norges første sexologi- professorer - Universitetet i Agder

TEMA • SEXOLOGI TEMA • FORSKNING
Fokus på opplevd kjønn
Hva er det med lille Ole som vil gå i kjole? Og hva
med Trine som ikke vil gå i sine?
– Dette lille rimet sier i grunnen veldig mye om
det jeg har arbeidet mye med gjennom hele
min yrkesliv: Barn som transer.
Det sier Esben Esther Pirelli Benestad, som
selv er transperson. Selv etter å ha arbeidet
med temaet i over 20 år, blir Benestad fortsatt
sterkt engasjert når en tar opp spørsmålet om
transseksuelle barn. Hin mener helsevesenet
har gjort barna, som kanskje utgjør mellom
3 og 5 prosent av alle barn i Norge, en bjørnetjeneste
gjennom mesteparten av disse årene.
– Det er noe bedre nå enn før. Men ennå er
det slik at barn henvises til Bufetat dersom de
uttrykker seg utypisk med hensyn på kjønn, for
å se om de kan bli «behandlet» for å være seg
selv. Min klare mening er at dette er et overgrep
mot barna. De kan lett tro at det er noe galt med
dem, uten at det er det, sier hin.
– Barn er opptatt av å tilfredsstille voksne og
samfunnets syn på dem. En risikerer at de tar
på seg et falskt selvbilde. Å leve slik er farlig
mot sitt sanne jeg, og kan i ytterste konsekvens
være dødelig, sier hin.
Opplevd kjønn
Benestad støtter seg på egen og andres kliniske
Kort om sexologi
Sexologi er den vitenskapelige undersøkelse og forståelse av menneskets seksualitet.
Faget omfatter forståelse av utvikling og forvaltning
av menneskelig seksualitet, alene og
i samspill med andre. Dette inkluderer forståelse
av både kulturell og individuell forvaltning
av seksualitet, seksuell funksjon og problemer
knyttet til denne.
Faget forholder seg også til særegne utfordringer
og problemer omkring seksuell utvikling og
problemer i forhold til seksuell funksjon for spesielle
grupper som handikappede, barn og eldre.
Faget omfatter også forståelse av følelsesforvaltning,
utvikling av seksuelle tenningsmøn-
6 TEFT
observasjoner og erfaringer, og på nevrobiologisk
forskning, når hin fokuserer på menneskers
opplevelser av kjønn. Hin bruker gjerne å
fortelle om sin posisjon ut fra en fortelling:
– I livets kjønnslotteri er det på mange måter
bare to bamser som står på øverste hylle: En
rød og en blå, som gjenspeiler vårt samfunns
syn på kjønn. Jeg vil imidlertid gjerne sette opp
flere bamser der, på øverste hylle og som gjeve
gevinster, slik at alle kan vinne førstepremien
uansett hvordan de oppfatter seg selv, sier hin.
Samlet sett ønsker han at det skal stå sju
likeverdige gevinster ved siden av hverandre
på øverste hylle:
• En rød bamse – for jente-barn
• En blå bamse - for gutte-barn
• En brun bamse – for intersex-barn
• En lilla bamse – for transe-barn
• En rutete bamse – for «smoothie»-barn
• En gul bamse - for barn som ikke vil settes i
en kjønns-bås
Og en krokodille – for barn som velger noe annet
Det er ikke alltid så lett, og ofte ikke lurt heller,
å kategorisere mennesker. Men disse bamsene
representerer på en forenklet måte de vel
stre og problemer i forhold til forvaltning av
spesielle tenningsmønstre.
Sexologi som fag er tverrvitenskapelig, med
røtter i både naturvitenskapene (medisin), samfunnsvitenskapene
(sosiologi) og humaniora
(kultur).
Vitenskapsteoretisk støtter sexologi som fag
seg hovedsakelig til fenomenologien. Fordi det
omfatter mange spesialiteter og fag og bruker
sexologifaget også metoder og analyseteknikker
fra en rekke andre områder, som biologi,
medisin, psykologi, statistikk, epidemiologi, pe-
30 barna jeg har møtt i denne sammenheng i
min karriere, samt det andre har forsket på,
sier Benestad.
Estetiserer kjønn
Mitt «prosjekt» om du vil, er på mange måter
å kvalifisere alle bamsene til øverste hylle, sier
Esben Esther Pirelli Benestad.
Men dette er imidlertid ikke nok. Å ha en
kvalifisert opplevelse av kjønn er også vakkert.
Det opplevde kjønn må derfor også estetiseres,
sier hin.
Benestad peker på at den beste formen for estetisering
av kjønn, slik hin ser det, skjer gjennom
synliggjøring; at man i samfunnet også
tydelig ser at det finnes mange ulike og likeverdige
former for opplevet kjønn.. Og de beste til å
gjøre dette, er de som selv har et bevisst og stolt
forhold til sitt opplevde kjønn.
Det er gjennom folk selv at en slik estetisering
kan skje. Som transe er jeg opptatt av å
vise hva jeg er – «to walk the talk», som de sier
i Amerika. Til syvende og sist er det dette som
vil skape en større aksept i samfunnet for at vi
mennesker er mangfoldige også på dette området,
sier hin.
dagogikk, sosiologi og kriminologi.
Følgende yrkesgrupper er aktuelle for
videreutdanning i sexologi:
• Familierådgivere
• Leger, psykologer og psykiatere
• Pedagoger
• Prester
• Sykepleiere og helsesøstre
• Barne- og ungdomsarbeidere
• Sosionomer
• Politi
Fokus på algebra-utfordringer
Heidi Strømskag Måsøval har disputert for
ph.d-graden ved UiAs Fakultet for teknologi og
realfag, som den ellevte kandidaten i doktorgradsprogrammet
i matematikkdidaktikk.
I avhandlingen har Strømskag Måsøval studert
to grupper høgskolestudenter og utfordringene
de møter i algebra, eller bokstavregning,
som det i forenklingens navn blir kalt.
Det er særlig faktorer som begrenser hvordan
studentene tilegner seg – eller «ser» - algebraisk
generalitet i figurmønstre Måsøval har analysert.
Mange opplever endringer i livet både i forhold
til fysisk evne og når det gjelder sansning og
tankevirksomhet, etter at de er påført hjerneskade
gjennom ulykke eller vold. Maria Sandhaug
har i sitt doktorgradsarbeid forsket på
hvordan rehabilitering og oppfølging påvirker
funksjonsnivået etter en slik ulykke. Forskningen
hennes viser bl.a.:
• Færre enn halvparten av de som har moderat
traumatisk hjerneskade var tilbake
til normalt kognitivt funksjonsnivå da de
ble skrevet ut av sykehuset. Det motoriske
ferdighetsnivået var imidlertid så godt som
normalt. Det betyr at pasientene i denne
gruppen bruker kroppen temmelig likt med
det de gjorde før de fikk skaden, men at man-
Mer overordnet bidrar avhandlingen til en
bedre forståelse av faktorer som er viktige med
tanke på design og implementering av undervisningssituasjoner
rettet mot algebraisk generalisering.
Dette inkluderer innsikt i nødvendige
egenskaper ved miljøet.
Heidi Strømskag Måsøval arbeidet ved Avdeling
for lærerutdanning ved UiA fra 1994 til
1996, og arbeider nå som førsteamanuensis ved
lærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Disputerte på funksjonsnivå
etter traumatisk hjerneskade
ge har problemer med hukommelsen.
• Ett år etter er det ingen bedring i den kognitive
funksjonen for hele gruppen – verken
for de som har moderat eller alvorlig traumatisk
hjerneskade. Pasienter med alvorlig
traumatisk hjerneskade viser imidlertid bedring
i forhold til motoriske ferdigheter etter
ett år. Det er også indikasjoner på at lengre
rehabiliteringsopphold gir bedre motorisk
funksjonsnivå.
Resultatene tyder også på at pasientene er
mer optimistiske i forhold til sin funksjonsevnene
enn det pårørende er.
Maria Sandhaug var stipendiat ved UiAs Fakultet
for helse- og idrettsvitenskap og Avdeling
for fysikalsk medisin og rehabilitering ved
ALGEBRA: Heidi S.
Måsøval. (Foto: Privat )
TRAUMER: Maria
Sandhaug disputerte
på avhandlingen
”Funksjonsnivå etter
traumatisk hjerneskade”.
( Foto: Privat)
Sørlandet sykehus HF fra 2006 – 2011. Hun
disputerte for ph.d-graden ved Universitetet i
Bergen 3. februar, ved Det medisinsk-odontologiske
fakultet, der hun har tilhørt Institutt for
klinisk medisin.
TEFT 7