Last ned - Unima

Et skritt på veien mot en yrkesetikk
av Knut Alfsen, daglig leder Levende Dukker
Vi dukkespillere og fi gurteaterkunstnere
i Norge har jobbet med
å profesjonalisere oss siden 1950tallet.
I forbindelse med at jeg tok
mastergraden i teatervitenskap i 2005,
leste jeg en del sosiologisk litteratur
omkring profesjoner. Her fi kk jeg
innsikt i at begrepet profesjonalitet
kan ha en mer presis betydning enn
det har i dagligtale.
For å ha status som profesjonsutøver
er det ikke nok å ha en aktivitet som
yrke.
Noen folk kvitter seg med avfallet
sitt selv. De fl este av oss velger å
betale søppelkjørere for å ta seg
av den jobben. Likevel er ikke
søppelkjørere profesjonsutøvere i
sosiologisk forstand. Sosiologen
vil si at en profesjonsutøver er: en
yrkesutøver som har ekspertstatus i
det samfunnet han eller hun arbeider.
I våre vestlige samfunn er lege, jurist
og prest klassiske eksempler på
profesjonsutøvere.
Ulike sosiologer lanserer forskjellige
kriterier som skal kjennetegne en
profesjon. Her er noen som ofte går
igjen:
- En profesjonsutøver har både
teoretisk og praktisk kunnskap på
høyt spesialisert nivå.
- En profesjonsutøver er autonom.
Det er ingen utenfor profesjonen som
til fulle kan vurdere kvaliteten på
profesjonsutøverens arbeid.
- En profesjonsutøver har en høyt
utviklet yrkesetikk. Ekspertstatus gir
makt, men denne må aldri misbrukes.
- En profesjonsutøver må ha
høyere utdannelse, og gjerne også
myndighetenes autorisasjon for å
utøve yrket.
- En profesjonsutøver føler et kall for
å utøve yrket.
Hvis vi ser på disse kriteriene og
sammenligner med dukkespilleryrket,
ser vi at vi har tatt tak i noen av dem.
Vi har lagt sterk vekt på autonomi;
kunstens frihet er et ”hellig” prinsipp.
Mange dukkespillere opplever at de
følger et kall. Vi har arbeidet mye med
å etablere en fi gurteaterutdannelse de
siste 25 årene, og -blant annet gjennom
arbeidet til Anne Helgesen, Mona
Wiig og meg selv- er det utviklet en
del teori om fi gurteater og animasjon.
Der vi virkelig kommer til kort, er
når det gjelder yrkesetikk. Jeg har
ofte hørt folk fra andre deler av
teaterbransjen si at i dukketeater- og
fi gurteaterkretser er det bare intriger
og fi endskap. Stemmer dette? Hva
kommer det av i tilfelle, og hvordan
kan vi komme ut av denne spiralen?
Jeg tror det er på tide at vi går i
dybden, og tar en grundig debatt om
hva som er fi gurteater-profesjonens
yrkesetikk.
For å starte en diskusjon om innholdet
i en slik yrkesetikk, vil jeg her
presentere noen momenter som jeg
mener må bli sentrale:
Vi har et etisk ansvar i forhold til
vårt publikum. De møter ofte vårt
teateruttrykk uten å være forberedt.
Vi rår over virkemidler som gir
sterke effekter, og i ekstreme
tilfeller kan dette føre til traumatiske
opplevelser. Samtidig er det nettopp
sterke opplevelser både vi og vårt
publikum søker, så her blir det
et etisk dillemma å fi nne riktig
balanse. Jeg foreslår følgende etiske
retningslinjer for profesjonsutøvere
av fi gurteaterkunsten i møte med
publikum:
1. Du er ansvarlig for det innholdet
du formidler. Du skal ikke eksponere
ditt publikum for et innhold som du
Nummer 2-3/4 årgang 28
ikke selv står ett hundre prosent inne
for. Det er ikke i seg selv feil å velge
et budskap som er salgbart, politisk
korrekt eller pedagogisk tilpasset
læreplanene, men dette må aldri bli
et overordnet mål. Du må alltid selv
oppleve at budskapet er viktig, og
føle deg komfortabel med å fremføre
innholdet for et publikum.
2. Du er ansvarlig for de
uttrykksmidlene du velger. De
kunstneriske virkemidlene må sees i
forhold til innholdet og til målgruppen
for forestillingen. Hvis du tar opp
følsomme temaer (som for eksempel
vold eller seksuelle overgrep),
må du ha tenkt igjennom hvilken
virkning virkemidlene har på en
tilskuer som har egne erfaringer med
problematikken. Virkemidler som
innebærer at publikum trekkes fysisk
inn i forestillingen (for eksempel ved
at de får individuell oppmerksomhet
fra artistene, at de trekkes opp på
scenen eller får sine intimitetsgrenser
overskredet) er spesielt sterke. Det
skal vektige kunstneriske grunner for
å ta disse virkemidlene i bruk.
3. Du skal interessere deg for ditt
publikum. Publikum varierer på
mange måter. De har forskjellig
kjønn, forskjellig alder og forskjellig
kulturbakgrunn. Det er arrogant
å tro at alle responderer likt på en
fi gurteateroppsetning. Derfor plikter vi
å skaffe oss mest mulig kunnskap om
de konkrete menneskene vi tar sikte på
å spille for. Hva kan vi forvente at de
har av kunnskaper? Hvilke holdninger
har de? Hvilke erfaringer har de gjort
seg i deres aldersgruppe?
4. Du skal ta deg tid til ditt publikum.
Lytt til publikum som gir deg
tilbakemeldinger etter en forestilling.
Vi skal ta deres behov for å bearbeide
opplevelsen på alvor. Det kan oppstå
61