Last ned - Unima

Hildur M. Jonsdottir er i ferd med å
bygge opp et privat fi gurteatersenter
på Island sammen med sin
ektemann Bernd Ogrodnik (kjent
som fi gurmaker og marionettspiller
i fi lmen Strings). De ønsker å gi
kurs og workshops i sitt senter. Hun
mente at fi gurteaterkunstnere har
godt av å lære hvor de kommer fra,
at de bør lære å kjenne fi gurteatrets
klassiske bakgrunn. ”Vi er det største
uavhengige teatret på Island,” fortalte
hun. ”Vi bygger et Dukketeatersenter,
et teater og et museum og et verksted.
Vi satser på turisme. Sentret blir på
hele 600 kvadratmeter. Vi vil gjerne
gi kurser både i bygging og i spill.”
Estland,
Litauen og Latvia
De tre landene deler en felles
historie med sovjetisk dominans på
fi gurteaterfeltet. De arbeider nå for
å skape nasjonale fi gurteateruttrykk.
En ny og ung generasjon har overtatt
fi gurteaterinstitusjonene. Estland har
foreløpig et samarbeid med skolen
i Åbo, men ønsker en egen nasjonal
utdanning.
Latvia har hatt tre forskjellige forsøk
med fi gurteaterutdanning etter
frigjøringen fra Sovjetunionen. Den
først kom som privat initiativ, og
ga aldri tellende utdanningspoeng.
Det andre utdanningsforsøket ble
gjort ved kunstkonservatoriets
teateravdeling, men endte som et
internt fi gurteaterkurs for Latvias to
største fi gurteaterinstitusjoner. Den
tredje utdanningen startet i 2005
på kulturakademiet i Riga. Denne
utdanningen eksisterer fremdeles,
og her satses det på grunnleggende
teaterfag i tillegg til spesialiserte
fi gurteaterkurs. De har hentet inn
utenlandske lærerkrefter, blant annet
fra teaterskolen i Bialystok i Polen.
Problemet for denne utdannelsen har
vært den gode skuespillerutdannelsen
de har gitt sine studenter. Blant de
femten første som ble uteksaminert,
har bare tre forblitt fi gurspillere.
Men mange av dem bruker fi gurer og
objekter i sin yrkesutøvelse.
Litauen har fi re statssubsidierte fi g
urteaterinstitusjoner. Figurspillerne
utdannes ved musikk- og
teaterakademiet, University of
Kleipeda, men utdanningen er ikke
permanent, og lange opphold mellom
kursene hindrer kontinuitet.
De baltiske landenes representanter
ga uttrykk for at de ønsket nasjonale
basisutdannelser i fi gurteater, men de
fant det samtidig interessant å være
med i et nettverk hvor man både
kunne dele på lærerkrefter og alternere
på mer spesialiserte utdanningskurs
og påplussing til mastergrad i ulike
kunstneriske funksjoner.
Norge
Etter at fi gurteaterutdanningen ved
Høgskolen i Østfold ble omdannet
til en allmenn teaterutdannelse, har
ikke Norge hatt kunstutdannelse i
fi gurteater. Men Høgskolen i Oslo,
avdeling for estetiske fag, har for
2009-10 og 2010-11 tilbudt en 30 stp
deltidsutdanning i fi gurteater, som går
over et helt studieår. Studiet kan inngå
i en bachelorgrad i drama og teater.
De første studentene ble tatt opp
høsten 2009, og var en sammensatt
gruppe av pedagoger, skuespillere
og forfattere. Studiet er besluttet tatt
inn i HiOs ordinære studieprogram
fra våren 2012, og vil bli tilbudt ved
høgskolen i vårsemesteret annethvert
år. Fagplan for et 60stp (30+30stp)
studium er utarbeidet og godkjent, og
det er håp om at andre del av studiet
med tiden vil komme på plass.
Riksteatret har gitt en kort
Nummer 2-3/4 årgang 28
spilleropplæring til en gruppe unge
skuespillere. De har vært med i
forestillingene Gjete kongens harer
og Ali Baba og de 40 røverne, og
Riksteatret planlegger å fortsette
skoleringen av gruppen. Verken
Høgskolen i Oslo eller Riksteatret
hadde tid til å sende representanter til
seminaret i Åbo. Norge ble representert
ved Marianne Edvardsen fra Oslo Nye
Dukketeatret, og Anne Helgesen fra
Kattas Figurteater Ensemble.
Kattas driver aktiv rekruttering av
nye, unge spillere til ensemblet, og
utdannelsen i Åbo ønsker en avtale
som kan gjøre Kattas til et teater som
tar i mot praktikanter fra dem.
puppet.net
Lucile Bodson fra den franske
fi gurteaterutdannelsen i Charleville-
Mezieres, Marek Waszkiel
fra fi gurteatret i Bialystok og
Universitetet samme sted og Nikolay
Naumov fra Sankt Petersburg
Akademi for Teaterkunst foreleste om
forholdene for fi gurutdanningene de
ledet. Frankrike, Polen og Russland
har så store profesjonelle miljøer
og så stort rekrutteringsbehov for
fi gurteaterkunstnere at det ikke er
sammenlignbart med de nordiske og
baltiske landene. Men det er klart at
det er mye erfaring og lærerkrefter
å hente i disse landene. Muligens
kan det også være interessant både å
sende studenter dit og å bringe deres
uteksaminerte studenter inn i våre
teatre.
Seminaret viste at landene i den
nordisk-baltiske regionen hadde
svært ulike behov når det gjaldt
fi gurteaterutdanning. Men nettverket
er nå et faktum, og forhåpentligvis
vil kontakten bidra til kompetanse
og kunstnerisk vekst for fi gurteatret i
hele regionen.
35