking, 

fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Gjer vi det? Er utdanningane baserte 

på det fremste av kunnskap? 

Universitetet sitt oppdrag handlar om å bidra til den einskilde og samfunnet ved å gi menneske 

og samfunn eit kunnskapsbasert grunnlag for utviklinga si. Vi erkjenner at vi ikkje veit og forstår 

alt, og at noko vi trur vi veit kan vere feil. Derfor legg universiteta vekt på forskinga. Kunnskapen 

skal utviklast og etterprøvast. Men den skal også brukast. Derfor har universiteta eit utdanningsoppdrag. 

Utan det eine blir ikkje det andre mogeleg. 

Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark har inngått eit nært samarbeid for å utvikle 

institusjonane, og byggje opp gode og relevante utdanningar og forskingsaktivitet. I dette nummeret 

av TEFT blir forskingsarbeid både frå HiT og UiA presentert. Vi trur at UiA og HiT samla kan fylle 

samfunnsoppdraget for denne delen av landet på ein betre måte, både på fleire fagområde og med 

meir kvalitet. 

Torunn Lauvdal 

rektor 

TEFT FORSKINGSMAGASIN UTGJEVAR: UNIVERSITETET I AGDER ANSVARLIG REDAKTØR: DAG GJERLØW AASLAND (DAG.G.AASLAND@UIA.NO) REDAKTØR: JAN ARVE OLSEN (JAN.A.OLSEN@UIA.NO) 

REDAKSJONSRÅD: KJELL TYBRING ANDRESEN (KJELL.T.ANDRESEN@UIA.NO ), HELGE SIMON MØLL (HELGE.S.MOLL@UIA.NO), TOR MARTIN LIEN (TORMARTIN.LIEN@UIA.NO), ANNE FALCH SKARAN 

(ANNE.F.SKARAN@UIA.NO), YVONNE KERLEFSEN (YVONNE.KERLEFSEN@UIA.NO) TEKST, FOTO OG LAYOUT: UIA OG PRESIS 360 

FORSIDEFOTO: SONDRE STEEN HOLVIK. BAKSIDEFOTO: MAY ELIN AUNLI TRYKK: BIRKELAND TRYKKERI. OPPLAG: 4500 

REDAKSJONEN FOR TEFT 1 2012 AVSLUTTA 27. APRIL 2012. ISSN 1890-8055 (TRYKT UTGÅVE) ISSN 1891-4217 (ELEKTRONISK UTGÅVE) 

Abonnementet er gratis. Bestill abonnement hos Formidlingsavdelinga UiA via telefon 3814 10 00, e-post: postmottak@uia.no eller post: UiA, Postboks 422, 4604 Kristiansand. 

MOTIVASJONSFAKTORER: - Identitet, nærhet, stabilitet og 

kjærlighet er viktige motivasjonsfaktorer for sex. Dette har vært 

uforandret gjennom de drøyt 30 årene vi har spurt folk om dette, 

sier professorene Elsa Almås (t.v.) og Espen Esther Pirelli Benestad. 

(Foto: Jan Arve Olsen) 

Anbefaler prat og kos 

Mens mange menn prioriterer sex først og matlaging 

etterpå, vil kvinner flest helst ha det motsatt. Hvis 

paret ikke snakker om dette, kan kvelden ende uten 

hverken mat eller kos. 

Av Jan Arve Olsen 

TEMA TEMA • SEXOLOGI • XXXX 

TEFT 3

TEMA • SEXOLOGI TEMA • SEXOLOGI 

Det viser en kartleggingsundersøkelse av norske 

menn og kvinners seksuelle motivasjons- 

og lystperspektiv, som professorene Elsa Almås 

og Esben Esther Pirelli Benestad har fortatt 

hvert tiår siden 1987. 

– Det er ikke til å stikke under en stol at mangel 

på lystfølelse er et problem for mange par. 

Flere som leser denne artikkelen kjenner sikkert 

til dette selv, i større eller mindre grad. Og 

da kan det kanskje være godt å vite at de ikke er 

alene om dette, at det ikke nødvendigvis er noe 

galt med det, og at det kan bli bedre dersom en 

snakker med partneren om det, sier de to. 

De omfattende dataene fra kartleggingsundersøkelsen 

til Almås og Benestad danner i dag 

grunnlaget for store deler av kunnskapen om 

akkurat norske kvinner og menns oppfattelse 

av fenomenet lyst i en sexologisk sammenheng, 

og sammenfattes nå i løpet av 2012 i flere 

vitenskapelige artikler rettet mot både norske 

og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. 

– Liknende undersøkelser er også foretatt i 

andre land. Og på mange områder er funnene 

der ikke så veldig anderledes enn våre. Men 

dette den eneste undersøkelsen av sitt slag i 

Norge. Funnene sier derfor noe helt konkret 

om norske menn og kvinners lystfølelse og 

seksuelle vaner og prioriteringer. 

4 TEFT 

De to sexologene ved Fakultet for helse- og 

idrettsfag forteller at de begynte undersøkelsen 

fordi de i sine kliniske praksiser som klinisk 

psykolog og lege oppdaget et behov for 

større faktakunnskap om hva som faktisk er 

norske menn og kvinners seksualvaner, seksuelle 

praksiser og hva de motiveres av seksuelt 

sett. 

– I 1987 var sexologi som fag ikke veldig utviklet 

i Norge, og det fantes få sikre norske data 

som vi kunne basere oss på. Derfor fant vi ut 

at vi ville utføre en undersøkelse selv, for å øke 

kunnskapen på området, forteller de. 

Dataene, som er samlet inn i 1987, 1997 og i 

2007, er siden brukt i blant annet i videreutdanningen 

i sexologi ved Universitetet i Agder, som 

Almås og Benestad startet i 2001. Kunnskapen 

har også vært medvirkende til at de begge ble 

utnevnt til Norges første professorer i sexologi 

i februar i år. 

Piller løser ikke alt 

Almås og Benestads fokus på lystfølelsen 

springer ut fra to forhold. Den ene er et ønske 

om å forstå mer om individuelle og mer allmenne 

seksuelle motivasjonsfaktorer for å kunne 

bruke denne kunnskapen i klinisk praksis. 

Det andre har sin bakgrunn i det siste tiårets 

Foto: Sondre Steen Holvik 

økende fokus på kjemiske stimulanser som et 

løsen for mennesker med seksuelle lystvansker 

– for eksempel PDE-5 hemmerne (Viagra, Cialis, 

Levitra). Det er mange som ser store økonomiske 

muligheter i å finne medikamenter som 

kan bidra til mer seksuell lyst hos kvinner. 

– Kjemiske stimulanser kan hjelpe på både 

ereksjonsproblemer og på fysisk stimulans av 

kjønnsorganer, men det kan ikke hjelpe vesentlig 

på lysten. Til det synes lysten å henge for 

tett sammen med andre faktorer i livet og samlivet. 

Skal kjemiske stimulanser hjelpe etter 

hensikten, må imidlertid lysten være til stede 

i utgangspunktet. 

Nærhet og kjærlighet 

I sitt arbeid har Almås og Benestad vært særlig 

opptatt av forholdet mellom det som gir mennesker 

mening i livet generelt sett, og hvordan 

dette forholder seg til seksuell motivasjon og 

seksuell lyst. 

– Funnene våre er på flere områder ganske 

entydige, og er uforandret gjennom 25 år: 

Identitet og nærhet er de viktigste motivasjonsgrunnene 

for sex for hele gruppen vi har 

spurt, som er mennesker mellom 15 og 60+år 

i alder. Undersøkelsen viser også at stabilitet 

og kjærlighet er helt sentralt i dette bildet, og 

UNGT FAGOMRÅDE: Sexologi er et relativt nytt fagområde i Norge. På Universitetet i Agder startet 

Almås og Benestad undervisning i faget i 2001. (Foto: Jan Arve Olsen) 

«Vårt problem som kultur er at vi egentlig 

er veldig samleiefikserte.» 

Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad 

uforandret som motivasjonsfaktorer gjennom 

undersøkelsesperioden. 

I forbindelse med lyst, peker de også på at 

dette er et sammensatt kompleks; en pakke 

som består av mange elementer, og som kan få 

mange utslag, selv om de grunnleggende motivasjonsfaktorene 

er på plass. 

– En må være fysisk frisk og opplagt, for eksempel. 

Biologiske faktorer som testosteronnivå 

spiller også inn. Det kan også være andre 

faktorer som påvirker. For eksempel er det slik 

at noen kvinner får mindre seksuell lyst etter en 

fødsel. Fokuset deres er da på barnet mer enn 

på mannen, og lysten på sex påvirkes av dette. 

Somatisk sykdom, stress, maktkamp og konflikter 

spiller også inn i forhold til seksuell lyst. 

Seksuell spenning 

Ingen faktorer er imidlertid statiske. En seksuell 

motivasjonsfaktor som har endret seg siden 

1987, er seksuell spenning. 

– Det er særlig kvinner som er noe mer opptatt 

av dette nå enn før. Det gjenspeiler seg også 

i måten flere kvinner lever på. For eksempel er 

det i dag ikke så helt uvanlig at det arrangeres 

dildo-parties der seksuelle hjelpemidler demonstreres 

på samme måte som Tupperwaretreff 

ble gjennomført tidligere. Vi ser også at 

flere kvinner enn før tar initiativ og sjekker opp 

menn når de er ute, forteller Elsa Almås. 

– Dette er helt ok. Men vi ser samtidig at en økt 

søken etter seksuell spenning ikke gjelder alle 

kvinner. Og de som dette ikke gjelder for, kan 

da få en følelse av at de ikke oppfyller den «gitte 

standard» på dette området. Det er da viktig å 

vite at det er helt ok ikke å søke seksuell spenning 

mer nå enn før. En «gitt standard» er ikke 

noe mål i denne sammenheng – den har ingenting 

med et godt seksualliv å gjøre i det hele tatt. 

Føle seg attraktiv 

Også viktigheten av å føle seg attraktiv og å få 

dette bekreftet, er blitt mer fremtredende gjennom 

de siste 25 årene. 

– Dette gjelder begge kjønn, og kan eksemplifiseres 

gjennom måten ukebladenes motereportasjer 

fremstiller stadig mer attraktive og vellykkede 

kvinner, og menns økende bruk av skjønnhetsmidler 

som hudkremer og hårgele. Som for seksuell 

spenning er det også slik at når attraktivitet 

er blitt viktigere, er det samtidig blitt mer lysthemmende 

ikke å føle seg attraktiv, sier Elsa Almås. 

– Et godt råd til alle menn er derfor: Få kvinnen 

til å føle seg attraktiv, til å være begjæret. Det vil 

i de fleste parforhold føre til mer lyst! legger 

Esben Esther til. 

Den lille, viktige 

forskjellen 

Det viktigste i hverdagen er å 

være sammen med familie og 

venner. 

I undersøkelsen til Almås og Benestad går 

det ved hver korsvei igjen at både Ola og Kari 

Normann oppgir at det de setter mest pris på i 

hverdagen, er å være sammen med familie og 

venner. 

Men så skiller prioriteringene seg noe. 

Kari rangerer slik: 

• Nok søvn 

• Være sammen med familie og venner 

• Vaske og rydde 

• Lage mat 

• Lese 

• Sex 

Ola rangerer slik: 

• Nok søvn 

• Være sammen med familie og venner 

• Sex 

• Vaske og rydde 

• Lage mat 

• Lese 

– Konklusjon er at det her er duket for konflikter 

når det gjelder lyst. Skal lysten bevares 

må Ola og Kari hjelpe hverandre. Det er viktig 

å snakke sammen om den lille forskjellen som 

vi ser her, sier Almås og Benestad. 

De to professorene peker også på at det viktigste 

i et parforhold er intimitet og nærhet 

og å være i stand til å gi og ta imot kjærlighet. 

Da kan de møtes der, kanskje uten å fokusere 

først og fremst på sex. Det vil gi mening, og vil 

også ofte lede til sex. 

– Vårt problem som kultur er at vi egentlig er 

veldig samleiefikserte. Fokuset er på samleie – 

og ikke på det viktige og store rommet mellom 

ingenting og samleie. Det er synd, for da går en 

også glipp av mye, sier de. 

TEFT 5

TEMA • SEXOLOGI TEMA • FORSKNING 

Fokus på opplevd kjønn 

Hva er det med lille Ole som vil gå i kjole? Og hva 

med Trine som ikke vil gå i sine? 

– Dette lille rimet sier i grunnen veldig mye om 

det jeg har arbeidet mye med gjennom hele 

min yrkesliv: Barn som transer. 

Det sier Esben Esther Pirelli Benestad, som 

selv er transperson. Selv etter å ha arbeidet 

med temaet i over 20 år, blir Benestad fortsatt 

sterkt engasjert når en tar opp spørsmålet om 

transseksuelle barn. Hin mener helsevesenet 

har gjort barna, som kanskje utgjør mellom 

3 og 5 prosent av alle barn i Norge, en bjørnetjeneste 

gjennom mesteparten av disse årene. 

– Det er noe bedre nå enn før. Men ennå er 

det slik at barn henvises til Bufetat dersom de 

uttrykker seg utypisk med hensyn på kjønn, for 

å se om de kan bli «behandlet» for å være seg 

selv. Min klare mening er at dette er et overgrep 

mot barna. De kan lett tro at det er noe galt med 

dem, uten at det er det, sier hin. 

– Barn er opptatt av å tilfredsstille voksne og 

samfunnets syn på dem. En risikerer at de tar 

på seg et falskt selvbilde. Å leve slik er farlig 

mot sitt sanne jeg, og kan i ytterste konsekvens 

være dødelig, sier hin. 

Opplevd kjønn 

Benestad støtter seg på egen og andres kliniske 

Kort om sexologi 

Sexologi er den vitenskapelige undersøkelse og forståelse av menneskets seksualitet. 

Faget omfatter forståelse av utvikling og forvaltning 

av menneskelig seksualitet, alene og 

i samspill med andre. Dette inkluderer forståelse 

av både kulturell og individuell forvaltning 

av seksualitet, seksuell funksjon og problemer 

knyttet til denne. 

Faget forholder seg også til særegne utfordringer 

og problemer omkring seksuell utvikling og 

problemer i forhold til seksuell funksjon for spesielle 

grupper som handikappede, barn og eldre. 

Faget omfatter også forståelse av følelsesforvaltning, 

utvikling av seksuelle tenningsmøn- 

6 TEFT 

observasjoner og erfaringer, og på nevrobiologisk 

forskning, når hin fokuserer på menneskers 

opplevelser av kjønn. Hin bruker gjerne å 

fortelle om sin posisjon ut fra en fortelling: 

– I livets kjønnslotteri er det på mange måter 

bare to bamser som står på øverste hylle: En 

rød og en blå, som gjenspeiler vårt samfunns 

syn på kjønn. Jeg vil imidlertid gjerne sette opp 

flere bamser der, på øverste hylle og som gjeve 

gevinster, slik at alle kan vinne førstepremien 

uansett hvordan de oppfatter seg selv, sier hin. 

Samlet sett ønsker han at det skal stå sju 

likeverdige gevinster ved siden av hverandre 

på øverste hylle: 

• En rød bamse – for jente-barn 

• En blå bamse - for gutte-barn 

• En brun bamse – for intersex-barn 

• En lilla bamse – for transe-barn 

• En rutete bamse – for «smoothie»-barn 

• En gul bamse - for barn som ikke vil settes i 

en kjønns-bås 

Og en krokodille – for barn som velger noe annet 

Det er ikke alltid så lett, og ofte ikke lurt heller, 

å kategorisere mennesker. Men disse bamsene 

representerer på en forenklet måte de vel 

stre og problemer i forhold til forvaltning av 

spesielle tenningsmønstre. 

Sexologi som fag er tverrvitenskapelig, med 

røtter i både naturvitenskapene (medisin), samfunnsvitenskapene 

(sosiologi) og humaniora 

(kultur). 

Vitenskapsteoretisk støtter sexologi som fag 

seg hovedsakelig til fenomenologien. Fordi det 

omfatter mange spesialiteter og fag og bruker 

sexologifaget også metoder og analyseteknikker 

fra en rekke andre områder, som biologi, 

medisin, psykologi, statistikk, epidemiologi, pe- 

30 barna jeg har møtt i denne sammenheng i 

min karriere, samt det andre har forsket på, 

sier Benestad. 

Estetiserer kjønn 

Mitt «prosjekt» om du vil, er på mange måter 

å kvalifisere alle bamsene til øverste hylle, sier 

Esben Esther Pirelli Benestad. 

Men dette er imidlertid ikke nok. Å ha en 

kvalifisert opplevelse av kjønn er også vakkert. 

Det opplevde kjønn må derfor også estetiseres, 

sier hin. 

Benestad peker på at den beste formen for estetisering 

av kjønn, slik hin ser det, skjer gjennom 

synliggjøring; at man i samfunnet også 

tydelig ser at det finnes mange ulike og likeverdige 

former for opplevet kjønn.. Og de beste til å 

gjøre dette, er de som selv har et bevisst og stolt 

forhold til sitt opplevde kjønn. 

Det er gjennom folk selv at en slik estetisering 

kan skje. Som transe er jeg opptatt av å 

vise hva jeg er – «to walk the talk», som de sier 

i Amerika. Til syvende og sist er det dette som 

vil skape en større aksept i samfunnet for at vi 

mennesker er mangfoldige også på dette området, 

sier hin. 

dagogikk, sosiologi og kriminologi. 

Følgende yrkesgrupper er aktuelle for 

videreutdanning i sexologi: 

• Familierådgivere 

• Leger, psykologer og psykiatere 

• Pedagoger 

• Prester 

• Sykepleiere og helsesøstre 

• Barne- og ungdomsarbeidere 

• Sosionomer 

• Politi 

Fokus på algebra-utfordringer 

Heidi Strømskag Måsøval har disputert for 

ph.d-graden ved UiAs Fakultet for teknologi og 

realfag, som den ellevte kandidaten i doktorgradsprogrammet 

i matematikkdidaktikk. 

I avhandlingen har Strømskag Måsøval studert 

to grupper høgskolestudenter og utfordringene 

de møter i algebra, eller bokstavregning, 

som det i forenklingens navn blir kalt. 

Det er særlig faktorer som begrenser hvordan 

studentene tilegner seg – eller «ser» - algebraisk 

generalitet i figurmønstre Måsøval har analysert. 

Mange opplever endringer i livet både i forhold 

til fysisk evne og når det gjelder sansning og 

tankevirksomhet, etter at de er påført hjerneskade 

gjennom ulykke eller vold. Maria Sandhaug 

har i sitt doktorgradsarbeid forsket på 

hvordan rehabilitering og oppfølging påvirker 

funksjonsnivået etter en slik ulykke. Forskningen 

hennes viser bl.a.: 

• Færre enn halvparten av de som har moderat 

traumatisk hjerneskade var tilbake 

til normalt kognitivt funksjonsnivå da de 

ble skrevet ut av sykehuset. Det motoriske 

ferdighetsnivået var imidlertid så godt som 

normalt. Det betyr at pasientene i denne 

gruppen bruker kroppen temmelig likt med 

det de gjorde før de fikk skaden, men at man- 

Mer overordnet bidrar avhandlingen til en 

bedre forståelse av faktorer som er viktige med 

tanke på design og implementering av undervisningssituasjoner 

rettet mot algebraisk generalisering. 

Dette inkluderer innsikt i nødvendige 

egenskaper ved miljøet. 

Heidi Strømskag Måsøval arbeidet ved Avdeling 

for lærerutdanning ved UiA fra 1994 til 

1996, og arbeider nå som førsteamanuensis ved 

lærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. 

Disputerte på funksjonsnivå 

etter traumatisk hjerneskade 

ge har problemer med hukommelsen. 

• Ett år etter er det ingen bedring i den kognitive 

funksjonen for hele gruppen – verken 

for de som har moderat eller alvorlig traumatisk 

hjerneskade. Pasienter med alvorlig 

traumatisk hjerneskade viser imidlertid bedring 

i forhold til motoriske ferdigheter etter 

ett år. Det er også indikasjoner på at lengre 

rehabiliteringsopphold gir bedre motorisk 

funksjonsnivå. 

Resultatene tyder også på at pasientene er 

mer optimistiske i forhold til sin funksjonsevnene 

enn det pårørende er. 

Maria Sandhaug var stipendiat ved UiAs Fakultet 

for helse- og idrettsvitenskap og Avdeling 

for fysikalsk medisin og rehabilitering ved 

ALGEBRA: Heidi S. 

Måsøval. (Foto: Privat ) 

TRAUMER: Maria 

Sandhaug disputerte 

på avhandlingen 

”Funksjonsnivå etter 

traumatisk hjerneskade”. 

( Foto: Privat) 

Sørlandet sykehus HF fra 2006 – 2011. Hun 

disputerte for ph.d-graden ved Universitetet i 

Bergen 3. februar, ved Det medisinsk-odontologiske 

fakultet, der hun har tilhørt Institutt for 

klinisk medisin. 

TEFT 7

TEMA • FORSKNING TEMA • HELSE 

Hva forsker du på nå? 

Navn: Helene Illeris 

Tittel: Professor i kunstfagdidaktikk/ 

Visedekan for forskning 

Institutt: Visuelle og sceniske fag 

Fakultet: Kunstfag 

Mislykkede røykesluttforsøk 

gir økt håp 

Når folk oppfatter sin egen adferd som uønsket – 

hva er det som skaper så stor motivasjon at de tar 

seg selv i nakken og forsøker å endre adferden? 

Magnhild Mjåvatn Høie (bildet) 

ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 

har studert røykesluttere i 

sin doktorgradsavhandling. 

Et av funnene hun har gjort er at 

røykere som har forsøkt å slutte, 

men mislykkes – er mer motivert 

for å slutte neste gang de prøver. 

Sjansen for å lykkes med å stumpe 

røyken blir større for hver gang røykeren 

prøver å slutte. 

Et annet funn er at de psykologiske 

mekanismene som motiverer røykere til å 

slutte, endrer seg med årene. 

God vitenskapelig 

publisering i 2011 

Et tredje funn gjennom en spesialundersøkelse 

av 382 sykepleiestudenter ved fem utdanningsinstitusjoner 

viser at det er en relativt mye 

høyere andel sykepleiestudenter 

enn andre studenter som røyker, 

i starten av studiet tre ganger så 

mange – og selv om noen sluttet 

før de var ferdig utdannet var det 

fremdeles stor overhyppighet tre 

år senere. Faren er dermed at sykepleiere 

derfor ikke er så motivert 

til å drive helsefremmende antirøykearbeid. 

Magnhild Høie, disputerte for 

ph.d-graden ved Psykologisk institutt 

ved Universitetet i Oslo 30. mars. 

– Jeg har akkurat gjort ferdig to vitenskapelige 

artikler om miljøets rolle i kunst- og Et høyt sprang oppover i publikasjonspoeng skal vi ikke være for opptatt av tall, kvalitet 

håndverksdidaktikken fra 1970-tallet til i dag. for 2010 er fulgt av enda et høydehopp for betyr også mye, sier viserektor for forskning, 

– Nå skal jeg gå videre og forske i hvordan 2011, med en vekst på nesten fem prosent for formidling og nyskaping, Dag G. Aasland 

den relasjonelle samtidskunst, som har fokus registrerte vitenskapelige arbeider ved UiA. (bildet). 

på skapelsen av sosiale fellesskap, kan bidra 470,1 poeng viser DBHs statistikk 

- Hva tror du er årsaken til vek- 

til å trekke miljøperspektiver inn i nåtidens som kom i april, opp 4,9 prosent 

sten i fjor og at UiA øker ytterli- 

kunstundervisning i skolen og på museene. fra 2010. 

gere i år? 

I 2010 økte UiAs publikasjonspo- 

- Vi har hatt økt fokus på regis- 

Hva vil du finne ut? 

eng, fra 294,93 til 448,31. Da er det 

trering, samtidig som det har blitt 

– Min forskning undersøker kunstundervis- gledelig at veksten fortsetter, om 

mer kjent hvordan registreringen 

ningens samfunsmessige rolle, og jeg ønsker enn i roligere tempo: I 2011 regis- 

gjøres og flere har sett at det betyr 

å bidra til å synliggøre og utvikle denne. 

trerte UiA 470,1 poeng i Database 

noe for dem selv at de registre- 

for statistikk om høgre utdanning. 

rer. Her kan blant annet debatten 

Hva opptar deg ellers? 

Internt i UiA er det stor varia- 

rundt «Tid for forskning»-proble- 

– Jeg er opptatt av å utvikle fakultetets nye sjon: Veksten er størst for Fakultet 

matikken ha vært nyttig. 

tverfaglige master i kunstfag, som vi startet for kunstfag med over 400 pro- 

Samtidig er det jo sånn at statis- 

høsten 2011. 

sent (fra 3 til 15,2), mens Fakultet for helse- og tikken ikke bare viser hva som er gjort det siste 

– Jeg er også sterkt engasjert i utviklingen idrettsvitenskap i den andre enden av skalaen året – mange publikasjoner er resultatet av åre- 

av et tverrfaglig forskningsmiljø på fakultetet har en nedgang på 7,6 prosent. 

lange forskningsprosjekter. 

som skal inkludere visuelle fag, sceniske fag, Fakultet for teknologi og realfag står for den - Slik er veksten i publikasjonspoeng også 

musikpedagogikk og klassisk musikk. Utvi- største andelen av UiAs publikasjonspoeng, en konsekvens av at vi har et etterslep på 

klingsprojektet har fått navnet KiK (Kunst i med 160,9. 

forskningspublisering helt fra vi ble et uni- 

Kontekst). - Det er gledelig at vi opprettholder publiseringen 

etter den sterke veksten i fjor, og ytterligere 

gledelig at vi øker videre. Men generelt 

versitet – vi ser nå resultatene av den økte 

satsningen på forskning, sier viserektor Dag 

G. Aasland. 

NY STUDIE: Norske barn er mindre overvektige enn de andre barna i en 

ny europeisk studie. Forskerne Elling Bere og Frøydis Nordgård Vik mener 

likevel at antallet overvektige barn i Norge er for høyt. (Foto: Jan Arve Olsen) 

8 TEFT 

Norske barn 

sunnest i 

Europa 

Mens mange greske 

barn sliter med overvekt 

og lite fysisk aktivitet, 

er norske 10-12-åringer 

blant de sprekeste, minst 

overvektige og sunneste 

i Europa. 

TEFT 9

TEMA • HELSE TEMA • HELSE 

Det viser resultatene fra det EU-finansierte 

storprosjektet ENERGY, der Norge er med ved 

Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo. 

– Funnene viser at 15 % av de norske barna var 

overvektige. Dette er et høyere tall enn ønskelig, 

men det er betydelig lavere enn flere av de andre 

landene i studien, forteller professor Elling 

Bere og universitetslektor og doktorgradsstipendiat 

Frøydis Nordgård Vik ved UiAs Fakultet 

for helse- og idrettsfag. 

I prosjektet er totalt 7200 barn i alderen 10-12 

år fra sju land målt og veid og spurt om enkelte 

av sine livsstilsvaner. Prosjektets mål er å forebygge 

overvekt hos barn og unge ved å øke kunnskapen 

om de årsaksfaktorene som er viktigst å 

satse på. Landene som er med er Norge, Belgia, 

Hellas, Ungarn, Nederland, Slovenia og Spania. 

40 % overvektige 

I Hellas er bildet ganske annerledes. Der er over 

40 % av barna overvektige, og i Slovenia, Spania 

Tallene 

og Ungarn var mellom 25 og 30 % av barna i undersøkelsen 

overvektige. 

– Vi ser også en tydelig nord-sør gradient i forbindelse 

med dette, hvor Belgia og Nederland er 

mer på linje med Norge, sier de to forskerne. 

Hvorfor det er slik, er det for tidlig å gi noen 

klar konklusjon om. I undersøkelsen rapporterte 

imidlertid de norske barna gjennomgående 

gode atferder i forhold til de andre landene. 

Norske barn sykler mest til skolen, deltar mest 

i organiserte sportsaktiviteter, ser minst på TV 

(selv om forskjellene mellom landene her er 

små) og hopper sjelden over frokosten. De norske 

barna drikker også forholdsvis lite brus/ 

saft/juice, i forhold til de andre landene, og de 

sover i overkant av ni timer om natten, noe som 

er på det jevne i studien. 

Sover mindre 

De greske barna derimot rapporterer gjennomgående 

mindre gode kost- og aktivitetsat- 

ENERGY-undersøkelsen ble gjennomført våren 2010 og inkluderte i alt 3398 gutter og 3727 

jenter (minst 1000 barn i alderen 10-12 år i hvert land). Her er et sammendrag av resultatene: 

ferder. De sykler så godt som aldri til skolen, 

flere dropper frokosten, greske jenter bedriver 

sportsaktiviteter kun halve tiden av hva norske 

gutter gjør, og de greske barna sover nesten en 

time mindre om natta enn de norske barna. 

Av de andre landene skiller de nederlandske 

barna seg ut som høykonsumenter av brus/ 

saft/juice, med nesten en liter hver dag (mot 

0,4l i Norge). Barn i Ungarn har høyest skjermtid 

(TV, data, spill) med over 3,5 timer daglig 

(mot 3t i Norge). 

– Disse spesifikke atferdene er ikke nødvendigvis 

den fulle forklaringen til de store forskjellene 

i overvekt, men indikere hvordan ulike 

samfunn legger til rette for en sunn livsstil. 

Våre greske partnere sier for eksempel at det 

er livsfarlig å sykle til skolen i Hellas, sier Elling 

Bere og Frøydis Nordgård Vik. 

Tror skolen har mye å si 

De to forskere sier at dette tyder på at noe er i 

Overvekt (inkl. obesitet) Obese Brus/saft/juice (per dag) TV-titting (per dag) Sykle til skolen (per uke) 

Norge 19% 4% 225ml 101 min 3.3 dager 

Belgia 21% 6% 455ml 113 min 1.9 dager 

Nederland 22% 6% 630ml 110 min 3.3 dager 

Ungarn 31% 10% 550ml 120 min 0.3 dager 

Spania 34% 8% 185ml 103 min 0.1 dager 

Slovenia 34% 11% 330ml 114 min 0.3 dager 

Hellas 50% 21% 115ml 123 min 0.1 dager 

10 TEFT 

«15 % av de norske barna var 

overvektige. Dette er betydelig 

lavere enn i flere av de andre 

landene.» 

Elling Bere og Frøydis Nordgård Vik 

alle fall blitt gjort en del riktig i Norge. Noe 

av forklaringen kan ligge i hvordan vi i Norge 

har fokusert på sunn ernæring og aktivitet, 

særlig i skolen. 

– Norge var først ute i verden med en ernæringspolitikk 

og vi har lenge hatt et eget 

ernæringsråd, sier de. 

– Vi har også retningslinjer for både mat i 

barnehagen og for skolemåltidet. Det har blitt 

jobbet hardt mot reklame for usunn mat rettet 

mot barn og det finnes ikke brusautomater 

i norske skoler. Vi har både melkeordning 

og gratis skolefrukt. 

– Videre har det vært satset på trygge skoleveier 

og skolegårder som innbyr til fysisk 

aktivitet, samt at vi er gode på organisert 

idrett. Og målt i forhold til folkemengden er 

det ingen som tar så mange medaljer som oss 

i internasjonale mesterskap. 

Frøydis Nordgård Vik forteller også at forskerne 

i ENERGY-prosjektet tok bilder av 

alle 199 skolegårdene de besøkte, og at norske 

skolegårder skilte seg klart positivt ut - 

bl.a. med bilder av skolegårder fulle av ski og 

sparkstøttinger. 

– Norske skoler har større areal, mindre asfalt, 

flere lekeapparater og er generelt i bedre 

forfatning enn skolegårder i de andre landene, 

sier hun. 

Bildet av hvordan europeiske barn og unge 

har det i forhold til overvekt, tas nå inn i neste 

del av ENERGY-prosjektet, nemlig en intervensjonsstudie. 

Da skal forskerne se på hvilke 

tiltak som kan settes i verk for å redusere 

det europeiske fedmeproblemet blant barn 

og unge. 

MINST OVERVEKTIGE: Norske barn 

er i mer aktivitet enn mange andre barn 

i Europa, viser undersøkelsen. (Ill.foto: 

Sidsel Jørgensen, www.tangendoku.com) 

TEFT 11

TEMA • FORSKNING TEMA • ÆRESDOKTOR 

Sikkerhet for overvåkningssystemer 

Yi Ren disputerte 11. april med en ph.d-avhandling 

han har skrevet i UiAs Fakultet for 

teknologi og realfags doktorgradsprogram Mobile 

kommunikasjonssystemer. 

Innsamling av data fra nettverk av trådløse 

sensorer er blitt svært populært til mange formål. 

Slike sensorer kan lett settes ut og samle 

inn mange forskjellige datatyper som for eksempel 

kan gjøre det effektivt for en operatør 

å styre industrimaskiner, eller brukes til å bearbeide 

data som temperatur, hvor biler er i 

VINNERNE: Fra venstre Victor Einarssøn Lunde, Erik-Anant Stedjan Narayan og Lucas Didrik Haugeberg. (Foto: Tor Martin Lien) 

KKG-elever vant Eilert Sundt-prisen 2012 

"Tiden etter angrepene - holdninger til straff og 

rettsstaten i etterkant av 22. juli-hendelsene" 

heter prosjektoppgaven som elevene Lucas Didrik 

Haugeberg, Victor Einarssøn Lunde og Erik- 

Anant Stedjan Narayan fra Kristiansand Katedralskole 

Gimle vant Eilert Sundt-prisen med. 

Eilert Sundt-prisen er en forskningspris for 

ungdom i videregående skoler VG2 og VG3 i Aust- 

12 TEFT 

trafikken, overvåke pasienter i sykehus osv. 

Slike trådløse nettverk kalles «Wireless Sensor 

Network»s eller WSNs. 

Men det fins også en rekke WSNs som ikke 

kommuniserer kontinuerlig med en operatør, 

men som på tilsvarende måte som WSN’ene 

samler inn store datamengder. Disse overfører 

dataene periodisk til en sentral enhet. Disse 

kalles Unattended WSNs (UWSNs) - og det 

er her Yi Ren har forsket på sikre løsninger for 

mellomlagring og overføring av data. 

og Vest-Agder, der elevprosjektene skal ta for seg 

samfunnsfaglige problemstillinger i regionen. 

De tre prisvinnerne Lucas Didrik Haugeberg, 

Victor Einarssøn Lunde og Erik-Anant Stedjan 

Narayan får 10.000 kroner og et flott diplom 

i førstepremie, diplomet er signert av rektor 

Torunn Lauvdal. I tillegg får Kristiansand Katedralskole 

Gimle et tilsvarende diplom til sko- 

TRÅDLØSE 

SENSORER: Yi Ren . 

(Foto: Privat) 

Yi Rens forskning i forbindelse med doktorgradsavhandlingen 

har så langt resultert i fire 

vitenskapelige artikler hvor en er trykt og tre er 

antatt, samt ni konferansepresentasjoner. 

lens skrytevegg for sterke elevprestasjoner. 

- Vi gjorde en stor kvantitativ spørreundersøkelse 

samtidig som vi gjorde kvalitative intervjuer. 

Vi spurte blant annet om dødsstraff, og 

det viste seg at det vil ikke folk fra Kristiansand 

og Sørlandet ha, uansett hvor grov forbrytelsen 

var med terrorangrepet i Oslo, forteller 

guttene. 

Æresdoktor i Estland 

Professor Barbro Grevholm ved Fakultet for teknologi og realfag 

er nylig utnevnt som æresdoktor ved universitetet i Tallinn. 


Grevholm får utmerkelsen på grunn av sitt 

langvarige og fruktbare samarbeid med det estlandske 

universitetet. 

– Utnevnelsen kom fullstendig overraskende 

på meg. Jeg er selvsagt beæret, og føler meg 

samtidig veldig ydmyk overfor utmerkelsen, 

sier hun. 

Vedtaket om å utnevne matematikkprofessoren 

fra Agder til æresdoktor kom da Tallinnuniversitetets 

styre holdt sitt første møte i år. 

Det ti år gamle universitetet har fra før 28 æresdoktorer. 

Utnevnelsen vil bli behørig markert 19. oktober 

i år, da universitetet i Tallinn har sin årsfest. 

Professor Grevholm er selvsagt invitert, og er 

også bedt om å holde en kort tale i forbindelse 

med den høytidelige markeringen. 

Kontakt siden 2004 

Barbro Grevholm, som kom til UiA i 2003 fra 

Luleå tekniske universitet, forteller at kontakten 

med Tallinn på mange måter oppsto tilfeldig. 

– Fra 2004 til 2010 var jeg ansvarlig for den 

nordiske forskerskolen i matematikkdidaktikk. 

Gjennom dette arbeidet ble jeg kjent med professor 

Madis Lepik i Tallinn, forteller hun. 

– Gjennom årene har vi samarbeidet på mange 

områder. Blant annet var jeg og han veiledere for 

en estisk ph.d.-student på UiAs doktorgradsprogram 

i matematikkdidaktikk. Jeg har også vært 

med på å arrangere flere matematikkdidaktikkkonferanser 

i Tallinn. Og sammen med professor 

Lepik er jeg engasjert i et arbeid der vi forsker 

på nye lærebøker i matematikk for skolen 

innom et nordisk forskernettverk, sier hun 

OVERRASKET: - Gjennom årene har vi 

samarbeidet på mange områder. Utnevnelsen 

er likevel en stor ære, sier professor Barbro 

Grevholm. (Foto: Jan Arve Olsen) 

Var et forskningsår i Tallinn 

Det hører også med at da Barbro Grevholm 

hadde et undervisningsfritt forskningsår i 

2008, dro hun og mannen til nettopp Estland 

og Tallinn-universitetet. Herfra arbeidet hun 

blant annet med den europeiske markeringen 

av 100-årsjubileet til den internasjonale organisasjonen 

for matematikkdidaktikere: International 

Commission on Mathematical Instruction 

(ICMI). Hun ledet en av arbeidsgruppene bak 

jubileet, som gikk av stabelen i Roma. 

På UiA er Barbro Grevholm sentral i doktorgradsutdanningen 

i matematikkdidaktikk, hvor 

en nå har uteksaminert 11 kandidater. Hun har 

også stått i bresjen for nærmere 50 forskerkurs i 

matematikkdidaktikk både på UiA og også på en 

rekke andre universiteter i både Norge og Norden. 

TEFT 13

TEMA PORTRETTET • XXXX TEMA PORTRETTET • XXXX 

Elsa, Esben og Esther 

Då Elsa møtte Esben, fekk ho Esther med på kjøpet. Side ved 

side har dei stått saman i fleire tiår om å kjempe for ein kultur. 

No har dei fått eit fagleg tårn å tale saka vidare frå. 

Tekst: Torolf E. Kroglund 


Del 1: Esben 

Esben er fire år. Han er på oppdagingsferd. I 

mamma sine skuffer og skap. Han prøver kleda 

hennar og merkar at han synest det er spennande. 

Ein gong eit par år seinare er Ellen, venninna 

til Esben, med på leiken. Dei kler seg opp, 

slik barn ofte gjer. Men så stoppar Ellen liksom 

litt opp, og Esben ser at ho ser han, og ho seier: 

«Du liker visst dette du, Esben …» 

I Væren og Intet forklarer Jean-Paul Sartre 

omgrepet «væren», og det å vere klar over seg 

sjølv og sin «væren», nettopp gjennom blikket. 

Sartre fortel om ein som ser gjennom eit nøkkelhol 

på noko som skjer innanfor døra, og som 

er heilt oppslukt av dette. Heilt til han merkar at 

nokon ser på han. Blikket på han og hans eiga 

oppfatning av å «bli sedd» er knytt til «væren», 

og «væren» er knytt til skam. 

Esben er vaksen. Han er lege i heimbyen, slik 

hans eigen far var. Han er gift og har to barn. 

Alle oppfattar han som ein som lever eit sunt og 

ordentleg borgarleg liv. Ein dag kjem kona hans 

tidlegare heim enn avtalt. Ho møter ei låst dør. Då 

mannen hennar endeleg opnar innanfrå, rekk ho 

berre å sjå at han smett raskt inn på badet. Inne i 

stua er alle gardinene trekte for. Ho tenkjer med 

ein gong at han har ei elskarinne. Då dørene igjen 

er ulåste og Esben skal forklare, greier ho ikkje 

heilt å forstå. Mannen hennar har gått i skuffene 

og skapa hennar og teke på seg hennar klede og 

undertøy. Ho har sett det med sine eigne auge, 

men ho greier ikkje heilt å forstå kva det inneber. 

Esben møter eit blikk fylt av forakt, frykt og forvirring. 

Han opplever for andre gong å bli sedd av 

eit blikk som fyller han med skam. 

– Og eg måtte love å «ikkje gjere det igjen», 

fortel Esben Esther. 

Men han kan ikkje la vere. Ekteparet og ek- 

14 TEFT 

TEFT 15

PORTRETTET PORTRETTET 

teskapet er i ferd med å havarere, og mens familien 

sit att med ei mengd spørsmål, er Esben 

på full fart til å omfamne det han heile tida har 

visst var ein del av seg sjølv, men som han har 

greidd å skjule i så mange år. 

Del 2: Elsa 

Elsa er tjue år. Ho er høgre, sterkare og sikrare 

enn mange andre. Ho kjem nordfrå, og der er 

det «öppna landskap» på så mange vis. 

– Oppveksten min var trygg og god og utan nokon 

som helst traume, fortel Elsa, og legg til at 

interessa hennar for faget blei vekt på syttitalet. 

Også Noreg er radikalt endra etter at verda 

utanfor har sunge, marsjert og tenkt seg inn 

mot fred, kjærleik og opne forhold. 

Elsa sit bøygd over ei bok i biblioteket. 

– Boka er skriven av Wilhelm Reich 

og handlar om orgasmens funksjon. 

Reich skildrar orgasmen i perfekt detalj. 

Det er ingen som synest at det er 

det spor rart at ei sunn og sterk tjueårig 

jente finn dette interessant på syttitalet, 

meiner Elsa. 

Ho studerer psykologi ved universitetet, 

og det er spesielt dette med kjønn og 

seksualitet som er interessant, og som 

også er minst akademisk behandla. 

– Samtidig observerer eg jenter på min 

eigen alder som drikk seg så fulle på fest 

at dei knapt er bevisste når dei har sex 

16 TEFT 

med tilfeldige personar på den same festen. 

Elsa synest å ville ta desse jentene med seg og 

forklare dei at dei må ta ansvar, ta kroppen sin og 

seg sjølv på alvor. Psykologen blir meir og meir 

sexolog. Altså nærmast ut frå eit moralsk imperativ. 

Ho blir lytta til òg. Ho verkar så seriøs og 

så lite tabloid, trass i at ho også er spaltist, i Dagbladet. 

Ho er allereie eit etablert namn i norsk offentleg 

debatt då syttital er blitt åttital, og mens 

Noreg er inne i ei veldig brytingstid, held ho foredrag 

om kjønn og seksualitet på ein konferanse i 

Bergen. I salen sit Esben og lyttar. Etterpå diskuterer 

dei. Dei ser kvarandre. Det er kjærleik i lufta. 

– Og, ja. Eg visste at eg med Esben fekk noko 

meir på kjøpet. Men kor mykje visste eg vel 

ikkje heilt, seier Elsa. 

Del 3: Elsa og Esben og Esther 

Elsa flytter til Grimstad, og ekteparet etablerer 

klinikk saman i første etasje i Storgata, midt i 

sentrum av Grimstad. I andre etasje bur dei saman. 

Bak huset har dei den vesle fristaden sin. 

Åttital blir nittital og tusenårsskifte. 

Elsa er som ein Freud frå Grimstad, med 

klinikk og pasientar, og ho skriv vitskaplege 

artiklar. Mannen ho er saman med, får lov til å 

dyrke sitt eige talent og blir meir og meir også 

kvinne. Etter prøving og feiling, utprøving av 

namn og nemningar (Esben, Esther, han, ho, 

hin), etter sjau rundt dokumentarfilmen Alt 

om min far, som son til Esben laga, og etter 

mange diskusjonar både heime og i det offentlege 

rommet, finn dei ut at Esben er Esben 

Esther. Det tek litt tid det òg, før 

styresmaktene går med på namneskiftet. 

Men som ein norsk 

diktar ein gong skreiv: «Jeg vil bo 

i mitt navn.» Og Esben er ikkje 

bare Esben, han er også Esther. 

Og verken Esben eller Esther er 

fri frå kvarandre. 

Esben Esther Pirelli Benestad 

møter no blikka frå andre høgreist 

og sikker, den eine dagen i 

kvinneuttrykk og den andre dagen 

i manneuttrykk. Vegen blir 

til mens ein går, og Esben Esther 

går føre og overskrid alle para- 

digme i kraft av berre å vere seg sjølv, samtidig 

som både Esben Esther og Elsa fundamenterer 

det som for mange verkar som performance 

med fagleg tyngd. Dei siste orda til Esben 

Esther i filmen Alt om min far heng att. Etter 

at sonen heile filmen igjennom har klandra og 

spurt og søkt svar frå ein far som realiserer 

seg sjølv gjennom å overskride samfunnsnormer 

og førehandsmeiningar og dermed også 

set familie og omgivnader i press. Etter dette, 

og før Esben Esther brest i gråt på slutten av 

filmen, seier hin: 

– Eg har dårlig tid når det gjeld det som er 

eit livsprosjekt for meg, eit livsprosjekt fylt 

med lidenskapeleg engasjement: det å tale det 

uvanlege mennesket si sak overfor fleirtalstyranniet. 

Det er då også det både Esben Esther 

og Elsa gjer, dei prøver ut paradoksa 

som ligg i paradigma. Eller litt 

enklare sagt, dei ønskjer å utvide dei 

avgrensingane som ligg i normalitetsomgrepet. 

Ved å fjerne forenkla forklaringar 

og opne opp for forståing. 

– Vi ønskjer å fjerne diagnosane, 

seier Esben Esther, mens Elsa nikkar 

og er einig. 

Del 4: Professorane 

Vi er godt inne i eit nytt tusenår. Året 

er 2012. Som på syttitalet er det nor- 

ske samfunnet igjen meir ope enn det nokon 

gong har vore. Vi er langt meir postmoderne 

no enn det vi trudde vi var på nittitalet. Elsa og 

Esben Esther er blitt grundig fagleg vurderte 

av ein vitskapleg kommisjon og blir høgtideleg 

utnemnde til dei første og førebels einaste 

norske professorane i faget sexologi, som skal 

vere eit masterstudium ved det nye Universitetet 

i Agder. Dei deler no, i tillegg til hus, hage 

og klinikk i Storgata, også kontor på Universitetet. 

Dei forklarer korleis det å etablere eit fag er i 

slekt med det dei alt har gjort i ei årrekkje: å skape 

rom for ein kultur, der forståing alltid etablerer 

seg i etterkant, idet overskridinga bekreftar grensa 

som blir overskriden. I all overskriding ligg det 

ei stadfesting av dei avgrensingane som er sette. 

– Fram til 1972 var homofili diagnostisert både 

som ein psykisk sjukdom og som noko kriminelt, 

seier Esben Esther frå stolen sin i stova 

over klinikken i Storgata, og supplerer: 

– At det ikkje er ein diagnose eller kriminelt 

lenger, er ikkje kulturen si forteneste, det er 

dei homofile som skal ha æra for det, dei som 

pusha grensene. Kulturen oppstår i etterkant, 

etter at overskridinga gjer at grensene blir sette 

og justerte. 

– I dag er homofili og homofil kulturforståing 

endåtil i somme urbane miljø godteke som 

noko kulturinnovativt, påpeiker Elsa. 

Samtidig veit vi jo at det i andre land er heilt 

andre forhold, og at homofili i enkelte land blir 

straffa med dødsstraff. Seksualiteten 

vår er bestandig, i den forstand at vi 

er ugjenkalleleg knytte til han med 

både kropp og tanke, heilt frå dei første 

tider og til i dag. 

– Men kulturen – og for så vidt også 

naturen – er dynamisk, og måten vi 

forstår naturen og kulturen på endrar 

seg heile tida, seier dei to nyslåtte 

professorane og forklarer vidare: 

– Sexologien er eit ungt fag. Tidlegare 

har sexologien vore integrert i 

andre fag, mellom anna i biologi, psykologi 

og sosiologi. No blir det eit mål 

å integrere dei andre faga i sexologi. 

TEFT 17

PORTRETTET PORTRETTET 

18 TEFT 

Eit eige fag vil bidra til ei meir heilskapleg fagleg 

forståing av eit tema som er nærmast allestadsnærverande 

i tankane våre og i kulturen vår. I 

tillegg til å vere sentralt i kunst, film og litteratur 

er det også forbrukartabloidisert i informasjonssamfunnet 

vårt. 

– Vi skal halde fram med å behandle i klinikken 

vår, seier dei, og slik sett er dei kanskje i 

større kontakt med røyndommen utanfor akademia 

enn mange andre professorar. 

– Det er pasientar og reelle problem som skal 

behandlast og som dannar grunnlag for kunnskap 

og vidare forsking. Vi skal dele tida vår 

femti–femti mellom klinikk og akademia, forklarer 

Esben Esther og Elsa. 

Del 5: Performance og pardans 

Og sjølvsagt kjem vi tilbake til utgangspunktet: 

Esben Esther er ikkje som alle andre. Men så er 

det også slik at ingen er som alle andre. Ved å 

overskride våre tilvande og tillærte forståings- 

kategoriar utfordrar hin nettopp dette: at ingen 

er som alle andre. 

– Normalitet er eit svært flytande omgrep, og 

ofte ei kunstig avgrensing, seier hin. 

For dette, i kraft av eigne tankar og ikkje minst 

eigen kropp (som er to kjønn, med både bryst og 

penis) og for framferd som nettopp forstyrrar 

det vi trudde var ei grense for forstanden, skal 

hin no også besøkje New Museum of New York, 

der rolla er det performative, og der det performative 

ligg i overskridinga sitt vesen: som kunst. 

Jus, medisin, vitskap, kunst og kultur. Det er 

slik samfunn blir bygde. Det er slik – ved å forstå 

heilskapen – at også fag kan byggjast. 

– I klinikken dreiar det seg ofte om at begjæret 

og behovet er overskridande, men at det er det 

på ein negativ måte – fordi det er altoverskyggjande 

og dermed hemmande for eit godt liv i 

samfunnet. Rolla til terapeuten blir då å finne 

balansen, forklarer Elsa. 

Men nokon fasit for balansepunktet finst 

ikkje. Det veit Elsa og Esben Esther svært godt. 

Det er kanskje det einaste dei veit heilt sikkert: 

at dei ikkje veit alt heilt sikkert. Esben Esther 

innrømmer at begjæret er der – også for hin – 

etter å gå lenger. Å gå lenger inn i det kvinnelege. 

Inn i ho. Samtidig veit ikkje Elsa om ho vil 

det, ho vil ikkje gi slepp på Esben. 

Sjølv om ho seier at ho ser at Esben Esther er 

mest full av kraft og engasjement når hin er i kvinneuttrykk. 

Ho vil gi rom for Esben Esthers talent 

og la han realisere seg sjølv slik han vil. Men samtidig 

skal dei leve saman, og Esben Esther må òg ta 

omsyn til det, og til dei ønska og behova Elsa har. 

Slik sett har dei det som alle oss andre – trass 

i dei openberre forskjellane kanskje: Overskridingane 

som utfordrar, og grensene som stadig 

blir bekrefta på ny, etter kvart som ein tileignar 

seg ny forståing for samanhengane i livet. Det å 

vere opne for kvarandre. Det å lytte til kvarandre. 

Det å føre og det å la seg føre i dansen. Det 

er slik forhold blir bygde … 

TEFT 19

TEMA • EU-FORSKNING 

FORSKER PÅ KOLLEKTIV- 

TRANSPORT: Berlin har et 

godt buss-tilbud, og byen kan 

selv bestemme hvordan den vil 

sørge for at det fortsetter slik. 

(Foto: Jan Arve Olsen.) 

20 TEFT 

Nærblikk 

på EU fra 

Berlin 

- Forsker man på EU, er 

det en fordel å bruke tid 

i EU. Det gir økt inspirasjon 

og bedre resultater. 


Det sier stipendiat Merethe Dotterud Leiren 

ved UiAs Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, 

som det siste halve året har vært 

gjesteforsker ved det prestisjetunge Humboldtuniversitetet 

i Berlin. 

Fra et kontorlandskap øverst i Berlin Graduate 

School of Social Sciences, sentralt plassert 

i Luisenstrasse i Berlin Mitte, har hun denne 

vinteren arbeidet med spørsmålet: Hva gjør at 

offentlige tjenester blir konkurranseutsatt i ulik 

grad gjennom beslutninger som fattes i EU? 

- Innen transport- og kommunikasjonssektoren, 

som er det jeg ser særlig på, er det noen 

markeder som er åpnet helt opp for konkurranse 

- som innen post. Samtidig kan medlemslandene 

på andre områder velge om de ikke vil produsere 

tjenestene selv, eller konkurranseutsette dem - 

som innen kollektivtransport. Jeg er interessert 

i hvorfor det er slik, når «målet» med et felles 

marked i EU på mange måter er nettopp fri 

konkurranse og deregulering på tvers av landegrensene, 

sier hun. 

I smørøyet 

Og hvor kan en forske på dette temaet bedre 

enn fra nettopp Berlin, hovedstaden i det kanskje 

viktigste landet i nettopp EU? 

- Det viktigste stikkordet er kanskje inspirasjon. 

Her er en så å si midt i smørøyet. Forskningsmiljøet 

er også stort i Berlin. Det skjer 

noe hele tiden; kollokviegrupper, gjestefore- 

lesere som kommer og går. Som stipendiat og 

forsker er det veldig bra, sier hun. 

Også på andre områder er hun mer enn godt 

fornøyd med forholdene. 

- En er rett og slett mer i sentrum her, når en 

forsker på EU. EU får langt mer oppmerksomhet 

i mediene enn i Norge. Og sentrale politikere 

som deltar i forhandlinger i EU holder til her. 

Tyskland er et stort marked og har derfor også 

tunge aktører som Deutsche Post og Deutsche 

Bahn. Det gjør et opphold nyttig med tanke på 

intervjuer. Videre er forskningsmiljøet større 

enn hjemme. Hver uke arrangeres arbeidsseminarer 

i samarbeid med andre institutter. For 

sosiologi og statsvitenskap har vi også et stipendiatseminar 

hver uke. Det fungerer blant 

annet som et forum for kommentarer uansett 

hvor man er i doktorgradsløpet, sier hun. 

Bra hjemme også 

- Men ikke alt er bedre enn hjemme. På Universitetet 

i Agder er de lokale arbeidsforholdene 

gode. Der har jeg eget kontor og god 

arbeidsro. Jeg setter også stor pris på bibliotektjenestene 

ved UiA. De er kjappe med å 

bestille det man trenger av litteratur. I Berlin 

er det riktignok mange biblioteker, men en må 

reise mellom dem for å få alt en skal ha, noe 

som tar tid i en stor by, og bestillingene tar 

lenger tid. Her er det også uvanlig at en spiser 

lunsj sammen med professorene, slik en ofte 

gjør hjemme. Fint er det også å ha kort vei til 

veileder på UiA. 

- Men til gjengjeld har en altså fingeren på 

pulsen her og kort vei til “empirien”. Folk jeg 

treffer har vært direkte involvert i viktige beslutninger 

i EU innen de områdene jeg er spesielt 

interessert i. Og det er moro å treffe dem; 

det er lærerikt og inspirerende. 

-Viktig med utenlandsopphold 

At det er akkurat Tyskland og EU som interesserer 

Merethe Dotterud Leiren, er ingen tilfeldighet. 

Utferdselstrang har hun hatt siden videregående 

skole. Da dro hun til Australia for 

å gå et år på "high school”. Da videregående 

var over, sto studier i blant annet statsvitenskap 

i Freiburg for tur. 

- Jeg har alltid vært interessert i hvordan 

samfunnet vårt fungerer. Derfor passet statsvitenskap 

bra. Valget falt på Tyskland fordi 

jeg ville lære meg tysk etter å ha hatt det som 

B-språk på skolen. At jeg havnet akkurat i 

Freiburg var mer tilfeldig. Jeg hadde hørt at 

universitetet var bra, at byen var grønn og 

miljøvennlig, og at det var et bra sted å være. 

Så jeg dro dit, noe jeg ikke har angret på siden, 

sier hun. 

Studiene i den syd-tyske universitetsbyen 

åpnet for videre studier i USA. Etter fire år i 

Freiburg dro hun til Ann Arbor og Universitetet 

i Michigan, hvor hun tok mastergraden 


«Her har en fingeren på pulsen 

og kort vei til empirien.» 

Merethe Dotterud Leiren 

sin. Deretter arbeidet hun ved Transportøkonomisk 

institutt i Oslo før hun begynte som 

stipendiat på Universitetet i Agder i 2010. 

- Som stipendiat synes jeg også det er viktig å 

reise ut. Det er noe med å teste idéer i et annet 

miljø. Da det åpnet seg en mulighet som gjesteforsker 

i Berlin i et halvt år, søkte jeg på den, 

sier hun. 

Ruhrgas betaler 

Berlin Graduate School of Social Sciences 

(BGSS) er en del av Institutt for sosialvitenskap 

ved Humboldt-universitetet i Berlin. 

Studiestedet, som i hovedsak finansieres av 

den tyske staten og det tyske forskningsrådet, 

er instituttets plattform for internasjonalisering 

av forskningsvirksomheten sin. Det har 

til enhver tid mellom 12 og 18 utenlandske 

gjesteforskere på besøk. 

Norske stipendiater kan søke om støtte for 

et opphold her eller ved et annet tysk institutt 

gjennom det norsk-tyske samarbeidsprogrammet 

E.ON Ruhrgas, som i Norge administreres 

gjennom Norges forskningsråd. 

Programmets mål er å bidra til å styrke de 

langsiktige båndene mellom Tyskland og Norge 

innen fagfeltene økonomi, rettsvitenskap 

og statsvitenskap ved at flere norske og tyske 

studenter, doktor-kandidater og forskere 

gjennomfører faglige opphold ved vertsinstitusjoner 

i Tyskland og Norge. 

TEFT 21


Vil forstå hva som skjer 

I doktorgradsarbeidet sitt ser Merethe Dotterud 

Leiren på hvorfor beslutninger som fattes i EU fører 

til ulik grad av integrasjon i forskjellige sektorer. 

Fokuset er på liberaliseringspolitikk, siden traktaten 

nettopp på dette feltet tillegger Europakommisjonen 

stor makt til å drive fram integrasjon. 

- Mitt prosjekt er å forstå hva som skjer i EU. 

For Norge kan dette være viktig i forbindelse 

med å vite når og hvor vi, som ikke er medlem, 

kan påvirke en sak. Norge har ikke stemmerett 

i EU, og kan dermed kun påvirke gjennom deltakelse 

i komiteer eller for eksempel lobbyvirksomhet, 

sier hun. 

For å få svar sammenligner hun tre EU-direktiver 

og -forordninger innen transport- og kommunikasjonssektoren. 

De er: 

• Postdirektivet – som åpner for fri konkurranse 

for posttjenester. 

• Kollektivtransport-forordningen – et «kompromiss» 

hvor medlemslandene selv kan bestemme 

om de vil produsere tjenestene selv i 

egenregi, eller om de vil innføre konkurranse, 

for eksempel en kan sette det ut på anbud. (Også 

Norge har implementert dette i lovverket.) 

• Havnedirektivet – som er avvist i EU-parlamentet 

to ganger. Resultatet er at organisering 

av havnetjenester drift og havnereguleringer 

ikke er direktivfestet i EU. De enkelte landene 

kan organisere havnetjenestene som de vil. 

(Fritt også i Norge.) 

- EU er kjent for å være god på å finne kompromisser. 

Postdirektivet og kollektivtransportforordningen 

er eksempler på det. De ble 

Foto: Sidsel Jørgensen 

22 TEFT 

begge vedtatt til tross for at liberalisering var 

svært kontroversielt. Det er veldig sjeldent at 

landene ikke blir enige om et direktiv – om enn 

noe motvillig for noen. Derfor er beslutningsprosessen 

til havnedirektivet kanskje ekstra 

spennende, siden det ble avvist både i 2003 og 

2006, sier Dotterud Leiren. 

Fri konkurranse 

- Postdirektivet pålegger fri konkurranse for 

posttjenester i landene som omfattes av direktivet 

- der Norge er ett av dem. Dette er kontroversielt 

fordi det bryter med prinsippet om at 

inntekter fra lønnsomme områder kan krysssubsidiere 

ulønnsomme områder, noe som har 

vært vanlig praksis i de fleste land. I markeder 

med konkurranse vil ikke det være mulig, siden 

andre operatører vil gå inn i de lønnsomme områdene 

og presse prisen ned, sier hun 

Når muligheten for kryss-subsidiering forsvinner 

må opprettholdelsen av et godt tilbud 

i ulønnsomme områder til en “rimelig” pris finansieres 

på andre måter. Her ligger det en stor 

utfordring. Direktivet åpner for ulike måter å 

gjøre dette på, men har ikke klart å løse problemet 

med finansiering helt. 

- Til tross for stor opprinnelig motstand mot å 

åpne for konkurranse i postmarkedet har en prosess 

med gradvis åpning av markedet gjennom 

tre postdirektiver, stadige utsettelser og utvanning 

av Europakommisjonens opprinnelige for- 

slag ført til at direktivet i sin nåværende form har 

blitt vedtatt. “Utvanningen” består blant annet i 

at landene selv kan vedta å innføre lisens- og autorisasjonsordninger. 

Et land kan for eksempel 

pålegge postleverandørene å betjene en større 

del av markedet, noe kun den eksisterende tjenesteleverandøren 

har mulighet til. I praksis blir 

dermed konkurransen begrenset. 

Selvbestemmelse med begrensninger 

Når det gjelder kollektivtransport-forordningen 

åpner den for et alternativ til prinsippet om 

konkurranse Her kan landene selv bestemme 

om en region selv skal stå for kollektivtransporten, 

eller om en skal sette dette ut på anbud. 

- I Norge, som som er omfattet av forordningen, 

er tendensen klar. Stadig flere fylkeskommuner 

har valgt å innføre anbud. Forordningen 

har vært med på å forme debattene knyttet til 

denne utviklingen. Et godt eksempel er Sør- 

Trøndelag, hvor det for fire-fem år siden var 

usikkert om fylkeskommunen ville opprette 

et selskap i egenregi eller innføre anbud. Sør- 

Trøndelag gikk til slutt for en anbudsløsning, 

sier Dotterud Leiren. 

Godtar utvanning av prinsipper 

- Det interessante her, sett fra mitt sted, er at 

mens postdirektivet åpner markedet for konkurranse, 

inneholder kollektivtransport-forordningen 

et unntak fra prinsippet om konkurranse. 

Hvorfor resultatet er ulikt, har Merethe Dotterud 

Leiren ingen enkel forklaring på. Men hun 

peker på at postsektoren i Europa opplevde 

«vanskelige tider», med sterkt fallende aktivitet 

i kjølvannet av økt e-postbruk, da direktivet ble 

behandlet. 

- Verdt å merke seg er at når et direktiv i løpet 

av behandlingen i Rådet og Parlamentet blir 

utvannet, skal det en del til for at 

medlemslandene velger å gå imot 

et lovforslag. Det er ikke populært 

å stoppe et bredt kompromiss. Det 

har blant med “image” å gjøre. 

- Betydningen av et kompromiss 

ser vi også her hjemme. Når debattene 

dukker opp er det ofte uklart 

hvem som egentlig er vinneren, 

sier hun. 

Sterke fagforeninger 

Bildet blir enda mer nyansert dersom 

en ser på forslaget om et felleseuropeisk 

direktiv for havnedrift, 

som EU-landene ennå ikke 

er blitt enige om. Konsekvensen 

er at hvert enkelt medlemsland – 

og også Norge som vil bli omfattet 

av et eventuelt fremtidig direktiv 

– fortsatt kan organisere havnetjenestene 

som de vil. 

- Interessant er det at fagforenin- 

gene, som generelt i litteraturen blir beskrevet 

som lite aktive eller “svake” på EU-nivå, spilte 

en svært viktig rolle i beslutningsprosessen til 

havnedirektivet, og det til tross for at de i stor 

grad ble ekskludert i de tidlige konsultasjonene 

med Europakommisjonen. Ekskluderingen 

førte til kraftig mobilisering i mot direktivet 

med demonstrasjoner og streik. “Bråket” som 

INTERNASJONALT: Merethe Dotterud Leiren trives i Berlin. Her med felles 

ph.d.-stipendiater ved Berlin Graduate School of Social Sciences, som er en 

del av ”Institut für Sozialwissenschaften” ved Humboldt-universitetet. Helt 

bakerst: Jan Ullrich. Rekken foran fra venstre: Nadja Douglas, Nicolas Legewie, 

Nicolas Merz, Eileen Keller, Kyu Youn Chuy og Verena Seibel. (Foto: Julia Nast.) 


oppsto førte til at også politikere, som opprinnelig 

støttet liberaliseringsforslaget, gikk i mot. 

Andre årsaker var at lokale myndigheter var 

redde for å miste kontrollen over egen havn, 

at de skulle bli fratatt investeringsmuligheter 

og miste viktige arbeidsplasser. Det er i alle 

fall noen grunner til at hvorfor arbeidet med 

et havnedirektiv så langt har strandet, forteller 

Merethe Dotterud Leiren. 

Søker konsensus 

Konsekvensen så langt er altså at 

to forsøk på å innføre et havnedirektiv 

i EU har strandet. 

- Dette sier meg at de overnasjonale 

organene i EU, som Europakommisjonen, 

ikke har ubegrensede 

muligheter til å presse 

igjennom liberaliseringsreformer, 

som deler av litteraturen 

på feltet gir inntrykk av. Når vi 

likevel ser en utvikling mot mer 

europeisk integrasjon, altså at 

enkeltlandenes særlover settes 

til side til fordel for felles regler, 

så spiller utvanning en viktig rolle. 

Det gjør at vi får et “differensiert 

Europa” til tross for forsøk 

på harmonisering, sier Merethe 

Dotterud Leiren. 

TEFT 23

24 TEFT 

I TRÆRNE: Slik liker barn å leke: mangfoldig, 

fantasirikt, fleksibelt og fysisk utfordrende - aller 

helst i naturområder. (Foto: Sidsel Jørgensen, 

fra serien «Cabana») 

Sender gjerne barna ut 

Hvis Merete Lund Fasting får bestemme, vil flere 

barn bygge hytter i trærne. 


Merete Lund Fasting har belegg for sitt ønske i 

doktorgradsavhandlingen «Barns lek ute» som 

hun disputerte med rett før påske i år. I denne 

ser hun nærmere på hva det er som karakteriserer 

barns lek i deres nærliggende uteområder, 

og hva som skjer i relasjonen mellom barna 

og lekestedene deres. 

Hun har fulgt 10 tiåringer – fem gutter og fem 

jenter - ved en skole i Arendal i seks måneder, 

i deres utelek i skoletida og på fritida. Hun har 

vært med barna når de har lekt og snakket, gått 

rundt og syklet, og hun har vært med dem på 

deres lekesteder. 

– Det første som slo meg var hvor mangfoldig 

barns lek og lekesteder egentlig er. De kan leke 

overalt, både på tilrettelagt lekeplasser og andre 

steder. Men hvis de har tilgang til det, leker de 

aller helst i naturområder; som i skrenter, trær, i 

skogholt. Der liker de seg, og der leker og boltrer 

de seg fritt, sier hun. 

Uendelige muligheter 

Kreativitet og bevegelse er sentrale elementer i 

barnas lek, og leken involverer og trollbinder dem. 

– Min empiri viser at barna er i et dialogisk 

samspill med både omgivelsene og de andre 

barna. Leken trer frem og viser seg i dette samspillet, 

og empirien viser at det er størst rom for 

kreativitet når barna oppholder seg i naturområder. 

Barna opplever at natursteder er fleksible og 

at de har uendelig mange muligheter til lek her. 

Bruker få ord 

Et av funnene som overasket Merete Lund Fasting 

noe, var at barnas utelek ofte skjedde uten 

for mye snakk og rop og skrik – oftere enn hun 

hadde trodd i utgangspunktet. 

– Når barna for eksempel bygger hytter, opplever 

jeg at de bruker få ord; de kommuniserte 

kroppslig. Hytta utviklet seg i mellomrommet 

FRYKTLØSE: Merete Lund 

Fasting ble mer enn en gang 

slått av hvor uredde barn er 

i leken. De utfordrer seg selv 

og er ikke redde for å ramle 

og slå seg. (Foto: Merete Lund 

Fasting, fra avhandlingen) 

TEMA • BARN OG LEK 

MÅ MED I PLANLEGGINGEN: - Vi voksne 

må tenke oss om når vi planlegger boområder, 

slik at barna som vokser opp der får best mulig 

muligheter til å leke ute. Hvis ikke, mister barna 

en vesentlig utviklingsmulighet, sier Merete 

Lund Fasting. (Foto: Jan Arve Olsen) 

mellom barna, stedet og materialet de bygger 

med, sier hun. 

Utfordrer kroppen 

En annen ting som overrasket var barnas 

ureddhet overfor det å ramle og slå seg. 

– Barnas lek var ofte preget av at de beveget 

seg i utfordrende omgivelser. De klatret i fjell- 

TEFT 25

TEMA • BARN OG LEK TEMA • FORSKNING 

FANTASI: Verdens beste lekeplass er i naturskråningen rett ved boområdet. Her får barna og deres 

fantasi fritt utløp. (Foto: Merete Lund Fasting, fra avhandlingen) 

«Hvis de har tilgang til det, leker barn aller helst i 

naturområder; i skrenter, trær og i skogholt. 

Merete Lund Fasting 

veggen og gikk armgang utover greina i treet; 

de eksperimenterte med stedets og kroppens 

muligheter, sier hun. 

Når barna lekte “politi og røver” eller “spionering” 

i skogen, løp de for eksempel i høyt tempo 

gjennom det ulendte terrenget. Dette illustrerer 

for meg med tydelighet betydningen av barns 

kroppslige samspill med omgivelsene. 

Elsker leken sin 

Størst inntrykk på forskeren gjorde imidlertid 

intensiteten i leken. 

– Leken er altoppslukende. Når barn leker, er 

de fullt og helt til stede i leken, som er både fleksibel, 

levende og dynamisk og inkluderende. 

Alt i alt er det ingen tvil om at barn elsker leken. 

Det har vært utrolig interessant og givende 

å få lov til å ære med disse barna i deres lek. 

Skikkelig moro har det vært! sier hun. 

Fenomenologisk tilnærming 

Selve avhandlingen til Merete Lund Fasting 

bygger på en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. 

Med en slik tilnærming er en opptatt 

av levd erfaring og hvordan mennesker oppfatter 

fenomener – i dette tilfellet barn og deres 

forhold til utelek og lekeplasser. 

26 TEFT 

Den vitenskapsteoretiske tilnærmingen bygger 

på de vitenskapsteoretiske anskuelsene 

til den franske og den tyske filosofen Maurice 

Merleau-Ponty og Hans-Georg Gadamer, og 

utgjør også rammen for det metodiske arbeidet 

og drøftingen av empirien. 

– Disse perspektivene har gjort det mulig for 

meg å nærme meg leken med undring og nysgjerrighet 

og drøfte barnas lekeverden som et 

levende fenomen, sier hun. 

I LEK: Av og til er det lov bare å slappe av. 

(Foto: Merete Lund Fasting, fra avhandlingen) 

Viktig i byplanlegging 

Merete Lund Fastings funn og konklusjoner 

tydeliggjør barns perspektiv i spørsmål 

om grønne lunger i byområder, og om 

hvor mye areal og hvordan en skal legge til 

rette for barns utelek i utbyggingsområder 

i kommunene i Norge. 

– Til syvende og sist er det hva man vil, 

som bestemmer hvordan og hvor stort 

areal en skal bruke på barns utelek. Men 

nå vet vi i alle fall mer om hva som faktisk 

karakteriserer barns lek når de er selvgående 

ute. Beslutninger rundt grønne lunger 

i nærheten av barns bosted kan dermed 

fattes ut fra en mer kunnskapsbasert 

plattform og med et bedre helhetssyn nå 

enn før, sier hun. 

Selv er forskeren ikke i tvil. Hun er opptatt 

av at barn fortsatt leker utendørs, og at 

barns utelek er mangfoldig. 

– I dagens samfunn er mangel på bevegelse 

blant barn et aktuelt tema. Jeg mener 

vi voksne i større grad må ta inn over oss 

at lek som inneholder bevegelse, kroppslige 

uttrykk og utfordringer, er sentrale 

former for lek i barns verden, sier hun 

– Vi voksne, både pedagoger og foreldre, 

kan med fordel tenke tilbake på da vi selv 

var barn, og forsøke å erindre den følelsen 

vi hadde når leken og lekestedet vibrerte i 

våre kropper. Leken er intens og helt spesiell. 

Barna er i relasjon med sine lekesteder. 

Og noen ganger kan det faktisk være 

vanskelig å skille lekestedet og barnet. For 

i leken er barnet og stedet i hyppig dialog. 

Hovedfunnene 

• De sentrale elementene i barnas lek er 

bevegelse og fantasi 

• Leken er gjentagende og eksperimentell 

(mimesis) 

• Leken er noen ganger altoppslukende 

og selvforglemmende 

• Barna leker i stor grad i naturområder 

som skrenter, trær og skogholt 

• Barna elsker sin lek og er nært knyttet 

til sine lekesteder 

Fridtjof Nansen-prisen 

for fremragende forskning! 

Professor Ernst Håkon Jahr er tildelt Fridtjof 

Nansen-prisen for 2012. Jahr får prisen, 

som ses på som den kanskje største forskningsprisen 

i Norge innen medisin, realfag, 

humaniora og samfunnsfag, for sitt samlede 

forskningsarbeid innen språkvitenskap. 

Selve prisen er på 150.000 kroner. Med følger 

også Nansenmedaljen for fremragende 

forskning, en sivil norsk utmerkelse godkjent 

av Kongen som offisiell norsk dekorasjon. I 

ranglisten over offisielle norske dekorasjoner 

befinner medaljen seg på 15. plass. 

- Dette er selvsagt veldig hyggelig. Det er 

en stor anerkjennelse for det jeg har holdt på 

med i all min forskningstid, sier Ernst Håkon 

Jahr, som onsdag formiddag fikk beskjeden 

om at han har fått belønningsprisen. 

Ernst Håkon Jahr er også tidligere hedret for 

sitt forskningsarbeid. I i 2008 ble han slått til 

ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin 

«innsats som forsker og institusjonsbygger». 

Øker til 22,6 prosent 

kvinnelige professorer 

Ellen Katrine Nyhus (bildet) ved Fakultet 

for økonomi og samfunnsfag drar UiAs andel 

av kvinnelige professorer opp mot landsgjennomsnittet, 

som er på 23 prosent. Den ferske 

professoren ble feiret med kake og erfaringsutveksling 

av kolleger etter utnevnelsen tidligere 

i vår. Utnevnelsen gjør at UiA nå har 21 kvinnelige 

professorer i full stilling og tre i deltid. 

Utnevnelsen av professor Nyhus øker også 

kvinneprofessorprosenten kraftig ved Fakultet 

Det er Det Norske Videnskaps-Akademi gjennom 

Nansenfondet og de dermed forbundne 

fond som deler ut prisen, som ble etablert i 

1897 etter Framekspedisjonens hjemkomst. 

Fridtjof Nansens belønning for fremragende 

forskning er delt i to klasser, en historisk-filosofisk, 

første gang tildelt 1903, og en matematisk-naturvitenskapelig, 

første gang tildelt i 

1907. Det deles også ut en pris til unge forskere 

under 40 år. 

Selve prisoverrekkelsen skjedde på Det Norske 

Videnskaps-Akademis årsmøte torsdag 3. 

mai. Nøyaktig hva han skal bruke prispengene 

til, har Ernst Håkon Jahr ikke tatt stilling til 

ennå. 

- Foreløpig konsentrerer jeg meg om prosjektet 

jeg holder på med nå: En bok om norsk 

språkhistorie etter 1814, der språkstriden står 

sentralt. Denne skal etter planen komme ut 

neste år. Så får jeg se hva som skjer etter det, 

sier han. 

for økonomi og samfunnsvitenskap. Nå er de 

tre – Joyce Falkenberg, Anne Marie Støkken og 

Ellen Katrine Nyhus – mens tallet på mannlige 

professorer er 38. De kvinnelige professorene 

utgjør dermed 9,4 prosent på sitt fakultet. Dette 

er den laveste kvinneprofessorprosenten ved 

fakultetene på UiA. Fakultet for humaniora og 

pedagogikk topper lista med nesten 44 prosent 

kvinnelige professorer, inkludert rektor Torunn 

Lauvdal og viserektor Marit Aamodt Nielsen. 

PRISVINNER: Professor Ernst Håkon Jahr. 

TEFT 27

TEMA • MOBIL TEKNOLOGI TEMA • MOBIL TEKNOLOGI 

28 TEFT 

Smarttelefonen din kan redde liv 

Vi har bare sett begynnelsen på mobiltelefonens bruksområde. Den 

er ikke bare et kommunikasjonsverktøy. Den kan også brukes til å 

styrke sikkerheten din. 

Av Yvonne Kerlefsen 

Det sier professor Jose J. Gonzalez ved Institutt 

for informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

ved Universitetet i Agder. Sammen med professor 

Ole-Christoffer Granmo ved Institutt for 

informasjons- og kommunikasjonsteknologi og 

professor Bjørn Erik Munkvold ved Institutt 

for informasjonssystemer, leder han UiAs nye 

forskningssenter CIEM (Centre for Integrated 

Emergency Management/Senter for integrert 

krisehåndtering) i Grimstad. 

Senterets mål er å utvikle løsninger slik at mobile 

enheter, som smarttelefoner, kan fungere 

som hjelpemidler i krisesituasjoner. Som del av 

dette forskes det også på hvilke teknologiske, 

organisatoriske og sosiokulturelle forhold som 

påvirker effektiv utnyttelse av teknologien. 

Innbyggere bidrar 

Jordskjelv, skred, flom og terrorangrep er eksempler 

på kritiske hendelser der velfungerende 

kommunikasjon er vesentlig for å redusere 

materielle ødeleggelser, og tap av menneskeliv. 

Samtidig blir mobile enheter, som smarttelefoner, 

stadig mer tilgjengelig for store deler av 

verdens befolkning. 

- Lokale innbyggere er ofte de første som bidrar 

til redningsarbeidet i krisesituasjoner. 

Denne innbyggerdeltakelsen så vi for eksempel 

under jordskjelvkatastrofen i Japan i 2011. 

Selv i utviklingsland, som under jordskjelvet 

på Haiti i 2010, bidro bruken av mobiltelefoner 

til varsling og mobilisering av frivillige, forteller 

Gonzalez. 

Personsentrert datafangst 

Utviklingen innen mobilteknologi har vært 

enorm de siste årene. Smarttelefoner er intet 

mindre enn små vidundere, ifølge lederne ved 

Senter for integrert krisehåndtering. De går på 

batteridrift, men har en datakraft tilsvarende 

stormaskiner. For bare litt over en generasjon 

siden brukte slike stormaskiner store mengder 

MER TILGJENGELIG: 

- Mobilteknologi og bruken 

av denne utvikler seg raskt, 

samtidig blir teknologien mer 

tilgjengelig for store deler av 

verdens befolkning, sier Jose 

J. Gonzalez, som skal lede 

senteret med Ole-Christoffer 

Granmo og Bjørn Erik Munkvold 

som nestledere. (Foto: 

Sidsel Jørgensen) 

strøm, fylte etasjer i universitetsbygninger og 

ble betjent av et dusin teknikere. I dag får de 

plass i lomma. 

– Det finnes et stort potensiale i det vi kaller 

personsentrert datafangst, eller human-centered 

sensing som det heter på engelsk, sier Gonzalez. 

I en krisesituasjon kan de berørte aktivt bidra 

i hjelpearbeidet ved å sende SMS og bilder, eller 

bruke sosiale medier. Men smarttelefoner kan 

også sende ut mye passiv informasjon, sier Ole- 

Christoffer Granmo. 

En typisk smarttelefon er i dag utstyrt med 

avansert sensorteknologi som GPS, akselerometer, 

digitalt kompass, gyroskop og mikrofon. 

I nær fremtid vil man trolig også få sensorer 

som måler temperatur, lysforhold og røyk. 

– Det kan for eksempel være snakk om et 

innebygd digitalt kompass som registrerer i 

hvilken retning folk løper, for eksempel vekk fra 

en trussel. Slik informasjon kan avsløre hvor fa- 

TEFT 29

TEMA • MOBIL TEKNOLOGI TEMA • MOBIL TEKNOLOGI 

«Vi snakker om å utvikle systemer knyttet 

til vanlige folks mobiltelefoner.» 

Professor Jose J. Gonzales 

Dette er CIEM 

• CIEMs mål er å utvikle løsninger som får 

mobile enheter som smarttelefoner, til å 

fungere som hjelpemidler i krisesituasjoner. 

Som del av dette forskes det også 

på hvilke teknologiske, organisatoriske 

og sosiokulturelle forhold som påvirker 

effektiv utnyttelse av teknologien. 

• Senteret er en tverrfaglig satsning mellom 

Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, 

Institutt for 

informasjonssystemer og Institutt for 

utviklingsstudier ved UiA. 

• Prosjektet SmartEMIS, som hører 

hjemme i CIEM, ble nylig tildelt 

800.000 i midler fra Sørlandets Kompetansefond. 

En av aktivitetene er å 

utvikle løsninger for varsling og deling 

av informasjon mellom publikum og 

beredskapsteam i en krisesituasjon. 

• I 2011 fikk senteret 900.000 i støtte fra 

Aust-Agder Utviklings og Kompetansefond 

til prosjektet SmartRescue. Her 

er fokuset på hvordan sensorteknologi 

kan brukes i akutte krisesituasjoner. 

• I begge prosjektene deltar sentrale beredskapsaktører 

i Aust- og Vest-Agder 

i referansegrupper, og prosjektene har 

som formål å bidra til at Agder ligger i 

front innen beredskapsplanlegging og 

kriseledelse nasjonalt. 

30 TEFT 

ren er størst, og hvor beredskapsapparatet bør 

sette inn støtet, forklarer Gonzalez. 

Lager krise-applikasjon 

Arbeidet er allerede godt i gang. I de treårige 

prosjektene SmartRescue og SmartEMIS 

(Smart Emergency Management Information 

System), som hører hjemme i CIEM, forskes 

det på sensorteknologi og bruken av mobile 

enheter for kommunikasjon og samhandling i 

krisesituasjoner. 

– Vi utforsker hvordan sensorteknologi kan 

brukes i akutte krisesituasjoner. Spesielt i den 

første fasen i en alvorlig krisesituasjon, hvor 

menneskeliv og helse står i fare, og hvor enkeltindivider 

er overlatt til seg selv - for eksempel fordi 

det tradisjonelle responsapparatet er svekket eller 

forsinket, forteller Professor Ole-Christoffer 

Granmo som leder prosjektet SmartRescue. 

– Akkurat nå jobber vi med en case hvor vi 

simulerer en eksplosjonsartet brann om bord 

på en ferge. Vi har laget en datamodell som 

simulerer hvordan en brann utvikler seg, og 

hvordan folkemengder beveger seg i slike krisesituasjoner. 

Som passasjer ønsker man å finne 

den sikreste fluktruten. Men hva om nærmeste 

oppmerkede fluktrute er blokkert på grunn av 

brann? Eller redningsflåten er skadet? En annen 

trussel er flaskehalser i aktuelle fluktruter, 

hvor en opphopning av mennesker forhindrer 

evakuering, forklarer Granmo. 

Det er for slike akutte og uoversiktlige krisesituasjoner 

at prosjektgruppen ønsker å utvi- 

kle en SmartRescue-applikasjon. Professorene 

Frank Young Li, Vladimir A. Oleshchuk, Ole- 

Chrisfoffer Granmo, Jose J. Gonzalez og Bjørn 

Erik Munkvold står sammen om å løse utfordringene 

i dette arbeidet. Det er forventet at en 

prototype vil være klar innen 2015. 

Den første oppgaven til en slik «krise-applikasjon” 

vil være å kontrollere smarttelefonens 

sensorer, først og fremst for å kartlegge trusler, 

slik som fergebrann. Applikasjonen skal også 

kontakte andre smarttelefoner for deling av informasjon. 

Målet er å gi et kontinuerlig oppdatert 

trusselbilde. For eksempel, hvor det brenner, 

brannens omfang og hvor passasjerene 

befinner seg. SmartRescue-applikasjonen skal 

også legge en evakueringsplan. Dette gjøres ved 

at informasjon fra smarttelefonens sensorer 

oppdateres med tilgjengelig sikkerhetsinformasjon, 

slik som kart, oversikt over fluktruter, 

eller meldinger fra krisehåndteringspersonell. 

Samarbeider med det offentlige 

Ved CIEM skal det ikke bare forskes på sensorteknologi. 

Krisehåndtering avhenger også av 

effektiv kommunikasjon og samhandling. Bjørn 

Erik Munkvold, som leder prosjektet SmartE- 

MIS, forteller at man også vil utrede hvordan 

bruken av sosiale medier via smarttelefoner 

kan utnyttes for å bedre informasjonsflyten. 

Først og fremst mellom de berørte i en krisesituasjon 

og det profesjonelle hjelpeapparatet. 

Internasjonale studier viser at bruken av sosiale 

medier, som Twitter, blogger og internett- 

SOSIALE MEDIER: - God krisehåndtering 

er avhengig av effektiv kommunikasjon og 

samhandling, sier professor Bjørn Erik Munkvold, 

som leder prosjektet SmartEMIS. - Vi vil se på 

hvordan bruken av sosiale medier kan utnyttes 

for å bedre informasjonsflyten i en krisesituasjon.. 

fora, ofte spiller en viktig rolle i redningsarbeidet 

etter store katastrofer. 

Hvordan kan informasjon fra publikum integreres 

med øvrig informasjons- og beslutningsgrunnlag 

for operasjonsledelse og beredskapsteam? 

Hvordan ivareta sikkerhet og forhindre 

misbruk av informasjon? Hvordan støtte samarbeidet 

mellom de ulike aktørene innen kriseberedskap? 

Alt dette er sentrale problemstillinger. 

– Per i dag finnes det ikke gode nok IKT-løsninger 

som ivaretar interaksjonen mellom det 

offentlige beredskapsapparatet og publikum. 

Kriseberedskapen i mange kommuner består 

fremdeles hovedsakelig av papirbaserte rutiner 

og bruk av tradisjonelle kommunikasjonskanaler, 

sier Munkvold. 

Nyere forskning på krisehåndtering viser at 

utnyttelse av teknologi er en av hovedutfordringene 

i dette arbeidet. Prosjektene som nå er 

i gang ved Senter for integrert krisehåndtering 

er derfor et samarbeid mellom akademia, myndigheter 

og bedrifter. 

– I første omgang skal vi teste ut IKT-løsninger 

i forbindelse med beredskapsøvelser med 

det kommunale beredskapsapparatet i Kristiansand 

og Farsund kommune. Vi har også et 

tett samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, 

Statens kartverk Kristiansand, Vest-Agder 

Røde Kors og konsulentfirmaet Geoport AS. 

BEGYNNELSE: - Vi har bare sett begynnelsen 

på mobiltelefonens bruksområde, sier professor 

Jose J. Gonzalez. (Foto: Sidsel Jørgensen) 

Sterk tverrfaglig satsing 

Teamet bak Senter for integrert krisehåndtering 

inkluderer forskere fra mange ulike fagområder, 

både teknologiske og samfunnsfaglige. 

Senteret er en tverrfaglig satsing med fagmiljøene 

ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, 

Institutt for informasjonssystemer 

og Institutt for utviklingsstudier som 

drivkrefter. I tillegg er det etablert et internasjonalt 

nettverk med ledende forskere på området. 

Sikker håndtering av meget store datamengder, 

beslutningsstøtte, samt effektivt samarbeid 

mellom beredskapsteam, frivillige, og berørte, 

er viktige forskningstema for senteret. 

I en eventuell krisesituasjon er det også viktig 

at man har en infrastruktur som “tåler juling”. 

– Vi vil derfor jobbe med løsninger for å gjøre 

trådløse mobile nettverk mer effektive og robuste, 

ved å forbedre dekning, tilgjengelighet 

og energieffektivitet. Dette gjelder spesielt hvis 

de faste mobile nettverkene kollapser. Da må 

man benytte seg av såkalte ad hoc nettverk for 

å kunne sende informasjon. I et slikt nettverk 

kobles datamaskiner og mobile enheter direkte 

sammen i stedet for å gå via en ruter. Dette betyr 

at man kan opprette et midlertidig nettverk 

hvor som helst, forklarer Gonzalez. 

Samtidig er det nødvendig med systemer som 

forhindrer manipulasjon og misbruk informasjon. 

PROSJEKTLEDER: Professor Ole-Christoffer 

Granmo, som leder prosjektet SmartRescue, 

forsker på hvordan sensorteknologi kan brukes i 

akutte krisesituasjoner. (Foto: Sidsel Jørgensen) 

Stort potensiale 

Til tross for økende internasjonal forskningsinnsats 

på krisehåndtering er det mange uløste 

problemer og temaet vil få økende aktualitet. 

Med tanke på klimaendringene vil antallet 

og omfanget av vær-relaterte katastrofer verden 

over trolig øke. I Norge kan man forvente 

en økning i flom. 

Tidligere var det nærmest en mangel på informasjon, 

spesielt i den akutte fasen i en krisesituasjon. 

I dag er situasjonen helt motsatt. 

– Vi kan få tilgang på enorme mengder informasjon, 

som formidles av de berørte via 

smarttelefoner, sier Gonzalez. 

Dersom man får på plass et system hvor slik 

informasjon kan håndteres og brukes på en 

konstruktiv måte, gir dette helt nye muligheter 

for å respondere på krisesituasjoner- enten 

de skyldes naturlige omstendigheter eller 

er forårsaket av mennesker. 

– Vi snakker om å utvikle informasjons- og 

kommunikasjonssystemer knyttet til vanlige 

folks mobiltelefoner, slik at personsentrert 

datafangst blir et viktig bidrag til det offentlige 

beredskapsapparatet. Hjelpeapparatet vil 

dermed kunne reagere både hurtigere og mer 

målrettet enn hva som er tilfellet i dag, sier 

Jose J. Gonzalez. 

TEFT 31

TEMA • FORSKNING 

MOBILBREDBÅND: Hongzhi Jiao disputerer for 

ph.d-graden på Campus Grimstad. (Foto: Privat) 

Ser på fremtidens 

mobilbredbånd 

Hongzhi Jiao disputerte 29. november på en 

avhandling der han fokuserer på samarbeidet 

mellom nodene i et mobilnettverk hvor brukerne 

kommuniserer med hverandre via multihopp 

dataoverføring. 

Hongzhi Jiao har arbeidet ved Agder Mobility 

Lab ved Institutt for IKT fra august 2007 til juli 

2011. I denne perioden har han også vært gjesteforsker 

ved Georgia Institute of Technology i USA. 

Hongzhi Jiaos avhandling har tittelen “Cooperative 

Medium Access Mechanisms and Service-oriented 

Routing in Multi-hop Wireless 

Networks”, og er skrevet innenfor ph.d.-programmet 

«Mobile kommunikasjonssystemer» 

Feil fremstilling av 

kvantefysikkens utvikling 

I avhandlingen ”Kvantefysikkens utvikling – i 

vitenskapshistorien, fysikklærebøker og undervisning” 

påviser Reidun Renstrøm at 

fremstillingen av kvantefysikkens utvikling i 

nyere, anerkjente læreverk, som blir brukt ved 

universiteter over store deler av verden, er feil. 

Hun har lest originalarbeidene til de tre store - 

Albert Einstein, Max Planck og Niels Bohr – og 

dokumenterer hvordan originalarbeidene er 

omskrevet og tilpasset en oppfatning av hvordan 

nye teorier blir til i fysikken. 

Renstrøm, som disputerte 25. november, 

32 TEFT 

beskriver også et prosjekt hun har utviklet og 

testet i videregående skole. Her blir kvantefysikken 

presentert gjennom historiske tekster 

tilpasset elevenes kunnskapsnivå, øker begrepsforståelsen 

slik at elevene kan formidle 

innsikten sin på en presis og forståelig måte. I 

kurset blir vitenskapshistorien framstilt korrekt. 

Resultatet er at elevene får en bedre og 

mer balansert forståelse av kvantefysiske fenomener 

og hvordan de bryter med den klassiske 

fysikkens verdensbilde. 

Også studentene nyter godt av den ferske 

ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag. 

Forskningen fokuserer på samarbeidet mellom 

nodene i et mobilnettverk hvor brukerne 

kommuniserer med hverandre via multihopp 

dataoverføring. Slike nettverk bidrar til fremtidens 

bredbånd mobilnettverk som for eksempel 

4G LTE-A (Long Term Evolution-Advanced) 

og ad hoc-nettverk som kan benyttes 

i krisesituasjoner. 

Doktorgradsarbeidet har hittil resultert i 10 

publikasjoner, hvor to tidsskriftartikler og åtte 

konferanseartikler. Blant disse er et paper på 

IEEE MILCOM, en prestisjetung konferanse i 

militærkommunikasjon. 

KVANTEFYSIKK: 

Reidun Renstrøm fant 

feil i fremstillingen 

av kvantefysikkens utvikling. 

(Foto: Privat) 

doktorens formidlingsevner. Reidun Renstrøm 

er nå tilbake for fullt ved Institutt for naturvitenskapelige 

fag, men også i stipendiatperioden 

underviste hun kurs i fysikk ved UiA. 

At hun selv kan omsette faginteresser og teoretisk 

forskning til praktisk anvendelse er oppdragene 

hun har fått fra Olympiatoppen gode 

eksempler på. I tillegg til kvantefysikk er hun 

interessert i biomekanikk, og Olympiatoppen 

har bedt henne analysere betydningen av for 

eksempel endringer i teknikk eller utstyr ut fra 

fysiske prinsipper. 

INTIMT: Boka handler om det intime samlivet 

mellom ord og bilde, og dets betydning for 

utviklingen av litteratur-begrepet etter at boktrykkerkunsten 

kom til Norge, sier professor 

Jahn Holljen Thon. (Foto: Anne Falch Skaran) 

Bokstav og 

bilde i intimt 

samspill 

- Boka har vært et kollektivt 

produkt og et multimodalt 

medium helt fra begynnelsen. 

Av Anne Falch Skaran 

TEMA • MULTIMODALITET 

TEFT 33

TEMA • MULTIMODALITET 

BOKA: Talende linjer – Lærde illustrerte 

bøker 1625-1775. (Foto: Anne Falch Skaran) 

SAMSPILL: Denne illustrasjonen fra forsiden 

til Nils Thomassøns rebusbok, Cestus 

sapphicus (1661), viser det tette samspillet 

det har vært mellom ord og illustrasjon i 

bøkene fra tiden like før og etter at boktrykkerkunsten 

kom til Norge. (Ill. fra boka.) 

I DAG: - Vi kan se klare paralleller mellom en 

moderne diktsamling som Gunnar Wærness’, 

Bli verden (2007), og Thomassøns rebusbok 

fra 1661, sier Jahn Thon. (Ill. fra boka.) 

34 TEFT 

Det sier professor Jahn Holljen Thon ved Fakultet 

for humaniora og pedagogikk, som nettopp 

har gitt ut boka Talende linjer - Lærde illustrerte 

bøker 1625-1775. I denne tar han for seg 

den lærde, norske litteraturen i tiden like før og 

etter boktrykkerkunsten ble introdusert. 

Thon er særlig fascinert av samspillet mellom 

tekst og bilde. Det var nysgjerrighet på hva som 

skjedde i litteraturen med og mellom disse da 

trykkekunsten kom til Norge, som startet prosessen 

til undersøkelsen og boka. 

- Tekst og bilde spiller en sterk rolle sammen i 

dag, men det gjorde det før også, sier han. 

I boka både diskuterer og tolker han et utvalg 

av verkene til Nils Thomassøn, Hans Hanssen 

Lilienskiold, Ludvig Holberg og Knud Leem, 

og bruker dem som eksempler på ulike måter 

å betrakte billedmessige illustrasjoner på. Hans 

viktigste studieobjekt er boksiden. Den er satt 

sammen av tekst og visuelle elementer, og har 

stort sett holdt seg stabil siden trykkekunsten 

kom. 

Lang reise 

Jan Holljen Thon har hatt en lang og grundig 

vandring sammen med forfatterne, og mye av 

hans undersøkelse dreier seg om norske forfattere 

på reise. Hans Hanssen Lilienskiold og 

Nils Thomassøn dro nedover Europa, og fikk 

et forhold til denne kulturen. Selv har han fulgt 

i deres spor. 10 års arbeid ligger bak denne utgivelsen. 

Da han begynte var det et ganske nytt 

felt. 

– Det har vært interessant å være tilstede der 

de har vært, sier han. 

Blant annet så Lilienskiold mange kjente malerier 

på sin reise, og i 1628 skrev Thomassøn seg 

inn i universitetetsprotokollen i Leiden. 

– Den signaturen står der enda, jeg så på papiret 

og det var morsomt, sier han. 

Kollektivt produkt 

Thon mener studien viser at boka har vært et 

kollektivt produkt mellom forfatter og illustratør, 

og et multimodalt medium helt fra begynnelsen. 

Studien viser også at illustrerte bøker i 

Norge er mye mer enn salmebøker og religiøs 

litteratur, og at illustrasjonene også i andre bøker 

er meningsbærende. 

- Hvordan kan boka brukes innen multimodal 

forskning og undervisning? 

- Jeg tror den historiske delen knyttet til multimodalitet 

og kulturendring blir forsterket. Det 

er lurt å koble inn de historiske dimensjonene 

med de vi har i dag innen feltet, sier han. 

Grundig kjennskap 

I Talende linjer ser Jahn Holljen Thon også på 

samspill mellom gammel og ny kunst. Kunstnere 

på 1600-tallet og nå har mer til felles enn 

vi tror. Thon forteller at nye kunstnere er bevisste 

på dette, og det synes han er interessant. 

- For eksempel gjør dette at vi kan se klare 

paralleller mellom en moderne diktsamling, 

som Gunnar Wærness’, Bli verden (2007), og 

Thomassøns rebusbok fra 1661 i det gåtefulle 

forholdet mellom ord og bilde, sier han. 

- Dette gjør blant annet at jeg forstår min egen 

tid når jeg går i dybden på dette, og det er en av 

grunnene til at jeg skrev boka, forteller han. 

FORSKING FRÅ HØGSKOLEN I TELEMARK 

Bever-sporet 

Biologiprofessoren 

Frank Rosell har forska 

på luktmarkering hos 

beveren og har funne 

unik innsikt i korleis 

dyr bruker lukt til å 

kommunisere og unngå 

valdelege konfrontasjoner 

Tekst: Torolf E. Kroglund 


TEFT 35


Døgnet har ikkje mange nok timar for Frank 

Rosell. Han har vore oppe nesten heile natta saman 

med studentane sine. Ikkje på fest, men for 

å spore og fange beverar og forske ute i felten. 

Deretter har heile morgonen og formiddagen 

gått med til undervisning i seminarrom på Høgskolen 

i Telemark. Studentane er ei gruppe av 

både faste og besøkjande studentar og forskarar. 

Mens han går ned gjennom korridorane, ber 

han på ei bok om det å vere utbrend. Det spørs 

om han får tid til å lese henne. 

– Eg tek imot nye ladningar av besøkjande, og 

dei kjem langvegsfrå, både frå Europa og andre 

stader, fortel han. 

Original forsking 

Forskinga til Frank Rosell er nemleg original 

og unik. Sidan 1994 har han følgt beverane 

i Telemark – den største bestanden 

i Noreg. 

– Eg har primært sett på korleis beverane 

markerer territorium og kommuniserer 

med kjemiske stoff (lukt) frå dei 

såkalla castorpungane og analkjertlane 

sine, seier Rosell. 

Ved å følgje beverane så tett, over så 

mange år, er han blitt stadig meir kjend 

med dette mystiske og mytiske dyret, på 

ein måte som han er ganske åleine om. 

Ikkje rart at det litt ertande kallenamnet 

36 TEFT 

som studiekameratane gav han då han var ung, 

fri og frank, «Bever-Frank», er blitt hengjande 

igjen. Auraen er sterk rundt ein forskar som 

faktisk har funne noko unikt, noko som han er 

åleine om, og som har nyttig kunnskap. Så hjelper 

det òg at han utstråler ein guteaktig sjarm 

som berre engasjerte og ærlege menneske har. 

Ikkje-valdelege beverar? 

Mange av oss hugsar kanskje også innslaget i 

NRKs Ut i naturen i 2006, då NRK-teamet blei 

med Frank ut i beverterritoriet hans og blei 

kjent med eit beverpar som Frank og studentane 

hans har kalla Ørjan og Birgit. 

Gjennom programmet fekk vi ei flott inn- 

føring i korleis beverane i denne tettaste bestanden 

i Noreg bruker mellom anna lukt til å 

kommunisere – og ikkje minst setje opp grensepostar 

mot kvarandre. 

– Bevernaboar blir tolererte, mens innvandrarar 

blir aggressivt stansa. Det resulterer gjerne i 

valdelege slåstkampar, der utfallet som oftast er 

skjebnesvangert for fleire av beverane. Hos dei 

monogame beverane er det også slik at dersom 

hannen blir såra, svekt og eventuelt døyr, så er 

det vanskeleg også for hoa, fortel Rosell. 

Dermed skjedde det unike som Frank Rosell 

har observert og skrive vitskapleg om, og som 

vi fjernsynssjåarar òg fekk sjå. Beveren Ørjan 

hadde nemleg skadd seg i ein tidlegare slåstkamp, 

og ville unngå nye kampar. Kanskje 

som ein konsekvens av dette utvikla 

desse to beverane nye måtar for å få vekk 

inntrengjarar som passerte luktmarkeringane, 

nemleg det Frank kallar «stickdisplay», 

der beverane lyftar pinnar med 

munnen og slår dei i vassflata for å vise 

styrke. Altså ein bruk av reiskapar som 

aldri før har vore observert hos beverar, 

eller for den saks skuld ikkje hos andre dyreartar 

enn sjimpansar og elefantar heller. 

Frank følgjer no neste generasjon, avkommet 

til Ørjan og Birgit, som har utvandra 

til andre delar av Telemark med kunnskapen 

om slik stick-display. Dersom 

denne åtferda breier om seg blant beverane, vil 

det sannsynlegvis vere svært viktig. Dei aller 

fleste skadane og dødsfalla hos beverar oppstår 

nemleg ved slåstkampar som gjeld territorium. 

Ved at beveren finn fram til ein slik «ikkje-valdeleg» 

bruk av reiskapar, kan talet på skadar og 

dødsfall bli kraftig redusert. Det er altså ei «nær 

Darwin-oppleving» å observere korleis naturen 

tilpassar seg og utviklar seg, korleis åtferdsbiologiske 

særtrekk oppstår. 

Åtferdsøkolog med meir 

Frank Rosell er først og fremst åtferdsøkolog. 

– Men eg har bakgrunn også som kjemiingeniør. 

Eg har studert i Nederland og i Trondheim, men 

fann tidleg sporet mitt i Telemark. Det kan eg 

takke Howard Parker for. Han dreiv kunnskapsbasert 

forvaltning av bever i Telemark frå HiT, og 

det var han som hanka meg inn. Eg skuldar han 

mykje – han har vore svært viktig for meg og for 

engasjementet mitt, seier Frank Rosell. 

I 1999 skreiv Rosell den hittil einaste grundige 

boka om bever på norsk, for eit allment publikum. 

I 2002 gjorde han ferdig doktoravhandlinga 

si om luktmarkeringane til beveren for å 

markere territoriale grenser. 

I dag blir han rekna som den fremste bevereksperten 

i Noreg. Men forskinga hans på det 

kjemiske, på den luktbaserte kommunikasjonen 

hos desse dyra, har han òg teke vidare, til 

andre dyreartar (for eksempel aure, mink og 

murmeldyr i Colorado/USA og bjørn i Sverige 

og Canada) og det på ein måte som gjer at denne 

forskinga kan brukast også på andre område 

innanfor biologien enn berre på bever. 

– At hundar og kattar har velutvikla nasar og 

kommuniserer ved hjelp av ulike luktstoff, veit jo 

alle, men likevel er det forska svært lite på det. Det 

har eg tenkt å gjere noko med, smiler forskaren. 

Forvaltning krev kunnskap 

– For hundre år sidan var den eurasiske beveren 

(Castor fiber) nesten utrydda frå heile 

Skandinavia og Europa. Det var særleg beverpelsen 

som var attraktiv, mellom anna til å lage 


PEILER: Frank Rosell og Christian Robusta peiler seg fram til beverane. Det er lett å sjå spor etter bever. Frank går gjerne etter lukta - vitenskapeleg også. 

moteriktige hattar av. Men også castorpungane 

blei brukte, til medisinske formål og som afrodisiakum, 

og kjøtet blei ete, fortel Rosell. 

Beveren er ein sårbar art. Frank Rosell har – 

saman med Howard Parker – også sett på forvaltning 

av bever i Telemark og har kome fram 

til at eit normalt jaktuttak på 25 % er for stort og 

kan føre til ein dramatisk nedgang i bestanden. 

– I Noreg i dag er beveren først og fremst å 

finne i Agder og Telemark, men det finst òg mindre 

bestandar andre stader i landet. Elles er det 

mest bever i Russland og i Sverige, og enkelte 

andre stader i Europa. 

Frank Rosell var med i arbeidet med å gjeninnføre 

beveren til Skottland i 2009. Før dette 

TEFT 37


prosjektet var beveren heilt utrydda i Storbritannia. 

Også i nabolanda våre, Danmark, Sverige 

og Finland, var beveren heilt utrydda. 

Mytisk byggmeister 

Beveren er eit mytisk dyr som går att i mange 

eventyr og i litteratur, kunst og kultur, då ofte 

med menneskelege eigenskapar. 

Somme indianarar i Nord-Amerika 

kalla endåtil beverane «dei små menneska». 

Det er forskjell på eurasisk bever og 

nordamerikansk bever. I Finland blei 

det sett ut «feil» bever då arten skulle 

reddast, og den nordamerikanske beveren 

ser ut til å fordrive den eurasiske 

beveren som opphavleg fanst i Finland. 

– Vi vil derfor ikkje at denne beverarten 

skal kome til Noreg, seier Rosell. 

Beverhyttene er karakteristiske, 

bygde av treverk. Inne er det både rom 

med basseng og tørre rom. Beveren et 

38 TEFT 

bork og plantar. Treverket som blir felt, blir brukt 

både som mat og som byggjemateriale. 

– Det er ofte lett å sjå kvar det er bever i eit 

område. 

Forskarar frå fjern og nær 

Rosell sitt forskingsområde er spesifikt: castor- 

pungane og dei ulike kjemiske luktstoffa som 

blir brukte til detaljert kommunikasjon. Dei generelle 

kunnskapane hans om beveren, funnet 

hans av stick-display og dei eigenkomponerte 

fangstmetodane hans, er noko heilt særeige. 

Det kjem besøk frå alle kantar, frå både inn- og 

utland. I flokk og følgje kjem dei til institutt for 

natur-, helse- og miljøvernfag ved HiT, 

der Rosell er professor. 

Blant dei mange besøkjande til Bø i 

Telemark har dei kome frå fleire institutt 

ved Universitetet i Agder. For også 

Agder er eit viktig beverområde, og det 

gir konkrete føresetnader for vitskapleg 

samarbeid. 

Ein av kollegaene til Frank, mastergradsstudenten 

Christian Robstad, 

kjem nettopp frå Kristiansand, og han 

fullrosar både Rosell, instituttet og HiT. 

– Denne forskinga er jo unik, og for 

meg var det viktig å bli knytt til arbeidet 

her, fortel Robstad. 

SPENNENDE: - Det er utrolig spennende å arbeide med noen av de gamle tekstene som danner grunnlaget 

for Bibelen slik vi kjenner den i dag, sier bibelforskerne Årstein Justnes ved UiAs fakultet for humaniora og 

pedagogikk (t.v.) og prosjektleder Torleif Elgvin ved Høgskolen i Staffeldtsgate. (Foto: Jan Arve Olsen) 

Kan påvirke bibeloversettelser 

– Vi tror nok at våre funn vil kunne få en liten innflytelse på hvordan 

fremtidige bibeloversettelser vil bli både i Norge og i utlandet. 


Det sier førsteamanuensis Årstein 

Justnes ved UiAs fakultet for humaniora 

og pedagogikk og 

professor Torleif Elvin ved Høgskolen 

i Staffeldtsgate som leder forskningsprosjektet 

’Biblical’ Texts Older than the 

Bible: New Texts, New Publications, New Approaches. 

Prosjektet, som Norges forskningsråd støtter 

gjennom Fellesløftets Fri prosjektstøtte 

(FRIPO), startet i mars i år, og skal vare i fire år. 

Fokus er på noen av de eldste bibeltekstene som 

finnes, ja på tekster som er eldre enn Bibelen 

selv. Skriftene i Bibelen (Det gamle testamente) 

ble samlet rundt år 100, men tekstene som den 

baserer seg på er eldre. 

Norsk samling 

- Flere tekster som ikke tidligere har vært utgitt, 

finnes hos den norske forretningsmannen og 

samleren Martin Schøyen i Oslo, som har den 

største private samlingen av skriftfragmenter 

fra Dødehavsrullene i verden. Disse skal vi pu- 

FRAGMENT: Det er på fragmenter av bibeltekster 

som dette fra Dødehavsrullene som dette 

det forskes på. Dette er en pergamentbit fra ca år 

80 – 30 før Kristus. (Foto: Schøyen-samlingen) 

blisere i sin helhet. Vi skal også gi ut det første 

bindet med tekster som kom i den offisielle 

serien til Dødehavsrullene, Discoveries in the 

Judaean Desert 1, på nytt. Dette er vi rett og 

slett fryktelig stolte av, og vi har sikret oss noen 

av verdens beste Qumran-forskere som samarbeidspartnere, 

sier Justnes. 

- Vi er videre interessert i man skal forholde seg 

til bibeltekster som er eldre enn Bibelen. Spørs- 

TEMA • BIBELFORKNING 

mål som hvordan ble disse tekstene 

brukt og lest før de ble Bibel og bok, og 

hvilken status hadde de, står sentralt. 

Mange samarbeidspartnere 

Selv om prosjektet i utgangspunktet er innen 

det historiske fagfeltet, vil det også bli trukket 

veksler på andre vitenskapsområder, som språk 

og teologi. Det UiA-ledede prosjektet har også 

knyttet til seg eksperter ved flere utenlandske 

universiteter, blant dem universiteterne i Leuven, 

Strasbourg, Kjøbenhavn, Helsinki og Bar 

Ilan-universitetet i Tel Aviv. 

Ordvariasjoner 

Allerede etter få måneder kan de to bibelforskerne 

vise til nye funn, som vil bli publisert til neste 

år i en bok om Dødehavsmaterialet fra Schøyensamlingen. 

Justnes og Elgvin har forventninger 

til at dette blir en svært viktig bok, som bl.a. kan 

for følger for fremtidige bibeloversettelser. 

– Det er noe tidlig å trekke konklusjoner, men 

dette kan bli tilfellet, sier de to bibelforskerne. 

TEFT 39

AUKE: Både forskinga og søkinga til studiane 

aukar ved UiA. Auka i publiseringspoeng for 

registrerte vitskaplege arbeid var på 4,9 prosent 

i 2011. Samstundes auka talet på søkarar med 

fyrsteprioritet i Samordna opptak med 19,1 

prosent – den største auka i universitets historie. 

5299 søkarar har Universitetet i Agder som første 

studieval i år. Det er 850 fleire enn i fjor. Her frå 

Campus Grimstad. (Foto: May Elin Aunli) 

Returadresse: 

Formidlingsavdelinga UiA, Postboks 422, 4604 KRISTIANSAND 

B 

www.uia.no

norges første sexologi- professorer - Universitetet i Agder

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?