norges første sexologi- professorer - Universitetet i Agder

TEMA • MOBIL TEKNOLOGI TEMA • MOBIL TEKNOLOGI
«Vi snakker om å utvikle systemer knyttet
til vanlige folks mobiltelefoner.»
Professor Jose J. Gonzales
Dette er CIEM
• CIEMs mål er å utvikle løsninger som får
mobile enheter som smarttelefoner, til å
fungere som hjelpemidler i krisesituasjoner.
Som del av dette forskes det også
på hvilke teknologiske, organisatoriske
og sosiokulturelle forhold som påvirker
effektiv utnyttelse av teknologien.
• Senteret er en tverrfaglig satsning mellom
Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi,
Institutt for
informasjonssystemer og Institutt for
utviklingsstudier ved UiA.
• Prosjektet SmartEMIS, som hører
hjemme i CIEM, ble nylig tildelt
800.000 i midler fra Sørlandets Kompetansefond.
En av aktivitetene er å
utvikle løsninger for varsling og deling
av informasjon mellom publikum og
beredskapsteam i en krisesituasjon.
• I 2011 fikk senteret 900.000 i støtte fra
Aust-Agder Utviklings og Kompetansefond
til prosjektet SmartRescue. Her
er fokuset på hvordan sensorteknologi
kan brukes i akutte krisesituasjoner.
• I begge prosjektene deltar sentrale beredskapsaktører
i Aust- og Vest-Agder
i referansegrupper, og prosjektene har
som formål å bidra til at Agder ligger i
front innen beredskapsplanlegging og
kriseledelse nasjonalt.
30 TEFT
ren er størst, og hvor beredskapsapparatet bør
sette inn støtet, forklarer Gonzalez.
Lager krise-applikasjon
Arbeidet er allerede godt i gang. I de treårige
prosjektene SmartRescue og SmartEMIS
(Smart Emergency Management Information
System), som hører hjemme i CIEM, forskes
det på sensorteknologi og bruken av mobile
enheter for kommunikasjon og samhandling i
krisesituasjoner.
– Vi utforsker hvordan sensorteknologi kan
brukes i akutte krisesituasjoner. Spesielt i den
første fasen i en alvorlig krisesituasjon, hvor
menneskeliv og helse står i fare, og hvor enkeltindivider
er overlatt til seg selv - for eksempel fordi
det tradisjonelle responsapparatet er svekket eller
forsinket, forteller Professor Ole-Christoffer
Granmo som leder prosjektet SmartRescue.
– Akkurat nå jobber vi med en case hvor vi
simulerer en eksplosjonsartet brann om bord
på en ferge. Vi har laget en datamodell som
simulerer hvordan en brann utvikler seg, og
hvordan folkemengder beveger seg i slike krisesituasjoner.
Som passasjer ønsker man å finne
den sikreste fluktruten. Men hva om nærmeste
oppmerkede fluktrute er blokkert på grunn av
brann? Eller redningsflåten er skadet? En annen
trussel er flaskehalser i aktuelle fluktruter,
hvor en opphopning av mennesker forhindrer
evakuering, forklarer Granmo.
Det er for slike akutte og uoversiktlige krisesituasjoner
at prosjektgruppen ønsker å utvi-
kle en SmartRescue-applikasjon. Professorene
Frank Young Li, Vladimir A. Oleshchuk, Ole-
Chrisfoffer Granmo, Jose J. Gonzalez og Bjørn
Erik Munkvold står sammen om å løse utfordringene
i dette arbeidet. Det er forventet at en
prototype vil være klar innen 2015.
Den første oppgaven til en slik «krise-applikasjon”
vil være å kontrollere smarttelefonens
sensorer, først og fremst for å kartlegge trusler,
slik som fergebrann. Applikasjonen skal også
kontakte andre smarttelefoner for deling av informasjon.
Målet er å gi et kontinuerlig oppdatert
trusselbilde. For eksempel, hvor det brenner,
brannens omfang og hvor passasjerene
befinner seg. SmartRescue-applikasjonen skal
også legge en evakueringsplan. Dette gjøres ved
at informasjon fra smarttelefonens sensorer
oppdateres med tilgjengelig sikkerhetsinformasjon,
slik som kart, oversikt over fluktruter,
eller meldinger fra krisehåndteringspersonell.
Samarbeider med det offentlige
Ved CIEM skal det ikke bare forskes på sensorteknologi.
Krisehåndtering avhenger også av
effektiv kommunikasjon og samhandling. Bjørn
Erik Munkvold, som leder prosjektet SmartE-
MIS, forteller at man også vil utrede hvordan
bruken av sosiale medier via smarttelefoner
kan utnyttes for å bedre informasjonsflyten.
Først og fremst mellom de berørte i en krisesituasjon
og det profesjonelle hjelpeapparatet.
Internasjonale studier viser at bruken av sosiale
medier, som Twitter, blogger og internett-
SOSIALE MEDIER: - God krisehåndtering
er avhengig av effektiv kommunikasjon og
samhandling, sier professor Bjørn Erik Munkvold,
som leder prosjektet SmartEMIS. - Vi vil se på
hvordan bruken av sosiale medier kan utnyttes
for å bedre informasjonsflyten i en krisesituasjon..
fora, ofte spiller en viktig rolle i redningsarbeidet
etter store katastrofer.
Hvordan kan informasjon fra publikum integreres
med øvrig informasjons- og beslutningsgrunnlag
for operasjonsledelse og beredskapsteam?
Hvordan ivareta sikkerhet og forhindre
misbruk av informasjon? Hvordan støtte samarbeidet
mellom de ulike aktørene innen kriseberedskap?
Alt dette er sentrale problemstillinger.
– Per i dag finnes det ikke gode nok IKT-løsninger
som ivaretar interaksjonen mellom det
offentlige beredskapsapparatet og publikum.
Kriseberedskapen i mange kommuner består
fremdeles hovedsakelig av papirbaserte rutiner
og bruk av tradisjonelle kommunikasjonskanaler,
sier Munkvold.
Nyere forskning på krisehåndtering viser at
utnyttelse av teknologi er en av hovedutfordringene
i dette arbeidet. Prosjektene som nå er
i gang ved Senter for integrert krisehåndtering
er derfor et samarbeid mellom akademia, myndigheter
og bedrifter.
– I første omgang skal vi teste ut IKT-løsninger
i forbindelse med beredskapsøvelser med
det kommunale beredskapsapparatet i Kristiansand
og Farsund kommune. Vi har også et
tett samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune,
Statens kartverk Kristiansand, Vest-Agder
Røde Kors og konsulentfirmaet Geoport AS.
BEGYNNELSE: - Vi har bare sett begynnelsen
på mobiltelefonens bruksområde, sier professor
Jose J. Gonzalez. (Foto: Sidsel Jørgensen)
Sterk tverrfaglig satsing
Teamet bak Senter for integrert krisehåndtering
inkluderer forskere fra mange ulike fagområder,
både teknologiske og samfunnsfaglige.
Senteret er en tverrfaglig satsing med fagmiljøene
ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi,
Institutt for informasjonssystemer
og Institutt for utviklingsstudier som
drivkrefter. I tillegg er det etablert et internasjonalt
nettverk med ledende forskere på området.
Sikker håndtering av meget store datamengder,
beslutningsstøtte, samt effektivt samarbeid
mellom beredskapsteam, frivillige, og berørte,
er viktige forskningstema for senteret.
I en eventuell krisesituasjon er det også viktig
at man har en infrastruktur som “tåler juling”.
– Vi vil derfor jobbe med løsninger for å gjøre
trådløse mobile nettverk mer effektive og robuste,
ved å forbedre dekning, tilgjengelighet
og energieffektivitet. Dette gjelder spesielt hvis
de faste mobile nettverkene kollapser. Da må
man benytte seg av såkalte ad hoc nettverk for
å kunne sende informasjon. I et slikt nettverk
kobles datamaskiner og mobile enheter direkte
sammen i stedet for å gå via en ruter. Dette betyr
at man kan opprette et midlertidig nettverk
hvor som helst, forklarer Gonzalez.
Samtidig er det nødvendig med systemer som
forhindrer manipulasjon og misbruk informasjon.
PROSJEKTLEDER: Professor Ole-Christoffer
Granmo, som leder prosjektet SmartRescue,
forsker på hvordan sensorteknologi kan brukes i
akutte krisesituasjoner. (Foto: Sidsel Jørgensen)
Stort potensiale
Til tross for økende internasjonal forskningsinnsats
på krisehåndtering er det mange uløste
problemer og temaet vil få økende aktualitet.
Med tanke på klimaendringene vil antallet
og omfanget av vær-relaterte katastrofer verden
over trolig øke. I Norge kan man forvente
en økning i flom.
Tidligere var det nærmest en mangel på informasjon,
spesielt i den akutte fasen i en krisesituasjon.
I dag er situasjonen helt motsatt.
– Vi kan få tilgang på enorme mengder informasjon,
som formidles av de berørte via
smarttelefoner, sier Gonzalez.
Dersom man får på plass et system hvor slik
informasjon kan håndteres og brukes på en
konstruktiv måte, gir dette helt nye muligheter
for å respondere på krisesituasjoner- enten
de skyldes naturlige omstendigheter eller
er forårsaket av mennesker.
– Vi snakker om å utvikle informasjons- og
kommunikasjonssystemer knyttet til vanlige
folks mobiltelefoner, slik at personsentrert
datafangst blir et viktig bidrag til det offentlige
beredskapsapparatet. Hjelpeapparatet vil
dermed kunne reagere både hurtigere og mer
målrettet enn hva som er tilfellet i dag, sier
Jose J. Gonzalez.
TEFT 31