norges første sexologi- professorer - Universitetet i Agder

TEMA • MULTIMODALITET
BOKA: Talende linjer – Lærde illustrerte
bøker 1625-1775. (Foto: Anne Falch Skaran)
SAMSPILL: Denne illustrasjonen fra forsiden
til Nils Thomassøns rebusbok, Cestus
sapphicus (1661), viser det tette samspillet
det har vært mellom ord og illustrasjon i
bøkene fra tiden like før og etter at boktrykkerkunsten
kom til Norge. (Ill. fra boka.)
I DAG: - Vi kan se klare paralleller mellom en
moderne diktsamling som Gunnar Wærness’,
Bli verden (2007), og Thomassøns rebusbok
fra 1661, sier Jahn Thon. (Ill. fra boka.)
34 TEFT
Det sier professor Jahn Holljen Thon ved Fakultet
for humaniora og pedagogikk, som nettopp
har gitt ut boka Talende linjer - Lærde illustrerte
bøker 1625-1775. I denne tar han for seg
den lærde, norske litteraturen i tiden like før og
etter boktrykkerkunsten ble introdusert.
Thon er særlig fascinert av samspillet mellom
tekst og bilde. Det var nysgjerrighet på hva som
skjedde i litteraturen med og mellom disse da
trykkekunsten kom til Norge, som startet prosessen
til undersøkelsen og boka.
- Tekst og bilde spiller en sterk rolle sammen i
dag, men det gjorde det før også, sier han.
I boka både diskuterer og tolker han et utvalg
av verkene til Nils Thomassøn, Hans Hanssen
Lilienskiold, Ludvig Holberg og Knud Leem,
og bruker dem som eksempler på ulike måter
å betrakte billedmessige illustrasjoner på. Hans
viktigste studieobjekt er boksiden. Den er satt
sammen av tekst og visuelle elementer, og har
stort sett holdt seg stabil siden trykkekunsten
kom.
Lang reise
Jan Holljen Thon har hatt en lang og grundig
vandring sammen med forfatterne, og mye av
hans undersøkelse dreier seg om norske forfattere
på reise. Hans Hanssen Lilienskiold og
Nils Thomassøn dro nedover Europa, og fikk
et forhold til denne kulturen. Selv har han fulgt
i deres spor. 10 års arbeid ligger bak denne utgivelsen.
Da han begynte var det et ganske nytt
felt.
– Det har vært interessant å være tilstede der
de har vært, sier han.
Blant annet så Lilienskiold mange kjente malerier
på sin reise, og i 1628 skrev Thomassøn seg
inn i universitetetsprotokollen i Leiden.
– Den signaturen står der enda, jeg så på papiret
og det var morsomt, sier han.
Kollektivt produkt
Thon mener studien viser at boka har vært et
kollektivt produkt mellom forfatter og illustratør,
og et multimodalt medium helt fra begynnelsen.
Studien viser også at illustrerte bøker i
Norge er mye mer enn salmebøker og religiøs
litteratur, og at illustrasjonene også i andre bøker
er meningsbærende.
- Hvordan kan boka brukes innen multimodal
forskning og undervisning?
- Jeg tror den historiske delen knyttet til multimodalitet
og kulturendring blir forsterket. Det
er lurt å koble inn de historiske dimensjonene
med de vi har i dag innen feltet, sier han.
Grundig kjennskap
I Talende linjer ser Jahn Holljen Thon også på
samspill mellom gammel og ny kunst. Kunstnere
på 1600-tallet og nå har mer til felles enn
vi tror. Thon forteller at nye kunstnere er bevisste
på dette, og det synes han er interessant.
- For eksempel gjør dette at vi kan se klare
paralleller mellom en moderne diktsamling,
som Gunnar Wærness’, Bli verden (2007), og
Thomassøns rebusbok fra 1661 i det gåtefulle
forholdet mellom ord og bilde, sier han.
- Dette gjør blant annet at jeg forstår min egen
tid når jeg går i dybden på dette, og det er en av
grunnene til at jeg skrev boka, forteller han.
FORSKING FRÅ HØGSKOLEN I TELEMARK
Bever-sporet
Biologiprofessoren
Frank Rosell har forska
på luktmarkering hos
beveren og har funne
unik innsikt i korleis
dyr bruker lukt til å
kommunisere og unngå
valdelege konfrontasjoner
Tekst: Torolf E. Kroglund
Foto: Sondre Steen Holvik
TEFT 35